Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Open access
Vitenskapelig publikasjon
(side 5-17)
av Gunnar Ottesen
Sammendrag

Nasjonalt råd for økonomisk-administrativ utdanning (NRØA) vedtok 17. oktober 2011 en plan for bachelorstudiet i økonomi og administrasjon der læringsmål i den forrige planen er gjort om til læringsutbyttebeskrivelser basert på et nytt nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk (NKR). Artikkelen drøfter hvorvidt den nye planen vil kunne bidra til målet om å øke studentenes læringsutbytte i lys av det vitenskapelige grunnlaget som planen bygger på og om planen er tjenlig i forhold til målet om å legge til rette for økt studentmobilitet. Konklusjonen er at planen neppe vil ha effekt på studenters læringsutbytte eller på mulighetene for økt studentmobilitet. Begrunnelsen er at verken NKR eller NRØA-planen er forankret i det vitenskapelige grunnlaget som norske myndigheter hevder ligger til grunn. Kvalitetsreformen synes mer å være en politisk motivert utdanningsreform.

Open access
Vitenskapelig publikasjon
(side 18-31)
av Arne Skodvin, Gunnar Handal, Kirsten Hofgaard Lycke og Tone Dyrdal Solbrekke
Sammendrag

Flere av de ansatte på Fagområdet for universitetspedagogikk ved Universitetet i Oslo ble i ulike faser og på forskjellige måter involvert i forbindelse med innføringen av det norske kvalifikasjonsrammeverket innen høyere utdanning. På den ene siden ble det forventet at de skulle bidra til gjennomføringen av en utdanningspolitisk reform, på den annen side var de faglig sett uenige med flere av premissene for denne reformen. Hvordan møtte de et slikt dilemma? I artikkelen redegjøres det først for hvordan universitetspedagogene engasjerte seg i denne prosessen og for noen sentrale argumenter de benyttet underveis. Deretter blir denne argumentasjonen drøftet i lys av begreper for analyse av politiske reformer. Denne gjennomgangen viser at universitetspedagogene i ulike sammenhenger og uavhengig av hverandre sto for en konsistent og kritisk argumentasjon, men at de i alt vesentlig knyttet sin argumentasjon til selve reformen og ikke til dens ideologiske overbygning i Bolognaprosessen både som innhold og form. Artikkelen drøfter i etterkant hvordan universitetspedagogene kan ha utviklet felles usagte forutsetninger som kan forklare slike samkjørte innspill fra medlemmene.

Open access
Vitenskapelig publikasjon
(side 32-42)
av Hege Jordet og Liv Randi Roland
Sammendrag

Høgskole og praksisfelt utgjør ulike læringsarenaer i profesjonsutdanningene, og representerer også ulike kunnskapsformer. «Læring inne» i høgskolen og «læring ute» i yrkesfeltet skal ideelt sett utfylle hverandre og i samspill støtte studentenes utvikling av deres samlede profesjonelle kompetanse.

Forholdet mellom akademia og yrkesfelt er i mange sammenhenger beskrevet som problematisk. Nyere forskning viser til manglende helhet og sammenheng mellom teori og praksis og til et opplevd gap mellom høgskole og yrkesfelt. Dette innebærer spenninger og motsetninger som ikke nødvendigvis fremmer og støtter studenters kompetanseutvikling og profesjonskvalifisering på en konstruktiv måte.

Artikkelen handler om hvilke muligheter studentpraksis organisert som aksjonsorientert fagutviklingsarbeid kan generere. Den bygger på to fagutviklingsprosjekter koblet til studenters praksis som er gjennomført i samarbeid mellom høgskolens sosialarbeiderutdanninger og yrkesfeltet. Prosjektene gir ideer om hvordan organiserte møteplasser for faglig refleksjon i praksisfellesskap kan bidra til helhet og sammenheng mellom teoribasert kunnskap og profesjonsfaglig praksis.

Open access
Vitenskapelig publikasjon
(side 43-53)
av Kirsten E. Thorsen
Sammendrag

Denne artikkelen har utgangspunkt i en studie knyttet til ulike arbeidsformer i faget pedagogikk og elevkunnskap i lærerutdanningen. Formålet med artikkelen er å drøfte hvordan studentaktive læringsformer kan gi ulike inntak til kunnskapsinnholdet i faget og bidra til profesjonsforståelse. Innledningsvis presenteres relevant forskning som belyser forhold mellom teori og praksis i profesjonsutdanninger. Deretter beskrives tre ulike arbeidsformer som studien har fokus på. Arbeidsformene gjennomføres i en klasse første studieår i den nye grunnskolelærerutdanningen for 5.–10. trinn. Studentenes erfaringer med arbeidsformene er dokumentert i vurderingslogger. I tillegg er det gjennomført dybdeintervju med et utvalg studenter. Analyse av data har utgangspunkt i Kvales fortolkingskontekster: selvforståelse, kritisk (common sense) og teoretisk forståelse (Kvale, 2009).

Open access
Vitenskapelig publikasjon
(side 54-66)
av Sigurd Roger Nilsen, Hanne Røising og Siri Brynhildsen
Sammendrag

Hensikten med studien var å prøve ut om studentene opplevde at strukturerte og planlagte refleksjonsprosesser kombinert med tverrprofesjonelle møteplasser fremmet deres forståelse av egne og medstudenters praksiserfaringer. Studien er utgått av det nasjonale CAB-prosjektet (Collaboration Across professional Boundaries) og var knyttet til sykepleier- og vernepleierstudenters praksis i den kommunale pleie- og omsorgstjenesten.

Et sentralt læringsmål i prosjektet var å utvikle studentenes samhandlingskompetanse. For å oppnå dette ble det organisert gruppepraksis med tospann og tverrprofesjonell uke. Resultatene viste at deling av refleksjonsnotater i digitale læringsomgivelser er nyttig i refleksjonsprosessen, men kan ikke erstatte fysiske møter. Refleksjon i gruppe med lærer og praksisveileder og lesing av medstudenters refleksjonsnotater opplevdes meget lærerikt. Tverrprofesjonelle møteplasser i praksis ble av studentene vurdert som meget nyttig for å få kunnskap om andre yrkesgrupper.

Open access
Vitenskapelig publikasjon
(side 67-80)
av Turid-Irén Jacobsen
Sammendrag
Open access
Vitenskapelig publikasjon
(side 81-93)
av Anne Bregnballe
Sammendrag

Det finnes science shops ved mange universiteter og høgskoler i mer enn 20 land, de fleste i Europa. Høsten 2010 startet vi et pilotprosjekt ved Høgskolen i Lillehammer (HiL) der vi ville utprøve konseptet. Vi kalte dette for Kunnskapsverksted: Samfunnsforskning for og med borgerne. I prosjektet ble lokalsamfunnet invitert til å sende inn ønsker om små forskningsoppdrag som studenter ved Masterstudiet i helsefremmende lokalsamfunnsarbeid skulle utføre i løpet av undervisningen i vitenskapsteori og forskningsmetode.

Artikkelen presenterer først ideene bak science shops. Deretter vises hvordan Kunnskapsverkstedet ved HiL ble gjennomført. I andre del av artikkelen drøftes om og hvordan science shops kan leve opp til de pedagogiske og demokratiske forventningene, blant annet ved å vise hvordan de utfordrer moderne styringsrasjonaliteter slik disse er analysert av Michel Foucault. Artikkelen avsluttes med en betinget anbefaling til universiteter og høgskoler i Norge om å etablere og utforske de mange mulighetene i science shops.

Open access
(side 94-99)
av Asle Gire Dahl
Sammendrag

Seminar som undervisningsform er karakteristisk for universitetene og høyt verdsatt blant de studerende. I høgskolen forekommer den mer sjelden, og det var usikkert hvilke utbytte den kunne gi lærere og studenter der. Denne artikkelen redegjør for et forsøk med en seminarrekke supplert med individuelt arbeid for studenter på praktisk pedagogisk utdanning ved Høgskolen i Buskerud på Hønefoss. Gjennom seminarene har de fått metodisk skolering for å være bedre rustet til å løse oppgavene som ventet i praksisperiodene. De har også fått tid til å fordype seg i litteratur, utveksle erfaringer underveis og diskutere felles utfordringer, slik at de lettere kunne se sammenhengen mellom pedagogisk teori og praksis i videregående skole. Hva ble resultatene av forsøket?

Open access
(side 100-106)
av Jan Helge Halleraker
Sammendrag

Utgangspunktet for studien er at strykprosenten i de naturvitenskapelige fagene anatomi, fysiologi, biokjemi og mikrobiologi i en rekke år har vært høy ved sykepleierutdanningen ved Høgskolen Stord/Haugesund, og at vi hadde et ønske om å gjøre noe med dette.

Med utgangspunkt i dette – og i lys av ny forskning som tilsier at monologforelesninger generelt gir et lavt læringsutbytte og at lærebøker generelt i de naturvitenskapelige fagene er skrevet på en komplisert måte – ønsket vi å prøve ut om en studieguide i kombinasjon med dialogforelesninger som et supplement til pensumbøkene, ville kunne gi et større læringsutbytte.

Data ble samlet inn gjennom en spørreskjemaundersøkelse som gikk til alle førsteårs-studentene i bachelorutdanningen i sykepleie ved Høgskolen Stord/Haugesund, avdeling Stord. Svarene på spørreskjemaundersøkelsen viste at studentene generelt var svært positive til studieguiden og dialogforelesningene, og ga uttrykk for at det i meget stor grad har ført til økt læringsutbytte.

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon