Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Open access
Vitenskapelig publikasjon
(side 3-16)
av Øyvind Glosvik og Tone Elin Mekki
SammendragEngelsk sammendrag
Samhandlingsreformen etterlyser kunnskap om organisering av etter- og videreutdanning i kommunehelsetjenesten. Dette er en analyse av et EVU-tiltak ved Høgskolen i Bergen, og organisasjonskulturbegrepet brukes for å kaste lys over møtet mellom en akademisk og en kommunal kunnskapskultur. Analysen viser at ved å kompromisse på et artefaktisk nivå fra høgskolens side ble det skapt en vinn/vinn-situasjon som direkte bidrog til kommunal tjenesteutvikling. Videre pekes det på at det ikke er slik at grunnleggende forskjeller mellom to kulturer trenger å være noe problem, men at de kommunale lederene i studien setter individuell kunnskapsutvikling langt tydeligere inn i en organisatorisk kontekst, enn et tradisjonelt studieopplegg tar høyde for.En konklusjon er at utdanningsinstitusjoner med små grep av og til kan gjøre en stor forskjell i kommunal tjenesteutvikling.
The Coordination Reform points at a knowledge gap in application and organization of Continuing Professional Education and Post-graduate Education (CPE) as development tools in the municipal health sector. We present an analysis of a CPE-project at Bergen University College, where changes in curricula implementation strategies directly affected municipal services. Schein's (1992) concept of organizational culture is applied in a qualitative analysis of an academic knowledge culture and a municipal culture. By compromising on an artifact level, the college created a win-win situation directly affecting municipal service development. We ask if differences in cultures are significant, if an academic culture accepts that emphasize on individual knowledge acquisition might not be functional in the organizational context emphasized by municipal managers. The text concludes that small changes in college curricula implementation strategies might make a difference in municipal innovation processes.
Open access
Vitenskapelig publikasjon
(side 18-31)
av Berit Skorpen
SammendragEngelsk sammendrag
Artikkelen omhandler forholdet mellom faglig innhold og pedagogisk form i seminarundervisning – et såkalt fordypningsverksted – på bachelornivå. Undervisningens tema er det potensialet faglig språk har til å krenke klienter som skriftlig ordsettes i barnevernets dokumenter. Språket har stor makt innenfor mange felt i velferdssamfunnet, og klienter kan føle seg misforståtte og fremmedgjorte av måten de omtales på i forvaltningens dokumenter. Tilnærmingen i verkstedet veksler mellom forelesninger og dekonstruksjon av autentiske, anonymiserte dokumenter fra barnevernets arbeid. Artikkelens analytiske grep er basert på tekstanalytiske begreper og en didaktisk tilnærming. Artikkelen utforsker også samspillet mellom studenter, lærere og tekster som «dialoger» inspirert av Michael Bakhtins dialogiske tenkning. Artikkelen utlegger hvordan «dialog» i Bakhtins forståelse både har en etisk og en metodologisk dimensjon.

Nøkkelbegreper: Tekstanalyse, didaktikk, makt, tillit og mistillit
The article reflects on the narrative from an educational project organized as seminar-teaching. The subject matter of the seminar is the capacity professional language has to offend and estrange clients in professional texts within child protection services. The approach in the seminar is to vary lectures with student activities on analyzing different texts: textbooks and authentic notices, accounts and applications from municipal services of child-protection. In the lectures we concentrate on discourses within the field, and how professional language can be the use of rhetoric power. In analyzing the narrative, the article draws on a post-structural tradition that considers language crucial in constituting how human conditions and social reality are understood. Both seminar and article are also based on understanding the interactions between students, teachers and texts as “dialogues” inspired by Michael Bakhtin. The article explores how “dialogue” in Bakhtin's understanding has both an ethical and a methodological dimension.
Open access
Vitenskapelig publikasjon
(side 32-45)
av Hellen Dahl og Herdis Alvsvåg
SammendragEngelsk sammendrag
Artikkelen retter oppmerksomheten mot refleksjonsprosessen i en sykepleierutdanning slik den kommer til uttrykk i studenters refleksjonsnotat. Fokus er på notater som karakteriseres som ikke-reflekterte. At studenters refleksjonsnotater ikke inneholder refleksjonselementer er bekymringsfullt i en profesjonsutdanning. Hensikten med studien er å belyse noen trekk ved ikke-reflekterte refleksjonsnotater og kontrastere disse med notater som har refleksjon og derav utlede noen pedagogiske utfordringer.

Det empiriske utvalget består av sykepleierstudenters skriftlige refleksjonsnotater fra praksisstudier i sykehjem 1. og 3. studieår. 18 notater var gjenstand for kvalitativ tematisk innholdsanalyse foruten en teoribasert analytisk modell bestående av «Ikke reflektert», «Reflektert» og «Kritisk reflektert». Fem av notatene manglet refleksjonselementer.

Å etterspørre faglig kunnskap, skape rom for refleksjon, stimulere til nytenkning og verdsette medmenneskelighet gjennom hele utdanningen kan bidra i studenters refleksjonsprosess. Studenter må ansvarliggjøres og konfronteres med faglig resonnering, grunnlaget for handlinger og egne holdninger. Når reflekterte praktikere er målet for profesjonsutdanninger, blir slike sider vesentlige.

Emneord: Kvalitativ studie, Refleksjon, Praksisstudier, Sykepleierstudenter, Refleksjonsnotater, Pedagogiske utfordringer, Refleksjonsnivå
This article brings attention into process of reflection in nursing education, as expressed in students’ reflection journals. Main focus is on journals which are characterized as not reflective. The fact that some of the reflection journals have no elements of reflection is of great concern as students are educated for a profession. The aim of the study is to identify some characteristics of non-reflective journals as opposed to journals which are reflective, and subsequently identify pedagogical challenges.

The empirical sample is nursing students’ written reflection journals from clinical studies in nursing during their 1st and 3rd academic year. 18 journals were subjected to qualitative thematic content analysis as well as to a theory based analytical model consisting of the three categories “Not reflection”, “Reflection” and “Critical reflection”. Five of the notes lacked elements of reflection.

To ask for nursing knowledge, make room for reflection, stimulate innovation and embrace humanity may encourage students’ reflection process. The students must be held accountable for and be confronted with relevant arguments as these issues are foundational for actions and attitudes in becoming reflective practitioners.

Keywords: Qualitative study, Reflection, Clinical studies, Student nurses, Reflective journals, Educational challenge, Categories of reflection
Open access
(side 46-59)
av Brit Bårdsen Drange
SammendragEngelsk sammendrag
Artikkelen beskriver erfaringer fra et utviklingsprosjekt der sykepleierstudenter i sykehjemspraksis i siste studieår samarbeidet i tospann, veiledet og ga hverandre tilbakemeldinger daglig. Studentene hadde hele pleiepersonalet, studentansvarlig sykepleier og høgskolelærer som støtte i veiledningen. Veiledningsmodellen er et alternativ til en tradisjonell kontaktsykepleiermodell, som kjennetegnes som en mester-svenn-modell. I studien av utprøving av tospannmodellen ble det brukt spørreskjema til studentene og gruppeintervju med de ansatte. Resultatene viser at studentene utviklet trygghet og samarbeidskompetanse, de ble selvstendige og tok ansvar. Å samarbeide i tospann ble en utfordring for studentpar med ulikt kunnskapsnivå når de ikke kom overens eller hadde ulikt engasjement. Dette innebar at den ene studenten i tospannet «ga mye av seg selv» og opplevde å få«lite tilbake». Studentansvarlig sykepleier hadde en viktig rolle som kontaktperson mellom studentene og pleierne og bidro til kontinuitet i vurderingssamtalene. Veiledning av studenter bevisstgjorde pleiernes yrkesutøvelse. De fikk frigjort tid når studentene utførte pasientoppgaver.

