Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Leder
Open access
(side 1-2)
av Yngve Nordkvelle
Open access
Vitenskapelig publikasjon
(side 3-18)
av Mona Elisabeth Meyer
SammendragEngelsk sammendrag

Utgangspunktet for studien er at naturvitenskaplige fag, særlig anatomi, fysiologi og biokjemi (AFB), oppleves som vanskelig for sykepleierstudentene. Hensikten var å undersøke om læringsverktøyet e-læring, i form av nettester, kan være et effektivt virkemiddel til innlæring av og påvirke læringsutbyttet i AFB.

Førsteårsstudentene i bachelorutdanningen i sykepleie ved Høgskolen i Akershus fikk et spørreskjema med 23 spørsmål som ble besvart anonymt.

Resultatet av studentundersøkelsen viste at nettoppgavene ble mye brukt, og at studentene mente de ga et godt læringsutbytte. Nettoppgaver med umiddelbar feedback gir stor studentaktivitet og «time-on-task». Testene kan tette hullet mellom det studentene forventes å kunne og det de faktisk kan, og egner seg til faktafag som m å pugges og forstås. E-læring kan gi god hjelp til studenters strukturering av tid, læringsstrategier og selvregulering.

Læringsutbyttet av nettester diskuteres i lys av nytten av umiddelbar feedback i et pedagogisk perspektiv.

Nøkkelord: Sykepleierstudenter, anatomi, fysiologi og biokjemi, e-læring, feedback, læringsutbytte, læringsstrategier, selvregulering

The starting point of the study is that the natural sciences, particularly anatomy, physiology and biochemistry (collectively known as APB), are often difficult subjects for nursing students. The aim was to investigate whether e-learning tools, in terms of web services, can be an effective educational tool and affect learning outcomes in APB.

First year students in the Bachelor’s degree program in nursing at Akershus University College of Applied Sciences received a questionnaire with 23 questions, which were answered anonymously.

The results of the student survey showed that online tasks were widely used, and that students felt they resulted in good learning outcomes. Online training with immediate feedback shows great student activity and “time-on-task.” These tests can close the gap between what the students are expected to know and what they actually do, and is suitable for factual subjects requiring both memorization and understanding. E-learning can also assist students in their structuring of time, study strategies, and self-regulation.

The learning outcomes of web services are discussed in light of the benefits of immediate feedback in an educational perspective.

Open access
Vitenskapelig publikasjon
(side 19-28)
av Halgeir Leiknes, Tom Røise og Frode Volden
SammendragEngelsk sammendrag

Denne studien har sett nærmere på studenters bruk av egen bærbar datamaskin (heretter kalt PC) i en forelesningssituasjon. Vi har sett på studenters begrunnelse for bruk og faktiske anvendelse av PC. Studien ble gjennomført i to omganger med fire års mellomrom, der både PC-brukere og de som ikke brukte PC (ikke-brukere) svarte.

Studenters bruk av PC fremstår som et bevisst valg, og flertallet av studenter velger å ikke benytte PC. Andelen som bruker PC har økt noe, men økningen kan i stor grad forklares med økt tilgjengelighet av egen PC fra 2007 til 2011.

Vi ser en klar tendens til at brukerne og ikke-brukerne har ulik oppfatning av andelen faglig og ikke-faglig bruk av PC. Forskjellen består i at ikke-brukerne rapporterer langt mer ikke-faglig aktivitet. Resultatene indikerer at ikke-brukerne forstyrres langt mer av underholdningsrelatert PC-bruk enn av faglig bruk og at de er svært sensitive for slik ikke-faglig bruk.

Nøkkelord: PC, bærbar datamaskin, student, faglig-bruk, ikke-faglig bruk, forelesning

This study examined students’ use of their own laptop computer (hereafter called PC) in a lecture setting. We have looked at students’ actual use of the PC, as well as their reasons for doing so. The study was conducted in two rounds, separated by four years, with both PC users and non-users (those who did not use a computer) responses.

Students’ use of PC appears to be a conscious choice, and the majority of students choose not to use a PC. The proportion using a PC increased slightly, but this increase can be largely explained by the increased availability and affordability of PCs from 2007 to 2011.

We see a clear tendency for users and non-users to have different perceptions of the proportion of professional and non-professional use of the PC; non-users report far greater non-professional activities. The results indicate that non-users are disrupted far more by entertainment-related PC use than professional use and that they are very sensitive to such non-professional use.

Open access
Vitenskapelig publikasjon
(side 29-40)
av Kjersti Ørvig og Rutt Bengtsson
SammendragEngelsk sammendrag

Denne artikkelen retter fokus mot studenters læring i praksis. Gjennom beskrivelsen av et pilotprosjekt i barnevernet, ønsker vi å synliggjøre hvordan bruken av studenter som medforskere kan bidra til økt kunnskapsutbytte samt en større forståelse av samspillet mellom teori og praksis. Samtidig har feltet sosialt arbeid behov for en modernisering. Denne artikkelen søker å vise at bruk av studenter som medforskere kan bidra til den nevnte modernisering. To spørsmål reises i artikkelen: Hvordan håndterer lærere og studenter utfordringer i forskningsprosessen i prosjekter hvor studenter deltar som medforskere? På hvilken måte kan praksisnær forskning bidra til å kaste lys over studentens læring?

Nøkkelord:

Students as research assistants – a pilot project in child welfare services
This article concerns students’ learning outcomes. Through a description of a pilot project in child welfare services, the aim is to demonstrate how the use of students as research assistants can contribute to increased knowledge outcomes and provide a better understanding of the interaction between theory and practice. At the same time, the field of social work needs a modernization. The article argues that the use of students as research assistants can contribute to the aforementioned modernization. Two issues are raised in the article: How to deal with teachers’ and students’ challenges in the research process in projects where students participate as research assistants? In what way can survivor research shed light on students’ learning outcomes?

Keywords:
Open access
Vitenskapelig publikasjon
(side 41-56)
av Mats Ingulstad
SammendragEngelsk sammendrag

Da den norske Nobelkomiteen tildelte Nobels fredspris for 2012 til Den europeiske union (EU), la komiteen stor vekt på EUs historiske bidrag til fred i Europa. Denne artikkelen påpeker at komiteens begrunnelse bygger på en bestemt forståelse av moderne europeisk historie som i seg selv er tett vevet sammen med den europeiske integrasjonsprosessen. Artikkelen viser hvordan Europarådet og EU har benyttet seg av en rekke historiedidaktiske redskaper, inkludert lærebokrevisjon og historiebruk for å fremme integrasjonsprosessen. Ettersom historiske argumenter benyttes i så stor grad til å underbygge at EU er et fredsprosjekt, demonstrerer artikkelen også hvordan Nobelkomiteens kunngjøring kan brukes til å problematisere EUs historie i undervisningssammenheng. Artikkelen konkluderer med at tildelingen av fredsprisen kan best forstås som et foreløpig høydepunkt i bestrebelsene med å benytte historiedidaktikk til å fremme europeisk integrasjon.

Nøkkelord: Den europeiske union, lærebokrevisjon, historieundervisning, historiebruk

The Norwegian Nobel Committee’s award of the Peace Prize for 2012 to the European Union (EU) relied heavily on historical arguments about its past contributions to peace. This article argues that the Committee tapped into a specific understanding of European history, a narrative which itself is part and parcel of the European integration process. Starting from broad definition of history didactics, the articles delineates how the Council of Europe and the EU have utilized a wide array of didactical tools, including textbook reform and the public use of history to legitimate the political drive for integration. Since history is so central to the argument that the EU has created peace, the article highlights how the reasoning by the Nobel Committee can be used to problematize the history of the EU in the auditorium. The article concludes that the 2012 Peace Prize can be understood as the high point of a decades-long effort to use history didactics to promote European integration.

Open access
Vitenskapelig publikasjon
(side 57-70)
av Ingeborg Alexandersen, Sigrid Nakrem og Øyvind Kvello
SammendragEngelsk sammendrag

Studenter i høyere utdanning er ofte organisert i studiegrupper. Hensikten er å utvikle både studentenes akademiske og relasjonelle kompetanse, herunder konflikthåndteringskompetanse. I denne studien ønsket vi å belyse hyppigheten av konflikter i grupper hvor problembasert læring er læringsformen. Vi ønsket også å belyse hvilke konsekvenser konflikter hadde for studentenes trivsel, produktivitet og faglige læringsutbytte. Et spørreskjema ble utviklet for denne studien og data ble samlet inn i 2009. 359 studenter ved bachelor i sykepleie og yrkesfaglærer var respondenter. Halvparten av studentene hadde opplevd konflikt i en studiegruppe. De fleste vurderte konfliktens konsekvenser som små eller nøytrale, mens for åtte prosent av respondentene hadde konflikten alvorlige konsekvenser. Tretten prosent vurderte konflikterfaringen som positiv. Veileders bidrag i konflikthåndteringen ble vurdert som lite betydningsfull.

Nøkkelord: Konflikt, høyere utdanning, veiledning, problembasert læring

In higher education students are often organized in learning groups. The students might benefit from it when gaining both academic competence and inter-personal skills, such as management of conflicts. The present study measures students’ experiences with conflicts in problem-based learning groups, and how it affects productivity, learning and well-being. Data were collected in 2009 using the questionnaire that was developed for the present study. 359 nursing and vocational teacher students responded. Half of the students had experienced conflicts in their study group. However, mostly these conflicts had few consequences. Eight percent of the students experienced that the conflict had severe consequences. Nevertheless, 13 percent of the students reported positively outcomes from conflicts. Mentors of the group did not significantly help as the students’ experienced conflicts.

Open access
Vitenskapelig publikasjon
(side 71-81)
av Gjertrud Husøy
SammendragEngelsk sammendrag

Hensikten med studiet var å belyse hvordan videodokumentasjon av praktiske handlinger i sykepleie kunne brukes som evalueringordning av studenter. Artikkelen tar utgangspunkt i et forskningsprosjekt for utprøving av nye lærings og evalueringsformer i bachelorutdanningen i sykepleie, der 13 studentgrupper gjennomførte sin praktiske eksamen ved innlevering av video av 16 utvalgte øvelser. Tradisjonell praktisk eksamen i samme studentkull ble gjennomført for 10 studentgrupper. Prosjektet er en kvalitativ kasusstudie og analyse er gjort etter inspirasjon av Giorgi‘s empiriske fenomenologi. Diskusjonen tar utgangspunkt i Vygotsky‘s sosiokulturelle syn på læring og Dewey‘s prinsipp om at all læring er basert på erfaring. Funnene er presentert i følgende deler: Første del omhandler videodokumentasjon og refleksjon. De to neste delene viser funn i forhold til mesterlæring og situert læring på vei mot forståelse av hva sykepleie er. Deretter er teknisk utfordringer belyst, og til slutt en drøfting av forhold ved oppøving av praktiske sykepleieferdigheter. Konklusjonen her er at video egner seg til å dokumentere sykepleiehandlinger. Dette har størst verdi for læring og refleksjon, i mindre grad som eksamensform.

Nøkkelord:

Video documentation of clinical skills – preparing nursing students for practice

The aim of this study was to describe how the videotaping of clinical skills has been used to evaluate nursing students. This article is based on a research project that evaluated new learning and evaluation systems within the nursing degree program, in which 13 student groups undertook their practical examination by submitting videotapes of 16 selected exercises and 10 student groups undertook a traditional practical examination of clinical skills. The project was a qualitative case study, the results of which have been analysed using a phenomenological method inspired by Giorgi. The discussion is based on a sociocultural approach to learning using Vygotsky- and Dewey’s principle that all learning comes through experience. The results are presented in the article as follows: The first part focuses on videotaping and reflection. The next two parts focus on learning through apprenticeship and situation-based learning, respectively. The final element focuses on technical problems with respect to video recording, and the article concludes with a discussion of challenges relating to skill-acquisition in nursing education. The conclusion here is that video is a suitable medium through which to document nursing skills, but more so in respect of reflection and learning than examination.

Keywords:
Bokomtale
Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon