Tittelen refererer seg til Jarand Rystads meget omtalte artikkel i UNIPED (Nr. 2-3/93) om den klassiske realfagseksamen representert vet Matematikk 2 ved NTH. Denne eksamens-formen er ikke enerådende i matematikk på NTH. Nedenfor presenteres et prosjektfag der det inngår et kurs i presentasjonsteknikk og der eksamen arrangeres som et symposium. Arne Jakobsen har deltatt i faget som student, som veileder og som assistent på kurset i presentasjonsteknikk.

Innledning

Virksomhetskomitéen ved NTH peker i sin situasjonsrapport (1) på at ett av de ikketekniske fag som sivilingeniører savner ved NTH er presentasjonsteknikk. Ved Institutt for matematiske fag tilbød man studentene våren 1994 et kurs i presentasjonsteknikk i faget Matematiske fag - prosjekt 1. Både presentasjonskurset og faget ble i ettertid evaluert, og viser klart at studentene mener at et kurs i presentasjonsteknikk bør inngå som en del av et prosjekt-basert fag. Avslutningen av faget var lagt opp som et symposium over to dager hvor studentene presenterte sine prosjekt-arbeider til et publikum av medstudenter, sensor og ansatte ved instituttet. Selv presentasjonen var tillagt stor vekt ved bedømmelsen.

Bakgrunn

Alle studieretninger ved NTH har det til felles at fjerde årskurs inneholder et større prosjekt som normalt munner ut i en prosjektrapport. For mange studenter re-presenterer dette en viktig og nødvendig trening både i rapportskriving og litteratursøking før den avsluttende hovedoppgaven. De fleste studenter oppfatter prosjekt-arbeidet som faglig inspirerende, og prosjektet vil for mange danne grunnlaget for valg av hovedoppgave.

Felles for de fleste fjerdeårs prosjekter er at studentene ikke får trening i muntlig presentasjon, noe som alle før eller siden vil erfare er nødvendig i en yrkessammenheng. I tillegg er det å kunne presentere viktige detaljer og konklusjoner, ofte til ikke-eksperter, vanskelig. Spesielt er dette et problem innenfor matematiske og teknologiske fag. Ved Institutt for matematiske fag ved NTH har man forsøkt å tilby et noe utradisjonelt matematikkprosjekt hvor muntlig presentasjon inngår som en viktig del av prosjektet. I tillegg er det meningen at studentene skal bli fortrolig med litteratursøking. Dette prosjektet, Matematiske fagprosjekt, er obligatorisk for studenter ved Studieretning for industriell matematikk i tredje årskurs, og er et supplement til det vanlige fjerdeårs prosjektet.

Gjennomføringen

Det var i år (1994) 12. gang dette prosjektet ble gitt. Den praktiske gjennomføringen har endret seg noe siden prosjektet ble tilbudt første gang i 1983. Jeg vil her pre-sentere prosjektet slik det er i dag. I et senere avsnitt skal jeg ta opp noen endringer kurset har gjennomgått.

Prosjektets mål og innhold slik det er beskrevet i NTHs studieplan for 1993-1994 er som følger:

75700 Matematiske fag, prosjekt Uketimer: 8Bt

Mål:

Å sette seg inn i et matematisk emne og utarbeide en presentasjon av dette.

Forutsetning:

Basiskunnskaper i matematikk.

Innhold:

Prosjektet består i å forberede og presentere et foredrag på maksimalt30 min. over et oppgitt eller selvvalgt emne. Foredraget skal være beregnet på et publikum av medstudenter. Det skal utarbeides et manuskript på maksimalt 5 A4-sider som skal danne grunnlaget for presentasjonen. Hvis flere studenter arbeider sammen i en gruppe, skal det leveres ett manuskript som i sidetall ikke overskrider 3+2 x antall studenter, og presentasjonen kan vare på inn-til 40 min. Arbeidet kan godt gjøres i grupper, men presentasjonen er individuell. Eksamen er i månedskiftet april/mai. Karakteren settes på grunnlag av det totale inntrykk av presentasjonen inklusive manuskriptet vurdert som grunnlagsmateriale for foredraget.

Undervisningsform:

Veiledet selvstudium.

Kursmateriell:

Litteraturreferanser.

Belastningen 8 Bt tilsvarer omtrent 2 vekt-tall.

I god tid før semesterstart fikk studentene tilsendt en prosjektkatalog som inneholdt et variert tilbud med forslag til prosjekt-oppgaver innen matematikk, numerisk matematikk og statistikk. I tillegg ble studentene informert om den praktiske gjennomføringen av prosjektet. Reglene for den muntlige presentasjonen ble noe endret i forhold til studieplanen da gruppeprosjekter fikk 20+10 x (antall studenter) minutter til rådighet. Det ble og presisert at alle på gruppen skulle bidra i presentasjonen. Mange av oppgavene som ble tilbudt egnet seg for grupper av studenter, og det ble også oppfordret til slikt gruppe-samarbeid. Av årets kull på 43 studenter valgte 10 individuelle prosjektoppgaver mens de resterende arbeidet i grupper på 2-4 studenter. Det var og adgang til å foreslå egne prosjektoppgaver.

Det spesielle ved årets gjennomføring (1994) var at alle studentene ble tilbudt et kurs i presentasjonsteknikk. Det var naturlig å bruke ekstern ekspertise til dette. Et privat firma ble engasjert, og det ble tilbudt et kurs på 7 timer til samtlige prosjektstudenter. Kurset var frivillig, men oppslutningen var overraskende stor og samtlige studenter meldte sin interesse. På grunn av det store antallet studenter ble kurset gitt to ganger, da med ca. 20 studenter som deltakere hver gang. Kurset ble avviklet ca. 10 dager for presentasjonen av prosjektoppgavene.

Kurset besto av en teoretisk og en praktisk del. I den teoretiske delen ble det bl.a. diskutert hva som kjennetegner en dyktig foredragsholder samt gjennomgått ulike metoder for organisering av foredrag. Den kanskje mest lærerike delen av kurset besto av videoopptak av et utvalg av studentene. Her fikk man ca. 5 minutter til rådighet til en presentasjon hvor opptaket i ettertid ble avspilt og kommentert (ris og ros).

Eksamensavviklingen var lagt opp som et symposium over to dager hvor alle studenter og ansatte var invitert. I tillegg til sensor var det og satt ned en komite med inn-slag av studenter som skulle kåre den beste presentasjonen, og en liten pris ble utdelt til vinnerne ved avslutningen av eksamen.

Oppgavene

Det er klart at det er vanskelig å tilfredstille alle studentene med de oppgaver som foreslås i prosjektkatalogen. Av og til foreslår studentene egne oppgaver. I år var det en student som etter eget forslag brukte prosjektet til å foreta en statistisk analyse av produksjonsprosessen i bedriften hvor han hadde hatt sommerjobb. Dette i samarbeid med ledelsen i bedriften.

Slike initiativ er positive, men det vanlige er likevel at man velger en av de forslåtte oppgavene. Selv har jeg veiledet oppgaver innenfor matematisk epidemiologi hvor det, i tillegg til å sette seg inn i den matematiske teorien, har vært muligheter for å foreta enkle datasimuleringer. Om vektleggingen blir på det teoretiske eller det anvendte avhenger av studentenes ønsker. Andre velger teoretiske oppgaver hvor de får anledning til å fordype seg i litteraturen omkring et emne innen f.eks. kodeteori,differensialligninger eller regresjonsmetoder. Temaer fra matema-tikkens historie er ofte populære, og ved årets gjennomføring var det tre grupper som valgte slike.

Evalueringen

I forbindelse med evalueringen ble det ut-sendt et individuelt spørreskjema. Vi mottok 31 svar av totalt 43, dvs. en svarprosent på 72 %. Av disse hadde 26 arbeidet i gruppeprosjekter og 5 hadde hatt individuelle prosjekt, dvs. en svarprosent på 79 % og 50 % fra hver av de respektive gruppene. Tallmaterialet for dem med individuelle prosjekter er svært lite, og det er derfor vanskelig å trekke noen konklusjoner ved å sammenligne svarene fra de to gruppene. Likevel vil jeg, i tillegg til å se på alle svarene samlet, peke på et par ulik-heter i noen av svarene fra de to gruppene.

Spørreskjemaet besto av 17 spørsmål og 4 kommentarrubrikker. 11 av spørsmålene skulle besvares ved å krysse av på en skala fra 1 til 6 med 1 som beste og 6 som dårligste “karakter”. Jeg skal ikke her kommentere alle spørsmålene som ble stilt i undersøkelsen. De innledende spørsmål som knyttet seg til den informasjon som ble gitt i prosjektkatalogen, viste at studentene ikke var helt fornøyd med tilbudet av prosjektoppgaver. Til tross for dette var, kanskje noe overraskende, de fleste godt fornøyd med sitt utbytte av prosjektet (Figur 1 a).

Undersøkelsen viste og at det var studentene som hadde arbeidet i grupper som i ettertid var mest fornøyd med valg av prosjektoppgaver. Imidlertid var denne kategorien litt mindre fornøyd med veiledningen (Figur 1 b)).

Figur 1. a) Hvordan vurderer du ditt utbytte av prosjekt 1? b) hvor fornøyd var du med veiledningen?

Når det gjelder kurset i presentasjonsteknikk, ble det klart at selv om total-inntrykket av kurset var noe variert (Figur 2 a)), mente samtlige av studentene som besvarte spørreundersøkelsen at Prosjekt 1 bør inneholde et kurs i presentasjonsteknikk (Figur 2 b)). Utfra de kommentarer vi fikk, mente de fleste at kurset ville vært bedre dersom man ble oppdelt i flere mindre grupper og at det ble tatt video-opptak av alle.

Figur 2. a) Hva var ditt totalinntrykk av kurset i presentasjonsteknikk? b) Bør prosjekt 1 inneholde et kurs i presentasjonsteknikk?

Noen erfaringer med faget

Det virker kanskje noe kunstig at man i faginformasjonen opererer med en maksimal lengde på det skriftlige manuskriptet. Ser vi på fagbeskrivelsen for faget i studieplanen for 1984-1985 var formuleringen: “Det skal utarbeides et manuskript i form av korte oversikts-artikler (og eventuell transparenter, etc.) som grunnlag for den muntlige fremstillingen.” og videre “Manuskriptet danner en del av vurderingsgrunnlaget og innleveres etter at foredragsserien er avviklet.”

Som det her fremgår, var det opprinnelig ikke satt noen øvre grense for lengden av den skriftlige delen. Likevel kommer det klart fram at intensjonen var å lage et manuskript som grunnlag for den muntlige presentasjonen. De første årene kurset ble gitt fungerte dette bra. Studentene leverte inn korte manuskripter sammen med transparenter. Etterhvert som studentene fikk til-gang til datamaskiner med matematiske tekstbehandlere begynte flere av studentene å skrive omfattende skriftlige rapporter. Ja, i noen få tilfeller minnet volumet mer om volumet av en hovedoppgave. Spesielt de faglig sterkeste studentene brukte mye tid på rapportskrivningen, og arbeidsbelastningen ble for de fleste mye større enn det som var tiltenkt. Mange ble også skuffet da det arbeidet de la ned i den skriftlige delen ikke ga uttelling ved bedømmelsen av prosjektarbeidene.

Denne utviklingen var uheldig, og prosjektet var i ferd med å bli et fjerdeårsprosjekt i miniatyr og ikke det alternative prosjektet som i første rekke skulle trene studentene i muntlig presentasjon. Den omfattende rapportskrivingen forskjøv studentenes oppmerksomhet bort fra den muntlige presentasjonen, og samtidig ble arbeidsbelastningen urimelig stor. Som en konsekvens av dette ble det innført en begrensning på lengden av den skriflige delen av prosjektet.

Som det fremgår av Figur 3 mener majoriteten av studentene som deltok i årets spørreundersøkelse at deres arbeidsinnsats samsvarer med den tiltenkte belastningen. Det som kanskje er mer overraskende er at de fleste ikke synes særlig om de begrensninger som er på prosjektrapporten. Her tror jeg bedre informasjon med begrunnelse til studentene om hvorfor denne begrensningen finnes, ville ha endret studentenes mening om dette.

Vår erfaring er at begrensningen på den skriftlige delen har hjulpet studentene til igjen å fokusere mer på den muntlige presentasjonen. Selv om mange av studentene var noe kritisk til rapportbegrensningen innså også mange at dette hadde noe positivt for seg. Som en av studentene skrev: “Det var vanskelig å holde seg innenfor, men en slik begrensning er jo en hjelp til å måtte velge ut det viktigste”.

Figur 3. a) Hvordan vurderer du din arbeidsinnsats i forhold til oppgitt belastning på 8Bt? b) Hva synes du om begrensingen på prosjektrapporten?

Oppsummering

Det virker som om studentene setter pris på denne form for prosjektfag. Mange opp-lever det som et faglig “pustehull” blant alle tradisjonelle forelesningsfag. Her får de selv være med å forme både innhold og resultat etter egne interesser.

Likevel har det vært vanskelig å få studentene til å legge vekt på den muntlige presentasjonen. Fokuseringen blir gjerne på det skriftlige. A sette en øvre grense på lengden av den skriftlige delen har hjulpet betraktelig, og årets tilbud om et kurs i presentasjonsteknikk var en ekstra inspirasjon.

Selv om meningene om dette kurset var noe delte, var resultatene synlig for alle. Sensor, som har fulgt faget over flere år, uttrykte seg slik: “Nivået på den muntlige presentasjonen var i år merkbart bedre.” Min mening er at studentene vil ha nytte av presentasjonskurset i mange sammen-henger.

Et kurs i presentasjonteknikk bør ha sin naturlige plass i et universitetsstudium. Jeg synes det er mest naturlig å la det inngå som en del av et prosjektbasert fag hvor den muntlige presentasjonen får en fremtredende rolle. Her bør det være mulig å benytte seg av den pedagogiske ekspertise som finnes rundt omkring på universitetene. Et slikt samarbeid vil være til nytte for alle parter.

Det har tidligere vært vanskelig å få studentene til å møte opp på hverandres foredrag. Årets gjennomføring med et todagers symposium hadde en positiv effekt på dette, men opplegget rundt eksamensavviklingen kan ennå forbedres.

En videreføring av faget vurderes nå. En mulighet er å starte et faglig seminar som gis for og av studentene, men med ansatte som støttespillere. Da gjerne i tilknytning til fjerdeårsprosjekt og hovedoppgave. Mulighetene er mange, men en oppfølging til det som vi oppfatter som en suksess er naturlig.

REFERANSER

1. Prosjekt 1, Situasjonsrapport, Virksomhetskomitéen for sivilingeniørstudiet ved NTH, NTH-UTREDNING 1993 - 1.