Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Open access
Vitenskapelig publikasjon
(side 4-16)
av Gunnar Bjølseth, Anton Havnes og Per Lauvås
Sammendrag

Etter innføringen av Kvalitetsreformen er kravet om ekstern sensur redusert betydelig i høgre utdanning. Antallet sensorer er også redusert. Dermed forutsettes det at sensureringen holder høy kvalitet, også når den bare gjøres av en intern sensor. Et første krav er høyt sensorsamsvar, det vil si godt samsvar i vurdering og karaktersetting innenfor gruppen av sensorer. Men omfattende forskning viser stor variasjon og ofte dårligere sensorsamsvar enn det man forutsetter. Ved én profesjonsutdanning tydet noen klagesaker på lavt sensorsamsvar. Begrunnelser for gitte karakter var til dels sprikende og lite konsistent. Man besluttet å gjøre et krafttak for å kartlegge situasjonen og bedre kvaliteten i sensureringen. Etter ett år med kvalifisering av hele lærerpersonalet, var resultatene beskjedne. Det viste seg langt vanskeligere å endre sensureringspraksis blant lærerne enn forventet. Dette resultatet gir grunnlag for å stille spørsmål om hvordan man kan heve samsvaret innen et sensorkorps opp til et nivå som er akseptabelt når antallet sensorer er lite.

Open access
Vitenskapelig publikasjon
(side 17-33)
av Morten Asmyhr
Sammendrag

En analyse av vurderer-reliabiliteten når det gjaldt å karaktersette studenters innleverte essays, avdekket forskjeller mellom de to sensorene som oversteg to trinn på en sekstrinnsskala. For videre analyse ble det valgt ut et begrenset antall av de vurderte essaybesvarelsene. Fem sensorer som alle inngikk i det lokale sensorkorpset for vurdering av slike oppgaver ble trukket ut og bedt om å vurdere de utvalgte essaybesvarelsene og redegjøre for den prosedyre som ble fulgt når de satte karakter. Deres bruk av definerte og spesifiserte vurderingskriterier ble gjort til hovedsak ved rapporteringen. For essaybesvarelser der det i utgangspunktet var stor forskjell mellom de opprinnelige sensorene, viste også de nye vurderingene store forskjeller mellom sensorene. For besvarelser der det opprinnelig var høy grad av enighet mellom sensorene, viste også de nye vurderingene at det var stor enighet mellom sensorene. Sensorenes kommentarer indikerer at til tross for at eksplisitte kriterier var tilgjengelig, ble ikke disse anvendt i særlig grad. I stedet kunne vi identifisere et holistisk utgangspunkt med subjektive og tause kriterier som basis for vurderingen.

Nøkkelord: Higher Education; Inter-rater reliability; Essays

Open access
Vitenskapelig publikasjon
(side 34-47)
av Gunnar Ottesen
Sammendrag

Artikkelen stiller spørsmål om standardiserte læringsutbyttebeskrivelser på nasjonalt nivå kan hjelpe studenter til å oppnå et bedre kognitivt læringsutbytte. En endring i måten å utforme læreplaner på (input til undervisningsprosessen) leder ikke til økt læringsutbytte (output for studentene).

Bruk av ISO 9001 som rammeverk for å styre en utdanningsinstitusjons tjenesteproduksjon avdekker klart at studenters læringsutbytte i hovedsak er et resultat av individuelle kognitive prosesser.

I tillegg synliggjør artikkelen hvordan lærere kan støtte studentenes læringsprosesser for å oppnå høyere kognitivt læringsutbytte gjennom bruk av prinsippene fra Blooms reviderte taksonomi for det kognitive læringsdomenet.

Open access
Vitenskapelig publikasjon
(side 48-56)
av Sven-Tore Dreyer Fredriksen, Bente Lind Kassah og Wivi-Ann Tingvoll
Sammendrag

Hensikten med denne studien er å studere hvordan bruk av kvalitative forskningsmetoder kan skape faglig forståelse og innsikt hos studenter i helsefaglige videreutdanninger. Med utgangspunkt i en fenomenologiskhermeneutisk tilnærming og et sosiokulturelt perspektiv, blir det diskutert hvordan det kan etableres en læringssituasjon der undervisning i kvalitative forskningsmetoder kan knyttes til studentenes erfaringsverden. Det sentrale i diskusjonen er hvordan man kan skape forståelse og interesse for forskningsmetodenes betydning i kunnskapsutvikling og fagutøvelse. Diskusjonen omhandler læringsprosesser og sosiale konstruksjoner, taus kunnskap og verbalisering av minner, fra teoretisk innføring til praktisk anvendelse, samt reviewmetodikk som kommunikasjonsform. I diskusjonen benyttes empiriske funn fra et undervisningsprosjekt om kvalitative forskningsmetoder i en helsefaglig videreutdanning. De empiriske funnene benyttes som illustrasjoner i diskusjonen.

Nøkkelord: Sosiokulturelt perspektiv, fenomenologisk-hermeneutikk, læring, forskningsmetoder, videreutdanning

Open access
Vitenskapelig publikasjon
(side 57-71)
av Torgeir Skyttermoen
Sammendrag

Bruk av digitale mapper har innen høyere utdanning så langt i hovedsak fokusert på vurdering av læring. Digitale mapper kan imidlertid være noe mer enn det. Denne artikkelen belyser digitale kompetansemapper – benevnt som ePortfolio – for anvendelse i høyere utdanning som presentasjon overfor potensielle arbeidsgivere. ePortfolio har vært gitt som en mulighet ved et organisasjons- og ledelsesstudium ved Høgskolen i Lillehammer, og studentene har uttrykt positiv interesse for dette, men likevel har relativt få tatt det i bruk. En survey ble gjennomført for å identifisere mulige årsaker til den beskjedne anvendelsen og for å avdekke mulige tiltak for økt anvendelse. Undersøkelsen avdekket at om ePortfolio skal anvendes i større grad, må det integreres tydeligere i studiet. Artikkelen belyser også noen mulige hindre for utbredelse av digitale kompetansemapper fra høyere utdanning og inn i arbeidslivet.

Stikkord: ePortfolio, digitale mapper, høyere utdanning, arbeidsliv, CV, survey, studier, organisasjon og ledelse.

Open access
(side 82-88)
av Grethe Marit Delås
Sammendrag

Artikkelen handler om viktigheten av å legge til rette for utdanningsopplegg med fokus på bevisstgjøring av personlig kompetanse. Personlig kompetanse er her forstått som de holdninger, verdier og den væremåte som styrer og preger oss i vårt arbeid med andre.

Bevisstgjøring av egne verdier og holdninger gir muligheter til å se teoriers nytte, sannhetsgehalt og konsekvenser. Dette gir faglig trygghet. Bevisstgjøring av de forutsetningene vi arbeider ut fra setter oss i stand til å erkjenne egen væremåte i møte med andre. Dette gir personlig trygghet.

Gjennom øvelsene «livets elv» og «boksen» har vi ved barnevernspedagog utdanningen ved Universitetet i Stavanger startet et arbeid for å synliggjøre og videreutvikle den personlige kompetansen hos våre studenter.

Open access
(side 89-90)
av Arne Skodvin, Karl Henrik Flyum, Geir Knudsen, Eva Simonsen og Harald Jarning
Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon