Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}

Mer enn vurdering? Om digitale kompetansemapper i høyere utdanning

Førstelektorstipendiat i organisasjon og ledelse. Avdeling for økonomi og organisasjonsvitenskap. Høgskolen i Lillehammer.

Bruk av digitale mapper har innen høyere utdanning så langt i hovedsak fokusert på vurdering av læring. Digitale mapper kan imidlertid være noe mer enn det. Denne artikkelen belyser digitale kompetansemapper – benevnt som ePortfolio – for anvendelse i høyere utdanning som presentasjon overfor potensielle arbeidsgivere. ePortfolio har vært gitt som en mulighet ved et organisasjons- og ledelsesstudium ved Høgskolen i Lillehammer, og studentene har uttrykt positiv interesse for dette, men likevel har relativt få tatt det i bruk. En survey ble gjennomført for å identifisere mulige årsaker til den beskjedne anvendelsen og for å avdekke mulige tiltak for økt anvendelse. Undersøkelsen avdekket at om ePortfolio skal anvendes i større grad, må det integreres tydeligere i studiet. Artikkelen belyser også noen mulige hindre for utbredelse av digitale kompetansemapper fra høyere utdanning og inn i arbeidslivet.

Stikkord: ePortfolio, digitale mapper, høyere utdanning, arbeidsliv, CV, survey, studier, organisasjon og ledelse.

Innledning1

Digitale mapper innen høyere utdanning har vært gjenstand for oppmerksomhet de siste ti årene. Dysthe og Engelsen (2011, s. 63) fremhever at mappebruk innen høyere utdanning dekker et vidt spekter av lærings- og vurderingsverktøy og praksiser. Mye av fokuset har imidlertid vært rettet mot mappebruk i læringsprosesser og vurdering av læring (Allern og Engelsen, 2008). Digitale mapper kan imidlertid også være noe mer.

ePortfolio2 i betydningen digitale kompetansemapper i høyere utdanning som et virkemiddel inn i arbeidslivet, er et slikt område. En ePortfolio er samlet digital fremstilling av en persons akkumulerte kompetanse, og har blant annet til hensikt å kunne presentere en persons kompetanse overfor potensielle arbeidsgivere. Dette temaet har fått beskjedent med oppmerksomhet her til lands, men dog noe mer internasjonalt. Jeg ønsker derfor i denne artikkelen å rette fokus mot temaet digitale kompetansemapper i høyere utdanning for anvendelse til jobbsøking. I en stadig mer digitalisert virkelighet fremheves det at bruk av digitale medier og plattformer som grunnlag for demonstrasjon av kompetanse vil være den naturlige måten å samle dokumentasjon og presentere den, også i et livslangt læringsperspektiv (Cambridge, 2010, Meeus et al., 2006). Blant flere premisser som da eventuelt må ligge til grunn for en ePortfolio, er hensiktsmessige tekniske løsninger som sikrer åpenhet og overførbarhet. Det har vært påpekt som en begrensning at mange av løsningene som hittil er tatt i bruk, ikke har tatt tilstrekkelig hensyn til slike premisser.

Ved Høgskolen i Lillehammer har vi ved studiet Bachelor i organisasjon og ledelse (BOL) gitt studentene en mulighet til å etablere sine egne ePortfolio, noe som er gjort særlig med tanke på å kunne presentere sin kompetanse overfor potensielle arbeidsgivere. Studiet har i sin fagplan også et eksplisitt fokus på kompetanseledelse og praksisnærhet. Med en slik nær forbindelse mellom fagområdet for studiet og ePortfolio som fenomen, kan det argumenteres for at ePortfolio vil kunne oppleves som et særlig egnet virkemiddel for studentene å presentere sin kompetanse på. Studentene har i ulike sammenhenger gitt uttrykk for en slik mulighet. Allikevel har bare en beskjeden andel faktisk benyttet seg av denne muligheten.

Jeg ønsket derfor å forsøke å finne noen mulige årsaker til studentenes beskjedne bruk av ePortfolio. Gitt at det faktisk var en reell interesse for ePortfolio, ville jeg samtidig forsøke å identifisere mulige tiltak som kan medføre økt anvendelse. Det eksisterer relativt beskjedent med empiri knyttet til mulige effekter av bruk av ePortfolio i overgangen høyere utdanning til arbeidsliv. Jeg ønsket således å anvende resultatene fra undersøkelsen som et grunnlag for å vurdere mulige begrensninger og betingelser for at ePortfolio eventuelt skal oppleves som aktuelt og relevant for studentene. Ward og Moser (2008) hevder imidlertid at det heller ikke er gitt at ePortfolio har noen distinkt funksjon i et jobbsøkingsperspektiv, siden dette forutsetter et mottakerapparat på arbeidsgiversiden.

Artikkelen har et empirisk og praksisorientert perspektiv, ved at jeg vil ta for meg bruk av digitale kompetansemapper på vei inn i arbeidslivet og hvordan det er blitt lagt til rette ved et konkret studium. Med utgangspunkt i at ePortfolio kan være et potensielt egnet virkemiddel i høyere utdanning for å presentere kompetanse i et jobbsøkerperspektiv, sikter artikkelen således å belyse fenomenet ePortfolio i overgangen høyere utdanning til arbeidsliv. Gjennom resultater fra en survey ved BOL-studiet, vil jeg forsøke å finne årsaker til manglende anvendelse og identifisere tiltak som kan bidra til økt anvendelse av ePortfolio. ePortfolio har av flere vært lansert som et fenomen med stort potensial (Cambridge, 2010), så jeg vil med bakgrunn i de funn og erfaringer som er gjort ved BOL-studiet også ta for meg noen betingelser og begrensninger knyttet til anvendelse av ePortfolio.

For å gjøre dette, vil jeg i artikkelen først ta for meg fenomenet digitale kompetansemapper (ePortfolio). Et viktig poeng her er å få frem at digitale mapper er noe mer enn bruk av vurderingsformer, og jeg vil da særlig fokusere på kompetansemapper innen høyere utdanning i et jobbsøkerperspektiv. Videre vil artikkelen kort ta for seg hvordan vi ved BOL-studiet har innført ePortfolio. Erfaringene med ePortfolio som frivillig tilbud indikerte at det var stor avstand mellom uttrykt positiv interesse og faktisk bruk blant studentene. Gjennom bruk av en survey undersøkte jeg mulige årsaker til denne forskjellen mellom interesse og bruk, samt forsøkte å avdekke noen mulige tiltak som kan bidra til økt bruk. I surveyen ble også flere bakgrunnsvariabler inkludert for å forsøke å identifisere mulige årsaksfaktorer.

Etter at hovedfunnene fra undersøkelsen er presentert, vil jeg i artikkelen se nærmere på mulige årsaker til avstanden mellom uttrykt interesse og faktisk bruk. Funnene fra surveyen anvendes for å forklare lite anvendelse blant studentene og identifisere mulige tiltak. Til slutt vil jeg trekke disse funnene inn i en vurdering av muligheter og begrensninger med hensyn til ePortfolio på et mer generelt grunnlag.

Digitale mapper

Bruk av mapper innen høyere utdanning har lange tradisjoner, og de senere år har også digitale mapper bredt om seg i omfang (Allern og Engelsen, 2008). Begrepet mappe kan ha mange betydninger, men innenfor mappevurderingsaspektet fremheves det gjerne at en mappe består av en systematisk samling studentarbeider som viser innsats, fremskritt og prestasjoner innen ett eller flere fagområder (Dysthe og Engelsen, 2003). At en mappe er elektronisk, innebærer at den bygger på samme pedagogiske prinsipper som ikke-digitale mapper, men blir lagret og organisert digitalt samt at den benytter seg av mediespesifikke virkemidler i læringsprosess og dokumentasjon (Otnes, 2003).

Allern og Engelsen (2008, s. 4) påpeker at tyngden knyttet til anvendelse av digitale mapper innen høyere utdanning i hovedsak har vært rettet mot vurdering og vurderingsaspektet knyttet til læring. Digitale mapper anvendes for å bygge opp en portefølje som grunnlag for å evaluere studentenes kompetanse, som regel innenfor ett eller flere avgrensede emner i utdanningen (Lund, 2008; Skyttermoen, 2010). Grunnlaget har således sprunget ut fra selve vurderingsformen og er gjerne knyttet til en individuell utviklingsplan (engelsk: Personal Development Plan – PDP) for den enkelte elev og student.

Mangfoldet av ulike typer og bruk av mapper innen høyere utdanning er imidlertid enda bredere, og Dysthe og Engelsen (2011) påpeker at dette kan skape forvirring og usikkerhet siden det både tillegges ulike betydninger og anvendes i en rekke ulike sammenhenger. Meeus et al. (2006) forsøker å systematisere mappebegrepet ved å kategorisere anvendelsen i fire former eller kategorier knyttet til høyere utdanning (Figur 1).

Figur 1. Tidslinje for bruk av mapper gjennom fire kategorier i relasjon til høyere utdanning (inspirert av Meeus mfl 2006).

Den første kategorien omhandler ulike former for mapper som anvendes i forbindelse med opptak til høyere studier. Den neste kategorien er knyttet til veiledning og vurdering av kompetanse for studenten innen høyere utdanning. Det er denne kategorien som er blitt viet mest oppmerksomhet innen studier av mapper innen høyere utdanning. Kategorien knyttet til jobbsøking er mapper til bruk i forbindelse med dokumentasjon og presentasjon av kompetanse. Den fjerde og siste kategorien relaterer til mappebruk i yrkessammenheng, der man i yrkeslivet anvender mapper for faglig, profesjonell utvikling.

For alle disse kategoriene kan mappene være digitale så vel som tradisjonelle fysiske mapper. Innen kategorien knyttet til veiledning og vurdering i utdanning er det også en rekke ulike kategoriseringer, for eksempel læringssentrerte eller presentasjonssentrerte mapper (Dysthe og Engelsen, 2011).

ePortfolio – hensikt og kjennetegn

Kategorien knyttet til jobbsøking er den som vil være gjenstand for fokus i denne artikkelen, og da som en digital kompetansemappe med den målsetting å skulle fungere som en presentasjonsmappe overfor potensielle arbeidsgivere. Den benevnes som ePortfolio. En ePortfolio vil således være en digital kompetansemappe som gis følgende definisjon: «En ePortfolio er en formålstjenlig samling av digitale enheter – ideer, arbeider, refleksjoner, tilbakemeldinger etc. – som presenterer en persons kompetanse og ferdigheter overfor en bestemt målgruppe» (Sutherland og Powell, 2007, i JISC, 2008)3.

En ePortfolio som har til hensikt å skulle akkumulere en persons kompetanse, vil i denne sammenheng inneholde elementer først og fremst knyttet til dokumentasjon, demonstrasjon og presentasjon av kompetanse. Det innebærer at personen inkluderer utvalgte arbeider, presentasjoner, studentoppgaver, innleveringer og annet. Studenten får anledning til å demon-strere ulike faglige kompetanseområder og interesser samt faglige målsettinger utover en mer avgrenset og tradisjonell karakterutskrift og beskrivelse av fag og studieplan. I tillegg vil en fyldig ePortfolio også inneholde synliggjøring av lærings- og ref leksjonsprosess for studenten, noe Barett og Carney (2005) mener å innebære at studenten også synliggjør uttrykk for faglige preferanser og utvikling. Som en konsekvens av bruk av digital mappe som format, vil også ulike digitale ferdigheter kunne komme til uttrykk gjennom anvendelse av f.eks. hyperlinking, video, digital storytelling, wikis og andre ulike digitale medier.

En slik samlet fremstilling av en persons kompetanse og faglige fokus og refleksjoner antas således å kunne utfylle hva en tradisjonell karakterutskrift og studiebeskrivelse vil kunne fange opp. Cambridge (2010) hevder at en ePortfolio derved gir større grad av integritet knyttet til en persons kompetanse, og på den måten gir mulighet for personen å presentere seg på en helhetlig måte med en ekthet som i større grad får frem en persons verdier, preferanser og syn på så vel læring som det aktuelle fagområdet til personen.

Teknologiske elementer

Digitale formater bringer inn nye elementer i fenomenet mappe, og et sentralt element med tanke på så vel lagring og presentasjon som overførbarhet er knyttet til teknologiske standarder og plattformer som ligger til grunn. Web 2.0 og åpne standarder har bidratt til at den tidligere relativt lukkede verdenen innenfor læringsplattformer (LMS) har endret fokus (Meeus et al., 2006). Det finnes nå en rekke ulike muligheter for valg av løsninger som kan være egnet som plattform for ePortfolio (Meeus et al., 2006; Skyttermoen, 2008). Valg av plattform avhenger av hvilke typer funksjonalitet og muligheter man ser behov for.

At det er så vidt stort spekter av plattformer, har gjort at for eksempel to ulike EU-relaterte prosjekter har fokusert på felles utvikling innenfor elektronisk samhandling, også benevnt som interoperabilitet. Det ene – Europass – er i korte trekk et forsøk på å standardisere både felt og formater for CV som gjør den egnet for transaksjon mellom ulike brukere og institusjoner (Europass 2011), mens det andre – EIfEL (The European Institute for E-Learning) – er en EU-relatert organisasjon som forsøker å bidra til utvikling av ePortfolio og herunder finne felles standarder for formater som sikrer interoperabilitet (Ravet, 2008).

Interoperabilitet og funksjonalitet er to elementer som understreker hvilken betydning valg av plattform har, både når det gjelder anvendelse for selve bruken og for eventuell overførbarhet til andre institusjoner – f.eks. fra utdanningsinstitusjon til rekrutteringsfirma eller arbeidsorganisasjon.

Erfaringer med ePortfolio

Bruk av ulike former for mapper for å dokumentere og synliggjøre kompetanse har lange tradisjoner i enkelte profesjoner. Arkitekter er et eksempel på en slik yrkesgruppe, hvor man samler sine arbeider i mapper som er egnet for presentasjon overfor potensielle arbeidsgivere og oppdragsgivere. Innenfor kreative yrker som reklame- og designbransjen er det også tradisjoner for bruk av mapper. I disse tilfellene har dette da vært fysiske mapper som har inneholdt utvalgte arbeider og prosessdokumentasjon (Barrett og Carney, 2005).

Digitale formater har bidratt til at bruk av mapper for å presentere kompetanse er blitt mer tilgjengelig, også for flere typer yrkesgrupper. Det gjør at potensialet for yrker og utdanninger utover rene profesjonsyrker har et større potensial for å ta i bruk digitale kompetansemapper (ePortfolio). Utdanninger innen mer uspesifiserte profesjoner som organisasjon og ledelse hører hjemme her.

I Norge er ikke bruk av denne type digitale kompetansemapper særlig utbredt innen høyere utdanning, selv om det er gjort noen forsøk ved f.eks. lærerutdanningen ved Høgskolen i Vestfold (Øhra, 2007). Sammen med enkelte andre lærerutdanninger har disse imidlertid først og fremst hatt fokus på mappebruk som en del av læringsprosessen i selve utdanningen, og ikke som en del av et større livslangt læringsperspektiv.

Internasjonalt finnes det flere eksempler på bruk av ePortfolio. I USA anvendes ePortfolio mange steder som en del av læringsprosess og evalueringsform samt noen steder som en del av kompetansedokumentasjonen, for eksempel ved California State University og Portland State University (Cambridge, 2010). I de europeiske landene – og da særlig i Storbritannia – er det også enkelte ansatser til bruk av ePortfolio som en kompetansemappe i overgangen til arbeidslivet, der spesielt University of Nottingham og University of Wolverhampton kan trekkes frem (JISC, 2008). Det synes imidlertid å være få ansatser til en ePortfolio-bruk som har til hensikt at den skal være åpen, digital og relevant i forhold til å kunne synliggjøre egen kompetanse overfor potensielle arbeidsgivere. Det finnes riktignok en rekke kompetansesystemer der dette gjøres for de som allerede er ute i arbeidslivet: LEIF hos legeforeningen, Dossier Solutions og ESPORT i Canada er ulike eksempler på digitale kompetansesystemer (Nordkvelle, 2007; Cambridge, 2010).

Noe av potensialet knyttet til ePortfolio er nå synliggjort. Det er samtidig viktig å påpeke at som Cambridge (2010, s. 134) understreker, eksisterer det så langt lite systematisk forskning på ePortfolio som en digital kompetansemappe til anvendelse i overgangen høyere utdanning til arbeidslivet. Det kan derfor være grunn til å stille spørsmålstegn rundt dets reelle potensial som et hensiktsmessig virkemiddel for å presentere studenters kompetanse overfor arbeidsgivere – til tross for mange positive uttalelser fra arbeidslivet (Ward og Moser, 2008). Med den balanserte tilnærmingen om at ePortfolio antas å ha et potensial som et egnet virkemiddel i forbindelse med presentasjon av kompetanse overfor potensielle arbeidsgivere – samtidig som det hersker usikkerhet knyttet til dens konkrete effekter – har vi ved et organisasjons- og ledelsesstudium forsøkt å innføre ePortfolio i tilknytning til studiet.

Innføring av ePortfolio ved BOL

Bachelor i organisasjon og ledelse (BOL) ble startet i 2005 og er blitt et suksesspreget studium, målt etter en rekke kriterier.4 Studiet ble planlagt og startet med utgangspunkt i at det skal ha både en såkalt HR-profil (Human Relations) og en betydelig vekt på praksisnærhet. Med en HR-profil menes det emner og temaer knyttet opp til personal- og kompetanseledelse. Praksisnærhet i studiet er sentralt, og noe av siktemålet med studiet har vært at studentene skal kunne anvende teoretiske fenomener i en realistisk praktisk sammenheng. At man ved BOL-studiet innfører ePortfolio vil således støtte opp under en slik tankegang. Rekrutteringsprosess og kompetanseutvikling er en del av studiet og fagområdets fokus, og ePortfolio antas derfor å kunne integreres også i lærings- og undervisningssammenheng.

Som en del av et prosjekt finansiert av Norgesuniversitetet (NUV)5, ble det våren 2008 forsiktig startet opp med noen forsøk med ePortfolio for interesserte BOL-studenter. Siden har dette vært gitt som en frivillig mulighet, og det har jevnlig vært opplæringstilbud for studentene. Når det gjelder valg av teknisk løsning, har de tekniske plattformene ofte vært en begrensning når ePortfolio anvendes siden de gjerne er plassert på utdanningsinstitusjonens LMS (Ward og Moser, 2008).

Kriterier knyttet til valg av teknologisk plattform var viktig i utformingen av opplegg for ePortfolio for BOL-studiet. Bloggplattformen Wordpress ble valgt som teknisk plattform, fordi den ivaretok interoperabilitet gjennom at den enkelt legger til rette for dataeksport til andre plattformer på en funksjonell måte. Den er videre enkel og brukervennlig, også for nye brukere. Fra et driftsmessig perspektiv er den i tillegg lite ressurskrevende, samtidig som den er bygd på åpen kildekode som bidrar til at den er enkel å vedlikeholde og administrere.

Forskningsdesign

Med et praktisk orientert utgangspunkt var det naturlig å forsøke å finne nærmere ut av den store avstanden mellom studentenes uttrykte interesse6 for ePortfolio og faktisk anvendelse av den. Derfor ble det utformet en survey som hadde til hensikt å skulle avdekke studentenes interesse for bruk av ePortfolio som et grunnlag for videreutvikling. Samtidig tok undersøkelsen sikte på å identifisere betingelser for økt interesse for ePortfolio. Som et grunnlag for å forsøke å se ulike betingelser og sammenhenger knyttet til ePortfolio, ble også studentene bedt om å angi tidsbruk knyttet til ulike PC-aktiviteter samt en egenvurdering av digital kompetanse i snever forstand.

Surveyen ble gjennomført anonymt og elektronisk ved bruk av Questback over en treukersperiode høsten 2010, etter at den var blitt testet på en liten gruppe i forkant. Jeg hadde enkel tilgang til hele populasjonen, og det var ikke nødvendig å foreta et utvalg fra populasjonen siden alle var tilgjengelig gjennom e-post (Ringdal, 2007).

Av populasjonen på 188 studenter besvarte 131 (71,2 %) undersøkelsen. Det er således liten grunn til å anta at det foreligger noen systematiske forskjeller mellom brutto- og nettoutvalg, så svarene er representative for populasjonen (Field, 2009). Dataene som grunnlag for analysen er behandlet gjennom SPSS i etterkant av undersøkelsen. Frekvenser og deskriptiv statistikk ble generert før enkelte variabler og verdier ble omkodet7.

Selve spørreskjemaet inneholdt foruten informasjon om hensikten og fremgangsmåten knyttet til gjennomføring av undersøkelsen, både åpne og lukkede spørsmål. Noen av spørsmålene hadde også oppfølgningsspørsmål avhengig av svar8. Når det gjaldt spørsmål om type aktiviteter for PC-bruk, var det satt opp svaralternativer fra 5 til 0, der 5 var svært ofte, 1 nesten aldri og 0 aldri/ikke aktuelt. For «opplevd kompetanse» knyttet til ulike typer medier/programmer, var det svaralternativer fra 5 til 1, der 5 var svært kompetent mens 1 var svært lite kompetent og ikke kompetent/bruker ikke/ikke aktuelt. For å identifisere mulige forslag til endringer, ble de først gjennom åpent spørsmål bedt om å komme med forslag til endringer. Etter å ha svart på dette, ble de bedt om å krysse av for inntil tre av syv oppsatte alternativer. Til slutt var det satt opp et åpent spørsmål om avsluttende kommentarer.

Min rolle og uavhengighet

En metodisk og etisk utfordring knyttet til denne type undersøkelser knyttes til rollen den som forsker på fenomenet har (Ringdal, 2007). Som fagansatt i det studiemiljøet som undersøkes blir jeg også en del av studieobjektet, samtidig som jeg har en relasjon til respondentene som undersøkes. Derfor må jeg som forsker på studieobjektet være bevisst på denne rollehåndteringen (Brannick og Coghlan, 2007). Således var det spesielt viktig at surveyen ble gjennomført anonymt.

Videre er bevissthet knyttet til dette potensielle rollekonfliktområdet viktig å være klar over, også i analysen og tolkning av dataene. Jeg har forsøkt å håndtere dette gjennom å være åpen på denne situasjonen overfor respondentene i gjennomføring av surveyen, samt gjennom å være bevisst min posisjon og forforståelse også i analysen av materialet9.

Resultater fra surveyen

Når det gjelder demografiske variabler, var kvinneandelen blant respondentene på 55,7 %, mens gjennomsnittsalderen var 23,5 år. Aldersfordelingen viser også at den største andelen var mellom 20 og 24 år (69,5 %). Det var en høy svarandel blant alle tre kullene, hvor BOL1 (førsteåret) hadde en svarandel på 85,5 % mens BOL2 hadde 67,6 % og BOL3 55,2 % .10 Med såpass lav gjennomsnittsalder var det også interessant å registrere at omtrent en tredjedel hadde tidligere høyere utdanning før de startet ved BOL. Videre hadde over halvparten (54,2 %) vært i full stilling før de begynte å studere, og disse hadde jobbet ca. 5 år hver i gjennomsnitt.

Når det gjelder tidsbruk, oppga studentene at de i gjennomsnitt brukte PC til ulike aktiviteter ca. 21,5 timer per uke, og siden både modus og median begge var på 20 timer, er gjennomsnittlig tidsbruk et godt uttrykk for studentenes tidsbruk for PC.

Digital kompetanse rommer et omfattende spekter av ferdigheter, kunnskap og holdninger (Ala-Mukta et al., 2008). For relativt enkelt å kunne be respondentene vurdere sin digitale kompetanse, ble det her avgrenset til å gjelde i mer snever forstand ved at det ble operasjonalisert til egenvurdert kompetanse når det gjelder digitale medier og programmer. Den rapporterte digitale kompetansen blant studentene var høyest for Facebook (gjennomsnitt på 4,38) og tekstbehandlingsprogram (4,15), mens den var lavest for online spill (2,09) og ePortfolio (2,12). Følgende gjennomsnittsfordeling gjorde seg gjeldende med hensyn til digital kompetanse:

Figur 2. BOL-studentenes rapporterte digitale kompetanse.

Det gir ikke spesielt stor mening å forsøke å vurdere gjennomsnittet av studentenes egenrapporterte digitale kompetanse i denne sammenheng, men et inntrykk er at studentene i hovedsak opplever at de er relativt kompetente innen bruk av vanlige digitale hjelpemidler og verktøy som tekstbehandling, Facebook og MSN, men også studierelaterte verktøy som læringsplattformen Fronter. Men når det gjelder det som kan indikere mer avansert bruk, som Twitter, blogg, ePortfolio og foto/videoredigeringsverktøy, er ikke den kompetansen like sterk.

Nasjonale og internasjonale kartleggingsundersøkelser på temaet viser også at studentenes kompetanse i første rekke er knyttet til tekstbehandling, skriving av dokumenter og privat, sosial bruk, og mindre på verktøy som wikis, blogg og webbaserte tekster (se Wilhelmsen, Ørnes, Kristiansen og Breivik 2009; Smith og Caruso, 2010).

Interesse for ePortfolio

Totalt var det 16 personer (12,2 %) som svarte at de hadde «lagt inne noe og forsøker å oppdatere», mens kun tre personer (2,3 %) svarte at de hadde «lagt inn en del og forsøker å bruke den aktivt» – altså en meget beskjeden andel som faktisk anvender ePortfolio (14,5 %). Blant den andelen som rapporterte å ha tatt i bruk ePortfolio, var den viktigste årsaken oppgitt å være at de så hensikten og nytteverdien med det, og at det i jobbsøkersammenheng var sentralt. Spørsmålet ble stilt helt åpent, nettopp for å kunne få kunnskap om studentenes vurdering av årsaker. En kategorisering av svarene viste at 15 av 19 (78,9 %) gjorde det med tanke på jobbmuligheter etter studiet eller at de generelt så nytten ved det, mens én (5,3 %) oppga at det var for læringens del. Tre (15,8 %) oppga at de gjorde det fordi de følte seg forpliktet til det.

For nærmere å kunne finne forklaringer på den betydelige forskjellen mellom uttrykt interesse og faktisk anvendelse av ePortfolio, var det særlig interessant å se på de som enten hadde latt være eller kun i beskjeden grad hadde tatt i bruk ePortfolio. Disse utgjorde 85,5 % av studentene11, og de ble spurt gjennom åpne spørsmål om å angi årsaker til dette. Gjennom de åpne svaralternativene var det mulig å slå sammen til kategorier for årsaker til beskjeden bruk.

Tabell 1. Årsaker til lite eller ingen anvendelse av ePortfolio

  Frekvens i % Valid i % (n=112) Av de som oppga årsak i % (n=89)
Ikke interessant 15 11.5 13.4 16.9
Bruker heller andre kanaler 6 4.6 5.4 6.7
Ikke hatt tid, nedprioritert så langt 34 26 30.4 38.2
Vanskelig å bruke 1 0.8 0.9 1.1
Manglende opplæring, kompetanse 17 13 15.2 19.1
Har ikke noe innhold å legge inn 16 12.2 14.3 18.0
Vet ikke/ ikke svart 23 17.6 20.5 0
Total 112 85.5 100 100
Missing System 19 14.5    
Total 131 100    

Utviklingstiltak som grunnlag for økt anvendelse

Studentene ble til slutt spurt om mulige tiltak som kan bidra til økt anvendelse av ePortfolio, og følgende resultater gjorde seg gjeldende.12

Tabell 2. Svarfordeling, forslag til tiltak for økt bruk av ePortfolio
Svar Fordeling
Mer opplæring 57,0 %
En del av et eksisterende emne 49,6 %
Eget studiepoenggivende emne (f.eks. 5 sp) 44,6 %
En del av flere eksisterende emner 18,2 %
En del av avsluttende bacheloroppgave 16,5 %
Ikke interessant 13,2 %
Annet, spesifiser her 5,8 %

Responsen på denne surveyen var tydelig ved at kun 13,2 % mente at ePortfolio ikke er interessant, og at det således synes å være grunnlag for å utvikle konkrete tiltak som kunne bidra til økt anvendelse av ePortfolio.

ePortfolio – bare fint på papiret?

Gitt at det var en positiv interesse blant studentene til å kunne anvende ePortfolio som en del av tilbudet gitt i tilknytning til studiet, var det interessant ikke bare å finne årsaker til så vidt beskjeden faktisk bruk, men også å identifisere mulige tiltak som kan bidra til økt anvendelse.

Bakgrunnsvariabler som alder, kjønn, tidligere studie- og arbeidserfaring sammen med opplevd digital kompetanse og tidsbruk, viste isolert sett funn som i betydelig grad var sammenfallende med lignende undersøkelser (se f.eks. Smith og Caruso, 2010; Wilhelmsen et.al. 2009). Det var viktig å inkludere disse bakgrunnsfaktorene i undersøkelsen, men ingen av disse variablene ga imidlertid noen signifikante forskjeller knyttet til bruk av ePortfolio.13 Det er således grunn til å se nærmere på andre mulige forklaringer på forskjellen mellom uttrykt interesse og faktisk anvendelse av ePortfolio.

Stor interesse – liten bruk

Studentene har helt siden ePortfolio ble introdusert som en mulighet ved studiet, uttrykt positiv interesse for fenomenet. Det kan være flere årsaker til det.

«Jeg har tatt i bruk ePortfolio fordi jeg ser på dette som et bra verktøy i forbindelse med jobbsøking og for å profilere meg på en god måte for fremtidige arbeidsgivere.»

Sitatet fra en av respondentene kan illustrere et sentralt resultat fra undersøkelsen, og også noe av motivasjonen blant studentene knyttet til interessen for ePortfolio. Studentene erkjenner med andre ord noen opplevde fortrinn knyttet til ePortfolio ved at de antar at en ePortfolio vil øke mulighetene for en hensiktsmessig profilering overfor potensielle arbeidsgivere. Dette sammenfaller også med lignende erfaringer fra andre forsøk på innføring av ePortfolio. I en undersøkelse i New Zealand knyttet til tannpleierutdanning fremkom det at studentene opplevde det som hensiktsmessig at ferdigheter og kompetanse kom til uttrykk gjennom en ePortfolio (Kardos et al., 2009) Lignende erfaringer er også gjort i forsøk i andre land14.

Når det kommer til faktisk anvendelse av ePortfolio, viste altså undersøkelsen beskjeden grad av anvendelse blant studentene (14,5 %). Årsakene til dette ble som vist ovenfor i hovedsak oppgitt å være mangel på tid og prioritering. Samtidig bekrefter funnene fra studien at ePortfolio oppfattes å være noe som kommer i tillegg til de ordinære emner og temaer ved studiet.

Naturlige tiltak som kan bidra til økt bruk vil da være å knytte det til noen av de tre identifiserte tiltakene som tydeligst kom frem gjennom undersøkelsen. Manglende kompetanse innenfor ePortfolio var et moment som kom frem gjennom surveyen, og mer informasjon og opplæring kan være et viktig tiltak for økt anvendelse siden det setter studentene bedre i stand til både å forstå tydeligere hensikten med ePortfolio og gjøre det enklere for studentene å utvikle den og fylle den med innhold og mening. Samtidig vil en integrering av ePortfolio som et tema ved flere av de ordinære emnene som tilbys kunne bidra til mer helhet knyttet til studiet. En mulighet ville også vært å endre vurderingsformen på flere av emnene til en mappevurdering, noe som ville kunne bidra til at mappedokumentasjon og refleksjoner i et emne kunne integreres sterkere og mer direkte inn i en ePortfolio. Det er imidlertid også et ressursmessig spørsmål, siden slike vurderingsformer – gjerne i form av mappevurdering for emnet – er vesentlig mer ressurskrevende (Allern og Engelsen, 2010).

Mulighetene for å få ePortfolio som et eget emne er et tiltak som antas å kunne øke interessen for faktisk å utvikle en ePortfolio for studentene, ved at ePortfolio gjøres til et eksplisitt tema slik at studentene får mulighet til både å utvikle sin kompetansemappe innenfor strukturerte rammer og en systematisk evaluering gjennom en egen formell eksamen. Studentene uttrykte at ePortfolio som eget emne ville kunne være et hensiktsmessig tiltak, noe som har bidratt til at det nå er utviklet og igangsatt et eget studiepoenggivende emne ved studiet15. Ved å tilby ePortfolio som et eget emne, vil det også være i samsvar med resultatene fra surveyen som indikerer at studentene må oppleve å se nytten ved ePortfolio – at det vil gi utslag i egne studiepoeng og formalisering av kompetanse knyttet til ePortfolio. Studentenes uttrykte behov for å se nytteverdien er fremtredende også i andre undersøkelser (se f.eks. Åmo og Kolvereid, 2010).

Har ePortfolio et potensial?

Selv om det fra så vel forskningshold (se f.eks. Cambridge, 2010) og arbeidsliv (se f.eks. Ward og Moser, 2008; Nordkvelle, 2007) fremheves at ePortfolio antas å kunne være et egnet virkemiddel i overgangen fra høyere utdanning inn i arbeidslivet, er det ikke gitt at det rent faktisk vil være et virkemiddel som vil bli tatt i bruk. Resultatene fra surveyen indikerer at studentene har forventninger til at ePortfolio skal kunne være et hensiktsmessig virkemiddel for å lette overgangen. Det er imidlertid prematurt å vurdere om det vil ha noen effekt i forbindelse med jobbsøking og inngangen til arbeidslivet. Det vil måtte følges opp av senere undersøkelser.

En svakhet ved de fleste studier knyttet til ePortfolio i overgangen fra høyere utdanning til arbeidsliv, er at de – i likhet med denne undersøkelsen – vurderer interesse og oppfatninger blant brukerne i en tidlig fase av anvendelsen. Det foreligger så langt ingen publisert studie av vedvarende interesse og bruk av ePortfolio, så eventuelle langsiktige effekter er vanskelig å vurdere, noe som også Cambridge (2010) trekker frem som en vesentlig utfordring. Det er derfor langt fra sikkert om ePortfolio har noe fremtidig potensial som et virkemiddel for å presentere kompetanse overfor potensielle arbeidsgivere. Om studentene tar i bruk ePortfolio og tar med seg dette inn i arbeidslivet, vil det i seg selv kunne bidra til økt fokus og relevans, men Ward og Moser (2008) fremhever at det er all mulig grunn til å stille spørsmål ved om det er tilstrekkelig til at arbeidstakere også ser potensialet til ePortfolio.

Et helt avgjørende moment for videre utbredelse av ePortfolio er knyttet til mottakersiden, i betydningen rekrutteringsbransjen og arbeidsgiversiden. Uten at disse aktørene i større grad fatter interesse og tar i bruk systemer som er egnet for ePortfolio, vil trolig heller ikke studenter og utdanningsinstitusjoner fatte tilstrekkelig interesse for å anvende det. Innen rekrutteringsbransjen anvendes internettbaserte tjenester i økende grad, og bransjen har etterlyst større grad av interoperabilitet (Nordkvelle, 2007). På dette området har det imidlertid skjedd relativt lite de siste 3–4 årene, noe som er relativt lang tid i denne sammenheng. Det kan være en indikasjon på at behovet for eller ønsket om ePortfolio som virkemiddel ikke oppleves som tilstrekkelig aktuelt, noe også Ward og Moser (2008) trekker frem som en begrensning.

Et annet forhold som kan være sentralt med tanke på muligheter og begrensninger knyttet til anvendelse, er hvordan ePortfolio integreres og samhandler med andre digitale medier. Gjennom surveyen kom det respons fra studentene knyttet til at mangfoldet av digitale medier – og sosiale medier i særdeleshet – kan virke forvirrende. Det er derfor sentralt at hvis ePortfolio faktisk ønskes tatt i bruk, må det ikke oppleves som ytterligere et medium, men – som Owen (2010) fremhever – i betydelig grad integreres med andre digitale og sosiale medier. Dette er forsøkt tatt hensyn til for løsningen som er valgt for BOL-studiet, ved at LinkedIn og Facebook er integrert i den tekniske løsningen samt at kravet om interoperabilitet er ivaretatt i henhold til for eksempel de spesifikasjoner som er presisert gjennom Europass.

Sett i et lærings- og utviklingsperspektiv vil anvendelse av ePortfolio i tilknytning til et studium kunne være fruktbart for den enkelte student ved at vedkommende utvikler refleksjonsevne, bevissthet og det å kunne se sammenhenger innen fagområdet man studerer (Barrett og Carney, 2005). Men for at det skal kunne gi gevinster i et mer livslangt læringsperspektiv, må det også være en mottakerside. Så langt har ikke ePortfolio som fenomen i særlig grad bredt om seg utenfor utdanningsinstitusjonenes rammer. Det vil derfor være interessant å følge opp denne undersøkelsen når de nye tiltakene har virket en periode, og ikke minst kunne følge studentene etter endt utdanning for å få tilbakemelding på om ePortfolio også har noen relevans etter endt utdanning. Indikasjonene så langt gir muligens liten grunn til stor optimisme med tanke på utbredelse, siden det har vært liten bevegelse og spredning på feltet de siste årene.16 Hvis ePortfolio i større grad også tas i bruk på mottakersiden, vil det imidlertid også kunne være overførbart for en rekke andre studier.

Avslutning

Jeg har i denne artikkelen belyst fenomenet ePortfolio i betydningen digital kompetansemappe, og da med fokuset rettet mot digital kompetansemappe i høyere utdanning og inn i arbeidslivet. Det er uttrykt mange gode intensjoner omkring fenomenet fra mange hold. Jeg har vist at det allikevel er relativt beskjedent med forskning på erfaringer med bruk av ePortfolio i denne konteksten, og at det i den grad det faktisk oppleves som et hensiktsmessig virkemiddel, synes som om det fortsatt er noe umodent.

Erfaringene fra innføringen ved organisasjons- og ledelsesstudiet ved Høgskolen i Lillehammer indikerer også at det er en betydelig forskjell mellom uttrykte intensjoner og faktisk anvendelse. Jeg har gjennom analyse av surveyen som ble gjennomført blant studentene forsøkt å identifisere mulige årsaker til den beskjedne anvendelsen av ePortfolio. Her fant jeg at mangel på integrering i studiet for øvrig var en sannsynlig årsak til at studentene ikke prioriterte ePortfolio sterkere. Mulige konkrete tiltak som kan bidra til økt anvendelse for studentene vil være å tilby mer opplæring og informasjon, og ikke minst integrere ePortfolio mer i studiet og studiets emner samt tilby det som et eget studiepoenggivende emne. Disse tiltakene kan bidra til økt anvendelse blant studentene, men for at ePortfolio skal kunne anvendes også etter endt utdanning, må det i tillegg til en teknologisk tilfredsstillende innretning ha en mottakerside som ser det som relevant og hensiktsmessig. Så langt er det imidlertid betydelig avstand mellom uttrykt relevans for ePortfolio og faktisk anvendelse som et integrert virkemiddel i overgangen høyere utdanning og arbeidsliv.

Litteraturliste

Ala-Mukta, K., Punie Y. & Redecker C. (2008). Digital Competence for Lifelong Learning. Sevilla: IPTS. Hentet 2. mai 2011 fra, ftp://ftp.jrc.es/pub/EURdoc/EURdoc/JRC48708.TN.pdf.

Allern, M. & Engelsen, K.S. (red.) (2008). Mapper i digitale læringskontekstar : erfaringar og perspektiv frå høgre utdanning. Tromsø: Norgesuniversitetets skriftserie nr. 2.

Barrett, H. & Carney, J. (2005). Conflicting Paradigms and Competing Purposes in Electronic Portfolio Development. LEA Journal. Hentet 1.mars 2011 fra, http://electronicportfolios.com/portfolios/LEAJournal-BarrettCarney.pdf..

Bolliger, D. U. & Shepherd, C.E. (2010). Student perceptions of ePortfolio integration in online courses, Distance Education, 31(3), 295–314.

Brannick, T. & Coghlan, D. (2007). In Defence of Being «Native»: The Case for Insider Academic Research, Organizational Research Methods, 10 (1), 59–74.

Cambridge, D. (2010). Eportfolios for Lifelong Learning and Assessment. San Francisco, CA: Jossey-Bass.

Dysthe, O. & Engelsen, K.S. (red.) (2003). Mapper som pedagogisk redskap. Perspektiver og erfaringer, Oslo: Abstrakt forlag.

Dysthe, O. & Engelsen, K.S. (2011). Portfolio practices in higher education in Norway in an international perspective: macro-, meso- and micro-level influences, Assessment & Evaluation in Higher Education, 36 (1), 63–79.

Europass (2011). EUROPASS – EUROPASS CV. Nettside EU. Hentet 2.mars 2011 fra, http://europass.cedefop.europa.eu/europass/home/vernav/Europass+Documents/Europass+CV.csp?loc=no_NO.

Field, A. (2009). Discovering Statistics Using SPSS (and sex and drugs and rock’n’roll). London: Sage.

Hallam, G. & Creagh, T. (2010). ePortfolio use by university students in Australia: a review of the Australian ePortfolio Project, Higher Education Research & Development, 29 (2), 179–193.

JISC (2008). Effective Practice with e-Portfolio. Supporting 21st century learning. Bristol: JISC-infoNet. Hentet 1.mars 2011 fra, http://www.jisc.ac.uk/media/documents/publications/effectivepracticeeportfolios.pdf.

Kardos,R.L., Cook J.M., Butson, R.J. & Kardos, T. B. (2009). The development of an ePortfolio for life-long reflective learning and auditable professional certification, European Journal of Dental Education, 13 (3), 135–141.

Lund, B. (red.) (2008). Portfolio i et lærings- og uddannelsesperspektiv. Aalborg: Aalborg universitetsforlag.

Meeus, W., Questier, F. & Derks, T. (2006). Open source eportfolio: Development and implementation of an institution-wide electronic portfolio platform for students, Educational Media International, 43 (2), 133–145.

Nordkvelle, Y. (2007). Digitale mapper i høyere utdanning. Omfang, bruk og trender for framtida. NUV-rapport nr. 3/2007.

Otnes, H. (2003). Arkivskuff eller læringsarena? Lærings- og dokumentsjangre i digitale mapper. I O. Dysthe & K. S. Engelsen (red.) (2003). Mapper som pedagogisk redskap, Perspektiver og erfaringer. Oslo: Abstrakt forlag.

Owen, H. (2010). Portfolios Have Long Been a Part of Learning, Teaching and Professional Practice: Why Use E-portfolios and What Do Web 2.0 Tools Have to Offer?, Learning Communities: International Journal of Learning in Social Contexts: e-Portfolio Edition, 1 (2), 74–103.

Ravet, S. (2008). For an ePortfolio enabled architecture. Working paper, Paris: EIfEL.

Ringdal, K. (2009). Enhet og mangfold. Bergen: Fagbokforlaget.

Skyttermoen, T. (2008). Educause Conference 2008 - A brief report, Seminar.net. International Journal of Media, Technology and Lifelong learning. 4 (3).

Skyttermoen, T. (2010). Muligheter og utfordringer knyttet til bruk av mapper i et lærings- og utdannelsesperspektiv, Uniped, 33 (3), 72–73.

Smith, S.D. & Caruso, J. B. (2010). The ECAR Study of Undergraduate Students and Information Technology, 2010—Key Findings. Boulder, CO: EDUCAUSE Center for Applied Research.

Staley, D.J. & Trinkle, D.A. (2011). The Changing Landscape of Higher Education, EDUCAUSE Review 46 (1), 16–33.

Ward, C. & Moser, C. (2008). E-Portfolios as a Hiring Tool: Do Employers Really Care?, EDUCAUSE Quarterly 31 (4), 13–14.

Wilhelmsen, J. (2009). Digitale utfordringer i høyere utdanning: Norgesuniversitetets IKT-monitor. Tromsø, Norgesuniversitetet.

Øhra, M. (2007). Arbeidsgruppen for digitale mapper. Intern Rapport ved Høgskolen i Vestfold avdeling for lærerutdanning.

Åmo, B.W. & Kolvereid, L. (2010). Nytten av å ta utdanning innen økonomifagene, Magma 13 (6), 20–29.

1En stor takk rettes til Norgesuniversitetet (NUV) og finansieringen av prosjektet «ePortfolio i overgangen høyere utdanning–arbeidsliv». I prosjektet var jeg prosjektleder, og finansiering fra NUV har vært en forutsetning for å kunne innføre ePortfolio ved Bachelor i organisasjons- og ledelsesstudiet ved Høgskolen i Lillehammer. Prosjektet hadde deltakelse fra internasjonale forskningsmiljøer på feltet, samt sentrale aktører fra rekrutterings- og bemanningsbransjen.
2Begrepet ePortfolio henspeiler på «electronic portfolio», som anvendes mange steder i den engelskspråklige litteraturen. Elektronisk mappe vil være en direkte oversettelse, men siden det normalt tillegges en noe annen betydning, velger jeg å benevne digital kompetansemappe i denne betydningen, som ePortfolio her.
3Egen oversettelse. Definisjonen inneholder både refleksjoner og ulike type produkter og prosessdokumenter. I det videre vil ikke refleksjoner og prosessfokus vies spesiell oppmerksomhet, selv om temaet er viktig i en helhetlig sammenheng når det gjelder ePortfolio.
4Studiet har helt siden oppstarten i 2005 hatt god søknad og god gjennomstrømning. Studiet fikk Høgskolen i Lillehammers studiekvalitetspris både i 2010 og 2011.
5Jf. note 1. Se mer om prosjektet på disse sidene: http://hil.no/hil/bol/eportfolio_prosjekt.
6Studentene har blant annet blitt spurt eksplisitt om dette i forbindelse med systematisk evaluering i innføringsemnet første studieår, hvor ePortfolio har vært et tema de siste tre årene.
7Videre ble åpne svaralternativer for årsaker til bruk eventuell ikke bruk gruppert i verdikategorier. Bare resultater og sammenhenger som er signifikante er inkludert i den videre behandlingen av resultatene.
8Eksempel på spørsmål som ble stilt: Eksempel A: «Bruk av PC. Hva bruker du PC-en til? På en skala fra 0 til 5, hvor 5 er svært ofte og 1 er nesten aldri, mens 0 er aldri/ikke aktuelt. Her fikk studentene fem ulike variabler: Studere (skrive tekster, lese/søke faglig stoff, inkl. Fronter), Holde kontakten med venner og kjente (gjennom Facebook, MSN o.a.), Lese nyheter og aktuelt stoff (nettaviser, nyhetsendinger o.a.), Underholdning (se video, filmer, YouTube o.a.), Spill (ulike online el. offline spill, for eksempel WoW, kabal, rollespill o.a.). Eksempel B: ePortfolio. Vi ønsker å få en oversikt over bruken av ePortfolio for BOL, og ber deg krysse av for det alternativet som passer best: (i) Har ikke registrert meg/logget inn, (ii)Har kun registrert meg, (iii) Lagt inn noe, men bruker det ikke, (iv) Lagt inn noe og forsøker å oppdatere, (v) Lagt inn en del, og forsøker å bruke det aktivt .
9Denne undersøkelsen inngår i et større forskningsprosjekt knyttet til mitt førstelektorprogram. Her er internbasert aksjonsforskning (Brannick og Coghlan, 2007) en av forskningsstrategiene som anvendes.
10Det var altså en synkende svarandel fordelt på kull. En mulig forklaring på det kan være at flere av studentene, særlig ved BOL3, ikke oppholdt seg på campus i den perioden undersøkelsen fant sted.
11Av disse igjen utgjorde «Har ikke registrert meg/logget inn» 32 % (42 studenter) av respondentene.
12Studentene ble først gjennom et åpent spørsmål bedt om å angi mulige tiltak. Her kom det for øvrig relativt få klare indikasjoner på mulige tiltak. Studentene ble så presentert for syv ulike alternative tiltak og kunne krysse av for inntil tre av disse.
13Dataene ble analysert i SPSS, og i de tilfellene hvor det var signifikante forskjeller, var utvalget såpass lite at det ikke øker forklaringskraften knyttet til de aktuelle variablene som er i fokus for denne problemstillingen.
14Se for eksempel i Cambridge (2010) samt Bolliger og Shepard (2010) for flere eksempler fra USA, Meeus et al. (2006) fra Belgia og Hallam og Creagh (2010) fra Australia.
15Emnet vil da bli tilbudt med gjennomføring i siste semester ved BOL-studiet, men naturligvis vil ePortfolio parallelt være et tema gjennom hele studiet.
16Søk i artikkelbaser (blant annet Elsevier ScienceDirect Social Sciences, SwetsWise Online Content, Sage Premier, JSTOR) og generelle internettsøk.

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon