Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Open access
Vitenskapelig publikasjon
(side 5-19)
av Finn R. Hjardemaal og Karl Øyvind Jordell
Sammendrag

Et av de spørsmål som har vært debattert i miljøer som tilbyr profesjonsutdanning, er forholdet mellom profesjon og person. I de siste par-tre årene er også begrepet danning trukket inn i en mer generell debatt om høyere utdanning. I denne artikkelen vil vi se nærmere på hva danning er og hva det kan bety at profesjonsutdanninger skal virke dannende. Vi har hatt tilgang til spørreskjemadata fra tre profesjonsutdanninger (sykepleier-, allmennlærer- og førskolelærerutdanning). Man har ikke stilt spørsmål om danning direkte, men noen av de variabler som inngår kan sies å belyse viktige sider ved danningsbegrepet. Vi vil også undersøke hvordan disse variablene er relatert til studentenes overordnede vurdering av utdanningen, ved å sammenligne bidraget fra det vi kan kalle danningsvariablene med bidraget fra variabler som er mer direkte forbundet med tradisjonelle sider ved profesjonsutdanninger, nærmere bestemt yrkesspesifikk kunnskap og praktiske ferdigheter.

Open access
Vitenskapelig publikasjon
(side 20-29)
av Marit Allern
Sammendrag

De siste 30 årene har pedagogiske kvalifikasjoner fått stadig større betydning for ansettelser ved norske universitet og vitenskapelige høyskoler. I forbindelse med Kvalitetsreformen i 2003 ble dette koblet til forbedring av studiekvaliteten. Internasjonalt har kravet om at undervisning skal få større status blitt stadig sterkere de siste ti-årene, og med det også anerkjennelsen av Scholarship of Teaching and Learning. En av måtene pedagogiske kompetanse blir dokumentert på er Teaching Portfolios, på norsk pedagogiske mapper. Pedagogiske mapper ble innført som kriterium for pedagogisk basiskompetanse for høyere utdanning ved Universitetet i Tromsø 01.01. 2008. Artikkelen dokumenterer og diskuterer i hvilken grad pedagogiske mapper kan fremme en kultur for Scholarship of Teaching and Learning (SoTL).

Open access
Vitenskapelig publikasjon
(side 30-40)
av Grete Jamissen
Sammendrag

Med utgangspunkt i en konkret undervisningssituasjon, reflekterer jeg i dette essayet rundt erfaring som kunnskapsform og utfordringer i tilrettelegging for erfaringsbasert læring for voksne. Erfaring og erfaringskunnskap diskuteres med utgangspunkt i aristoteliske kunnskapsformer med vekt på forholdet mellom uartikulert kroppslig erfaring og begrepsfestet kunnskap. Sentrale begreper i diskusjonen er fenomenologisk kunnskap, habitus og narrativ. Tilrettelegging for erfaringslæring handler om å skape rom for refleksjon, en ettertankens systematikk. Innholdsmessig handler det om å bevisstgjøre erfaringens plass i egen kunnskapsforståelse, om å bli kjent med hvordan den akkumulerte erfaringen påvirker vår forståelse og våre handlinger og om å bruke erfaring som utgangspunkt for å tilegne seg fag og teori.

Open access
Vitenskapelig publikasjon
(side 41-55)
av Lise Gladhus og Ellen Karine Grov
Sammendrag

I sykepleierutdanningen er det krav om 100 prosent rett besvarelse på en test i medikamentregning. Medikamentregning er et lite område målt i studiepoeng, men siden håndtering av medikamenter er en delegert oppgave til sykepleiere, er emnet en særs viktig del av sykepleierutdanningen. Det som også gjør emnet interessant, er de store pedagogiske utfordringene; det er høy strykprosent og mange studenter frykter dette faget. Temaet er videre av en samfunnsmessig betydning. Dette området må beherskes av sykepleiere slik at det ikke skjer fatale hendelser på grunn av feil medikamentutregning. Ulike pedagogiske tilnærminger benyttes i emnet medikamentregning. I denne studien viser vi betydningen av å ha fokus på lærerens didaktiske repertoar i høyere utdanning.

Nøkkelord: Medikamentregning, testangst, pedagogisk tilnærming, psykodrama, sykepleierutdanning

Open access
Vitenskapelig publikasjon
(side 68-78)
av Åge Gjøsæter
Sammendrag

Artikkelens tema er kvalitetssikringssystemer som ledelsesverktøy innenfor høyere utdanning, med særlig fokus på slike systemer som ledelsesverktøy i utvikling ogforbedring av studiekvalitet. Hva som kan gjøre kvalitetssikringssystemer til effektive ledelsesverktøy for utvikling og forbedring av studiekvalitet drøftes med referanse til en longitudinell casestudie av iverksetting av Kvalitetsreformen (St.meld. nr. 27 (20002001)), og innføring av nytt kvalitetssikringssystem. I drøftingen trekkes det teoretiske veksler på Huys (2001) fire idealtypiske kategorier av ledelsesintervensjoner i organisatoriske endringsprosesser: kommanderende, teknisk-administrative, læringsorienterte og sosialiserende ledelsesintervensjoner. Med basis i det empiriske materialet argumenteres det for at utvikling ogforbedring av studiekvalitet fordrer kombinasjoner av ledelsesintervensjoner. Belønnings- og meritteringssystemer synes dessuten å fremstå som sentrale for at kvalitetssikringssystemene skal fremstå som naturlige og nyttige ledelsesverktøy i utviklings- og forbedringsprosessene.

Open access
(side 79-86)
av Frode Olav Haara og Kari Smith
Sammendrag

I artikkelen beskriver en doktorgradskandidat sin søkende prosess i den innledende fasen av arbeidet med sin avhandlingskappe og hvordan den ble influert av at det ennå ikke er etablert en like tydelig tradisjon knyttet til denne typen avhandlinger som det er knyttet til monografier. I teksten er det også lagt inn kommentarer fra doktorgradskandidatens veileder.

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon