Aller først vil jeg referere en Kongelig resolusjon av 27. november 1837:

“Den norske regjerings (..) bifalder:

Da det saavel for de Offentlige som for den studerende Ungdom er ønskeligt at erholde den storst mulige Vished for, at de til Lærerposten ved Universitetet udnevner Mænd, isærdeleshed naar de for første gang optræde som Universitetslærere, dertil bisidder, ikke alene de udfordrende Kundskaber, men ogsaa Lethed og Tydelighed i Foredrag, - anser Hans Majestet det riktigt enten at de til Lærerposten ved Universitetet meest qualificered ansogere, gives Adgang til ved Proveforelæsninger at legge disse Egenskaber for Dagen, eller at den til en ledig Discipiin indstillede Candidat, ved en midlertid Ansættelse, erholder Anledning til, under denne Tid at vise hvorvidt han til egen og sine Tilhørerers Tilfredhed, seer sig istand til at rogte sit ansvarsfulde Kald, - hvilken Alt det den Norske Regjering har at tage hensyn til, ved Indstillingen om omhandlede Lærepost”.

Dette vil være kjent for de fleste da den står sitert i innstillingen fra Studiekvalitetsutvalget 9. juli 1990, ledet av Gunnar Handal. Det er likevel verdt en repetisjon selv om tiden har gått og også kvinner ansettes ved universitetene iblant. Den stiller krav til underviseren, krav som igjen settes på dagsorden gjennom bl.a. Bernt-utvalgets lovforslag. Det er nå vanligere å be om prøveforelesninger ved ansettelse en for noen år siden. Det fokuseres også mer på pedagogiske kvalifikasjoner. Ved UiO kreves det at nyansatte skal gjennomgå et 3 ukers pedagogikk-kurs innen to år etter ansettelse. Dette bør utvides og utvikles til studentenes beste.

Det er nødvendig å møte uthvilt til undervisningen. Foto: Mikael Jansson, MIRA/Samfoto.

Fagkritikk

Norsk Studentunion krever at undervisningen studentene får skal være forskningsbasert. Dette er viktig for kvaliteten og setter krav til at kunnskapen er oppdatert og aktuell. Men det er ikke nok å få presentert god kunnskap dersom studenten bruker uforholdsmessig mye tid til å forstå innholdet pga. dårlig fremføring og lite inspirerende undervisning. Studentene har krav på et spennende studiemiljø, dette inkluderer forelesere og forelesninger.

Universitetet skal representere mangfold og variasjon. Det skal ha plass for kreativitet i læringsprosessen og må kreve studenter som aktivt deltar i utformingen av læringsprosessen. Studenter skal ikke bare reprodusere kunnksap, men stimuleres til aktivt å ta del i læringsprosessen og fagets metoder. Dette krever en dialog mellom aktørene. Studenten er en viktig bruker av universitetet og av undervisning, og er derfor kanskje den viktigste kritiker i læringsprosessen. Studentenes evaluering av undervisningen må være kontinuerlig og ikke noe som gjøres av plikt på siste forelesning. Det er viktig å kreve tilbakemelding og ta den som konstruktiv kritikk, la den bli en naturlig del av undervisningen.

Fagkritikk og fagevaluering er nødvendige komponenter i en læringsprosess. Studentene må skoleres og oppmuntres til å drive fagkritikk. Det må tilrettelegges for at dette tas på alvor og at det tas til etterrrening av underviserene. I fagkritisk arbeid er det essensielt at studentene i samarbeid med underviserne kan legge opp et annet studieopplegg hvor f.eks. pensum legges opp som emnelister og eksamensformene kan variere. Dyktige studenter og dyktige undervisere er ikke noe naturgitt, men noe som kan læres på lik linje med mye av det som ellers vektlegges på universitetene.

Studiekvalitet

Studie kva1itetsutva! gets (Handalutvalgets) mandat berører en del av de faktorene som jeg har nevnt overfor “Utvalget skal drofte og foreslå tiltak som forbedrer studieopplegget, undervisning og læring ved universiteter og høyskoler slik at tiltakene bidrar både til en kvalitativt bedre utdanningsresultat og til bedre studentgjennomstrømning”. Når det gjelder studiekvalitet (og studentgjennomstrømning) beveger vi oss inn på et litt annet område.

Studiekvalitet, dette magiske ordet som alle bruker og de fleste har problemer med å definere, brukes ofte som en gitt størrelse en kan måle. Norsk Studentunion blir som oftest møtt med at studiekvaliteten har gått ned pga. den store studenttilstrømningen til høyere utdanning. Det vil derfor ikke være forsvarlig å ta inn flere studenter, likevel får vi aldri presentert tall som beviser dette. Det er også dårlig med annen dokumentasjon på dette.

For Norsk Studentunion er studiekvalitet nokså synonymt med et helhetlig læringsmiljo. et annet begrep som er vanskelig å definere. Det handler dog om en helhetlig situasjon som påvirker studentens arbeidssituasjon. Det går på deltagelse og mulighet for gjennomslag for andre behov enn det som tradisjonelt tilbys på institusjonene. Studenten skal ha valgfrihet i studievalg og i læringsprosesser, men også ha en trygg sosial ramme rundt studiesituasjonen. Det betyr ikke alltid en lærer per student, like ofte betyr det mulighet for faglig fordypning uten økonomiske bekymringer og trusler om å miste studieplassen. Det går på å ha tilgang til pc og lesesal, men også rett til veiledning og oppfølging. Studentene må kreve at underviseren har gode faglige kvalifikasjoner og at de har fått pedagogisk opplæring. Studiekvalitet handler om ressurser til å realisere sine behov for kunnskap og å være velkommen på sin arbeidsplass.