Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Leder
Open access
(side 1-4)
av Line Wittek, Thomas de Lange og Kirsten Hofgaard Lycke
Open access
Vitenskapelig publikasjon
(side 5-19)
av Line Wittek
SammendragEngelsk sammendrag
I denne artikkelen settes søkelyset på stipendiatenes prosesser med å pakke ut og forstå akademiske tekstnormer og sjangerkrav i arbeidet med avhandlingen. Sjanger legger sterke føringer både for forsknings- og læreprosess, hevdes det. Argumentet er først og fremst konseptuelt bygget opp og basert på begreper fra en sosiokulturell teoriramme. Doktoranders læringsbaner defineres som kontinuerlige prosesser av å sammenligne, kontrastere og reflektere over ulike erfaringer og skape mening i disse. Sjanger som medierende middel i stipendiatenes læringsbaner samt distinksjonen mellom implisitt og eksplisitt mediering blir viet særlig oppmerksomhet. Som illustrasjon benytter jeg en casebasert, narrativ tilnærming. Casen er selvopplevd og handler om min egen læringsbane knyttet til fremstillingen av en monografi.
Genre as a structuring force in the PhD process – and for further academic activity

This article focuses on genre as a structural force in doctoral work. The argument is that the process of unpacking textual norms and traits of a particular genre for the thesis has a strong mediating effect on the processes of research and learning. This is primarily a conceptual contribution, drawing on a sociocultural theoretical framework. The concept of trajectories of learning highlights learning as a continuous process of comparing, contrasting and reflecting on different experiences, and how the research fellow makes meaning from these. The concept of mediation is also central, as is the distinction between explicit and implicit mediation. For the purpose of illustration I apply a case based, narrative approach by telling my own story about creating a monograph as thesis.
Open access
Vitenskapelig publikasjon
(side 20-31)
av
SammendragEngelsk sammendrag
Artikkelbaserte avhandlinger blir gjerne til i en veksling mellom flere ulike skrivefaser. Man arbeider parallelt med flere artikler som er på forskjellige stadier når det gjelder tilbakemeldinger og bearbeiding. Disse fasene preges i høy grad av kommentarer fra tidsskriftenes fagfeller og redaktører. I dette paperet beskriver jeg konkret hvordan slike kommentarer og vurderinger fra tidsskrifters side har påvirket forløp og fremdrift i mitt eget avhandlingsarbeid. I beskrivelsen av denne prosessen trekker jeg inn originale utsnitt fra fagfellers kritikk og redaktørers kommentarer. Disse empiriske kildene brukes for å synliggjøre hvilken betydning innspillene har hatt for enkeltbidragene og progresjonen i arbeidet med doktoravhandlingen som helhet. Jeg setter deretter opp innspillene fra tidsskriftene mot kommentarer fra vurderingskomiteen for å sammenligne sjangerkrav i publiseringskanalene med krav og forventninger innenfor institusjonens egne vurderingsrammer. Intensjonen med å bruke disse kildene er å vise hvordan akademiske sjangerkrav kommer til syne i skriving av en artikkelbasert avhandling.
Analysing the experience of writing an article based thesis

This paper focuses on the process of writing dissertations based on publications. Its aim is to document the specific process of writing a thesis within the confines of referees and editorial decision making in scientific journals. The paper explores how this feedback process was experienced through the various phases of writing my own dissertation. This process is documented on the basis of authentic comments from editors and reviewers. These are presented as extracts from written sources provided to the PhD candidate. These empirical sources display the nature of the feedback and decisions related to getting published. An additional empirical source is provided through extracts of the final doctoral committee, offering a supplementary perspective on the research journals’ assessment. Taken together, these sources display how the flow and substance of the published parts of one thesis were influenced by the opinions and feedback of various journal parties. This depiction of the publication process is discussed in relation to academic genres, and the challenge of facing genre conventions in journals along the path to becoming a scholar.
Open access
Vitenskapelig publikasjon
(side 32-44)
av Gunnar Handal, Per Lauvås og Kirsten Hofgaard Lycke
SammendragEngelsk sammendrag
Denne artikkelen vil belyse spørsmålet om forskningsveiledere i høyere utdanning har noen strategier for sin veiledningsvirksomhet og hva som eventuelt kjennetegner slike strategier. Utgangspunktet ligger i analyse av innledninger til en veiledningssamtale som deltakere på kurs om forskningsveiledning har skrevet som ledd i kurset. Analysekategoriene er hentet fra tidligere forskning. Artikkelen viser, illustrert gjennom sitater fra materialet, hvordan veilederne uttrykker seg innen de ulike kategoriene som kan ses som strategiske elementer. Det blir gitt eksempler på hvordan veiledernes bruk av kategoriene kan sammenfattes til ulike overordnede strategier for forskningsveiledning. Til slutt drøftes hvordan slike strategier kan forstås som et uttrykk for veiledernes praksisteori for forskningsveiledning og sammenhengen mellom slike praksisteorier og sentrale trekk ved kulturen i høyere utdanning.
As part of a professional practice it is to be expected that research supervisors have a strategy for how they conduct their supervision. Yet there is little research to underpin such a claim. This article sets out to identify possible supervision strategies and their characteristics. The empirical basis is a sample (n=79) drawn from a collection of 250 texts presenting the introduction of supervisory conversations written by research supervisors attending a course. The analysis is based on categories derived from previous research. The article presents different types of strategic elements used by the supervisors, exemplified by quotations from the material, and it suggests how they may be combined into different overarching strategies. These strategies are discussed as expressions of the supervisors’ practical theories and in the light of the culture in higher education.
Open access
Vitenskapelig publikasjon
(side 45-54)
av Gülen Arslan Lied, Jian Chen og Håkon Reikvam
SammendragEngelsk sammendrag
Veien til doktorgraden er et langt løp, og flere faktorer kan spille en betydelig rolle i løpet av denne prosessen. Et godt fungerende forhold mellom veileder og kandidat er en essensiell faktor for å oppnå et vellykket resultat. Derfor er det viktig å kartlegge faktorer som påvirker ph.d.-utdanningen – hvilken støtte man får fra veileder/veiledere og hvordan veiledningspraksis er og fungerer i det vitenskapelige miljøet. Det er også viktig å kunne identifisere viktige egenskaper hos både kandidat og veileder og kunne si noe om hvordan de fungerer sammen.

Med dette formålet utførte vi en undersøkelse høstsemesteret 2012 ved et institutt ved Det medisinsk-odontologiske fakultet ved Universitetet i Bergen (UiB). Tretten hoved- og biveiledere besvarte et strukturert spørreskjema.

Resultatene viste at veilederne hadde i gjennomsnitt 11 års veiledningserfaring. Kandidatene brukte i gjennomsnitt 3,5 år på ph.d.-utdanningen. Den mest foretrukne veiledningsformen for kandidater og veiledere var avtalte møter. Alle veilederne hadde regelmessig kontakt med sine stipendiater. Videre var frafallet av ph.d.-studenter svært lav. Egenskaper hos en god stipendiat som ble fremhevet av veiledere var engasjement, stor arbeidskapasitet, samarbeidsevne og selvstendighet.

Undersøkelsen indikerer at veilederne tar veiledning som en sentral arbeidsoppgave, ofte i tillegg til egen forskning og klinisk arbeid. For kandidater er det viktig å være tilknyttet et aktiv vitenskapelig miljø for å øke både kvaliteten og effektiviteten av læringsprosessen.
Research supervision: One of the essential factors on “the way to a doctorate”

The journey to finish a PhD thesis is a long race, and several factors may play important roles in this process. A good working relationship between the supervisor and the candidate is an essential component for achieving a successful outcome. It is, therefore, essential to identify the factors that affect the PhD program, including support provided from supervisors, and counselling practice and co-work in the scientific community. It is also important to identify key characteristics of both the candidates and the supervisors and to investigate how they collaborate.

With this purpose, we performed a survey during the fall semester of 2012 at an institute at the Faculty of Medicine and Dentistry, University of Bergen (UiB). Thirteen main supervisors and co-supervisors answered a structured questionnaire.

The results demonstrated that the supervisors had on average a long guidance experience (11 years), while the candidates spent a short time to complete the PhD program (Mean: 3.5 years). The preferred form of counselling was a meeting between the supervisor and candidate, and all supervisors had regular contact with their fellows. Moreover, the dropout rate of PhD students was very low. Characteristics of a good PhD student highlighted by supervisors were commitment, high work capacity, teamwork ability and independence.

The survey indicates that supervisors view guidance as one of their key tasks, often in addition to their own research and clinical work. For candidates, it is important to be associated with an active scientific environment to increase both the quality and efficiency of the learning process.
Open access
Vitenskapelig publikasjon
(side 55-64)
av Bjarne Foss
SammendragEngelsk sammendrag
Doktorgradsutdanning er en viktig del av samfunnsoppdraget til universitets- og høyskolesektoren. Dette har ført til en kraftig økning i antallet ph.d.-grader i Norge, og det har vært en tydelig dreining av ph.d.-utdanningen fra enkeltstipendier til større, organiserte doktorgradsprogrammer, spesielt innen naturvitenskap og teknologi. Det argumenteres for at organiserte programmer med et felles mål virker motiverende på ph.d.-studentene. Strukturen i ph.d.-studiet er fastere i dag enn tidligere, noe som er nødvendig for å sikre robuste ph.d.-løp i en situasjon med langt flere ph.d.-studenter enn tidligere. Studentene blir gjerne en del av et arbeidsfellesskap i organiserte ph.d.-programmer. Det argumenteres for at dette akselererer modningsfasen og evnen til å utvikle egne forskningsspørsmål ettersom den ferske stipendiaten lærer prosessen fra utvikling av ny kunnskap til vitenskapelig dokumentasjon på en effektiv måte i samarbeid med mer erfarne studenter. Videre får den erfarne stipendiaten trening i å lede, formidle og lære bort gjennom samarbeidet med ph.d.-studenter som er i tidligfasen. Dette er egenskaper som er viktige i framtidige karriereløp. Doktoravhandlingen diskuteres med fokus på en struktur med flere artikler som bindes sammen av en innledning. Det argumenteres videre for verdien av flere forfattere på artiklene og at dette ikke bryter med prinsippet om at en avhandling skal dokumentere et selvstendig, vitenskapelig arbeid. Denne artikkelen baserer seg i hovedsak på forfatterens egen empiri fra organiserte ph.d.-programmer og ph.d.-utdanning basert på den tradisjonelle modellen med enkeltstipendier.
Ph.D. education in engineering sciences

Doctoral education is an important activity within the university sector. As a consequence there has been a significant increase in the number of doctoral (Ph.D.) degrees in Norway. Furthermore, a considerable portion of this Ph.D. education is done within large research programs where several candidates research similar topics towards a common goal. Such overarching programs are especially visible within the engineering sciences, and practice indicates that these programs help to motivate potential students to embark on a Ph.D. project. The structure of each individual Ph.D. project is becoming more rigid, both before and after admission, in order to secure a high completion rate in environments with many Ph.D. students. Ph.D. students in large programs enter into a research group with experienced as well as less experienced researchers. Close cooperation with experienced Ph.D. students who have similar research goals as the newcomer accelerates the learning process for the latter individual. Moreover, the experienced Ph.D. students gain knowledge about how to teach and manage research activities. Such skills are perceived as valuable for later career development. The final outcome of a Ph.D. project, the thesis, may contain a collection of scientific papers and an introduction, which places the work into context and provides other relevant background material. This study, based on the author's long-term experience as a supervisor and program manager of Ph.D. projects, argues that such a structure in combined with multiple author papers, holds many positive features that do not breach the principle that a thesis should contain an independent scientific contribution.
Open access
Vitenskapelig publikasjon
(side 65-79)
av Sten Ludvigsen og Kari-Anne Ulfsnes
SammendragEngelsk sammendrag
I de senere årene har forskerskoler blitt fremhevet som en mulig løsning på ulike utfordringer innenfor forskerutdanningen. På bakgrunn av erfaringer med to forskerskoler innenfor utdanningsvitenskap, vil vi i denne artikkelen belyse to problemstillinger: Hvordan kan man organisere læringsforløpet til ph.d.-kandidatene slik at det støtter deres progresjon? Og hva må forskerutdanningen inneholde for at ph.d.-kandidatene skal utvikle tilstrekkelig ekspertise innenfor et avgrenset kunnskapsområde?

For å skape progresjon, bør utdanningsprogrammet bidra til å gi struktur og angi faglig retning. Videre må utdanningselementene være relevante for avhandlingsarbeidet. I tillegg kan progresjon fremmes gjennom seminarer, der utviklingen av tekster og artikler følges opp. Argumentet om at forskerskoler bør bygge på gode forskningsmiljøer har stått sentralt i utredningen av ulike modeller for forskerutdanning i Norge. Ett aspekt som har fått økende oppmerksomhet er betydningen av å oppnå en tilstrekkelig grad av spesialisering. Uten utvikling av en slik ekspertise, vil ph.d.-kandidatene ikke kunne publisere internasjonalt og delta i forskningsfellesskap.

Ved Det utdanningsvitenskapelige fakultet har man de siste 10 årene utviklet flere typer forskerskoler. I denne artikkelen tar vi utgangspunkt i den UiO-finansierte, tematisk avgrensede forskerskolen «Læring, kommunikasjon og IKT» (2004–2008) og den NFR-finansierte nasjonale forskerskolen i utdanningsvitenskap, NATED (2008–2016), hvor ph.d.-kandidatene deltar i faglige aktiviteter organisert i fire spor.

Metodene som brukes for å besvare problemstillingene omfatter intervjuer, spørreskjema og refleksjoner vedrørende de to ulike forskerskolene.

Resultatene viser at man kan oppnå nødvendig spesialisering, høy kvalitet, høy tilfredshet og høy relevans ved bruk av forskerskoler som virkemiddel i forskerutdanningen. Begge forskerskolene har tilrettelagt for internasjonal publisering.
Title: Research schools as models for research education: Progression and development of expertise

Over the last 15 years, research schools have been proposed as a possible solution to different challenges in research education. In this article, we will address two questions: How can the learning trajectory of PhD candidates be organized in ways that support their progression? And what should be the content so that PhD candidates develop expertise in the knowledge domain in which they do research?

The background for addressing these questions consists of our experience with two research schools in Educational and Learning Science at the University of Oslo, Faculty of Education. The PhD candidates enrolled in these research schools write article-based theses.

To facilitate progression, the educational program should provide structure and clear direction. Furthermore, the different educational elements must have a high degree of relevance for the work of the PhD thesis. Two aspects that are important are how the program follows up and organizes the work with text production and versions of articles. In the Norwegian context, it is emphasized that research education needs to be coupled with research groups with a high capacity for international publication. Throughout the education of a PhD candidate, the development of expertise is the key issue. To develop their capacity to publish in their international community, PhD candidates need to specialize within particular domains.

Over the last ten years, the Faculty of Education has developed different approaches to research schools. In this article, we will describe and analyze two of these schools: Learning, Communication, and ICT (2004–2008), and NATED (the National Graduate School of Education, 2008–2016). The Learning, Communication, and ICT school was a specialized school within one knowledge area, while NATED is organized in different knowledge areas, through four tracks.

The methods used to address the questions raised are as follows: interviews, surveys, and experiences-based reflection from the involved participants and leaders. The results from these two research schools show that in order for the PhD candidates to achieve progression and the necessary degree of expertise, a high degree of structuring is needed. The structures create conditions for specialization and high-quality PhD theses. In both research schools, conditions for international publications are created.
Open access
Vitenskapelig publikasjon
(side 84-97)
av Petter Aasen og Ellen Rye
SammendragEngelsk sammendrag
Etterspørselen etter høyt utdannet arbeidskraft øker både i og utenfor universitets- og høgskolesektoren. Det er behov for flere ansatte med doktorgradsutdanning i næringsliv og i offentlig sektor. Høyere kunnskapskrav i yrkesutøvelsen stiller nye krav til utdanningsinstitusjonene. Artikkelen diskuterer utfordringer for nasjonale myndigheter og høyere utdanningsinstitusjoner i forbindelse med differensiering av doktorgradsutdanningen og utforming av profesjonsrettede doktorgradsprogrammer. Doktorgradsutdanningen drøftes for det første i lys av forholdet mellom disiplinbasert grunnforskning og profesjonsorientert og praksisnær forskning. Videre drøftes spesielt profesjonsrettet doktorgradsutdanning med utgangspunkt i forholdet mellom teori og praksis og mellom forskningsbasert og erfaringsbasert kunnskap. Til slutt rettes oppmerksomheten mot utdanningsvitenskap som profesjonskunnskap og mot hvordan profesjonsrettet doktorgradsutdanning kan fremme forskningsbasert pedagogisk yrkesutøvelse.
The demand for professionally oriented doctoral programs

The demand for highly skilled employees both inside and outside the higher education sector increases. There is a need for more personnel with doctoral degree in the private and the public sector. Demands for higher qualifications in professional practice impose new requirements on higher education institutions. The article discusses the challenges for national authorities and higher education institutions in connection with the differentiation of doctoral education and the creation of professional-oriented doctoral programs. Firstly, the doctoral education is discussed on the basis of the relation between discipline-based basic research and professional-oriented, practice-based research. Furthermore, professionally oriented doctoral education is more specifically discussed on the basis of the relation between theory and practice and between research-based and experience-based knowledge. Finally, the article discusses the contribution of education science to the professional knowledge base, and on how professionally oriented doctoral education can promote a research-based teaching profession.
Open access
Vitenskapelig publikasjon
(side 98-108)
av Bjørn Stensaker
SammendragEngelsk sammendrag
Historisk har doktorgradsløpet endret karakter fra å ha et individuelt fokus sterkt knyttet til doktoranden og forholdet til veileder til et større fokus på lærestedets ansvar for kandidatene. Artikkelen diskuterer sentrale internasjonale og nasjonale utviklingstrekk som omhandler denne utviklingen, og viser hvordan man lærestedene over tid har tatt et sterkere organisatorisk ansvar for å styrke kvalitet, effektivitet og relevans i doktorgradsutdanningen. Artikkelen peker avslutningsvis på noen paradokser og dilemmaer knyttet til denne utviklingen – både for kandidatene selv og for lærestedene.
Policy changes in doctoral education. Implications for universities and colleges

The PhD is changing from being an individual responsibility where the relationship between the candidate and the supervisor has been the key element to being much more of an organizational responsibility. The article discusses international and domestic trends that has caused this development, and shows how factors such as quality, efficiency and relevance have been key drivers in the change process. In the conclusion, two key dilemmas are discussed related to the transforming PhD – both at the individual level and at the university level.
Open access
Vitenskapelig publikasjon
(side 109-124)
av Knut Steinar Engelsen, Thomas Moser og Line Wittek
SammendragEngelsk sammendrag
I denne artikkelen setter vi søkelyset på førstelektorløpet som en vei til førstekvalifisering med utgangspunkt i lærerutdanningen. I henhold til nasjonale retningslinjer skal opprykk til førstelektor være en karrierevei for ansatte «med omfattende forsknings- og utviklingsarbeid rettet mot profesjons- og yrkesfelt, og omfattende pedagogisk utviklingsarbeid». Førstelektorveien er dermed et alternativ til doktorgraden for personer med omfattende virksomhet rettet mot profesjons- og yrkesfelt.

Selv om det i nyere tid har vært en økende oppmerksomhet rettet mot førstelektorkvalifiseringen, er det fortsatt lite forskning knyttet til feltet også innenfor lærerutdanningen, som sammen med helsefag sannsynligvis er de to profesjonsutdanningene som har benyttet seg mest av denne kvalifiseringsmuligheten.

Nasjonal statistikk viser at antall førstelektorer er økende, spesielt innenfor de profesjonsutdanningene som tradisjonelt har vært knyttet til de statlige høgskolene. Antall førstestillinger er et viktig kriterium i Norsk organ for kvalitet i utdanningen sitt akkrediteringssystem (NOKUT, 2013), og flere institusjoner søker nå å øke effektivitet og produksjon av førstelektorer gjennom interne kvalifikasjonsprogram (førstelektorprogram). Nasjonal forskerskole for lærerutdanning (NAFOL) gjennomførte i samarbeid med forfatterne en kartlegging av hvordan institusjonene arbeider med førstekvalifisering innenfor lærerutdanningene. Funnene fra denne kartleggingen inngår fortløpende i vårt bidrag som et uttrykk for generaliserte erfaringer med utgangspunkt i 17 lærerutdanninger for å tegne et bilde av bredden i tilnærmingene til dette kvalifiseringsforløpet. Her går det blant annet frem at mange høgskoler har etablert egne programmer for førstelektorkvalifisering i lærerutdanningene, men at det er stor variasjon i forhold til innhold og organisering.

Vi trekker frem ulike innspill som er kommet om å endre ordningen for førstelektorkvalifisering og drøfter situasjonen i lys av kvalifikasjonsrammeverkets læringsutbyttebeskrivelser for syklus 3 og relevant kunnskapsteori.

Vi argumenterer for at det er behov for et mer nyansert kunnskapsteoretisk grunnlag når fremtidens veier til doktorgraden/førstekompetansen skal defineres, og ønsker med denne teksten å bidra i denne diskursen.
On the Norwegian practical and applied qualification path to first competency

In Norwegian higher education there are three main qualification pathways for Associate Professors: the research-based PhD-path, qualification based on artistic research, and the practical and applied qualification path known as “Førstelektor” (translated as Senior Lecturer). In this article we focus on the latter, with special emphasis on Teacher Education. In accordance with national guidelines, Senior Lecturer is an accessible career path for employees who can document extensive work in research and development both professional and vocational fields, as well as extensive educational development. This path is thus an alternative to the PhD-path, which is mainly based on a doctoral degree.

Although the Senior Lecturer path has been receiving increased attention as a qualification to for Associate Professor over the last few decades, there is little research on this career path, particularly in combination with teacher education or health; likely the two professions that produce the majority of Senior Lecturers in Norway. National statistics show that the number of Senior Lecturers is increasing, particularly in the professions that have traditionally been linked to universities and colleges. The number of professors and associate professors is an important criterion in the Norwegian Agency for Quality Assurance in Education's (NOKUT) accreditation system and several institutions are now seeking to increase the efficiency and output of internal qualification programs for Senior Lecturers.

The Norwegian National Graduate School in Teacher Education (NAFOL), in collaboration with the authors of this study, conducted a survey about how institutions work with the Senior Lecturer qualification of in teacher education. Some findings from this survey are included in our discussion in order to draw a picture of the breadth of approaches to this qualification process in Norwegian Teacher Education. The survey shows that many colleges have established programs for the Senior Lecturer qualification in teacher education; however, the content and organization varies greatly. We highlight various suggestions from different stakeholders on how to organize the practical and applied career path, and discuss the situation with respect to the learning outcome descriptions in the National Qualification Framework for Cycle 3 and relevant knowledge theory. We argue that there is a need for a more nuanced epistemological basis when defining future career paths to Associate Professor and hope that this text will contribute to this discourse.
Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon