Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}

Fordommer fordummer ikke så lenge de foredles En studie om nordmenns inntrykk av Spania og om forskning som studentaktivitet i lavere grads språkstudier

Institutt for moderne fremmedspråk, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet. E-post: alissa.vik@ntnu.no.

Institutt for moderne fremmedspråk, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet. E-post: jorgen.yri@ntnu.no.

Å skape ny kunnskap er den beste måten å lære noe på. Vi ga derfor en gruppe spanskstudenter ved NTNU i oppgave å finne ut hva nordmenn egentlig tenker om Spania og spanjoler. Samtidig ville vi trene opp studentene i å argumentere ut fra datamateriale og i å tenke analytisk og uttrykke dette fagstoffet på spansk. Resultatet ble en studentaktivitet som involverte både forelesere og studenter i større grad enn tidligere.

Nylig kom Fremmedspråksenteret med et notat som bekrefter spansk språks popularitet i norsk skole: Per 2012 er det flere elever som velger spansk fremfor fransk eller tysk (Fremmedspråksenteret, 2012). Dette er flotte nyheter for dem som ikke kan noe annet enn spansk, og som derfor i en viss grad er avhengig av at noen ønsker å lære seg det. Mange er opptatt av å lære seg spansk fra et tidlig tidspunkt av. Fra før anerkjenner artikkelforfatterne at språk og kultur går hånd i hånd, eller i alle fall bør gjøre det. Vi som er språklærere, underviser ikke bare i verb og rettskriving, men også i f.eks. skikker, historie, musikk og mat. Vi underviser for og i mennesker. Det er mennesker som snakker og lever med andre mennesker, som er virkefeltet vårt. Så når vi forteller om Spania, Mexico, Colombia eller andre spanskspråklige områder, snakker vi like gjerne om politiske partier, verdispørsmål og religiøse sedvaner som om flateareal, adjektivbøyning og fjelltopper. Vi gjør ikke det nødvendigvis fordi det er temaer som interesserer oss, men fordi vi mener at om språket blir tatt for langt bort fra den virkeligheten det representerer, mister det en stor del av sin verdi, funksjon og relevans. Og når man underviser “for og i mennesker”, på tvers av kulturelle og geografiske skillelinjer, så blir ulike typer fordommer en uunngåelig del av pensum, enten man aktivt benytter seg av dem eller ikke.

Tabell 1. NORGES YNDLINGSFERIELAND (Statistisk sentralbyrå, 2007)
 

Lesping, señoritas og vamos a la playa

Før vi kikker på hva vi fant i undersøkelsen vår, koster vi på oss en oppsummering av hva vi tenkte i forkant av undersøkelsen, både studentene og forfatterne av denne artikkelen. Hva trodde vi at nordmenn tenkte om Spania og spanjoler? Hva var våre fordommer om nordmenns fordommer?

Nordmenn, antok både studentene og foreleserne, har ikke den fjerneste anelse om Spanias historie, samfunn og folk. Spania er synonymt med Syden, og sol, strender og señoritas er den omtrentlige rekkevidden av assosiasjonene. Trygdebrune1 nordmenn vet hvordan man kommer seg dit, hvor mye sangría man får per euro på gitte steder, og hvor på Gran Canaria man får de beste norske kjøttbollene. Vi gjettet at oppfatninger som “mañana”, åpenhet og festglede ville akkompagnere tyrefekting og flamenco i svarskjemaene.

Resultatene fra La imágen de España entre los noruegos: spørreundersøkelse av studenter fra SPA1402, NTNU (2012)

 

Tabell 2:Assosiasjoner med ordet “Spania”

    Forhold2 Kjønn Alder
  Totalt 1 2 3 4 5 M F 18–34 35–54 55 +
  % % % % % % % % % % %
Ferie, sol, strand, sjø 80 85 80 100 50 69 71 89 80 80 80
God mat (inkl. tapas, paella osv.) 26 28 40 75 30 18 23 30 26 36 18
Fotball 21 21 20 25 50 18 35 9 29 23 13
Tyrefekting 21 21   25 10 24 18 23 28 24 10
Vin, sangria, øl 20 18   25 40 23 23 16 17 29 14
Fest, det gode livet 15 16 20 25 20 11 15 15 21 12 12
Finanskrise, arbeidsledighet 11 8 40   20 18 14 9 7 12 14
Flamenco, musikk, gitar, dans 11 12   50 10 8 4 18 10 11 13
Romanse, lidenskap, fine gutter/jenter 6 8   25 10 2 7 6 7 6 6
Reisemål for pensjonister 5 5     10 8 7 4 3 2 10
Landskap 5 7         2 7 1 7 6
Spansk språk 4 5 20 25   2 3 6 7 4 1
Madrid, Barcelona 4 4       5 4 4 6 4 1
Kultur, kunst 4 6         4 4 3 6 3
Spansk borgerkrig 4 5       2 7 1 2   8
Franco 3 4 20     2 5 1 4   5
Historiske hendelser 3 2 20   10 7 6 7 4 1 4
Kjente personer (levende el. død) 3 2 20     3 2 3 3 2 2
Hyggelige, sosiale folk 2 2 20   10   3 1 2 1 3
Katolisisme, religiøs historie 2 2 40     2 2 2 2 1 3
Arkitektur, La Sagrada Familia, La Alhambra 2 2       3 1 3 2 3  
Rødt, gult 1 2     10   1 1 3 1  
Andre assosiasjoner 13 12 20   20 13 16 9 14 15 8
ANTALL 281 200 5 4 10 62 139 142 94 91 96

Vi hadde med andre ord et klassisk arrogant akademisk ovenfra og nedad-inntrykk av nordmenns kjennskap til det som ifølge Statistisk sentralbyrå (2007) er vårt yndlingsferieland. Men vi visste jo ikke hva nordmenn faktisk assosierer med Spania. For å få svar sendte vi studentene våre ut på spørretokt for å lage en undersøkelse.

Hadde vi rett i våre antagelser? I overraskende stor grad er svaret ja. Men selv om undersøkelsen på mange felt kun bekreftet det vi allerede antok, var det en rekke gevinster å hente ut av arbeidet. Det handlet like mye om måten vi jobbet på, som det vi fant ut.

Forskning som studentaktivitet

Studentene var fra emnet SPA14023 ved NTNU, og de tok med seg tre hovedspørsmål ut på gata: “Hva assosierer du med ‘Spania’?”, “Hva er ditt forhold til Spania?”, og “Hvordan er en typisk spanjol?”. Vi brukte alder, kjønn, opprinnelse og bosted som variabler for innsamling av datamaterialet og deretter for analysen.

Kriteriene for valg av respondenter var at intervjuobjektene skulle være nordmenn som ikke studerte spansk, og som heller ikke hadde gjort det.4 Heller ikke andre spansktalende nordmenn kunne være med i undersøkelsen. Årsaken bak det kriteriet er rett og slett at vi antok at de som har studert et språk eller et språkområde, har et annet inntrykk enn de som ikke har gjort det. Og det var inntrykket hos folk som ikke har spesielle forhåndskunnskaper om temaet, vi var ute etter. Hver gruppe skulle samle inn svar fra 18 personer. Til sammen fikk vi inn svar fra 281 respondenter. De kom fra mange deler av landet, men hovedsakelig fra trondheimsområdet.

Ved hjelp av et skjema i GoogleDocs5 samlet vi inn materialet fra hver enkelt studentgruppe. På den måten fikk vi en liten database, som ble utgangspunktet for denne analysen. I kursplanleggingen var arbeidet med denne undersøkelsen tatt med som et apropos til to forhold:

1. Spanjolers oppfatning av seg selv, noe vi kikket på som en del av spørsmål rundt spansk nasjonal identitet satt opp mot den sterke regionale tilhørigheten.
2. Nordmenns kjennskap til og inntrykk av deres mest populære feriemål.

Som obligatorisk arbeid for å gå opp til eksamen har studenter i tidligere år laget individuelle presentasjoner av utvalgte temaer fra lærebøkene. Det har for så vidt fungert greit, men problemet med denne arbeidsformen er at det blir produsert lite ny kunnskap, om noe i det hele tatt. Det blir mye “høytlesning” av pugget lærebokmateriale.

 

Tabell 3.Assosiasjoner med ordet “spanjol”

    Forhold Kjønn Alder
  Totalt 1 2 3 4 5 M F 18–34 35–54 55+
  % % % % % % % % % % %
Hyggelig/gjestfrie 40 47 20 75 50 15 37 42 24 44 50
Sosial/åpen 28 32 20 25 50 16 27 30 35 30 21
Temperamentsfull/lidenskapelig 18 19 20   30 13 21 15 9 27 18
Bråkete/gestikulerende 16 18 40 25 20 8 15 17 16 13 19
Lykkelig/blid 15 19   25 20 3 11 19 13 13 19
Lat/ineffektiv 8 8   25 10 10 13 4 9 8 8
Festlig/nyte livet/spontan 6 7 20 25   5 9 4 12 4 3
Hardtarbeidende/serviceinnstilt 6 6     10 5 6 5 4 4 8
Don Juan/Casanova 6 5     10 11 4 8 9 3 7
Tradisjonell/religiøs/machista 6 4     10 11 6 6 4 10 3
Smiskete/slesk/slu/løgner 6 7   25 10 3 5 8 9 8 3
Avslappet 4 5       3 6 3 7 2 3
Hissig/aggressiv/masete 4 3       11 4 4 4 5 3
Arrogant 4 3 20     5 3 4 6 1 3
Eksotisk/mystisk 4 3 20   20 6 4 4 7 3 2
Kan ikke engelsk 3 4       2 1 4 3 2 3
Familiekjær 2 3         2 2   4 2
Nasjonalistisk 2 3 20       2 3   3 4
Voldsom 2         8 1 2 1   4
Musikalsk 2 2       2 1 3 2 1 2
Tyrefekter, aficionado 2 3         3 1 3   3
Fotballgal 2 2       3 3 1 3 1 2
Fattig/arbeidsløs unge 2 3         2 1   3 2
Seriøs/reservert 1 2         1 1 1 1 1
Ærlig 1 1         1 1   1 1
Moderne/liberal 1 1 20   10   1 2 2 2  
Travel/stresset 1 1       2 1 1 1   2
Jente med flamencokjole 1 2       2 2 1 1 1 2
Det finnes ikke en typisk spanjol 1 2         1 1   2 1
Ikke besvart 2 1 20     3 2 1 1 1 2
Mørke trekk 24 22   50 10 35 24 25 34 23 16
Pen/kjekk 9 10       10 5 13 14 8 6
Lav 7 7       13 9 6 13 10  
Tjukk 2 2       2 2 1 4 1  
Andre kommentarer om utseende 9 9   25 10 10 9 8 17 8 2
ANTALL 281 200 5 4 10 62 139 142 94 91 96

Å pugge en framføring av et ferdig fordøyd tema i en lærebok er på langt nær så omfattende som å undersøke holdningene til ukjente mennesker. I den sistnevnte læringssituasjonen må studentene forholde seg til kildenes troverdighet, de må selv sortere og registrere resultatene, og de må trekke slutninger ut fra sitt eget tallmateriale, som de igjen skal diskutere med faglærer. Og det er ingen grunn til at studenter allerede på årsstudienivå ikke skal kunne samle inn data som en del av arbeidet sitt. Vi mener at vi har brakt et snev av forskning inn i studentenes arbeid, noe som gjør emnet mer interessant, både for foreleserne og for studentene. Hovedmålsettingen var, som nevnt, at studentene skulle lære mer om hva nordmenn tenker om Spania. Mens de arbeidet med dette, lærte de imidlertid mye annet. For å kunne registrere og analysere resultatene og til slutt presentere resultatene individuelt for faglærer på spansk måtte de jo inkludere og aktivere et spesifikt ordforråd. De måtte være i stand til å snakke om respondenter, grupperinger og prosenttall på spansk, og de måtte kunne sammenlikne og trekke fram viktige momenter, overraskende funn og de delene av materialet som bekreftet antakelsene vi hadde notert oss på forhånd. Prosjektet hadde også stor verdi for oss faglærere: Besvarelsene inneholdt en stor grad av variasjon når det gjaldt både funn, framgangsmåte og konklusjoner, til tross for flere sammenfallende trekk. Dette gjorde de muntlige presentasjonene like mye til en diskusjon som en rutinemessig studentpresentasjon.

Selv om vi mener at resultatene er interessante og tåler å deles med andre, må det sies et par ord om gyldigheten: Vi kan ikke vite om alle de ca. 40 studentene har fulgt de metodiske føringene for datainnsamlingen nøyaktig. For eksempel ble noen av svarene som respondentene ga, oversatt til spansk, til tross for instruks om det motsatte. I disse tilfellene fikk vi altså bare studentenes tolkninger, ikke de originale svarene. Det er derfor noe av informasjonen som kan ha gått tapt i oversettelsen da vi samlet alle resultatene i dette korpuset. Det er en metodemessig svakhet ved undersøkelsen vår.

Hva synes så nordmenn om Spania og spanjoler?

For det første kan vi, ikke så overraskende, slå fast at nordmenn til en viss grad oppfatter hele den spansktalende verdenen som “Spania”. Det forklares med at både salsa, tango, sombrero, Ricky Martin og cumbia dukket opp på assosiasjonslista. Men nordmenn er neppe de eneste som ikke bryr seg om målet for ferieturen ut over at det skal oppfylle den reisendes krav til en godkjent ferieopplevelse. Vår oppgave er å stille de rette spørsmålene, og i dette tilfellet starter vi med “Hva vet vi?”, ikke “Hva synes vi om det?”, som er en mindre interessant og mer moralistisk innfallsvinkel. Så snart vi har fått besvart “Hva vet vi?”, kan vi gå løs på “Hva gjør vi med det?”. Men først altså: “Hva mer vet vi nå?”, og “Hva fant studentene våre ut?”. (Se tabeller 2 og 3 for en oversikt over assosiasjoner til “Spania” og “spanjol”.)

Noe som overrasket både faglærerne og studentene da vi gikk igjennom det innsamlede materialet, var at den ekstremt vanskelige tida som Spania er inne i, i liten grad kom til uttrykk blant dem vi spurte. Spania har den høyeste arbeidsledigheten i EU–over 24 % (“La Unión Europea …”, 2012)–og en utenlandsgjeld som er nesten tre ganger så høy som landets BNP (Berg & Hagvaag, 2012). Med disse faktaene og flere mediers, deriblant Bergens Tidendes (Hole, 2012), reportasjer om de såkalte eurokriseflyktningene som bakteppe lurte vi på om krisen i Spania ville bli synlig i svarene vi fikk inn. Men nei, Spanias minister for industri, energi og turisme6 behøver neppe å miste nattesøvnen riktig enda. Den alvorlige krisen landet har gjennomgått de siste fire årene, har overhodet ikke påvirket nordmenns syn på Spania, om vi tør stole på vår egen undersøkelse. For selv om 11 % av respondentene har de økonomiske vanskelighetene som en av sine assosiasjoner, så er det fortsatt en trygg avstand opp til de 80 % i kategorien “ferie, sol, strand og sjø”.

Et annet funn fra undersøkelsen er at flere, interessant nok, nevner at spanjolene har “tyrefekteransikt”, hva nå det måtte bety. Tyrefekting nevnes i det hele tatt av mange av de spurte, og det er kanskje ikke så underlig? Enkelte vil si at tyrefekting er et spektakulært og uvanlig skue, mens andre anser det som barbarisk og foreldet. 60 % av spanjolene hevder å være motstandere av denne tradisjonen (Pérez de Pablos, 2010), og katalanerne har innført forbud mot den fra og med i år, men tyrefektingen har dype røtter i spansk historie. Fenomenet er i tillegg nært knyttet til deler av den spanske befolkningens egne oppfatninger om hva det vil si å være spansk. Det er dessuten knyttet til nasjonalpolitikk. Da Catalonias politikere i 2010 skulle ta stilling til om de skulle forby tyrefekting, anså Mariano Rajoy, partileder for det konservative partiet Partido Popular, et slikt forbud som et regelrett angrep på den spanske nasjonen. Han mante til å slå ring om de nasjonale verdiene og fellesskapet, deriblant tyrefekting. Som han selv sa det: “Hvor skal dette ende? Skal vi også forby jakt, fiske og motorsport?” (Junquera, 2010). Året etter vant Partido Popular parlamentsvalget, og Rajoy ble landets statsminister. Så nordmennene som trekker fram tyrefekting i sine assosiasjonsrekker, er neppe helt på jordet. Rajoys uttalelser bør nok likevel tolkes i lys av katalanernes langvarige kamp for selvstendighet og løsrivelse fra den spanske staten. Om man vil, kan man se på Rajoys følelsesladde forsvar for tyrefekting som god gammeldags nasjonsbygging. Og tyren er stadig med nordmenn når de tenker på Spania, det er det ingen tvil om. Tyren og den spanske mannen:

Tyren som aldri tuslet inn i solnedgangen

Til tross for at nasjonalitetsadjektivet “spanjol” er kjønnsnøytralt på norsk, forbinder nær samtlige av de spurte “spanjol” med mann. Enkelte av studentgruppene spurte til og med spesifikt etter informasjon om spanske kvinner da de så at de kun fikk inn beskrivelser av menn. Dog uten hell. Noen unntak, som “jente med flamencokjole”, “kvinne med bart” og “pene” dukket riktignok opp, men de var i klart mindretall. Og den spanske mannen er ifølge de kvinnelige respondentene sjarmerende, flørtete og sympatisk. Mennene beskriver ham mer i retning av en oljeglinsende sjarlatan av en Don Juan. Eller for å si det i stikkordsform med en av respondentene: speedo, sleik, svett og sleskete. Han er bråkete, spiller gitar, er kortvokst, mørk og har bart.

Hva så med den late og bedagelige spanjolen? Han med “mañana, mañana”, som nyter livet mens han er festlig og spontan og sjarmerer turistene nordfra? Han finnes i undersøkelsen vår, men er ikke like synlig i andre tall og statistikker. Ifølge en LO-rapport fra 2010 hadde 70 % av de sysselsatte spanjolene i perioden 2005–2008 en arbeidsuke på over 40 timer, mens tilsvarende tall for Norge var omkring 15 % (Landsorganisasjonen i Norge, 2010). Med dette kan vi altså fastslå–nokså ukontroversielt–at en fordom ikke nødvendigvis stemmer overens med virkeligheten.

Det er ofte morsommere å debattere negative funn eller, i dette tilfellet, negative beskrivelser. De som er spurt, ser på spanjolene som gestikulerende og bråkete, noe som kan sees på som både positivt og negativt. Men “bråkete” er temmelig sannsynlig ment som noe negativt. Det skal imidlertid understrekes at når nordmenn snakker om spanjoler, er det hovedsakelig positive assosiasjoner som dominerer. Det gjelder både for dem som har et eller annet forhold til landet, og dem som kun baserer seg på annenhånds erfaringer, de som altså aldri har vært i landet. Om vi kan stole på våre tall, er fire av de fem hyppigste svarene svært fordelaktige og går på oppfatninger om at spanjolene er åpne, gjestfrie, sosiale, lidenskapelige og lykkelige mennesker.

To liknende undersøkelser

Studentene måtte i arbeidet med denne undersøkelsen arbeide med to artikler som handler om øvrige europeeres inntrykk av Spania: “La imagen de España en el extranjero (Dos encuestas)” (Centro de Investigaciones Sociológicos, 1977) og “La imagen de España en el exterior. Conclusiones de una investigación” (Espinosa, 2000). Studentene skulle sammenligne disse to undersøkelsene med sin egen. Det er interessant å se at selv om det har gått 35 år og Spania har forandret seg mye, har nordmenn mange av de samme assosiasjonene til ordet “Spania” i dag som tyskere hadde i 1977.

I det vesentligste skilte de gamle og den nye undersøkelsen seg lite fra hverandre, med noen naturlige endringer fra da til nå. I 2012 er det for eksempel mindre oppmerksomhet om det politiske og mindre snakk om demokrati og om Franco–naturlig nok. Samtidig er det en dramatisk økt oppmerksomhet rundt Spania som fotballnasjon. Ikke så overraskende det heller, antageligvis, ettersom de per 2012 har vunnet de siste tre store mesterskapene for landslag.

Men tilbake til fordommene. Hva skal vi gjøre med dem, egentlig?

Fordommer fordummer ikke så lenge de foredles

Ifølge en serie eksperimenter utført ved Yale University (Mahajan et al., 2011) deler selv aper verden i “oss” og “dem” og viser tegn til fordommer mot dem som kommer annetstedsfra. Dersom disse eksperimentene stemmer og kan overføres til mennesker som noe som kjennetegner måten vi lever sammen med andre i samfunnene våre på, så er det kanskje like viktig å bruke fordommene våre som det er å bekjempe dem. Eller også kan det å bruke fordommer i undervisning være en smart måte å bekjempe dem på.

Vi registrerer at fordommene finnes, og vi ser på hvordan vi kan utnytte dem til noe positivt. Vi ser etter måter å foredle dem på. Vi kan spørre studentene eller elevene hva de assosierer med Spania, og når de svarer som forventet, kan vi høyne deres “tyrefekting” med spørsmål om hvorfor denne skikken fortsatt er ansett som så viktig. Hvorfor blir Rajoy opprørt når noen vil forby den? Og da snakker man straks om nasjonal identitet, katalansk separatisme og bakgrunnen for de sterke regionale båndene i Spania. Når de sier “strand og sol”, kan vi snakke om “Spain is different”, om masseturismens oppblomstring i datidas Franco-regime, behovet for integrering med Europa og Marshallhjelpa som aldri kom. For eksempel.

Når den gitarspillende slackeren dukker opp i skjemaene eller på tavla, kan vi spørre: Hvorfor er det sånn at mange unge spanjoler har tid til å spille gitar rundt en fontene? Det er ikke bare fordi de er så glad i musikk, det er også fordi arbeidsmarkedet i veldig liten grad slipper unge inn, noe som har ført til en rekordhøy ledighet blant unge. Hva slags konsekvenser har det når en hel generasjon ender opp som en potensielt taus parentes i historien? Trådene kan trekkes så langt man bare ønsker: til Occupy Wall Street, den arabiske våren, The Spanish Revolution og Los indignados.

Vi kan helt klart benytte oss av fordommene, så lenge vi identifiserer dem.

I Det felles europeiske rammeverket for språk (CEFR) heter det at “fra stereotypier er det lett å danne seg et skjevt bilde av den kulturen og samfunnet det gjelder” (Utdanningsdirektoratet, 2007, s. 123). Dette er soleklart når vi ser på nordmenns oppfatning av Spania. Nordmenn har et snevert syn på hva Spania er og representerer. I Læreplanverket for Kunnskapsløftet står det at man i den norske grunnskolen skal “utvikle elevens kulturelle kompetanse for deltakelse i et multikulturelt samfunn (…)” og på det viset “gi grunnlag for refleksjon, følelser og spontanitet” (Utdanningsdirektoratet, 2006, s. 3). Ifølge samme dokument skal elevene også stimuleres til å utvikle egne læringsstrategier og kritisk tenkning. Det er med andre ord viktig å sette elever eller studenter i stand til kritisk å ta et blikk på den verdenen som omringer dem. Og da er det jo ingenting i veien med fordommer mot et land eller et folk. Snarere tvert imot. Vi kan for eksempel vri litt på utsagnet fra CEFR og i stedet hevde at fra stereotypier er det lett å utlede et mer korrekt bilde av den kulturen og samfunnet det gjelder. Ved å inspirere til kritisk tenkning og argumentasjon som baserer seg på data, enten innsamlet selv eller fra kilder man kan stole på, kan man lett imøtegå eller nyansere de fleste klassiske fordommer, som for eksempel myten om den late spanjolen. Eller man kan bekrefte fordommer, for den saks skyld. Når det gjelder begreper som “kulturell kompetanse” og elevenes deltakelse i “et multikulturelt samfunn”, så er de på samme tid både himmelfallende tomme begreper, typiske ja-ord fra ivrige velmenende teoretikere og, i kjølvannet av 22. juli 2011, noe veldig virkelig. Det multikulturelle Norge og en multikulturell verden er begreper som vi kan benytte oss av som bakteppe for undervisning og forskning og studentenes egne refleksjoner. En måte å gjøre det på kan være å undersøke ulike typer fordommer eller oppfatninger der man skiller mellom “oss” og “dem”. Et kritisk blikk på egen og andres forståelse av kulturbegreper og dets innhold kan være et redskap elever og studenter, og foreleserne selv, kan ta med seg videre som nyttig bagasje.

Det å involvere studentene på den måten vi har gjort med denne undersøkelsen, ga konkrete resultater i form av et mye mer spennende kurs, sett fra vårt ståsted. Ifølge et evalueringsskjema ble det godt mottatt av studentene, også. Vi ble tvunget til å diskutere, vurdere, analysere og utvikle ordforråd, samtidig som vi fikk bekreftet og avkreftet ulike typer fordommer. Det er lov å håpe at bevisstgjøringen av at forholdet mellom fordom og virkelighet ofte kan være ganske skjevt, i seg selv kan være til nytte senere i livet og i studiene til dem som var involvert. Det er altså ingen grunn til å frykte fordommer, de er blant de artigste verktøyene vi har som språklærere.

Litteraturliste

Berg, K. E. & Hagvaag, E. (2012). “Eurokrisa: Klikk på landene i sirkelen for å se hvem skylder hva til hvem”. Dagbladet. Hentet fra http://www.dagbladet.no/f/fgjeld.swf

Centro de Investigaciones Sociológicas (1977). “La imagen de España en el extranjero (Dos encuestas)”. Revista española de la opinión pública, 50, 195–205. Hentet fra http://www.jstor.org/stable/40182668

El Cronista (2012). “La Unión Europea alcanzó en marzo un récord de desocupación”. El Cronista, 2. mai 2012. Hentet fra http://www.cronista.com

Espinosa, E. L. d. (2000). “La imagen de España en el exterior: Conclusiones de una investigación”. Estudios Agrosociales y Pesqueros, 189, 243–265. Hentet fra http://www.magrama.gob.es/ministerio/pags/Biblioteca/Revistas/pdf_reeap%2Fr189_11.pdf

Fremmedspråksenteret (2012). Framandspråk i vidaregåande opplæring 2011–2012: Spansk størst, sterk auke i nivå II og nivå III. Notat 2/2012. Hentet fra http://www.fremmedspraksenteret.no/neted/modules/archive/front/file.php?data=f92a000adeea22d6fabb75c1e38c2c90

Hole, R. E. (2012). “Euroflyktning: Vi er blitt lurt” [Video]. Bergens Tidende, 21. januar 2012. Hentet fra http://www.bt.no/tv/Eurokriseflyktningene-2643506.html?paging&section#.T6vk6u3giAs

Junquera, N. (2010). “Rajoy convierte los toros en casus belli nacional”. El País, 29. juli 2010. Hentet fra http://elpais.com

Kristiansen, N. (2012). “Den begredelige lista over humaniora-bragder i 2011”. www.forskning.no, 11. januar 2012. Hentet fra http://www.forskning.no/artikler/2012/januar/309880

Landsorganisasjonen i Norge, Samfunnspolitisk avdeling (2010). Kriseland Spania. Samfunnsnotat 5/10. Hentet fra http://www.lo.no/Documents/Samfunnsnotater/2010/05_Kriseland_Spania.pdf

Mahajan, N., Martinez, M. A., Gutierrez, N. L., Diesendruck, G., Banaji, M. R. & Santos, L. R. (2011). “The Evolution of Intergroup Bias: Perceptions and Attitudes in Rhesus Macaques”. Journal of Personality and Social Psychology, 100.3, 387–405. Hentet fra http://psycnet.apa.org/journals/psp/100/3/387.pdf [Crossref]

Pérez de Pablos, S. (2010). “No a los toros, pero sin prohibirlos”. El País, 1. august 2010. Hentet fra http://elpais.com

Statistisk sentralbyrå (2007). Ferieundersøkelsen 2007. Hentet fra http://www.ssb.no/ferie/

Studenter fra SPA1402, NTNU. (2012). Spørreundersøkelsen. “La imagen de España entre los noruegos”.

Utdanningsdirektoratet (2006). Læreplanverket for Kunnskapsløftet: Prinsipper for opplæringen. Hentet fra http://www.udir.no/upload/larerplaner/Fastsatte_lareplaner_for_Kunnskapsloeftet/prinsipper_lk06.pdf

Utdanningsdirektoratet (2007). Det felles europeiske rammeverket for språk: Læring, undervisning, vurdering. Bergen: Utdanningsdirektoratet. Hentet fra http://www.udir.no/Upload/Verktoy/5/UDIR_rammeverk_korr3_spraak_2009.pdf

1Begrep hentet fra en av respondentenes assosiasjoner til ordet “Spania”.
2Nordmennene som studentene intervjuet, hadde vært i Spania på ferie (forhold 1), hadde vært der i forbindelse med arbeidet (2), hadde bodd der ett år eller lenger (3), hadde spanske venner eller ektepar (4) eller hadde ingen forbindelse med Spania (5).
3Emnet heter “Spansk kultur og historie” og er en del av spansk årsstudium ved NTNU. Emnet gir 7,5 studiepoeng, og det har tolv forelesninger à 90 minutter og ti gruppesesjoner à 90 minutter. Kurset gis i andre semester av årsstudiet. På det tidspunktet har studentene jobbet med spansk på fulltid i et halvt år etter å ha blitt tatt opp med anbefalte forkunnskaper tilsvarende nivå II fra videregående skole. Noen snakker flytende spansk, mens andre er på et mer grunnleggende språklig nivå.
4Likevel er det en av respondentene (kvinne, 18–34 år) som oppgir å ha hatt spansk på skolen i seks år. Dette forstyrrer neppe resultatet som helhet.
5Ved å bruke funksjonen “forms” i GoogleDocs kan man opprette spørreundersøkelser. De kan lagres i GoogleDocs eller eksporteres i ulike formater, for eksempel PDF eller Excel. Forklaring på hvordan man oppretter en undersøkelse via GoogleDocs, finnes her: http://techie-buzz.com/tips-and-tricks/how-to-create-free-online-survey-forms.html .
6Ministerio de industria, energía y turismo.

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon