Oppfølgingsundersøkelse om bruken av regelverk for vurdering og vektlegging av pedagogisk kompetanse ved tilsetting i vitenskapelige stillinger.

1. Bakgrunn.

På bakgrunn av et initiativ fra KIUP anbefalte Universitetsrådet i 1988 lærestedene å stille krav til pedagogisk kompetanse ved tilsetting i vitenskapelige stillinger. I 1986 hadde KIUP gjennomført en mindre undersøkelse om hvorvidt slike regler fantes og ble fulgt ved lærestedene. Resultatene ble presentert i UNIPED 1:87 (s. 16-21), og viste at regelverket varierte sterkt. Gjennomgåelsen viste at pedagogiske kvalifikasjoner - der de overhodet ble vurdertgjerne ble forstått som erfaring med undervisning, eller om søkeren hadde «legning» eller «pedagogiske evner». Pedagogisk erfaring ble i liten grad vurdert, og istedet hovedsakelig deskriptivt omtalt. Bare i ett av 28 eksempler hadde pedagogiske kvalifikasjoner hatt betydning for vurderingsresultatet. Bildet fra 1986 var ikke tilfredsstillende for lærestedene. Nå er det 9 år siden denne undersøkelsen, og de nye reglene skulle være kommet på plass. Dessuten har nå alle lærestedene tilbud om utvikling pedagogisk kompetanse, og studiekvalitet er prioritert gjøremål.

2. Ny oppfølgingsundersøkelse.

KIUP bestemte på sitt vårmøte i 1994 å foreta en ny undersøkelse av hvordan pedagogiske kvalifikasjoner blir vektlagt ved tilsettinger i vitenskapelige stillinger. KIUPs representanter ved de ulike lærestedene har gjennomført undersøkelsen, og skrevet et notat om forholdene ved sitt eget lærested. Følgende punkter har ligget til grunn for undersøkelsen:

  • gjeldende regler ved lærestedet for vurdering og vektlegging av pedagogisk kompetanse

  • beskrivelse av framgangsmåten ved tilsetting, herunder hvilket organ som tar beslutning om pedagogisk basiskompetanse og oppfølging når noen ikke får godkjent slik kompetanse ved tilsetting

  • hvorvidt noen tilsatte ikke har fulgt opp kravet om å skaffe seg pedagogisk basiskompetanse, og hvordan lærestedet har forholdt seg til dette

  • gjennomgang av de fem siste tilsettingene ved hvert lærested i fast stilling med undervisningsplikt ut fra

  1. utlysning/betenkning

  2. om orientering om slik vurdering er sendt bedømmelseskomiteen

  3. komiteens innstilling

  4. skriftlige vurderinger i videre saksbehandling

  5. tilsettingsbrev med vedlegg Hovedvekten skulle ligge på dokumentasjon, omtale, vurdering og vektlegging av pedagogiske kvalifikasjoner.

Undersøkelsen er gjennomført studieåret 1994-95, og omfatter svar fra følgende læresteder: UiO, UiTø, UNIT-NTH NHH, NLH, NVH, NMH; altså 7 av ialt 11 læresteder. Undersøkelsen er ikke gjennomført ut fra forskningsmetodiske prinsipper, men bør likevel gi et rimelig dekkende bilde av situasjonen. Det kan ha skjedd endringer i disse forholdene siden datainnsamlingen ble foretatt.

3. Regelverket og bruken av det.

På dette punktet var fire spørsmål utgangspunkt for redegjørelsen fra lærestedene:

a) Har lærestedet egne regler for vurdering av pedagogisk kompetanse?

Fire av lærestedene - UiO, NTH, NVH og NMH har dette, mens slike regler inngår som del av de generelle retningslinjene for tilsettinger også ved UiTø og NLH. Fem av disse lærestedene - UiO, UiTø, NVH og NLH - har skriftlige konkretiseringer av hva som menes med pedagogiske kvalifikasjoner og hvordan disse kan dokumenteres og vurderes.

b) Stilles det krav om pedagogisk basiskompetanse, i såfall i hvilket vurderes pedagogiske kvalifikasjoner utover dette?

Ved seks av lærestedene er det et slikt krav: UiO, NTH, UiTø, NLH, NMH. Omfanget ligger rundt 3-4 ukers varighet på full tid for de fleste, mens NTH krever omtrent halvparten av dette av sine ansatte. Fem av lærestedene krever at pedagogisk kompetanse skal vurderes sammen med søkernes vitenskapelige kompetanse, mens NTH og NHH ikke nevner dette i sine regler.

c) Hvordan er fremgangsmåten ved vurdering av pedagogiske kvalifikasjoner.

Ved alle sju lærestedene er det krav om at utlysning/betenkning for stillinger skal inneholde omtale av at det stilles krav om pedagogiske kvalifikasjoner. Hvordan omtalen av et slikt krav er utformet, varierer fra en nyansert omtale av hva som kan anses som pedagogiske kvalifikasjoner, og et eget skjema søkere skal bruke for å redegjøre for disse (UiTø), til en enkel formulering om at kravet skal omtales (NHH, NMH). NLH har en standardformulering som skal benyttes i utlysningene.Ved NTH er det spesielt nevnt at slike kvalifikasjoner skal dokumenteres.

Ved seks av lærestedene er det bedømmelseskomiteen som skal omtale og vurdere søkernes pedagogiske kvalifikasjoner. Noen av disse gir adgang for komiteen til å trekke inn pedagogisk sakkyndige i dette arbeidet. Ved NTNU foretas denne vurderingen av en egen arbeidsgruppe.

Ved to læresteder (NTNU, UiTø) kan en benytte prøveforelesninger som ett av grunnlagene for vurdering av pedagogiske kvalifikasjoner. Ved NTNU kan en dessuten benytte intervju. Beslutningene om hvorvidt en som søker har pedagogisk basiskompetanse eller ikke, ser ut til å skulle fattes av tilsettende organ som i de fleste tilfeller er fakultet og kollegium.

d) Hvordan er oppfølgingen av et evt. krav om at de som tilsettes må skaffe seg pedagogisk basiskompetanse?

En kan ikke se at dette forholdet omtales i lærestedenes regler. Det fremgår derimot av en del av redegjørelsene om nåværende praksis i tilsettingsarbeidet at dette skjer i varierende grad og på ulike måter. Ved UiO har det til nå bare vært ett av fakultetene som har fulgt opp om kravet til å ta kurs er innfridd, men de øvrige fakultetene vil heretter også gjøre dette. Ved NTNU innkalles alle nytilsatte til ‘Pedagogisk utviklingsprogram’ (som kurset der kalles) og stort sett alle som ikke hadde pedagogisk basiskompetanse har gjennomgått kurset, dog ikke alle i løpet av to år etter tilsetting. Oppfølgingen gjennomføres av Pedagogisk avdeling ved Studieadministrasjonen. Ved UiTø skal UNIKOM - som har ansvar for tilbudet om kurs - gi informasjon til de tilsatte som skal ta slik utdanning, og innkalle dem til kurs. Ved UiTø har personaldirektøren ansvaret for oppfølging dersom en ansatt ikke gjennomfører det pedagogiske kurset innen fastsatt tid, men dette drøftes for tiden, bl.a. er det foreslått at instituttene bør overta dette ansvaret. Ved NVH arbeider Personalavdelingen med utforming av rutiner for oppfølging. NHH har ikke noe system for oppfølging av om kravet til pedagogisk basiskompetanse tilfredsstilt.Ved de øvrige lærestedene er dette forholdet ikke omtalt.

Konkluderende

må vi kunne si at hovedinntrykket nå er at de aller fleste lærestedene som inngår i oppfølgingsundersøkelsen har et regelverk som på en rimelig måte legger opp til vurdering og vektlegging av pedagogisk kompetanse, relativt godt i tråd med tilrådingene fra UR fra 1988. Det er variasjoner mellom disse reglene, men de har forholdsvis mange felles trekk.

4. Hvordan fungerer reglene i praksis.

Redegjørelsen på dette punktet er basert på gjennomgåelser som KIUP- medlemmer ved sju av lærestedene har gjort av fem tilfeldig utvalgte tilsettingssaker (se foran om utvalg av disse). Fordi regelverket varierer en del mellom lærestedene, presenteres resultatene av disse gjennomgåelsene først for hvert lærested. Deretter sammenfattes det bildet som disse gjennomgåelsene gir på tvers av lærestedene.

UiO: Oppfølgingen omfatter to professortilsettinger og tre tilsettinger som førsteamanuensis. Tilsettingene omfatter fire fakulteter. Oppfølgingen viser at det er blitt rutine å informere i utlysninger og betenkninger om at pedagogiske kvalifikasjoner vil bli vektlagt og at søkere derfor må dokumentere disse. Det samme gjelder hvor en kan få informasjon om dokumentasjon og vurdering av slik kompetanse, og at det kreves pedagogisk basiskompetanse ved tilsetting eller i løpet av to år.

Ikke alle punktene inngår imidlertid i alle utlysningene. Det er noe uklart hvilken informasjon bedømmelseskomiteene har fått tilsendt om vurdering og vektlegging av pedagogisk kompetanse, men det virker som de fleste komiteer har vært gjort kjent med regelverket. Alle komiteer omtaler søkernes pedagogiske kompetanse i sine innstillinger, de fleste ganske kortfattet. Omtalen knytter seg vesentlig til art og omfang av undervisningspraksis, i ett tilfelle også til fremstilingsform i vitenskapelige arbeider, og i et annet tilfelle også til lærebøker og arbeid med studieplaner.

Selv om noen av søkerne har levert inn dokumentasjon av pedagogisk relevant arbeid/produksjon, trekker komiteene i liten grad inn slike kvalifikasjoner i den samlede vurderingen av søkernes kompetanse. En av komiteene omtaler også søkeres pedagogiske virksomhet i forbindelse med utgivelse av lærebøker og studieplanrevisjoner. Selv om disse omtales positivt i innstillingen, sies det eksplisitt at disse arbeidene er uinteressante for kompetansevurderingen, noe som er i strid med reglene. En annen sak er her et klart unntak i positiv retning idet spesiell faglig og pedagogisk kompetanse hos en søker danner grunnlag for rangering foran en annen søker med et lite fortrinn i vitenskapelig kompetanse.

To av komiteene uttaler seg ikke om hvorvidt søkerne har pedagogisk basiskompetanse. Av de fem som tilsettes har to pedagogisk basiskompetanse ved tilsetting. For to av de andre går det klart frem av vedtak og tilsettingsdokumenter at de må skaffe seg slik kompetanse. I en av sakene, der den tilsatte ikke har pedagogisk basiskompetanse, er kravet om slik kompetanse ikke formulert i tilsettingsbrevet.

UNIT-NTH: Oppfølgingen omfatter 2 amanuensisstillinger og tre stillinger som førsteamanuensis og representerer fire fakulteter. For alle stillingene er det i utlysning/betenkning informert om at pedagogiske kvalifikasjoner skal dokumenteres og vil bli vektlagt samt om kravet til pedagogisk basiskompetanse. Dette skjer etter en fastlagt mal.

Ved NTH skal vurderingen av søkernes pedagogiske kvalifikasjoner foretas av en egen arbeidsgruppe ved hvert fakultet. Dette har skjedd for alle fem stillinger, og i fire av tilfellene er det holdt prøveforelesninger. I det femte tilfellet ble det istedet lagt vekt på at den som ble tilsatt hadde god studentevaluering av sin undervisning. Dette siste er en praksis som går ut over eksisterende retningslinjer. For tre av stillingene er det også avholdt intervju. Ingen av de tilsatte hadde pedagogiske kvalifikasjoner ut over pedagogisk basiskompetanse. Bare en søker hadde godkjent pedagogisk basiskompetanse (NTHs eget kurs i universitetspedagogikk).

I tre av de andre tilsettingene er de tilsatte i tilsettingsbrevet bedt om å skaffe seg pedagogisk basiskompetanse i løpet av to år. For den femte stillingene er dette kravet ikke nevnt. I en kommentar til gjennomgåelsen fremgår det at praksis har variert noe når det gjelder vurdering av pedagogisk basiskompetanse idet man ved noen professortilsettinger har tilkjent søkere pedagogisk basiskompetanse på grunnlag av prøveforelesninger og undervisningserfaring uten at de har tilfredsstilt kravet om pedagogisk utdanning. Denne situasjonen vil nå bli endret.

UiTø: Oppfølgingen her omfatter tre mellomgruppestillinger og to professorater og fordeler seg på humanistiske, samfunnsvitenskapelig og naturvitenskapelige fag. I tre av utlysningene/betenkningene (mellomgruppestillingene) er kravet om pedagogisk basiskompetanse tatt med. For fire av stillingene er det (dessuten) tatt med en standardformulering som etter regelverket skal inn i betenkningen om at det vil bli lagt vekt på (bl. a) pedagogiske kvalifikasjoner. Den siste av stillingene var utlyst før dette ble et krav gjennom innføring av ‘utfyllende bestemmelser for tilsettinger’.

Fra to av bedømmelseskomiteene (for toppstillingene) sies det lite om søkernes pedagogiske kvalifikasjoner ut over generelle utsagn om søkernes undervisningserfaring. Det er ikke tatt stilling til om søkerne har pedagogisk basiskompetanse. I den ene av disse konkluderer likevel komiteen med at de to som innstilles er professorkompetente «både med hensyn til deres pedagogiske og vitenskapelige kvalifikasjoner».

For de tre mellomgruppestillingene har vurdering av pedagogiske kvalifikasjoner en mer betydelig plass. Her vurderes såvel søkernes formelle pedagogiske kvalifikasjoner (utdanning) som deres undervisningserfaring. I alle tre tilfeller legges det også vekt på pedagogiske kvalifikasjoner ved rangering av søkerne på en slik måte at det får betydning for hvem som rangeres som nummer én. I disse tre sakene har altså søkerne pedagogisk basiskompetanse, noe som også fremgår av innstillingene. Ved de to tilsettingene i toppstilling har ikke komiteene uttalt seg om den pedagogiske basiskompetansen, men i tilsettingsbrevene gjøres de som tilsettes oppmerksom på kravet om å skaffe seg slik kompetanse i løpet av to år.

NHH: Oppfølgingen omfatter her fire førsteamanuensisstillinger og ett professorat. For samtlige stillinger er det i utlysning/stillingsomtale tatt med formuleringer om krav til og vektlegging av pedagogisk kompetanse, stort sett i form av en standardformulering der dette omtales som pedagogiske evner’. For alle fire tilsettingene nevnes søkernes undervisningserfaring i bedømmelseskomiteenes innstillinger. For en av stillingene (med bare én søker) nevnes det at vedkommende har gode studentevalueringer av egen undervisning. Men i konklusjonen om hvorvidt søkeren er kompetent, omtales ikke den pedagogiske kompetansen. For de fire øvrige stillingene sier to av komiteene at de har lagt vekt på pedagogiske kvalifikasjoner ved rangering av søkerne, uten at det gjøres eksplisitt hvordan dette har skjedd. For en stilling sier komiteen at de som har undervisningserfaring er pedagogisk kvalifisert. For den siste stillingen nevnes ikke pedagogisk kompetanse i forbindelse med rangeringen. Det fremgår ikke av tilsettingsbrevet for de fem stillingene noe om eventuelle krav til pedagogisk kvalifisering.

NVH: Oppfølgingen omfatter fire førsteamanuensisstillinger og ett professorat. For samtlige stillinger er det i betenkningen vist til at søkerne må ha pedagogisk kompetanse i henhold til gjeldende regelverk ved høgskolen. De som ikke har det, må gjennomgå pedagogisk kurs i løpet av to år etter tilsetting.

I omtalen av disse tilsettingsakene er det bare vist til vurderingen av den som blir tilsatt, men det er grunn til å tro at det bildet som dermed fremkommer, er representativt for bedømmelseskomiteenes omtale og vektlegging av pedagogisk kompetanse. For to av stillingene omtaler ikke komiteen søkernes pedagogiske kompetanse. For en av stillingene sies det noe om søkerens erfaring som foreleser og kursleder. For de to siste stillingene gir komiteen eksplisitt uttrykk for om søkerne har ‘formell’ pedagogisk kompetanse (utdanning) - med en positiv og en negativ konklusjon. Bare en av de som tilsettes tilfredsstiller altså kravet om pedagogisk basiskompetanse. For tre av de øvrige stilles det i tilsettingsbrevet krav om at en skaffer seg slik kompetanse innen to år, mens det for den fjerde (professoratet) bare generelt vises til vilkår i gjeldende lover, reglementer etc.

NLH: Oppfølgingen omfatter ett professorat og fire stillinger som (første)- amanuensis. I alle utlysningene benyttes en standardformulering der det heter at det (bl.a.) vil bli lagt vekt på «undervisningserfaring, pedagogisk og administrativ kompetanse». For en av stillingene er dette gjentatt i orienteringen (betenkningen), og for en annen stilling er det sagt at den som tilsettes uten formell pedagogisk kompetanse må ta pedagogisk kurs ved NLH innen to år. For tre av stillingene er det ikke utarbeidet slik orientering. Den eksisterende «rettledningen ved tilsetting», som bl.a. omfatter presisering av kravene til og vektlegging av pedagogisk kompetanse, er ikke sendt komiteene.

Søkernes pedagogiske kompetanse omtales av alle fem bedømmelseskomiteer, vesentlig kvantitativt, i ett tilfelle også med mer kvalitative vurderinger. Spørsmålet om søkerne har pedagogisk basiskompetanse er bare besvart eksplisitt i to av innstillingene. I en av innstillingene ble det sagt at to søkere stod likt når det gjaldt pedagogisk bakgrunn, mens pedagogisk (og administrativ) kompetanse ble utslagsgivende ved rangering av to andre. I en innstilling fikk den søkeren som ble tilsatt tilkjent førstestillingskompetanse på grunnlag av pedagogisk erfaring og ferdigheter. I to av de øvrige tre innstillingene ble pedagogiske kvalifikasjoner ikke omtalt i vurderingen/vekt leggingen mens de i den tredje falt sammen med rangeringen ut fra vitenskapelige kvalifikasjoner. Det er uklart om det fattes eksplisitte vedtak om hvorvidt personer som tilsettes har pedagogisk basiskompetanse eller ikke, men det står iallfall ikke noe i tilsettingsbrevene om dette.

NMH: Oppfølgingen omfatter 5 førsteamanuensisstillinger. For alle stillingene fremgår det av utlysning/betenkning at søkere må kunne dokumentere pedagogiske kvalifikasjoner / relevant pedagogisk praksis. Dessuten benyttes det for fire av stillingene en standardformulering som stiller et minstekrav om formell pedagogisk kompetanse som en eventuelt må tilfredsstille ved å ta kurs etter tilsetting. Den femte stillingen er en stilling i fagdidaktikk der dette formelle utdanningskravet rimeligvis forventes å være innfridd for aktuelle søkere.

I alle fem tilfellene vurderer bedømmelseskomiteene søkernes pedagogiske kvalifikasjoner. Disse knyttes særlig til tidligere ansettelsesforhold ved utdanningsinstitusjoner og til fremgangsrike elever vedkommende har undervist. Det blir til dels lagt vekt på disse kvalifikasjonene ved godkjenning av kompetanse og i noen tilfeller ved rangering av kompetente søkere. Derimot vurderer ikke komiteene eksplisitt om de som innstilles har pedagogisk basiskompetanse, og det sies heller ikke noe om dette forholdet i tilsettingsbrevene. Ikke alle komiteer har fått tilsendt de aktuelle regler og veiledninger for vurderingsarbeidet.

Den vektleggingen vi her finner på reell vurdering og vektlegging av pedagogiske kvalifikasjoner har lang tradisjon ved NMH, og har ikke nødvendigvis sammenheng med innføring av nye regler. Det som særlig er nytt ved reglene - kravet om basiskompetanse i form av pedagogisk opplæring - er f. eks ikke ivaretatt i de fem stillingsvurderingene.

Sammenfatning:

Ved samtlige av disse lærestedene ser det ut til at informasjonen om hvilke krav som stilles m.h.t. pedagogisk kompetanse fremgår på en tilfredsstillende måte i stillingsutlysninger/betenkninger. Det er noe mer uklart i hvilken grad de mer detaljerte regler og veiledninger om dette når frem til aktuelle søkere og bedømmelseskomiteer.

Bedømmelseskomiteene varierer derimot betydelig i sin praksis når det gjelder å vurdere og vektlegge pedagogiske kvalifikasjoner og å uttale seg om søkernes pedagogiske basiskompetanse. I noen få tilfeller er komiteenes vurderinger i strid med gjeldende regelverk. I flere andre tilfeller dreier det seg mer om at vurderingene er overflatiske og i liten grad trekkes inn ved kompetansevurdering og rangering. Noen læresteder har her en klart bedre praksis i tråd med sine regelverk. Spesielt bør her nevnes UiTø og NMH. Dessuten har NTNU som eneste institusjon en praksis med en egen arbeidsgruppe som vurderer søkeres pedagogiske kvalifikasjoner. Dette ser ut til å medføre at disse kvalifikasjonene blir noe mer utførlig omtalt og vurdert, uten at det fremgår om de tillegges større vekt når de ses i sammenheng med de faglig/vitenskapelig kvalifikasjonene. På dette punktet må det også nevnes at mange bedømmelseskomiteer ennå har et stykke vei å gå når det gjelder klarheten og allsidigheten i hva som danner grunnlag for vurdering av pedagogisk kompetanse. Det samme gjelder for hvordan slik vurdering kan skje, og hvordan disse kvalifikasjonene kan ses i forhold til vitenskapelige kvalifikasjoner. Et hovedinntrykk er at relativt mange komiteer har et forholdsvis unyansert og overflatisk forhold til pedagogiske kvalifikasjoner.

Det er stor variasjon mellom og innen lærestedene m.h.t. hvem som treffer beslutning om de tilsattes pedagogiske basiskompetanse. Det varierer også hvor klart dette vedtaket er, og i hvilken grad de tilsatte informeres om dette. Her er det fortsatt rom for forbedringer.

5. Veien videre.

Ut fra denne oppfølgingsundersøkelsen er det KIUPs oppfatning at de institusjonene som er representert har gjort viktige skritt videre i dette arbeidet. Langt på vei er det lagt til rette et formelt grunnlag for at pedagogiske kvalifikasjoner blir trukket inn ved vurdering for tilsetting av nye universitetslærere. Dette er tydelig i forhold til slik situasjonen var da KIUP gjorde sin forrige undersøkelse for knapt ti år siden. Også praksis ved bruken av regelverket er bra, selv om det her er langt større rom for videre utvikling. Dette kan skje gjennom en systematisk informasjon til og oppfølging av bedømmelsekomiteenes arbeid, bedre konsekvens i bruken av reglene innen institusjonene og oppfølging av de krav som blir stilt til nytilsatte om å skaffe seg pedagogisk basiskompetanse.

I denne forbindelsen vil KIUP også peke på at en er klar over at verdien av et krav om pedagogisk opplæring ikke nødvendigvis er like innlysende for alle universitetslærere. Forpliktelsen til å skaffe seg slik opplæring kan derfor virke tyngende. KIUP mener derfor at det er viktig at lærestedene -som ledd i sitt arbeidsgiveransvartilbyr dem det gjelder en reduksjon i annen arbeidsplikt som står i forhold til arbeidet med et slik pedagogikkurs - bidrar til at deltakerne opplever den opplæring som tilbys som å ha høy relevans og god kvalitet.

KIUP henleder også oppmerksomheten på KUFs rundskriv F-14-95 fra 1.2.95 om felles stillingsstruktur for undervisnings- og forskningsstillinger ved høgskoler og universiteter, slik utvalget også gjorde i sitt brev til UR av 3.3.95. Slik disse reglene er utformet, river de grunnlaget bort under viktige aspekter ved de regelverk som nå er etablert ved lærestedene, ved at pedagogisk utdanning sidestilles med erfaring fra undervisning/veiledning for alle stillinger over høgskolelærer. For professorer er ikke engang pedagogisk utdanning nevnt som kvalifikasjonsgrunnlag.

KIUP oppfordrer derfor UR til å tilrå sine medlemsinstitusjoner å stå sammen - på tross av KUFs regler - om selv å opprettholde det kravnivået som regler gjelder for pedagogisk basiskompetanse, knyttet til pedagogisk opplæring/utdanning. Dersom enkeltinstitusjoner nå begynner å senke eller utvanne dette kravet, kan andre måtte følge etter for ikke å miste et ‘konkurransefortrinn’ ved rekruttering av lærere. Samtidig bør UR også arbeide aktivt for en endring av de regler KUF nå har utformet.