Nøkkelord: Praksisveiledning, medstudentlæring, peer learning, alternativ til kontaktsykepleier
The article describes the experiences of a development project where nursing students in nursing practice during their last year of study worked in tandem, guided and gave each other feedback every day. The students were supported by the entire nursing staff, a student responsible nurse, and a university teacher. This guidance model is an alternative to the traditional «contact nurse model» which basically is a master-apprentice model. In the study of the experiences with the new model, we used questionnaires to gather information from the students, and group interviews to get data from the nurses. The results show that the students improved confidence and cooperation skills, they became more independent and took increasingly responsibility. Working in tandem was a challenge for student pairs with different knowledge level, when they did not get along, or had different commitments. This meant that one of the students in the duo had to «give a lot herself» and got «little in return». The student responsible nurse had an important role as a contact person between students and nurses, and contributed continuity in student's assessment. The supervision of students made the nurses more aware of their profession role. In addition they got some spare time when the students were working by themselves.
Open access
Vitenskapelig publikasjon
(side 60-76)
av Hans-Georg Köller og Magne Olufsen
SammendragEngelsk sammendrag
En betydelig andel studenter på begynnerkurset i kjemi ved Universitetet i Tromsø (UiT) har i en årrekke hatt store problemer med det faglige nivået på kurset. Strykprosenten på eksamen i kurset har vært høy i flere år, og helt oppe i over 50%. Årsakene til dette er sammensatte, men viktige bidrag til den høye strykprosenten ser ut til å være at studentene har mangelfulle forkunnskaper i kjemi og matematikk, varierende motivasjon for å jobbe med faget, et begrenset repertoar av læringsstrategier og ustrukturerte arbeidsvaner. Høsten 2008 ble flere tiltak satt i gang for å få ned den høye strykprosenten på kurset. Eksamensresultatene i ettertid viser at man har lyktes med å forbedre resultatene på eksamen betraktelig. Flere studenter består kurset og en større andel studenter får gode karakterer.
A substantial part of the students at the University of Tromsø (Norway) have for years had problems with the academic level of the basic course in chemistry. For years a high percentage of the students have failed the exam, the failure percentage has been as high as 50%. There are several reasons for this. Important factors seem to be a lack of prior knowledge in chemistry and mathematics, motivation problems, a limited number of learning strategies and poor working habits. In autumn 2008 several initiatives were taken to reduce the high failure rate. The study shows that the initiatives have succeeded to improve the exam results considerably, more students now pass the exam and more students get better grades.
Open access
Vitenskapelig publikasjon
(side 77-89)
av Gudrun Nilse og Ingrid Immonen
SammendragEngelsk sammendrag
I denne artikkel redegjør vi for et pilotprosjekt knyttet til nettstøttet videreutdanning innen helsefag ved Høgskolen i Finnmark, hvor ulike verktøy i høgskolens elektroniske læringsplattform ble prøvd ut med basis i kooperativ læringsfilosofi, samhandlingslæring.

I helse- og sosialfaglig utdanning har det vært motstand mot å ta i bruk nettbaserte verktøy i undervisnings- og læringsprosessen. Det begrunnes med at samhandling, kommunikasjon og møtet med pasienten/klienten står sentralt i utøvelsen av fagene, og er vanskelig å lære på nett. Studenter i samlingsbaserte videreutdanninger opplever ofte oppmerksomhetskonflikt og tidsklemme mellom jobb, familieforpliktelser og studier, noe som gjør at studiene ofte nedprioriteres mellom samlingene.

Erfaringene fra denne studien viser at nettstøttede læringsverktøy er et aktuelt alternativ også innen helse- og sosialfag. Imidlertid må valg av verktøy være godt planlagt for å sikre et godt læringsutbytte. Det er fortsatt behov for videreutvikling av de digitale verktøyene, slik at de blir mer fleksible og lettere å tilpasse til ulike pedagogiske valg og brukergrupper med ulik erfaring med digitale verktøy.

Stikkord: Samhandlingslæring, elektronisk læringsplattform, helsefagutdanning, aksjonsforskning
In this paper we give an account of a project connected with postgraduate education within health sciences at Finnmark University College in Northern Norway. We tried out, and took into use, a varied set of tools in the Learning Management System of our college.

In education in health and social sciences there has been a resistance against introducing net based learning tools in studies. Reason given is that central skills, as cooperation, communication and meeting the patient and client, are difficult to learn otherwise than through direct contact.

Postgraduate studies are often organized as seminars with intermittent independent work. Students experience that their attention to studies will be in conflict with work and private life. As a consequence study work often gets lowest priority.

Results from this project show that net-supported studies can give students training in both communication and cooperation. Net-based learning tools should be funded on pedagogical choices. There is still a demand for developing digital tools, so they can be more flexible and easier to adapt to varying user groups and pedagogical choices.

Keywords: Cooperative learning, action research, Learning Management System, health sciences
Open access
(side 90-97)
av Asle Gire Dahl
Sammendrag
Nyskaping og entreprenørvirksomhet blir sett på som nøkler til fortsatt velferdsutvikling. Nå har disse begrepene også funnet veien til det offentlige skoleverk, der høgskolesektoren har fått ansvar for å tilby studier som utleder de praktiske konsekvensene av dem. I denne artikkelen vil vi se nærmere på hvilke bidrag lærerutdanningen i økonomisk-administrative fag kan gi for å tilføre studentene kompetanse på feltet.
Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon