Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Leder
Open access
(side 1-2)
av Yngve Troye Nordkvelle
Open access
Vitenskapelig publikasjon
(side 3-15)
av Berit Bungum, Helene Hauge og Silje Rødseth
Sammendrag

Artikkelen presenterer funn fra to sammenhørende undersøkelser av studenter ved Institutt for fysikk ved NTNU, gjennomført i studentenes første semester og når de var i ferd med å avslutte studiet. Vi har undersøkt hva som har inspirert studentene til å starte på et fysikkstudium, hva som har motivert dem gjennom studiet, hvordan de har likt ulike læringsaktiviteter og hvilke verdier som ligger til grunn for deres prioriteringer for framtidig jobb. Resultatene viser at studentene i høy grad motiveres av egen nysgjerrighet og interesse for faget og at de har ønske om å være autonome. Karriereutsikter synes å være mindre viktig. Dette avspeiles også i deres vurdering av læringsaktiviteter i studiet og i deres ønsker om å kunne videreutvikle egne kunnskaper og interesser også i en framtidig jobb.

Open access
Vitenskapelig publikasjon
(side 16-31)
av Hanne Maria Bingen og Martin Aasbrenn
Sammendrag

Vi har over noen år arbeidet med å forbedre undervisningen i naturvitenskapelige fag for sykepleierstudenter ved å kombinere tradisjonelle undervisningsaktiviteter ansikt til ansikt med e-læringsaktiviteter. I denne artikkelen diskuterer vi asynkron, tekstbasert fagdiskusjon, som gjør at travle studenter kan delta i aktiv læring på tidspunktet og stedet som passer dem best. Inndeling av kullet i læringsgrupper på 5–10 studenter, tilrettelegging og veiledning for å gjøre deltidsstudentene trygge og aktive i fagdiskusjoner i tidsperiodene mellom samlingsukene på høgskolen samt tett oppfølging fra faglærere, ser ut til å bidra til bedre eksamensresultater.

Open access
Vitenskapelig publikasjon
(side 32-42)
av Randi Hege Skjelmo
Sammendrag

En forløper for dagens fleksible utdanninger ved høgskoler og universitet var de desentraliserte lærerutdanningene som ble igangsatt på 1970-tallet. Flesteparten av studentene den gang var kvinner som ikke hadde anledning til å flytte til et studiested for å ta utdanning. Et uttalt siktemål var å ta i bruk den utdanningsreserven som husmødre representerte. Tiltaket var inspirert av det britiske Open University, og tilsvarende utdanninger ble igangsatt på Island og i Sverige.

På det aktuelle tidspunkt var det stor mangel på utdannede og stabile lærere. 9-årig grunnskole hadde nettopp avløst den 7-årige folkeskolen, og som følge av dette var lærerutdanningen for grunnskolen løftet opp til høgskolenivå og gjort 3-årig.

Artikkelen viser hva som gjorde den desentraliserte utdanningen mulig og drøfter endringer i denne utdanningsformen.

Open access
Vitenskapelig publikasjon
(side 43-56)
av Jan Ketil Rød Dr.
Sammendrag

Kvalitetsreformen anbefaler å diversifisere tradisjonelle undervisningsopp-legg basert på forelesning og selvstudium. En av reformens intensjoner er å gjøre studieforløpet mer forpliktende både for student og faglærer. Studenten skal delta aktivt i undervisningen og faglærer skal gi tilbakemelding oftere. Selv om reformen har innført andre former for å vurdere studentenes arbeid, er ikke omfanget av forelesninger ved norske universiteter redusert i vesentlig grad. Imidlertid leser studentene mindre. Innføringen av Kvalitetsreformen kan dermed ha bidratt til at læringsutbyttet fra forelesningene har blitt dårligere. I denne artikkelen presenteres et forsøk på å gi studentene et insitament til å lese jevnt gjennom hele semesteret, og særlig for å møte forberedt til forelesningene. Antagelsen er at om studenter møter forberedt til forelesningene, er det lettere å aktivisere studenter i forelesningstimene og studentenes læringsutbytte blir større. Læringsutbyttet fra forelesningen vurderes både på grunnlag av resultater fra skriftlig eksamen og fra studentenes tilbakemeldinger.

Open access
Vitenskapelig publikasjon
(side 57-68)
av Anne Eriksen
Sammendrag

I artikkelen beskrives og diskuteres to prosjekter der dramastudenter har produsert teater på bakgrunn av profesjonsstudenters praksiserfaringer, og de ferdige produktene har blitt brukt i utdanningen av nye studenter. Hvordan studenter kan bidra gjensidig til hverandres læring, på tvers av profesjonsutdanninger, fakulteter og faggrenser, er artikkelens problemstilling. Gjennom observasjon, filmdokumentasjon, intervju og skriftlige tekster dokumenteres det at studentene har opplevd prosjektene både som motiverende og faglig relevante. Teorigrunnlaget for diskusjon av prosjektene er frigjørende teater og frigjørende pedagogikk.

Open access
Vitenskapelig publikasjon
(side 69-86)
av Hanne Maria Bingen og Reidun Lid
Sammendrag

Artikkelen beskriver og drøfter en evalueringsstudie av det digitale introduksjonsprogrammet Julekalenderen for deltidsstudenter i sykepleie ved Diakonhjemmet Høgskole. Hensikten med Julekalenderen er å motivere studentene til å komme i gang med studiene på nett fra studiestart og tilrettelegge for at studentene skal samarbeide i grupper på nett.

Introduksjonsprogrammet er utviklet på bakgrunn av en didaktisk modell for nettveiledning. Evalueringsmetoder er registrering, observasjoner og spørreskjema, og funnene blir drøftet opp mot sosiokulturell læringsteori og annen forskning. Studien viser at Julekalenderen i stor grad oppnår sin hensikt og at sosialisering er viktig for å skape et trygt læringsmiljø på nett. Gjennom aktivitetene i Julekalenderen blir studentene kjent med hverandre og opplever gruppetilhørighet. Studentene opplever trygghet, motivasjon og mestringsevne til å bruke læringsplattformen, skrive og gi hverandre respons og samarbeide i asynkrone dialoger i diskusjonsfora. Tilrettelegging og oppfølging fra veileder tillegges stor betydning. Introduksjonsprogrammet har overføringsverdi for andre utdanninger, særlig for deltidsstudenter i profesjonsstudier.

Open access
Vitenskapelig publikasjon
(side 87-101)
av Bernt Bertheussen
Sammendrag

Innebygde finansfunksjoner kan utføre avanserte beregninger i et regneark. Ved å kopiere formler i stedet for å lage dem manuelt, kan en løsning dessuten utvikles raskt. I artikkelen spør vi om det er mindre faglig krevende å løse oppgaver i et regneark enn på papir (ruteark). Vi forsøker å svare på spørsmålet ved å analysere en finansoppgave med Blooms reviderte taksonomi (BRT) for det kognitive domenet som metode. Analysen viser tvert imot at det er kognitivt mer utfordrende å utvikle dynamiske regnearkmodeller enn statiske løsninger på papir. Årsaken er at vi må ta i bruk en ny type kategoriseringskunnskap (relative, absolutte og blandede celleadresser) for å kunne lage dynamiske formler i et regneark. Dynamikken gjør at slike modeller kan fungere som læringsressurser i seg selv. Gjennom simuleringer kan de bidra til dybdelæring ved å danne grunnlaget for faglige diskusjoner og refleksjoner som neppe ville funnet sted uten slike ressurser.

Open access
(side 102-108)
av Lars Nyre
Open access
(side 109-119)
av Alissa Vik og Jørgen Yri
Sammendrag

Å skape ny kunnskap er den beste måten å lære noe på. Vi ga derfor en gruppe spanskstudenter ved NTNU i oppgave å finne ut hva nordmenn egentlig tenker om Spania og spanjoler. Samtidig ville vi trene opp studentene i å argumentere ut fra datamateriale og i å tenke analytisk og uttrykke dette fagstoffet på spansk. Resultatet ble en studentaktivitet som involverte både forelesere og studenter i større grad enn tidligere.

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon