Det er ikke vanlig at syv forfattere skriver en bok sammen. Tradisjonen i akademia er at forskere skriver hver sine kapitler som settes sammen til en antologi. Disse spriker derfor ofte med tanke på tema, stil og tone. For å unngå dette ønsket vi å skrive Unge muslimske stemmer med én forfatterstemme. I Norge har dette tidligere ikke vært gjort i bokform, og det er heller ingen tradisjon for det internasjonalt. Vi ønsket at hele boken skulle representere alle som hadde vært involvert i prosjektet «Radikalisering og motstand».

Det er ingen overdrivelse å si at skriveprosessen har vært komplisert. Alle forfatterne skal bidra, stå inne for alt som er skrevet, og være komfortable med tonen det er skrevet i. Vi har forskjellige faglige bakgrunner, skrivestil, alder, kjønn, etniske og religiøse bakgrunner. Vi har også ulikt forhold til tro. Veien fram til denne boken har derfor vært utfordrende, med mange lange diskusjoner. Samtidig er det nettopp engasjementet og involveringen av syv svært forskjellige personer som har gjort boken til det den er. Resultatet av fellesskapet er bedre enn det noen av oss ville klart alene.

Vi er svært takknemlige over all den hjelp vi har fått gjennom prosessen. Takk til Norges Forskningsråds SAMKUL-program for finansiering av forskningsprosjektetet «Radikalisering og motstand». De har også støttet publisering av bok- og filmprosjektet «MuslimVoices». Interesserte lesere anbefales å sjekke ut vår side på Facebook, hvor det ligger korte filmer av intervju som beveger seg rundt den samme tematikken som i boken.

Takk også til Levi Eidhamar, Kari Vogt og Petter Nesser. Deres kunnskap om islam og ekstremisme har vært uvurderlig. Takk til Sigri Sandberg og Andreas Hompland for hjelp til språklig bearbeiding – og takk til Amina Sahan for nydelige illustrasjoner og Sarha Stenerud for stor innsats på en framside som dessverre ikke ble brukt.

Målet med boken har vært å få fram unge muslimers stemmer. Det er ingen enkel jobb. Det er et mangestemt kor, og vår versjon er preget av tema for prosjektet. Vi håper likevel leserne har lært noe på veien. Det har vi gjort.

Sveinung Sandberg, prosjektleder

Universitetet i Oslo