Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Leder
Open access
(side 1-3)
av Yngve Troye Nordkvelle
Open access
Vitenskapelig publikasjon
(side 4-13)
av Kari Mari Jonsmoen og Marit Greek
Sammendrag
Studier ved Høgskolen i Oslo (HiO) 2010/2011 viser at studenter i liten grad har utbytte av den ordinære skriveveiledningen de mottar. Veiledningen bidrar verken til økt skrivekompetanse eller økt faglig forståelse. Artikkelforfatterne har fulgt både studenter og lærere gjennom deres skriveprosess. I lys av forskernes egen skriveprosess sammenholdes data fra læreres tekstproduksjon med studentenes skrivehistorier og deres uttrykte behov for veiledning. Funn viser at både studenter og lærere er usikre og famlende i sin fagskriving. Studentene ønsker en veiledning som fremmer faglig læring og tekstutvikling, men lærernes tekstkompetanse synes ikke å være tilstrekkelig til å møte dette behovet. Studien synliggjør nødvendigheten av større fokus på tekst- og skrivekompetanse hos både faglærere og studenter. Artikkelen er ment som et innlegg i debatten om hvordan vi kan møte utfordringer knyttet til studenters skriving i høyere utdanning og hvilke faktorer som må være til stede for at skriveprosessen skal være faglig meningsfull, stimulerende og føre til læring hos studentene.
Open access
Vitenskapelig publikasjon
(side 14-26)
av Bente Norbye og Sissel Tøllefsen
Sammendrag
Artikkelen ønsker å vise sykepleierstudenters erfaringer med å ha deltatt i en faglig nettdiskusjon innen temaet ernæring i eldreomsorgen gjennom forskningsspørsmålet: Hva fremmer nettbasert skriftlig, faglig refleksjon hos sykepleierstudenter i en desentralisert sykepleierutdanning? Dette er en kvalitativ undersøkelse med fokusgruppeintervju av to studentgrupper med henholdsvis 5 og 6 personer i hver gruppe. Funnene viser at rammene er viktige for tilgjengelighet av nettdiskusjonen og at verktøyets fleksibilitet blir brukt i tid og rom. Den skriftlige diskusjonen fører til faglig refleksjon og studentene oppdager eget faglig ansvar når nettdiskusjonen har yrkesfaglig relevans og viser veg mot studentenes fremtidige ansvar som sykepleiere. Oppsummering: Bruk av skriftlig nettdiskusjon er et viktig verktøy innenfor e-læring og bør utvikles videre, spesielt til bruk i profesjonsutdanninger der geografiske avstander er en utfordring.
Open access
Vitenskapelig publikasjon
(side 27-41)
av Toril Kristin Sjo
Sammendrag
Samarbeidslæring eller strukturert arbeid i grupper1 kan brukast som didaktisk metode på alle nivå og i alle skuleslag. Aksjonsforsking er ein eigna metode for å endre og betre undervisningspraksis og utdanning. I denne artikkelen greier eg ut om ein del av eit pedagogisk aksjonsforskingsprosjekt ved HiO der målet var å betre læringsmiljøet i ei studentgruppe ved å bruke strukturert arbeid i grupper. Eg summerer her opp tilretteleggingar og refleksjonar som vart gjorde rundt læringssituasjonen til den einaste reelle andrespråksbrukaren i denne gruppa, minoritetsstudenten2 Abdou, og studiegruppa han er del av. Våre erfaringar var at strukturert arbeid i grupper er eit verkemiddel som kan bidra til betre inkludering og meir demokratisk læringssituasjon for alle studentane.
Open access
Vitenskapelig publikasjon
(side 43-55)
av Grete Skjeggestad Meyer
Open access
Vitenskapelig publikasjon
(side 57-68)
av Ingrid Helleve og Ketil Langørgen
Sammendrag
Tema for denne studien er veilederutdanning for lærere. Spørsmålene som blir belyst er: Hvorfor ønsker lærere å ta veilederutdanning? Hvilken kompetanse opplever de å få og hvordan ønsker de at denne kompetansen skal bli brukt? Studien har kvalitativ tilnærming bygd på semistrukturerte intervju med veiledere og skoleledere, spørreskjema og analyse av refleksjonsnotat studentene har skrevet i etterkant av studiet. Resultatene viser at personlige ønsker om å lære mer er den viktigste motivasjonsfaktoren. Gjennom studiet opplever veilederstudentene å opparbeide en kompetanse som gjør at de også kan bidra som støttespillere for profesjonell utvikling og skoleutvikling, noe de også ønsker å gjøre i fremtiden. Spørsmålet er hvordan denne veilederkompetanseressursen skal utnyttes?
Open access
Vitenskapelig publikasjon
(side 69-81)
av Rune Hjelsvold, Jingjing Fan, Kjell Are Refsvik og Yngve Nordkvelle
Sammendrag
Læringsobjekter er en relativt ny term i norsk utdanning, og defineres her som «interaktive webbaserte ressurser som støtter læring av spesifikke konsepter ved å framheve, forsterke og støtte den lærendes kognitive læring». Det lages mye multimedialt materiale for undervisning på det enkelte lærested som kan brukes av andre læresteder. Problemet er å lage gode beskrivelser av disse slik at de blir søkbare på Internett og kan innpasses, og ikke minst inspiseres for å vurdere kvaliteten på objektet. Informasjoner om dette blir lagret som metadata. Denne studien tar utgangspunkt i et forsøk der studentene tas med i vurdering og generering av metadata, såkalt tagging gjennom en «sosial media»-applikasjon. Lærernes nøkkelord og studentens tagger for samme læringsobjekt viste at det var stor samstemmighet. I intervjuer med lærere vurderte de studentenes tilleggsinformasjon både som hjelp til å bedre kvaliteten i læringsobjektet og undervisningen i sin helhet og til å bidra til videreutvikling.
Open access
(side 82-85)
av Ingrid Melve og Thorleif Hallén
Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon