Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Leder
Open access
Vitenskapelig publikasjon
(side 4-25)
av Ole David Brask og May Østby
SammendragEngelsk sammendrag

Samarbeidsproblemer er vanlig i studentgrupper, noen ganger på bekostning av læringsutbytte. Seleksjon og sammensetting av grupper påvirker effektivitet og klima i gruppene. I artikkelen presenteres to relaterte studier av grupper sammensatt ut fra selvrapportert ambisjonsnivå. Fokuset er på studenterfaringer med ulike metoder for gruppesammensetting og konsekvenser for gruppefungering. Studentenes opplevelser er fanget opp ved hjelp av et 9-ledds spørreskjema, innbefattende både åpne og skalabaserte svaralternativer. Resultatene indikerer signifikant bedring i gruppefungering over tid. Det framkommer også vesentlig informasjon om hva studentene opplever som forutsetninger for godt samarbeid i grupper.

Collaboration challenges are quite common in student groups, sometimes at the expense of learning outcomes. Selection and composition of groups affect their efficiency and climate. We present two studies of groups composed on the basis of self-reported ambition level. The focus is on student experiences with two methods of composing groups. A 9-item questionnaire with open-ended and likert scale response options was used to obtain student perceptions of the methods and group functioning. The results indicate that group functioning was significantly improved over time. They also provide information of the students’ view on important premises for good collaboration in groups.

Open access
(side 26-40)
av Vidar Gynnild
SammendragEngelsk sammendrag

Universitets- og høgskolerådet (UHR) har slått fast at kriteriebasert vurdering skal benyttes i høyere utdanning, men uten å forklare hvordan prinsippet skal omsettes i praksis. Denne artikkelen reiser spørsmål ved prinsipielle og teoretiske sider ved kriteriebasert vurdering, og benytter fire ulike tolkninger av begrepet som teoretisk rammeverk. To tilfeldig valgte emner er valgt for å eksemplifisere hvordan ulike tolkinger av kriteriebasert vurdering påvirker de endelige karakterfordelingene. Mens bruken av ekstern sensor har vært sett på som det viktigste sikringstiltaket ved vurdering, viser denne undersøkelsen av operasjonaliseringen av vurderingsprinsippet kan være enda mer betydningsfullt for de endelige karakterene. Selv om eksemplene er hentet fra en konkret utdanning, er de prinsipielle utfordringene felles for all høyere utdanning. Artikkelen har derfor interesse for alle med ansvar for vurdering.

The Norwegian Association of Higher Education Institutions (UHR) has decided that Criterion Based Assessment is to be used in all higher education in Norway; however, without any guidance on its implementation. This study introduces four interpretations of Criterion Based Assessment as an analytical framework, and two courses are randomly selected to provide evidence of the effects of the different interpretations of the assessment principle. Yet the purpose of the study is principal and theoretical, it also brings evidence on the effects of various interpretations of the assessment principle. While the use of an external examiner has been considered the primary quality assurance measure in assessment and grading, this study shows that the interpretation of the selected assessment principle may be of even greater significance. This article should therefore be of interest to all with a stake in assessment.

Open access
Vitenskapelig publikasjon
(side 42-58)
av Torunn Klemp
SammendragEngelsk sammendrag

Formålet med denne artikkelen er å undersøke forskningsstatus når det gjelder hvilken betydning refleksjon har for profesjonsutøveres læring, for deretter å diskutere hvilken konsekvens denne forskningsbaserte kunnskapen bør få for hvordan vi arbeider med refleksjonsprosesser i grunnutdanningene. Studiene som analyseres og de forskningsbaserte eksemplene som gis er i all hovedsak knyttet til læreryrket og lærerutdanningen, men funnene bør være relevante for de fleste profesjonsutdanninger. Selv om refleksjonsbegrepet er hyppig brukt både i hverdagsspråk og i akademiske sammenhenger, påpeker jeg i artikkelen at ordet representerer en uklar språklig kategori. Artikkelen starter derfor med en redegjørelse for refleksjonsbegrepet, for hvordan begrepet har utviklet seg innenfor danningskonteksten og for refleksjonens røtter slik den i dag presenteres innenfor undervisningsområdet.

The aim of this article is to map the terrain of research on the importance of reflection in professional development and to discuss what consequences this research-based knowledge ought to have for how we work with reflection processes in initial Teacher Education. The studies analysed and the research based examples presented are mainly from Teacher Education, but the findings are presumably relevant for most professional programs. The concept of reflection is frequently used both in everyday talk and in academic contexts, even so, I assert that the concept represents an unclear linguistic category. Therefore, the article opens with a review of the concept of reflection, of how the concept has developed within the field of “bildung”, and of which roots we can find for the concept as it is presented within education today.

Open access
Vitenskapelig publikasjon
(side 59-72)
av Sigve Ladstein og Geir Olav Toft
SammendragEngelsk sammendrag

I denne artikkelen gjør vi rede for og drøfter forhold som motiverer studenter til å velge og gjennomføre nettbaserte naturfagstudier i lærerutdanningen. Resultatene viser at nettstudentene oppgir en stor grad av indre motivasjon for å søke naturfagstudiene. Analysene våre tyder på at ytre faktorer spiller en mindre rolle for valg av nettstudium. Studentene sier at varierte opplevelser i naturen har hatt stor betydning for at de ble interessert i naturfag. Det synes å være en sammenheng mellom opplevelser i naturen og valg av naturfagstudium. Emnene Mangfold i naturen og Kropp og helse blir oppfattet som mer motiverende enn Kjemi og Fysikk for læringsarbeidet til studentene. Studentene mener de har lite forkunnskaper i kjemi og fysikk og vurderer disse emnene som faglig krevende, mens emner i biologi oppleves konkrete og mer forståelige. Studentene oppgir at praktisk arbeid skaper engasjement og motivasjon gjennom studiet.

In this article, we describe and discuss factors that motivate students to choose and to complete online science studies in teacher education. Results show that online students report a high level of intrinsic motivation for choosing science studies. Our analyses suggest that external factors play a minor role for the selection of online courses. Students say that varied experiences of nature have played a major part in making them interested in science. There seems to be a connection between experiences in nature and the choice of science courses. Topics such as Diversity in Nature and Body and Health are perceived as more motivating than Chemistry and Physics as learning activities for students. Students feel they have insufficient prerequisite knowledge of chemistry and physics, and consider these topics to be academically demanding, while courses in biology are perceived as tangible and more understandable. Students report that practical work creates commitment and motivation throughout the program.

Open access
Vitenskapelig publikasjon
(side 73-87)
av Karen Marie Øvern
SammendragEngelsk sammendrag

Artikkelen tar for seg utfordringer og tiltak for mer effektiv undervisning i informasjonsferdigheter, og bygger på erfaringer fra arbeid ved Høgskolen i Gjøvik.

Resultater fra dette arbeidet kan tyde på at informasjonsferdigheter bør læres i den faglige konteksten, og at studentene er mer engasjerte og motiverte for å lære seg disse ferdighetene dersom undervisningen kommer til rett tid. Samarbeidet mellom lærere og bibliotekarer er avgjørende i dette arbeidet. Det var en begrenset gruppe med svært få studenter, og et lignende eksperiment med en større gruppe studenter vil være nødvendig for å kunne måle den kvantitative læringseffekten av integrerte kurs.

This article examines the challenges and measures for more effective teaching of information skills, and is based on experience from working at Gjøvik University College.

Results from this work indicate that information skills should be taught in the academic context, and that students are more engaged and motivated to learn these skills if the instruction comes at the right time. The collaboration between teachers and librarians are essential in this setting. The experiment was done on a limited group of very few students, and a similar experiment with larger group of students would be required to measure the quantitative learning effect of integrated courses.

Open access
Vitenskapelig publikasjon
(side 88-101)
av Bjørg Herberg Gloppen
SammendragEngelsk sammendrag

Denne artikkelen retter fokus mot hvordan man kan styrke sammenhengen mellom høgskolens undervisning og studentens praksis. Utgangspunktet er deltakelse i det nasjonale prosjektet Praksis som Integrerende element i Lærerutdanningen (PIL), som ble initiert av Kunnskapsdepartementet i 2007. Hovedprosjektet ble avsluttet høsten 2011. Intensjonen med PIL-prosjektet var å styrke relasjonen til praksisfeltet. Deltakere i prosjektet var lærerstudenter, praksislærere og kontaktlærere fra høgskolen. Arbeidet besto i å undersøke og utvikle trepartssamtalen. Dette er en faglig samtale hvor studenter, praksislærer og faglærer deltar. Trepartssamtalens hovedformål er å sikre at studentene får reflektere i tilknytning til sine praksiserfaringer. Via dialog kan studentene oppdage sammenhengen mellom teori og praksis. På bakgrunn av erfaringene som er gjort, argumenteres det for at man gjennom strukturendringer, fokus på aktørenes begrepsforståelse, refleksjon og veiledning kan gi studentene en sterkere opplevelse av sammenheng mellom den undervisningen de mottar ved høgskolen og den virkeligheten de møter i praksis.

The article focuses on how to strengthen the relationship between college tuition and student practice. The background for this article is participation in the national project “Practice as an integral element in Teacher Education” (PIL) initiated by the Ministry of Education in 2007. The intention of the PIL- project was to strengthen the relationship with the field of practice. Participants in the project were teacher students, in-service teachers responsible for placement and higher education lecturers. The project sought to examine and develop the three-part dialogue. That is an academic conversation where student's practice teacher and lecturer are present. Three-part dialogue seeks to ensure that students reflect upon their practice experiences. Via dialogue, students can discover the connection between theory and practice. Based on the experience gained, it is argued that through structural changes, focusing on the participants' conceptual understanding, and reflection and guidance, offer students a greater sense of the connection between the education they receive at college and the reality they encounter in practice.

Open access
(side 102-114)
av Frode Olav Haara og Eirik S. Jenssen
SammendragEngelsk sammendrag

Grunnleggende ferdigheter er vektlagt spesifikt i de seneste retningslinjene for grunnskolelærerutdanningen. Denne vektleggingen har utfordret lærerutdanningene når det gjelder forståelse av hva de grunnleggende ferdigheter er, hvordan de skal håndteres i fagene i utdanningene og hvem som skal ta ansvaret for at de blir ivaretatt. I denne artikkelen blir det fokusert på disse spørsmålene gjennom å undersøke hva som kjennetegner faglærere i grunnskolelærerutdanningenes beskrivelser og håndtering av grunnleggende ferdigheter. Resultatene viser at det er ønske fra faglærerne om tydelig ledelse og samarbeid mellom fagene. Basert på dette arbeidet ble det utformet en plan for organisering av en helhetlig implementering av de grunnleggende ferdigheter i grunnskolelærerutdanningene ved Høgskulen i Sogn og Fjordane. Den er iverksatt fra studieåret 2012/13.

Key competencies are emphasized specifically in the latest guidelines for elementary school teacher education in Norway. This emphasis has challenged the teacher education programs in terms of understanding of what the key competencies are, how they should be handled in the subjects in the education programs, and who should take responsibility for ensuring that they are attended to. In this article the focus is on these questions by examining what characterizes the descriptions and management of key competencies given by teachers in teacher education. The results show that there is a request for clear leadership and collaboration between disciplines. Based on this work, a plan for organization of a comprehensive implementation of the key competencies in the teacher education programs at the University College in Sogn og Fjordane was designed. It has been implemented from the academic year 2012/13.

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon