Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Leder
Open access
(side 1-4)
av Line Wittek, Thomas de Lange og Kirsten Hofgaard Lycke
Open access
Vitenskapelig publikasjon
(side 5-19)
av Line Wittek
SammendragEngelsk sammendrag

Genre as a structuring force in the PhD process – and for further academic activity

Open access
Vitenskapelig publikasjon
(side 20-31)
av
SammendragEngelsk sammendrag

Artikkelbaserte avhandlinger blir gjerne til i en veksling mellom flere ulike skrivefaser. Man arbeider parallelt med flere artikler som er på forskjellige stadier når det gjelder tilbakemeldinger og bearbeiding. Disse fasene preges i høy grad av kommentarer fra tidsskriftenes fagfeller og redaktører. I dette paperet beskriver jeg konkret hvordan slike kommentarer og vurderinger fra tidsskrifters side har påvirket forløp og fremdrift i mitt eget avhandlingsarbeid. I beskrivelsen av denne prosessen trekker jeg inn originale utsnitt fra fagfellers kritikk og redaktørers kommentarer. Disse empiriske kildene brukes for å synliggjøre hvilken betydning innspillene har hatt for enkeltbidragene og progresjonen i arbeidet med doktoravhandlingen som helhet. Jeg setter deretter opp innspillene fra tidsskriftene mot kommentarer fra vurderingskomiteen for å sammenligne sjangerkrav i publiseringskanalene med krav og forventninger innenfor institusjonens egne vurderingsrammer. Intensjonen med å bruke disse kildene er å vise hvordan akademiske sjangerkrav kommer til syne i skriving av en artikkelbasert avhandling.

Analysing the experience of writing an article based thesis

This paper focuses on the process of writing dissertations based on publications. Its aim is to document the specific process of writing a thesis within the confines of referees and editorial decision making in scientific journals. The paper explores how this feedback process was experienced through the various phases of writing my own dissertation. This process is documented on the basis of authentic comments from editors and reviewers. These are presented as extracts from written sources provided to the PhD candidate. These empirical sources display the nature of the feedback and decisions related to getting published. An additional empirical source is provided through extracts of the final doctoral committee, offering a supplementary perspective on the research journals’ assessment. Taken together, these sources display how the flow and substance of the published parts of one thesis were influenced by the opinions and feedback of various journal parties. This depiction of the publication process is discussed in relation to academic genres, and the challenge of facing genre conventions in journals along the path to becoming a scholar.

Open access
Vitenskapelig publikasjon
(side 32-44)
av Gunnar Handal, Per Lauvås og Kirsten Hofgaard Lycke
SammendragEngelsk sammendrag
Open access
Vitenskapelig publikasjon
(side 45-54)
av Gülen Arslan Lied, Jian Chen og Håkon Reikvam
SammendragEngelsk sammendrag

Research supervision: One of the essential factors on “the way to a doctorate”

Open access
Vitenskapelig publikasjon
(side 55-64)
av Bjarne Foss
SammendragEngelsk sammendrag

Ph.D. education in engineering sciences

Open access
Vitenskapelig publikasjon
(side 65-79)
av Sten Ludvigsen og Kari-Anne Ulfsnes
SammendragEngelsk sammendrag

I de senere årene har forskerskoler blitt fremhevet som en mulig løsning på ulike utfordringer innenfor forskerutdanningen. På bakgrunn av erfaringer med to forskerskoler innenfor utdanningsvitenskap, vil vi i denne artikkelen belyse to problemstillinger: Hvordan kan man organisere læringsforløpet til ph.d.-kandidatene slik at det støtter deres progresjon? Og hva må forskerutdanningen inneholde for at ph.d.-kandidatene skal utvikle tilstrekkelig ekspertise innenfor et avgrenset kunnskapsområde?

For å skape progresjon, bør utdanningsprogrammet bidra til å gi struktur og angi faglig retning. Videre må utdanningselementene være relevante for avhandlingsarbeidet. I tillegg kan progresjon fremmes gjennom seminarer, der utviklingen av tekster og artikler følges opp. Argumentet om at forskerskoler bør bygge på gode forskningsmiljøer har stått sentralt i utredningen av ulike modeller for forskerutdanning i Norge. Ett aspekt som har fått økende oppmerksomhet er betydningen av å oppnå en tilstrekkelig grad av spesialisering. Uten utvikling av en slik ekspertise, vil ph.d.-kandidatene ikke kunne publisere internasjonalt og delta i forskningsfellesskap.

Ved Det utdanningsvitenskapelige fakultet har man de siste 10 årene utviklet flere typer forskerskoler. I denne artikkelen tar vi utgangspunkt i den UiO-finansierte, tematisk avgrensede forskerskolen «Læring, kommunikasjon og IKT» (2004–2008) og den NFR-finansierte nasjonale forskerskolen i utdanningsvitenskap, NATED (2008–2016), hvor ph.d.-kandidatene deltar i faglige aktiviteter organisert i fire spor.

Metodene som brukes for å besvare problemstillingene omfatter intervjuer, spørreskjema og refleksjoner vedrørende de to ulike forskerskolene.

Resultatene viser at man kan oppnå nødvendig spesialisering, høy kvalitet, høy tilfredshet og høy relevans ved bruk av forskerskoler som virkemiddel i forskerutdanningen. Begge forskerskolene har tilrettelagt for internasjonal publisering.

Title: Research schools as models for research education: Progression and development of expertise

Over the last 15 years, research schools have been proposed as a possible solution to different challenges in research education. In this article, we will address two questions: How can the learning trajectory of PhD candidates be organized in ways that support their progression? And what should be the content so that PhD candidates develop expertise in the knowledge domain in which they do research?

The background for addressing these questions consists of our experience with two research schools in Educational and Learning Science at the University of Oslo, Faculty of Education. The PhD candidates enrolled in these research schools write article-based theses.

To facilitate progression, the educational program should provide structure and clear direction. Furthermore, the different educational elements must have a high degree of relevance for the work of the PhD thesis. Two aspects that are important are how the program follows up and organizes the work with text production and versions of articles. In the Norwegian context, it is emphasized that research education needs to be coupled with research groups with a high capacity for international publication. Throughout the education of a PhD candidate, the development of expertise is the key issue. To develop their capacity to publish in their international community, PhD candidates need to specialize within particular domains.

Over the last ten years, the Faculty of Education has developed different approaches to research schools. In this article, we will describe and analyze two of these schools: Learning, Communication, and ICT (2004–2008), and NATED (the National Graduate School of Education, 2008–2016). The Learning, Communication, and ICT school was a specialized school within one knowledge area, while NATED is organized in different knowledge areas, through four tracks.

The methods used to address the questions raised are as follows: interviews, surveys, and experiences-based reflection from the involved participants and leaders. The results from these two research schools show that in order for the PhD candidates to achieve progression and the necessary degree of expertise, a high degree of structuring is needed. The structures create conditions for specialization and high-quality PhD theses. In both research schools, conditions for international publications are created.

Open access
Vitenskapelig publikasjon
(side 84-97)
av Petter Aasen og Ellen Rye
SammendragEngelsk sammendrag

The demand for professionally oriented doctoral programs

Open access
Vitenskapelig publikasjon
(side 98-108)
av Bjørn Stensaker
SammendragEngelsk sammendrag

Policy changes in doctoral education. Implications for universities and colleges

Open access
Vitenskapelig publikasjon
(side 109-124)
av Knut Steinar Engelsen, Thomas Moser og Line Wittek
SammendragEngelsk sammendrag

On the Norwegian practical and applied qualification path to first competency

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon