De kursansvarlige på feltkurset for biologistudenter ved Universitetet i Trondheim fikk våren 1993 en forespørsel fra to sjetteklasselærere i kommunen som feltkurset skulle holdes i. De to sjetteklassene hadde planlagt å samarbeide i et lokalt prosjekt om sjøen og fiske, omtrent samtidig med at feltkurset ville bli holdt. Lærerne ønsket at elevene kunne få komme til feltstasjonen, og være med på feltarbeidet i fjæra. For universitetet ville dette vare en anledning til å markere seg på en positiv måte ovenfor lokalmiljøet. Riktignok ville det kunne by på en del praktiske problemer å veilede 46 studenter og 22 elever i felt, men klassene ble invitert til å “hospitere “ på feltkurset. Erfaringene var svært positive, og et tilsvarende samarbeid med de lokale skolene ble gjennomført på feltkurset i 1994.

Feltundervisningen i biologistudiet

En viktig del av undervisningen i biologistudiet foregår i felt. I en godkjent emne-gruppe i biologi (“grunnfag”) ved Universitetet i Trondheim inngår alltid minst ett av kursene botanisk artslære eller faunistikk. Hver av disse kursene omfatter 1215 dager feltundervisning. I feltundervisningen legges det vekt på å stu-dere organismene i deres naturlige miljø. Studentene skal kunne kjenne igjen og navngi det meste av planter og dyr i norsk natur, og det legges vekt på hvordan plante-og dyrearter karakteriserer naturtyper. Feltkurset i faunistikk og en del av botanikkkurset holdes på universitetets feltstasjon på Sletvik i Agdenes kommune (Sør-Trøndelag). Feltstasjonen ble i 1976 innredet for ca 30 studenter. I dag avholdes feltkursene med opptil 47 studenter om gangen.

Kurset i faunistikk består av tre deler: dyr i havet (marin del), dyr i ferskvann og dyr i terrestriske miljøer. Fjæreekskursjonen som sjetteklassingene fra Agdenes deltok i, er en del av den marine delen av faunistikk-kurset.

Det stilles store krav til studentenes egen innsats under undervisningen i felt. Det er umulig for 3 kursledere og 3 assistenter å “betjene” 46 studenter samtidig, og mye avhenger av hvor flinke studentene er til selv å finne materiale og gjøre observasjoner. Noe faglig hjelp vil de kunne få under selve feltarbeidet, men mye av materialet må studentene ta med inn til laboratoriet på feltstasjonen for senere bearbeidelse.

Ville ikke 22 sjetteklassinger som kom i tillegg, i grunnen bare være i veien? Det var på forhånd vanskelig å utelukke at dette kunne skje. Det ble likevel bestemt at samarbeidet med skolene skulle gjennomføres som et forsøk.

Lysheim og Lensvik skole

Sjetteklasselærerne Jofrid Kalland og Eli Midjo ved Lysheim og Lensvik skole i Agdenes kommune var tidlig ute med å plan-legge en temauke for deres sjetteklasse. De hadde tidligere gjort gode erfaringer med å samarbeide om prosjekter. Temaet de valgte for var “Sjøen, fisk og fiske”, med Agdenes kommune som en geografisk ramme. Programmet for prosjektuka inneholdt blant annet: fisketur, å bli med ut med lokale kilenotfiskere, disseksjon av fisk, til-beredelse av fisk, gamle båter og fiskeredskaper, og en ekskursjon i fjæra.

Selv om Universitetet i Trondheim siden 1961 årlig hadde holdt feltkurs i Agdenes kommune, var dette første gangen skolene i kommunen og universitetet skulle samarbeide om et praktisk undervisningsopplegg.

Arbeidet i fjæra

Ved gjennomføringen i 1993 ble studenter og elever delt inn i arbeidslag bestående av 3-4 studenter og 2 elever. Dette fungerte ikke helt tilfredsstillende, og i 1994 ble gruppene satt sammen av 2 studenter og 1 elev. Hver gruppe fikk sitt eget innsamlingsutstyr. Studenter og elever hadde ikke møtt hverandre før, og sammen-setningen av gruppene ble bestemt av kurslederen og lærerne. Flere elever hadde på forhånd uttrykt en viss engstelse for å være sammen med ukjente studenter. Det å få ta hånd om innsamlingsutstyret gav imidlertid mange en fin anledning til å overvinne litt av spenningen og usikkerheten i for-hold til studentene.

“I begynnelsen trodde jeg ikke det skulle bli så gøy, fordi at noen av studentene så litt forkomne ut”

“Alle studentene på gruppa vår var veldig pratsomme og snille”

“De på gruppa mi var greie. Det var litt ekkelt å gå med eska med ting i, fordi vannet fra eska skvulpet ut.........”

(Fra elevenes logg etter fjæreekskursjonen)

Ekskursjonen i fjæra varte i ca 3 timer. Noen elever syntes det var litt lenge. Ved gjennomføringen av fjæreekskursjonen i 1994 var været dessuten svært dårlig. De fleste gruppene arbeidet godt sammen, og det ble ikke rapporten om store samarbeidsproblemer.

Studentene hadde tidligere i studiet vært på en fjæreekskursjon, og hadde derfor fra før noe kunnskap om livet i fjæra. Men også mange elever imponerte med stor kunnskap om livet i fjæra. Det var ikke bare elever som spurte studenter, i noen grupper skjedde også det motsatte! Det oppsto mange fornøyelige situasjoner i møtet mellom hverdagserfaring og vitenskapelig kunnskap, og mellom by- og kystkultur.

“Hva var det du sa den hette?”

“Albueskjell......”

“Det er feil det.”

“Hva er det den heter da?”

“Jævelansikt!”

“? ......”

“Vil du vite hvorfor? Se her, når du trykker her på undersida, så stikker ‘n fram to horn øverst. Ser ut som et jævelansikt. Bare prøv.”........ “Du må ikke trykke så hardt, du trykker altfor hardt(!), se her, trykk forsiktig litt under midten!”

Dialog mellom elev og kursleder. For ordens skyld: det er eleven som forklarer!

Det ble samlet inn minst like mye materiale som når det ikke er med elever, og senere bearbeidelse i laboratoriet viste at artsutvalget i det innsamlede materialet var normalt og representativt for naturtypen. Som kursledere kunne vi ikke finne noen holdepunkter for å si at elevene var “i veien” og hemmet det faglige arbeidet, tvert i mot!

Hva syntes studentene?

Dagen etter ekskursjonen ble studentene bedt om å svare skriftlig på noen enkle spørsmål om fjæreekskursjone:

Hva synes du om å ha med sjetteklassinger på fjæreekskursjonen på Z101-feltkurset?

Antall studenter Likte det ikke “Det samme for meg Syntes det var positivt Ikke svart
1993 0 2 30 14
1994 0 7 37 2

Hvordan virket “samarbeidet” med sjetteklassingene inn på ditt faglige utbytte av ekskursjonene?

Antall studenter Det virket negativt Spillte ingen vesentlig rolle Det bidro positivt Ikke svart
1993 0 12 20 14
1994 0 22 23 1

Et stort flertall av studentene som svarte syntes altså at det var positivt å ha med sjetteklassinger, mens rundt 2/3 av disse til og med mente at de hadde et positivt faglig utbytte av å ha med sjetteklassinger på feltarbeidet!

Studentene ble bedt om å begrunne sitt svar på det siste spørsmålet. De som svarte at sjetteklassenes deltakelse på ekskursjonen hadde bidratt positivt til deres faglige utbytte, begrunnet det slik (antallet studenter som nevnte dette i henholdsvis 1993 og 1994 i parentes):

Elevene var flinke til å finne arter og samle inn materiale (3/2)

Elevene var flinke til å observere / stille spørsmål vi ikke kom på (3/2)

Elevenes engasjement smittet over (2/0)

Ble nødt til å være mer aktiv når det gjaldt feltarbeidet (1/2)

Elevene stilte våre kunnskaper på prøve. Fikk øvelse i å forklare (17/17)

Lærte om dyr i fjæra av elevene (3/0)

Ett av spørsmålene til studentene gikk ut på å vurdere innsatsen til “deres” elever. De samme elever ble jo vurdert av flere studenter, slik at registrerngene delvis er dobbeltregistreringer. De oppgitte antallene representerer derfor maksimumstall, mens de virkelige antallene med stor sann-synlighet vil ligge nærmere halvparten.

Studentenes vurderinger gir grunnlag for å konkludere at det jevnt over var større aktivitet og kontakt i 1993 enn i 1994. Det er trolig to forhold som har bidratt til dette. I 1994 hadde elevene vært ute og ventet på at ekskursjonen skulle begynne i ca halvannen time. Det var tydelig at ventingen hadde hatt negativ effekt på motivasjonen hos flere av elevene. Flere elever virket lei og umotiverte allerede ved ekskurjonens begynnelse. været på ekskursjonsdagen i 1994 var ekstremt dårlig, og mange elever og studenter frøs mye på denne turen! Den som fryser, mister fort interessen for tang-lopper, tang og skjell, og blir lett passiv. Dette er en erfaring de fleste lærere fra barnehage til universitet har gjort.

Hvordan fungerte “dine “ sjetteklassinger i gruppa?

Antall 1 1993 Antall 1994
Passiv 2 7
Midt i mellom 21 22
Aktiv 21 16
Holdt seg mest for seg selv / var lite kontaktsøkende 6 13
Midt i mellom 24 20
Kontaktsøkende 9 12

Hva syntes elevene?

Elevenes vurdering av samarbeidet med biologistudenter går fram av loggene som elevene skrev dagen etter ekskursjonen. Det generelle inntrykket fra loggene er at de fleste elevene i begge årene opplevde ekskursjonen som spennende, såvel faglig som sosialt. I loggene fra 1994 var det mange som, ikke uventet, trakk fram det dårlige været.

“... De på vår gruppe var veldig greie. Først torde jeg ikke å spørre, men til slutt måtte jeg spørre fordi vi fant så mye rart. Vi samarbeidet veldig godt og derfor fant vi veldig mye rart.... “ (1993)

“... Jeg likte å være i fjæra. Jeg synes det ble lang tid i fjæra. Så etter en stund ble det kjedelig. Jeg spurte altfor lite, og det angrer jeg på.....Det var da artig. “ (1993)

“... Men det ble jo selvfølgelig litt kjedelig, fordi jeg har sett nesten alle dyrene i fjæra fra før.” (1993)

“... Alt som jeg fant hadde jeg sett før, men det var andre som fant noe som jeg ikke hadde sett før. F.eks. nakensneglen, den var veldig pen, og den hadde jeg bare sett i et blad før. Det som var dumt var at man ble så bløt og grisete av å rote i fjæra. Nå vet jeg forskjellen på blåskjell og O-skjell og jeg vet hvor vanskelig det er å løsne ei sjørose fra en stein.....” (1993)

“... Vi fant mye rart og jeg lærte masse! Problemet var at det var så kaldt at jeg nesten ikke klarte å røre meg, så kaldt var det. Derfor skal jeg huske å ta med meg mer klær i morgen.... “ (1994)

“... Der plukket vi snegler og skjell og kråkeboller og jeg fant en skrue og en lighter. Vi fant en rar fisk også ... “ (1994)

“... Det var veldig artig å se hva vi fant og jeg regnet ikke med at vi skulle finne så mange rare ting. “ (1994)

“... Biologistudentene jeg gikk sammen med var snille og positive. De lurte også på hva noe var og det de ikke visste det visste jeg, nesten da. Det blåste litt, og jeg ble kald på hånda, men det var en skikkelig artig tur. “ (1994)

(Fra elevloggene i 1993 og 1994)

Hva kan gjøres bedre?

Studentenes ble bedt om å komme med forslag til forbedringer av samarbeids-opplegget med sjetteklassene. De fleste forslag handlet om følgende moment: 1. Studenter og elever burde ha hatt litt mer tid sammen før arbeidet i fjæra startet, for å bli bedre kjent med hverandre. 2. Gruppene i 1993 var for store. Det ble foreslått grupper bestående av høyst 2 studenter og 1 elev. Noen foreslo å følge 1+1 prinsippet.

Ved gjennomføringen i 1994 ble forslaget i punkt 2 fulgt. Av studentenes tilbake-meldinger i 1994 går det fram at denne gruppesammenetningen fungerte tilfreds-stillende.

Noen foreslo at elever og studenter kunne være sammen om både for- og etterarbeidet av ekskursjonen. En annen foreslo at gruppene med studenter og elever kunne få skriftlige oppgaver som de sammen skulle løse i felt. Noen foreslo at studentene kunne få en grundigere orientering på forhånd om hensikten med og forventningene til samarbeidet med sjetteklassingene.

Hvilken nytte kan samarbeidet ha?

For det første tyder mye på at samarbeidet mellom skoleelever og studenter i felt, hadde en positiv effekt på læringen til de fleste studenter. Å forklare noe til andre, tvinger en til refleksjon og klargjøring av sammenhenger. Andres spørsmål kan ut-fordre og stimulere. De kan åpne for problemstillinger og vinklinger som en selv ikke har tenkt på. Å lære fra seg kan gi en betydelig læringsgevinst (1).

Hvor stor læringseffekten var, er det ikke grunnlag for å si noe om. En bør generelt være forsiktig med å sette likhetstegn mellom opplevd utbytte og reell læringseffekt (se blant andre (2)), men studentenes tilleggskommentarer tyder på at læringseffekten er positiv og reell.

Det viktigste læringsmålet for biologi-studentenes feltarbeid er å øke deres faglige kunnskap, i dette tilfellet om dyrelivet i fjæra. For mange studenter bidro samarbeidet med sjetteklassingene til å nå dette målet. Elevene fra Lysheim og Lensvik skole fungerte som læringsforsterkere for studentene ved universitetet.

For det andre har samarbeidet med universitetet bidratt til å nå de målene elevene og lærere fra Lysheim og Lensvik skole hadde satt seg for temauka. Målsetningene for temauka omfattet ikke bare kunnskapsmål, men også ferdighetsmål og holdningsmål. Mange av elevene fikk utvilsomt større kunnskap om livet i fjæra, samt større ferdigheter i å identifisere marine organismer. De fleste studenter (med unntak!) hadde nok i utgangspunkt et høyere kunnskaps-nivå om fjæresonens dyreliv enn elevene. 1 tillegg bidro arbeidsformen med grupper til at elevene hadde kort vei til faglig hjelp. Det har derfor ganske sikkert foregått en betydelig netto overføring av biologi-kunnskap fra studenter til elever.

Men samarbeidet har sannsynligvis også bidratt til å nå noen av prosjektets holdningsmål. Det er ikke usannsynlig at enkelte av elevene gjennom et positivt møte med dyrelivet i fjæra kan ha fått større interesse for, og mer positive holdninger til en bærekraftig forvaltning av det marine miljøet og det biologiske mangfoldet.

For det tredje har samarbeidssituasjonen gitt studentene en formidlingserfaring. Studentenes faglige forklaringer for elevene forsterket ikke bare studentenes faglige grunnlag, men gav dem også erfaringer i å formidle kunnskap, ferdigheter og holdninger!

Universitetet i Trondheim er en av de største lærerutdanningsinstitusjonene i landet. Mange av studentene som i dag tar biologistudiet, er om noen år lærere i barnesko-len, ungdomsskolen eller den videregående skolen. Siden høsten 1994 kreves det nå av alle som ønsker å utdanne seg som lærere at de i tillegg til sitt fagstudium, følger et ett-årig praktisk-pedagogisk studium. Den første delen av dette studiet kan studentene fordele over hele fagstudiet, og gir uttelling som en del av lavere grads studiet. Ved Universitetet i Trondheim omfatter den første delen av det praktisk-pedagogiske studiet kurs i fagdidaktikk, kurs i pedagogisk teori, og observasjonspraksis i skolen (3). Kursene i fagdidaktikk undervises ved de enkelte faginstituttene. Dermed kan studentene ta den første delen av den praktisk-pedagogisk utdanningen i direkte tilknytning til selve fagstudiet, alle-rede meget tidlig i studiet. Også i mange andre land kan en se en klar tendens til sterkere integrering av fag-utdanning og den praktisk-pedagogiske delen av utdanningen (4).

Erfaringene med feltundervisningen på Agdenes som er beskrevet her, viser at det er mulig å bringe formidlingsaspektet enda tidligere inn i studentenes fagstudier. Ikke som et eget kurs, men som en integrert del av arbeidet med faget og studentenes egen læringsprosess. Våre erfaringer viser at økt formidlingskompetanse ikke behøver å gå på bekostning av faglig kompetanse.

Derimot ser det ut til at studentene kan utvikle kompetanse på begge disse områdene samtidig.

I den tradisjonelle modellen for praksis i lærerutdanning er det alltid studenten som er “inntrengeren” i elevens domene. Det interessante i vårt samarbeid med skolene i Agdenes er at det motsatte er tilfelle, det er eleven som trenger seg inn i studentens faglige domene!

Videreutvikling av samarbeidet

Hovedmålet med feltkurset i marin faunistikk vil alltid være at biologi-studentene lærer mest mulig om plante- og dyrelivet i fjæra og andre marine biotoper. At studentene får erfaringer med å formidle fagkunnskap er da ikke et mål, men ett av midlene som vil kunne bidra til å nå målet. Men utfra et lærerutdanningssynspunkt kan det være et mål at studentene får erfaring med formidling så tidlig som i faunistikk-kurset. En erfaring som vil komme i tillegg til de erfaringene de senere vil gjøre i fagdidaktikk-kurs.

Universitetet kan selvfølgelig ikke legge opp sine feltkurs med utgangspunkt i at sjetteklassinger i lokalmiljøet skal få størst mulig utbytte. Erfaringene vi har gjort viser imidlertid at både studenter og elever kan ha utbyttet av samarbeidet som tar utgangspunkt i det eksisterende opplegget for feltkurset. Lærerne i de to sjette-klassene har uttrykt et ønske om å gjenta samarbeidet på samme måte også i neste skole-/studieår.

REFERANSER:

(1) Bargh, J.A. & Schul, Y.: On the Cognitive Benefits of Teaching. Journal of Educational Physiology, 1980, 72 (5), 593-604.

(2) Bjørgen, I.A. & Vederhus, L.: To timer til rådighet. UNIPED, 1992, 2, 23-31.

(3) Haugaløkken, O.K. & Ramberg, R: Refleksiv praksis i lærerutdanningen. Skoleforums fagsider, 1993, 3, 60-64.

(4) Grankvist, R.: Om fag i fag? Evalueringsrapport om forsøk med følgestudium som praktisk pedagogisk lærer-utdanning ved AVH Tapir, 1985.