Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}

Sykepleierstudent og 19 år – hvordan skal jeg studere?

Instituttleder Høgskolen i Buskerud, Fakultet for helsevitenskap, Institutt for sykepleievitenskap

De yngste sykepleierstudentene fyller 19 år det året de starter studiet. Antall sykepleierstudenter i aldersgruppen 18–21 år ved studiestart øker i takt med antall unge studenter på landsbasis. Studenter i aldersgruppen 18–21 år utgjør nå 25 % av landets totale studenttall. Forskning blant norske sykepleierstudenter viser at det kreves mer tid til studier enn hva ungdommene er vant med fra tidligere. Enkelte unge studenter overveldes av en ny form for frihet til å styre eget liv, samt at noen oppdager at læringsstrategier som fungerte tilfredsstillende i videregående skole ikke strekker til i høyere utdanning.

Hensikten med denne studien var å identifisere hvilket behov yngre sykepleierstudenter har for studieveiledning.

Blant respondentene opplevde 57,7 % meget stor, stor eller middels stor nytteverdi av studieveiledningen. Læringsmetoder og studieplanlegging prioriteres høyt når de unge studentene søker studieveiledning. Disponering av tid til studiearbeid er også et tema som prioriteres høyt. Det anbefales å prioritere ressurser til studieveiledning for disse studentene, fortrinnsvis i første studieår.

Yngre sykepleierstudenters behov for studieveiledning

BAKGRUNN

De yngste sykepleierstudentene fyller 19 år det året de starter studiet. Antall sykepleierstudenter i aldersgruppen 18–21 år ved studiestart øker i takt med antall unge studenter på landsbasis (Statistisk sentralbyrå, 2012). Studenter i aldersgruppen 18–21 år utgjør nå 25 % av landets totale studenttall. Sykepleierstudentene fra denne aldersgruppen er blant de nyutdannede sykepleierne tre år senere. De rekrutteres til bachelorstudiet i sykepleie direkte fra videregående opplæring. Tilbud om studieveiledning kan være til hjelp for studentene ved tilvenning til studentrollen, i tillegg til faglig veiledning relatert til kliniske og teoretiske emner i bachelorstudiet i sykepleie. Studieveiledning kan defineres som rådgivning (Lauvås & Handal, 2002).

Studentrollen kan oppleves krevende, og det er en tendens til at stadig flere studenter har behov for forlenget tid til fullføring av bachelorstudiet i sykepleie. Ved fullføring av laveregradsstudier ved Norges statlige høyskoler i 2008 og 2009, fullførte 56,6 % av studentene på mer enn normert studietid (Statistisk sentralbyrå, 2012). Et av målene med Kvalitetsreformen i høyere utdanning er å øke andelen studenter som fullfører studiene på normert tid. Reformen foreslår tiltak for å øke studiegjennomstrømmingen og hindre frafall (Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet, 2000–2001). Kvalitetsreformen understreker behovet for en endret studentrolle. Den gir føringer for mer studentaktive undervisningsformer og tettere oppfølging av studentene.

Artikkelen belyser viktigheten av studieveiledning som et aktuelt tiltak i forbindelse med tettere oppfølging av sykepleierstudentene. I denne artikkelen anvendes resultater fra en evalueringsstudie gjennomført ved en norsk utdanningsinstitusjon. Studien undersøkte sykepleierstudentenes erfaring med tilbud om studieveiledning i første studiesemester (Jacobsen & Borg, 2011). Artikkelen konsentreres om de yngste studentene som deltok i studien og deres behov for studieveiledning. Diskusjonen retter fokus mot studentenes prioritering av hva de har behov for å snakke om i studieveiledningen. Det tas utgangspunkt i hva som gjør studieveiledningen viktig for dem.

Fra videregående skole til bachelorstudiet i sykepleie

Overgangen fra å være elev ved videregående skole til å bli student ved et bachelorstudie kan oppleves vanskelig for mange ungdommer. Den største overgangen for nye studenter som kommer direkte fra videregående utdanning vil ofte være å skulle gå fra å studere enkeltfag, hvor progresjonen er gitt av lærer, til å skulle studere et stort fag, hvor en selv må legge opp studieløpet (Hauge, 2002). Ifølge Worrell (2005) er nøkkelen til en vellykket opplevelse for sykepleierstudenter å selv kunne oppleve å ha akademiske evner, ansvar, omsorg, aksept, tillit, iver etter å lære og besluttsomhet. Dette er egenskaper hun ser bør danne grunnlaget for lærere og rådgivere ved sykepleierutdanningene til å kunne finne kreative måter å oppmuntre, veilede, informere og støtte studentene på (Worrell, 2005). Lassen og Breilid (2010) påpeker at elever i grunnskole og videregående skole som blir hørt, anerkjent og støttet av lærer har gode muligheter til å bli agenter i egne læringsprosesser. Dette er nok også overførbart til unge studenter i høyere utdanning. Aamodt påpekte i 2003 at kvaliteten i utdanningen ikke bare er et resultat av lærer, studieplan eller rammefaktorer, men også av studenten selv. Videre anser han det som viktig at ikke studenten får ansvaret alene. Det at lærestedet mestrer å engasjere studentene og påvirke dem til høy studieinnsats, ser han i tillegg som en viktig kvalitetsindikator i utdanningen (Aamodt, 2003).

I første studieår er det ofte store omstillingsprosesser for mange unge studenter, fordi de flytter hjemmefra til et helt nytt sosialt miljø. For de yngste studentene kan det være utfordrende i seg selv å bo på en liten hybel uten nær familie. Foreldre som ofte er støttende i leksearbeid og fritidsaktiviteter, er langt unna. Samtidig kan det være vanskelig for mange unge å takle den store friheten i høyskolestudiene. Tidligere forskningsresultater viser at de yngste blant sykepleierstudentene i et årskull var opptatt av studiemiljøets betydning for å bli kjent og få større sosial kontakt (Dillern & Frøysa, 2008). Disse yngste studentene slet også med selvdisiplin. En student skal ha gitt uttrykk for at på videregående blir man fulgt opp hele tiden, mens det nå bare var opp til en selv. Dermed var det lett å kunne bli hjemme en dag.

Enkelte unge studenter overveldes av en ny form for frihet til å styre eget liv, samt at noen oppdager at læringsstrategier som fungerte tilfredsstillende i videregående skole ikke strekker til i høyere utdanning (Bråten & Olaussen, 1999). Aamodts undersøkelse i 2001 viste at mer enn hver fjerde sykepleierstudent hadde vurdert å slutte underveis i studiet (Aamodt, 2003). Grepperud fant i 2007 en felles påstand hos ulike forskere som sa at unge studenter preges av at de har forlatt en videregående skole og et eksamenssystem preget av overflatelæring og pugging, og at de holder fast ved dette når de begynner å studere (Grepperud, 2007). Han påpeker imidlertid at det er lite empirisk grunnlag for denne påstanden.

Å studere sykepleie

Å studere sykepleiefaget innebærer – i tillegg til å studere fagkunnskap – personlig modning mot en profesjonell rolle. Det er en utdanningskontekst der praktiske og teoretiske undervisningsfag går hånd i hånd i en kombinasjon med integrering av ulike fagområder i hovedfaget sykepleie. Sykepleierstudentene skal tilegne seg både handlingskompetanse og handlingsberedskap. I læresituasjoner i klinisk praksis stilles de overfor etiske dilemmaer og utfordres i nære relasjoner med pasient og pårørende. Studentene må forholde seg til instrumentell kunnskap så vel som relasjonell. Sykepleierstudentene må kunne anvende ulike læringsmetoder som knytter sammenhenger mellom hovedfaget sykepleie og tilhørende emner. Norsk rammeplan for sykepleierutdanning legger føringer for at utdanningen skal utdanne selvstendige og ansvarsbevisste endrings- og pasientorienterte yrkesutøvere som viser evne og vilje til en bevisst og reflektert holdning ved utøvelse av sykepleie (KD, 2008).

Dagens sykepleierstudenter er travle. De fleste studenter jobber ved siden av studiet (Næss & Støren, 2006). Dette medfører mindre tid til å studere. Å prioritere studietid i tillegg til tid til venner, idrett og hobbyer kan for mange bli vanskelig. Resultater fra tidligere forskning tyder på at studenters lave studieinnsats og forsinkelser i studiene ikke nødvendigvis kan forklares ved dårlig studiefinansiering og studentenes økende behov for å jobbe i studietiden. Studiets organisering og undervisningsmetoder har vel så stor betydning for studentenes innsats (Aamodt, 2003). En undersøkelse fra 2002 om studentenes gjennomsnittlige tidsbruk til studier viser at sykepleierstudenters tidsbruk er signifikant med gjennomsnittet for alle studier, nøyaktig 30 timer per uke. Flere sykepleierstudenter oppdager tidlig i andre semester at eksamensresultatene blir lavere enn hva de er vant med fra videregående skole. Studentrollen fordrer mer planlegging. Det er arbeidsomt å studere og det kreves mer tid til skolearbeid enn hva ungdommene er vant til fra tidligere. Dette viser resultater fra forskning blant norske sykepleierstudenter i 2008 (Dillern & Frøysa, 2008).

Ifølge Hauge (2002) bør studentene forberedes på at de kan trenge tid til å finne frem til en studieteknikk som passer den enkelte av dem. Det er nødvendig at de både planlegger og strukturerer hver enkelt dag og uke i studiet og tidlig tilstreber gode lesevaner. Studenter møter utdanningen med ulike forutsetninger fra sin egen livserfaring. Noen har praksis fra helsevesenet eller annen yrkespraksis. Bakgrunn, egne forutsetninger og mål må være i fokus i studieveiledningen. Studentenes forutsetninger betraktes først og fremst som en ressurs det er mulig å dra nytte av i studiet. Hiim og Hippe (1998) mente at det har stor betydning at den enkelte student blir bevisst sine egne forutsetninger. Dette kan for eksempel ha innvirkning på hvilke mål studentene setter seg i studiet, det være seg resultatmål i form av karakterer i det enkelte kurs så vel som studieprogresjon og tidsplanlegging samt målet med studiet i seg selv. Studentene er ulike og har individuelle ressurser og utfordringer når det gjelder læring. I studiesamtalene vektlegges oppmerksomhet mot de læreforutsetningene studenten faktisk har i forhold til undervisningen. Høyskolen er et møtested for studenter med ulik sosial og kulturell bakgrunn og ulike kunnskaper, holdninger og ferdigheter. Studentrollen vektlegges gjennom refleksjon omkring opplevelse av egen rolle som student og som fremtidig sykepleier. Studentrollen kan for enkelte være ny og komplisert å venne seg til. Ansvar for egen læring preger det å være student, og den enkeltes selvforståelse og refleksjon omkring læringsansvar kan være et bidrag til vekst for studenten (Severinsson, 2001).

Ved å legge vekt på mestring av studiemetoder, tid som avsettes til studiene samt organisering av studiearbeid, kan studenten få hjelp til å håndtere det konkrete studiearbeidet innen sykepleiefagets kombinasjon av teoretiske og praktiske emneområder. Teoretiske kunnskaper skal tilegnes og videre anvendes som begrunnelse for valg av praktisk handling. Praktisk handling skal innøves med sikkerhet og godt håndlag. En sykepleierstudent utvikler også modenhet, og personlige holdninger bevisstgjøres gjennom studiet. Det å studere seg selv som menneske krever refleksjon og mot. Å studere sykepleie kan dermed kreve mangfoldige varianter av studietekniske metoder avhengig av studentens fokus, satt sammen på en spesiell måte og tilpasset hver enkelt sykepleierstudent.

Tilbud om studieveiledning for sykepleierstudenter

Sykepleierstudenter ved Høgskolen i Buskerud får tilbud om studieveiledning. Dette er forankret i utdanningsinstitusjonens strategiplaner (Hibu, 2005, 2010), hvor god service til studentene gjennom definerte tiltak som individuell oppfølging, studieveiledning og opplæring i studieteknikk vektlegges. Studentene i evalueringsundersøkelsen fikk tilbud om studieveiledning i første semester. Hver enkelt student fikk invitasjon til en individuell veiledning, samt at alle studentene deretter hadde tilbud om flere møter med studieveilederen ut fra den enkeltes behov. Materialet i denne artikkelen bygger på evaluering av studieveiledningen som ble tilbudt studentene i 2009 (Jacobsen & Borg, 2011).

Sentrale områder i studieveiledning til disse studentene var eksempelvis studentrollen, trivsel, forventninger til studiet, motivasjon, egne mål, studieteknikk og læringsmetoder. Det var opp til den enkelte student å bruke veiledningen til de områder de selv anså som viktige for dem. Samtidig var studieveilederen oppmerksom på å sikre at alle studenter fikk tilbud om å snakke om sentrale områder, selv om de ikke nevnte alle områder selv. Dette lot seg gjøre ved å stille studentene konkrete spørsmål knyttet til de sentrale områdene.

Yngre sykepleierstudenters motivasjon for å lære

Studentenes forhold til eget arbeid er viktig og tydeligvis avgjørende for læringsutbytte (Marton, Hounsell & Entwistle, 1996; Entwistle, 1994). Det foreligger forskningsresultater som viser at når studenter opplever usikkerhet i forhold til hva deler av studiet innebærer, preges gjerne deres motivasjon og engasjement for studiet i negativ retning (Slåtten & Aigeltinger, 2000). En sykepleierstudent som deltok i Hauges undersøkelse i 2002 fortalte: «Hva som gjorde at jeg lærte? Det har mye med det å være interessert, om jeg er interessert i å lære og har oversikt.» Ifølge Båsland (2009) er motivasjon og innsats to viktige forutsetninger for å lære. Han påpeker at det er når vi har lyst til å få tak i noe at læringen går som en lek. Når lysten ikke er der, går læringen mye tregere. Derfor anser han motivasjon som en viktig del av læringsprosessen (Båsland, 2009). Studier av motivasjon for sykepleieyrket viser blant annet at indre drivkrefter har stor betydning, samt det at yrket er meningsfylt og interessant og gir mulighet til å hjelpe andre (Jacobsen, 1993). Voigt og Drejer (2009) beskriver noe tilsvarende i sin studie om at mening er sentralt i forbindelse med motivasjon og læring i voksenutdannelse. Ifølge Severinsson (2001) er opplevelsen av å finne mening i faget knyttet til sykepleierens kompetanse og moralske ansvarlighet. For fagpersonen kan det være helt nødvendig med veiledning mot å kunne oppdage mening med yrkesutøvelsens komponenter. Severinsson skriver videre at både sykepleiere og sykepleierstudenter gjerne har ønske om å være et godt medmenneske, noe som gjerne betinger at man blir bekreftet og anerkjent. Hun mener hensikten med bekreftelse kan være knyttet til å gjenvinne identitet. Dette er temaer som kan berøres i studieveiledning gjennom refleksjon over konkrete situasjoner.

Et konkret forskningsspørsmål er: Hvordan tilrettelegge studieveiledning for de yngste sykepleierstudentene, tilpasset deres behov?

METODE

Det anvendes et strukturert spørreskjema som ble utviklet for denne studien. Spørreskjemaet består av seks lukkede spørsmål. Det måles mengde ved å samle data med faste svaralternativer.

Sentrale områder i studieveiledningen – som for eksempel studieteknikk, læringsmetoder, motivasjon for studiet, studentrollen, studieprogresjon, trivsel i studiet, studiets innhold og forventninger til studiet – la føringer for spørsmål hvor studentene kunne registrere hva som var viktig for dem å snakke om i studieveiledningen samt hvorfor studieveiledningen var viktig for dem. Hvert spørsmål har svaralternativer på en skala fra 1 til 8. Spørsmålene er formulert som utsagn, hvor svaralternativ 1 symboliserer helt enig og 8 helt uenig. Biografiske variabler kartlegges også, som studentenes alder, kjønn og deres tidligere utdanning. Videre er det spørsmål knyttet til studieveiledningens nytteverdi. Det er et åpent delspørsmål til hver variabel, hvor respondentene gis mulighet til å konstruere et eget utsagn som svaralternativ.

Utvalg og rekruttering

Utvalget er bachelorstudenter i sykepleie, og omfatter alle studenter i et kull i aldersgruppen 18–21 år under første studieår. Samtlige hadde fått tilbud om individuell studieveiledning i løpet av første semester i utdanningen, i forkant av studien. I dette kullet var det ved undersøkelsestidspunktet 88 aktive studenter i aldersgruppen 18–21 år. 78 av disse studentene deltok i undersøkelsen. Total svarprosent var 88,7.

Tilsvarende undersøkelse ble gjennomført blant samtlige studenter i dette kullet. En egen oversiktsartikkel (Jacobsen & Borg, 2011) redegjør for resultatene fra denne, med fokus på sykepleierstudenter generelt og uavhengig av deres alder. Studentene i aldersgruppen 18–21 år er altså en del av det totale utvalget i oversiktsartikkelen.

Det ble foretatt en pilotstudie med 15 tilfeldig valgte sykepleierstudenter ved høyskolen som senere ikke deltok i selve undersøkelsen. Disse studentene hadde fått tilbud om individuell studieveiledning tidligere i studiet. Ingen av deltakerne i pilotstudien rapporterte uklarheter ved spørreskjemaet. De kom med enkelte nyttige kommentarer til forbedring av dokumentet.

Gjennomføring og forskningsetiske overveielser

Studien ble gjennomført da studentene var i slutten av utdanningens første semester. Dette er en intern evalueringsundersøkelse som ikke krever tillatelse i forhold til datapersonvern (Lovdata og personopplysningsloven, 2010). Studien var heller ikke fremleggelsespliktig for Regional komité for medisinsk forskningsetikk. Det er ikke benyttet navneliste i forbindelse med distribusjon av skjemaene. Dataene er behandlet konfidensielt og er konstruert slik at spørsmålene ikke registrerer studentenes opplevelse av selve studieveilederen. Det gjøres oppmerksom på at det er ulik tidsramme for når studieveiledningen ble gjennomført for den enkelte student og når evalueringsstudien ble gjennomført. Studieveiledningen ble foretatt i en periode over seks uker. Evalueringsstudien ble gjort en måned etter den siste individuelle studiesamtalen, i desember 2009. Ulik tidsperiode fra studiesamtalene til undersøkelsen kan påvirke hva studentene husker og hva de er opptatt av.

Statistisk analyse

Data ble analysert i statistikkprogrammet SPSS, versjon 17.0. Beskrivende statistikk som gjennomsnitt, median, standardavvik og kvartilbredde ble anvendt. De frie besvarelsene ble sammenfattet i et tekstdokument.

Metodekritiske betraktninger

Fordelen ved anvendelse av spørreskjema er at man når mange respondenter på kort tid. Man antar å oppnå en større deltakerprosent enn hva som forventes til en kvalitativ metode. Undersøkelsen ble gjennomført i forbindelse med at studentene var samlet i klasserommet. Studentene skulle samles der til undervisning, uavhengig av undersøkelsen. Dermed var det enkelt for studentene å delta og større mulighet for stor svarprosent. Spørreskjema ble vurdert som en fordel til denne studien også for å kunne samle data om flere ulike faktorer samtidig, der hvert spørsmål hadde svaralternativer på en skala fra 1 til 8. Ulempen ved spørreskjema der det er gitte svaralternativer er at studentene låses til å svare ut fra forskerens planlagte svaralternativer. Det er søkt å kvalitetssikre dette, ved at enkelte spørsmål åpner for kommentarer fra studentene. Man kunne her ha rekruttert dybdedata ved å anvende intervju som metode. Respondentene ville da kunne beskrevet sine erfaringer med studieveiledning med egne ord. Det ble ikke foretatt intervju fordi dette ville vært mer tidkrevende for undersøkelsesdeltakerne, noe som gir mulighet for lavere svarprosent enn oppnådd her. Intervju er bedre egnet til dybdedata knyttet til enkelte faktorer.

RESULTATER

Respondentene består av 3,8 % menn og 96,2 % kvinner. Aldersfordelingen varierer fra 18 til 21 år og er ikke registrert differensiert. Ifølge Statistisk sentralbyrå (2012) var 61,7 % av landets nye studenter i norske høyskoler og universiteter i aldersgruppen 19–21 år per 01.10.2009.

Videregående utdanning Allmenn: 65 Yrkesfag: 13
Universitet-/høgskoleutdanning Ja: 6 Nei: 72
Tatt imot tilbud om studiesamtale i første semester Ja: 49 Nei: 29

Figur 1. Presentasjon av respondentene. N=78 (75 kvinner, 3 menn)

Figur 1 viser at kun 7,7 % av respondentene har høyskole- eller universitetsutdanning i forkant av bachelorstudiet i sykepleie.

Blant respondentene har 62,8 % tatt imot tilbud om studieveiledning i studiets første semester. Tilbudet var frivillig for studentene.

Studiesamtalens nytteverdi for de yngste sykepleierstudentene

Figur 2. Studiesamtalens nytteverdi for sykepleierstudenter i aldersgruppen 18–21 år. N=78

Figur 2 viser at 57,7 % av studentene opplevde at nytteverdien av studiesamtale var meget stor, stor eller middels stor. Videre ser vi at 24,5 % opplevde liten eller svært liten grad av nytteverdi. For 17,9 % av respondentene var det ikke aktuelt med studiesamtale.

Sentrale områder i studieveiledningen

  Gj.snitt Median Std Kvartilbredde
Hvorfor jeg vil utdanne meg til sykepleier 3,4 3 2,0 3
Min rolle som student 3,2 3 1,8 4
Hvordan jeg vil planlegge studiet mitt 2,8 2 1,9 3
Hvordan jeg kombinerer studiet med familie og venner etc. 3,4 3 2,3 4
Hvordan jeg disponerer tid til studiearbeid 2,8 2 2,0 3
Metoder jeg kan bruke for å lære 2,6 1 2,2 2
Min trivsel som student 2,9 3 1,9 3
Studiets organisering og innhold 2,8 2 1,9 3
Sykepleieryrket 2,8 2 1,9 3
Muligheter for å ta deler av studiet i utlandet 3,9 3 2,7 6
Muligheter for videreutdanning 2,8 2 2,2 3

Tabell 1. Hva sykepleierstudenter i aldersgruppen 18–21 år prioriterer å snakke om i en individuell studiesam-tale. N=78

Det var ønskelig med kjennskap til hva de yngste studentene prioriterer å snakke om i en individuell studiesamtale. De ble stilt overfor 11 utsagn som søker å beskrive mulige temaer og de ble bedt om å vekte hvert enkelt utsagn på en skala fra 1 (helt enig) til 8 (helt uenig). Et flertall av studentene prioriterer høyest å snakke om metoder de kan bruke for å lære (gj.sn: 2,6; SD: 2,2). Samtaler knyttet til planlegging av studiet er et annet område mange prioriterer høyt (gj.sn: 2,8; SD: 1,9). Disponering av tid til studiearbeid er også et tema som får høy prioritering (gj.sn: 2,8; SD: 2,0).

Hva gjør studiesamtalen viktig for de yngste sykepleierstudentene?

  Gj.snitt Median Std Kvartilbredde
Jeg kan snakke om det jeg er opptatt av 3,4 3 2,1 3
Jeg kan få svar på mine spørsmål angående studiet 2,3 1,5 2,0 1
Det blir satt av tid bare til meg 2,9 2 2,0 3
Jeg får kontakt med en fagperson jeg kan henvende meg til ved behov 2,7 2 2,0 3
Jeg blir mer bevisst mitt ansvar som student 3,1 3 1,9 3
Jeg får avklart hva som forventes av meg i studiet 2,8 2 1,9 3
Jeg får større tro på at jeg vil mestre krav som stilles til meg i studiet 2,7 2 1,8 3
Jeg får forståelse for hensikten med studiets faginnhold 2,6 2 1,8 2

Tabell 2. Hvorfor studiesamtale er viktig for sykepleierstudenter i aldersgruppen 18–21 år. N=78

Studentene ble presentert åtte utsagn som beskriver hensikten med studiesamtaler. De ble bedt om å vekte hvert enkelt utsagn på en skala fra 1 (helt enig) til 8 (helt uenig). Tabell 2 viser at et flertall av studentene opplever at det å få svar på spørsmål knyttet til sykepleiestudiet er en viktig hensikt med samtalene (gj.sn: 2,3; SD: 2,0). Det at de får forståelse for hensikten med studiets faginnhold ble også prioritert høyt og ansett som viktig (gj.sn: 2,6; SD: 1,8). Å kunne få kontakt med en fagperson som de kan henvende seg til ved behov prioriteres også høyt (gj.sn: 2,7; SD: 2,0). Studentene prioriterte også det at de ville få større tro på at de ville mestre krav som stilles til dem i studiet som en viktig konsekvens av studiesamtalen (gj.sn: 2,7; SD: 1,8).

Oppsummert viser resultatene at mange unge sykepleierstudenter opplever meget stor nytteverdi av individuelle studiesamtaler. Flertallet ønsker å benytte studiesamtalene til å få hjelp i forbindelse med det å planlegge studiet og å anvende gode læringsmetoder.

DISKUSJON

Denne studien hadde som mål å undersøke sykepleierstudenters erfaring med tilbud om studieveiledning i første studiesemester for å kunne kvalitetssikre tilbudet for studenter i etterkant. Det er ønskelig å tilrettelegge slik at hver enkelt av de yngste sykepleierstudentene får dekket sitt behov for studieveiledning. Diskusjonen retter fokus mot de områder de yngste studentene prioriterte høyest, knyttet til hva de har behov for å snakke om i studieveiledningen og hva som først og fremst gjør studieveiledningen viktig for dem.

Kan studieveiledning påvirke de yngste sykepleierstudentenes motivasjon for å lære?

For at studentene skal kunne konsentrere seg om studiet og utnytte gode læringsmetoder, er det en forutsetning at de trives med studiet og er motivert for å lære faget.

Et flertall av respondentene prioriterer det å få oppklart ulike spørsmål angående studiet i forbindelse med studieveiledningen. Tilgjengelig informasjon og veiledning kan bidra til trygghet, oversikt og forutsigbarhet og derigjennom skape trivsel og motivasjon. Jonsmoen (2004) påpeker at den rette formen for støtte kan styrke både studiemotivasjon og effektivitet hos studentene. Hun presiserer at studentene er mest motivert for å lære i starten av studiet, og henstiller til utdanningsinstitusjonene å sette av ressurser i starten av studiet til å klargjøre forventninger og krav slik at studentene blir kjent med faget. Respondentene i min studie anser også det å få forståelse for hensikten med studiets faginnhold som viktig.

Det er sentralt for studentene i studien å kunne oppsøke en kjent fagperson for å få svar på spørsmål angående sykepleierstudiet. Tidligere forskning viser at studenter gir uttrykk for at det er av stor betydning i studenthverdagen å ha en konkret lærer som er “deres” (Bye, 2005). De har et ansikt som de kjenner og som tilsvarende kjenner dem, og som de har mulighet til å kontakte ved ulike typer behov. Det viser seg at det er studentene i statlige høyskoler som opplever å ha blitt best kjent med lærerne i utdanningen, sammenlignet med studenter i universiteter, vitenskapelige og private høyskoler (Aamodt, Hovdhaugen & Opheim, 2006). Samtidig rapporterer 27,3 % av studentene i 1998 å ha blitt godt kjent med læreren, mot 19,1 % i 2005. Blir lærerne stadig mindre tilgjengelig for studentene? Det at studentene har en fast fagperson som sin studieveileder over tid vil kunne gjøre det lettere for de unge studentene å oppsøke denne læreren for råd og veiledning ved behov. Lauvås og Handal (2006) råder veilederen til å snakke med studentene om veiledningen. De påpeker også at hvert par bestående av veileder og student må finne sin vei (Lauvås & Handal, 2005). I en slik dialog vil veiledningen kunne tilpasses den enkelte students behov etter avtale mellom de to samarbeidspartnerne. I studieveiledning kan en slik form for dialog ses som et ledd i kvalitetssikring mot maksimal nytteverdi av veiledningssamtalene for den enkelte student (Jacobsen, 2012).

Studieveiledningens nytteverdi for studentene

Resultater av analysene viser at 57,7 % av de yngste sykepleierstudentene opplevde at studiesamtalene hadde meget stor, stor eller middels stor nytteverdi. De fleste av de yngste studentene starter studiet direkte etter avsluttet videregående utdanning. De har dermed ikke tidligere erfaring fra studentrollen. Studieveiledning vil derfor kunne være svært aktuelt for mange av dem.

Unge studenter pålegges ansvar for egen læring i større grad enn når de var elever. Vetlesen (2005) hevder at kravet om uavhengighet kan være et umulig krav for mange unge. Samtidig viser tidligere forskning at ungdom er mer selvbevisste i dag enn for 10 år siden (Hegna, 2005). Båsland (2009) anser motivasjon som en viktig del av læringsprosessen. Ifølge Raaheim (2011) er personlig kontroll viktig for motivasjon og læring. Om studenten er motivert, opplever å bli vist respekt i læringsmiljøet og i tillegg har tro på egne evner, er gode muligheter for mestringsopplevelse til stede. Dette kan være et godt utgangspunkt i studieveiledning av nye unge studenter. Ulvik (2008) påpekte at det er stort behov for studieveiledning blant nye studenter fordi de har behov for å bli sett. Hun har tro på at studieveiledning kan fungere både forebyggende og ivaretakende når det gjelder problemer studenter kan møte. Raaheim (2011) skriver at realistiske forventninger om mestring bidrar til positive betingelser for læring og personlig utvikling. Han påpeker også at veilederen må vise at han bryr seg om studenten samtidig som han må være opptatt av faget. I studieveiledning kan veilederen oppmuntre studenten til nettopp det å sette seg realistiske mål som står i nær sammenheng med den enkeltes muligheter. Dagens unge lever i spennet mellom kravet om at alt skal være fantastisk og angsten for ikke å kunne klare det de har valgt å satse på. I denne situasjonen mener Ulvik (2008) at unge studenter har behov for veiledning.

Hva kan så være årsaken til at 24,3 % av respondentene opplevde liten eller svært liten nytteverdi av studieveiledningen? En av disse studentene kommenterte det slik: «Jeg tenkte på helt andre ting da. Jeg skulle ta lappen en time etterpå.» Tilfeldigheter kan påvirke den enkelte students utbytte av studieveiledningen. Det kan derfor være spesielt viktig med et stående tilbud til studentene om å ta kontakt ved behov for videre studieveiledning. Kan vi så garantere at de yngste studentene tar initiativ selv til slik kontakt? Ved å avsette tilstrekkelig med ressurser vil det være mulig å invitere til gjentagende studieveiledning. Det må da være mulig for studentene å takke nei til tilbudet når de ser at de ikke har behov for veiledning. Dette vil da frigjøre noen ressurser hos studieveilederen som kan brukes til å møte studenter som tar kontakt ut fra eget initiativ.

Yngre sykepleierstudenters behov for studieveiledning i læringsmetoder

Sykepleierstudentene ved Høgskolen i Buskerud får tilbud om kurs i generell studieteknikk årlig. Dette anses for nyttig, spesielt for nye studenter som er ukjent med studentrollen. Læringsstrategier er et sentralt tema i disse kursene. Med dette som utgangspunkt er det verdt å merke seg at et flertall av de unge sykepleierstudentene i studien mener det er viktig å få tilbud om veiledning i læringsmetoder. Hattie, Biggs og Purdie (1996) fant ved hjelp av forskning at trening på læringsstrategier er mest effektivt når det inkluderes i fagets undervisningssammenheng for studentene. Deres resultater viste at separate kurs i generell studieteknikk sjelden viste seg effektivt for studentenes totale læringsutbytte. Det kan dermed være tendenser som gir oss føringer mot at kurs i generell studieteknikk kan være et bra grunnlag før videre tilbud til sykepleierstudentene om studieveiledning – her med fokus på spesiell studieteknikk knyttet til sykepleiefaget og forståelse av fagets sammenhenger. Forskningsresultater fra 2010 (Li, Chen, Yang & Lin, 2011) viste at det ikke var signifikant forskjell mellom alder og læringsmetoder hos studenter i ulike sykepleierutdanninger i Taiwan. Li et al. konkluderte med at det er viktigere for lærere å kjenne til studentenes læringsmetoder enn deres alder. Det at de unge sykepleierstudentene er opptatt av å få veiledning i læringsmetoder, er et positivt utgangspunkt mot økt læringsutbytte. Dette bør tas på alvor, med prioritering av lett tilgjengelige veiledningsressurser i studentenes læringsmiljø.

Disponering av tid til studiearbeid prioriteres høyt som aktuelt tema til studieveiledning blant respondentene. Mange studenter signaliserer her behov for hjelp til planlegging av studiet. Resultater fra en undersøkelse i 2002 viste at høyskolestudenter brukte betydelig mindre tid til egne studieaktiviteter enn universitetsstudenter (Aamodt, 2003). Dette kan være tegn på uutnyttet læringspotensial hos høyskolestudentene. Samtidig advares det mot å konkludere med at læring er proporsjonal med tidsinnsats. De studentene som brukte minst tid var mest tilfredse med studiet. I min studie kommenterte en av respondentene følgende: «Før lærte jeg raskt. Nå bruker jeg så mye tid på å finne ut hvordan jeg kan lære det viktigste for å kunne forstå sammenhengene i sykepleien. Studieveiledning har vært helt nødvendig for meg for å få til dette.» Jonsmoen (2004) anser det som viktigere å ha fokus på måten studentene studerer på, siden det har mer å si for utnyttelsen av læringspotensialet enn tidsfaktoren. Høigaard, Jørgensen og Mathisen (2001) redegjorde for elevsamtalen som påkrevd for elever i grunn- og videregående skole. De skrev blant annet at elevsamtalene kan brukes til å hjelpe elevene med å få forståelse for egne læringsprosesser. Dette anses som overførbart til studiesamtaler for studenter i høyskoler og universiteter. En refleksjon rundt dette vil kunne forsterke god læringsatferd og gjøre at eleven i større grad håndterer egne læringsprosesser for bedre å kunne ta ansvar for egen læring. Når eleven blir student, blir ansvaret for egen læring total, og kan medføre ytterligere større behov for veiledning i læringsmetoder og individuell tilpasning til disse.

Tro på mestring som motivasjon til studieinnsats

Funn fra min studie viser at de unge sykepleierstudentene anser som en viktig konsekvens av studieveiledningen at de vil få større tro på at de vil mestre krav som stilles til dem i studiet. Ifølge Bråten og Olaussen (1999) har studenter med gode resultater i studiet tro på at de er i stand til å løse faglige oppgaver de står overfor. Disse studentene har også ofte klare personlige læringsmål. Slike motivasjonelle faktorer mener de er drivkraften bak disse studentenes bruk av kunnskapsbaserte og kunnskapsbyggende læringsstrategier. Forskning blant sykepleierstudenter viser at majoriteten hadde økt sin selvoppfatning i løpet av studietiden (Bjørnestad, Skisland og Søderhamn, 2010). Det er påvist sammenheng mellom faglig selvoppfatning og studieprestasjoner. Denne sammenhengen øker med økt alder (Skaalvik & Skaalvik, 2005). Pettersen (2005) rettet fokus mot studenten som individuelt tilpasser seg studiets krav med ulike læringsstrategier, basert på hver enkelts forventninger til egen innsats, studentens mål med studiet og ens motivasjon for studieinnsats. Sykepleierstudenter er intet unntak i denne sammenheng. Dette fordrer at den enkelte student kan ha nytte av individuell studieveiledning tilpasset egen læringsstrategi.

Noen refleksjoner over evalueringsstudien

Denne tverrsnittsundersøkelsen har ikke utbredelse i tid, og det er da en del problemstillinger den ikke kan belyse. Den sier for eksempel ikke noe om hvorvidt det kan være direkte årsakssammenhenger mellom høstens tilbud om studieveiledning og studentenes fremtidige mestring i sykepleierstudiet. Det er viktig å gjøre oppmerksom på at det er ulik tidsramme for den enkelte student til når evalueringsstudien ble gjennomført. Studieveiledningen ble foretatt i en periode over seks uker høsten 2009. Evalueringsstudien ble foretatt en måned etter siste gjennomførte studieveiledning. Ulik tidsperiode for den enkelte student fra veiledningssamtalen fant sted til gjennomføring av undersøkelsen kan ha påvirket studiens resultat. Respondentene har mottatt tilbud om individuell studieveiledning. Data fra evalueringsundersøkelsen refererer derfor ikke til sykepleierstudentenes erfaring med studieveiledning i grupper med medstudenter.

KONKLUSJON

Studien viser at yngre sykepleierstudenter har stort behov for studieveiledning. Flertallet har også hatt stor nytteverdi av studieveiledning i første semester. Det anbefales å prioritere ressurser til studieveiledning for de yngste studentene, fortrinnsvis i første studieår, som et tilbud i tillegg til faglig veiledning relatert til kliniske og teoretiske emner i bachelorstudiet i sykepleie. Det er viktig for de unge sykepleierstudentene i studien å kunne oppsøke en kjent fagperson for å få svar på spørsmål angående sykepleierstudiet.

De yngste sykepleierstudentene har stort behov for veiledning i det å studere sykepleie. Kurs i generell studieteknikk kan være et bra grunnlag før tilbud til den enkelte student om studieveiledning i spesielle læringsstrategier knyttet til sykepleiefaget.

Jeg takker professor Per Lauvås for verdifulle råd og kommentarer til utkastet til denne artikkelen.

Studien er finansiert av Høgskolen i Buskerud, Avdeling for helsefag.

REFERANSER

Aamodt, P. O. (2003). Tidsbruk og studieinnsats. Fra HIO-rapport nr. 8. Høgskolen i Oslo.

Aamodt, P. O., Hovdhaugen, E. og Opheim, V. (2006). Evaluering av kvalitetsreformen. Den nye studiehverdagen. Delrapport 6. NIFU STEP.

Bjørnestad, J. O., Skisland, A. V-S. og Søderhamn, O. (2010): Forandring av selvoppfatning blant studenter i løpet av en bachelorutdanning i sykepleie. Nordisk tidsskrift for helseforskning, 6(2), s. 97–108.

Bråten, I. & Olaussen, B. S. (1999). Strategisk læring. Teori og pedagogisk anvendelse. Oslo: Cappelen Akademisk Forlag.

Bye, B. S. (2005). Gjensidighet, grunnlaget for det gode veiledningsmøtet. Mastergradsoppgave. Universitetet i Bergen/Høyskolen i Bergen.

Båsland, H. (2009). Innføring i læringsstrategier for ungdom. Kristiansand: Høyskoleforlaget.

Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet (2000–2001). Kvalitetsreform av høyere utdanning. Gjør din plikt – Krev din rett. St.meld. nr. 27.

Dillern, G. & Frøysa, K. J. (2008). Dagens høgskole en smeltedigel. En heterogen studentgruppe med en kompleks hverdag skaper utfordringer. Norsk pedagogisk tidsskrift, 92(1), s. 5–14.

Entwistle, N. (1994). Experiences of Understanding and Strategic Studying. Paper at the Annual Meeting of the American Educational Research Association. University of Toronto Library. New Orleans. 4.–8. April.

Grepperud, G. (2007). Til skjells år og alder? En drøfting av studie- og læringsorienteringer hos voksne studenter. Nordisk pedagogik, 27(1), s. 100–110.

Hattie, J., Biggs, J. og Purdie, N. (1996). Effects of Learning Skills Interventions on Students Learning: A Meta-Analysis. Review of educational research, 66(2), s. 99–136.

Hauge, K.W. (2002). En dør inn til sykepleien. Å studere sykepleie. Bergen: Fagbokforlaget.

Hegna, K. (2005). Likestillingsprosjektets barn. Endringer i kjønnsforskjeller blant ungdom fra 1992–2002. Nova-rapport 21. Oslo: Nova.

Hiim, H. & Hippe, E. (1998). Læring gjennom opplevelse, forståelse og handling. En studiebok i didaktikk. Oslo: Universitetsforlaget.

Høgskolen i Buskerud, Strategiplan 2005–2010.

Høgskolen i Buskerud, Strategiplan 2010–2015.

Høigaard, R., Jørgensen, A. og Mathisen, P. (2001). Veiledningssamtaler med elever. Kristiansand: Høyskoleforlaget.

Jacobsen, T. I. (1993). Et meningsfylt og interessant yrke. Sykepleien fag, 81(2), s. 43–45.

Jacobsen, T. I. (2012). Å være studieveileder for sykepleierstudenter. Hva kan kreves? Klinisk sygepleje, 26(1), s. 4–8.

Jacobsen, T. I. & Borg, M. (2011). Å studere sykepleie – det er jo ikke så enkelt som jeg trodde. Resultater fra en evalueringsstudie av tilbud om studieveiledning ved studiestart for sykepleierstudenter. Klinisk sygepleje, 25(4), s. 62–72.

Jonsmoen, K. M. (2004). Hjelp til selvhjelp for studentene. Utdanning, 8, s. 60–63.

Kunnskapsdepartementet (2008). Rammeplan for sykepleierutdanning.

Laake, P. (red.) (2007). Epidemiologiske og kliniske forskningsmetoder. Oslo: Gyldendal Akademisk.

Lassen, L. & Breilid, N. (2010). Den gode elevsamtalen. Oslo: Gyldendal Akademisk.

Lauvås, P. & Handal, G. (2006). Forskningsveilederen. Oslo: Gyldendal Akademisk.

Lauvås, P. & Handal, G. (2005). Optimal use of feedback in research supervision with master and doctoral students. Nordisk pedagogik, 25(3), s. 177–189.

Lauvås, P. & Handal, G. (2002). Veiledning og praktisk yrkesteori. Oslo: Cappelen Akademisk Forlag.

Li, Y-S., Chen, H-M., Yang, B-H. og Lin, C-F. (2011). An exploratory study of the relationship between age and learning styles among students in different nursing programs in Taiwan. Nurse education today, 31(1), s. 18–23.

Lov om behandling av personopplysninger (personopplysningsloven) (2000). Sist endret 2009. Oslo: Justisog beredskapsdepartementet.

Marton, F., Hounsell, D. og Entwistle, N. (1996). Hur vi lär. Raben & Sjøgren, 2. opplag.

Næss, T. & Støren, L. A. (2006). Hvem er de nye studentene? Bakgrunn og studievalg. Arbeidsnotat 3. NIFU STEP.

Pettersen, R. C. (2005). Kvalitetslæring i høgere utdanning. Oslo: Universitetsforlaget.

Raaheim, A. (2011). Læring og undervisning. Bergen: Fagbokforlaget.

Severinsson, E. I. (2001). Confirmation, meaning and self-awareness as core concepts of the nursing supervision model. Nursing etics, 8 (1), s. 36–44.

Skaalvik, E. M. & Skaalvik, S. (2005). Faglig selvoppfatning predikerer læring. Spesialpedagogikk, 9, s. 8–19.

Slåtten, K. & Aigeltinger, E. (2000). Selvstyrt læring - studenterfaringer og pedagogiske utfordringer. Vård i Norden, 20(2), s. 15–19.

Statistisk sentralbyrå (2012). Studenter ved universiteter og høgskoler, http://www.ssb.no/utuvh/.Nedlastet 26.01.2012.

Thelle, D. S. (2008). Innføring i epidemiologi. Oslo: Cappelen Akademisk Forlag.

Ulvik, M. (2008). Studieveiledning i kvalitetsreformens tid. UNIPED, 31(1), s. 50–56.

Vetlesen, J. A. (2005). Refleksjoner over voksenrollen i en markedsstyrt verden. I P. O. Brunstad og T. Evens-haug (red), Å være voksen. Oslo: Gyldendal.

Voigt, J.R. & Drejer, E. (2009). Studieunit for sygeplejerstuderende – nye muligheder for struktureret klinisk undervisning på et hospitalsafsnit. Klinisk sygepleje, 23(1), s. 23–31.

Worrell, M. M. (2005). Packing a bag for the Journey Ahead: preparing Nursing Students for Success. Inquiry, 10(1), s. 49–53.

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon