Det ble avholdt nordisk systematikerkonferanse på Voksenkollen i Oslo 8.-11. januar 2004. Arrangør var Seksjon for systematiske teologi ved Det teologiske Menighetsfakultet. En arrangementskomité bestående av Lars Østnor (leder), Irene Tvedt (sekretær), Peder Gravem og Kjell Olav Sannes fra vertsinstitusjonen sørget for at de praktisk-tekniske sidene ved konferansen var vel forberedt og godt gjennomført. Økonomisk var konferansen støttet av Norges Forskningsråd, Utdannings- og forskningsdepartementet og Svenska Riksbankens jubileumsfond.

Konferansen samlet om lag 80 deltakere fra teologiske fakulteter og teologiske forskningsinstitusjoner i Norden. Siden midten av 1960-tallet har de nordiske systematikerne kommet sammen til konferanse, som regel hvert tredje år. Ansvaret for konferansen ambulerer mellom de teologiske institusjoner. Dette er en egnet anledning til å treffe gamle og nye kolleger fra det nordiske systematikerfellesskapet og til å bli oppdatert om hvilke temaer og tanker som rører seg i miljøet.

Hovedtema for årets konferanse var: Å tolke Gud i Norden. Programmet var forberedt av en komité som bestod av: Lars Østnor, Oslo (leder), Arnfridur Gudmundsdottir, Reykjavik, Jaana Hallamaa, Helsinki, Else Marie Wiberg Pedersen, Århus, Catharina Stenquist, Lund og Trygve Wyller, Oslo. Det ble holdt 13 forelesninger. I tillegg besøkte konferansedeltakerne Munch-muséet, hvor førstekonservator Frank Høifødt foredro om den religiøse dimensjon i Munch's kunst. En ettermiddag ble deltakerne inndelt i grupper for å kunne drøfte en rekke av forskerstudentenes opplegg til sine doktoravhandlinger. Dette er ikke bare nyttig for forskerstudentene, men også for de etablerte forskerne som slik får innblikk i hverandres veiledningstradisjoner. I en egen sesjon ble det informert om forskning og studieprogrammer i teologi ved de ulike institusjonene. Det var innlagt en mottakelse på Menighetsfakultetet. I konferanseprogrammet inngikk også daglig morgenbønn med nattverd på søndag.

Programkomitéen hadde inndelt konferansen i fem fagsesjoner. Tema for første sesjon var Min «nordiske» Gud med forelesninger ved Torleiv Austad, Oslo og Cristina Grenholm, Karlstad. Tema for annen sesjon var Gud i Norden - empiri og teologi med forelesninger ved Tage Kurtén, Åbo og Karin Sporre, Falun. Tema for tredje sesjon var Kritikk og konstruksjon av gudsforestillinger i Norden med forelesninger ved Elina Vuola, Helsinki, Trygve Wyller, Oslo og Werner G. Jeanrond, Lund. Tema for fjerde sesjon var Forskning og undervisning om Gud i Norden: Lærefrihet og læreforpliktelse med forelesninger ved Solveig Anna Boasdottir, Reykjavik, Theodor Jørgensen,

København og Harald Hegstad, Oslo. Tema for femte sesjon var Nye veier for nordisk teologi med forelesninger ved Ola Sigurdson, Göteborg, Jaana Hallamaa, Helsinki og Peter Widmann, Århus. I dette nummeret av TTK trykkes forelesningene - med ett unntak. På grunn av en belastet arbeidssituasjon har Jaana Hallamaa bedt om å slippe å tilrettelegge sin forelesning for publisering. De øvrige 12 bidragene presenteres her i den rekkefølgen de ble holdt. Debatten etterpå er ikke oppsummert og tatt med. TTK er takknemlig for å kunne publisere forelesningene.

Innholdsmessig tok konferansen sikte på å belyse temaet Å tolke Gud i Norden under ulike synsvinkler. Hensikten var ikke å besvare spørsmålet om hvordan Gud tolkes eller bør tolkes i Norden. En systematikerkonferanse av denne art er ingen konsensuskonferanse. Som en vil se, gjenspeiler forelesningene ganske forskjellige teologiske posisjoner, interesser og metoder. I faglig debatt med sprikende innspill vil det som regel alltid være noe å lære. Til tross for mangfoldet kan det likevel ligge nær å spørre: Finnes det trender i nordisk systematisk teologi som kom særlig tydelig fram i forelesningene? Selv om svaret på spørsmålet vil avhenge av de øyne som ser, kan det likevel være grunn til å trekke fram enkelte tendenser:

  • Betingelsene for å drive systematisk teologi i Norden er i radikal endring. De konfesjonelle barrierer er i noen grad bygget ned, spesielt i Sverige, og teologiens samtalepartnere er blitt flere enn før som følge av pluraliseringen i samfunnet og mangfoldigheten av religioner og livssyn. Det gir en utvidet basis for kritisk dialog. Teologiens forhold til kirken i de enkelte nordiske land varierer.

  • Flere av forelesningene gjenspeiler feministteologiske teorier og perspektiver med konsekvenser for gudsforståelsen og etikken. Impulsene til denne tenkningen hentes først og fremst utenfra - fra internasjonal feministisk debatt. Det er vanskelig å se noen særpreget nordisk feministisk teologi.

  • Den analytiske filosofi i etterkant av Hedenius-debatten i Sverige har langt på vei sluppet taket på den systematisk-teologiske forskning og undervisning. Teologene er ikke lenger tause i talen om Gud i det offentlige rom. Det engasjerer og utløser debatt om de store spørsmål i livet, så som opplevelsen av Guds nærvær og Guds fravær.

  • Det lot til å være bred enighet om kontekstualiseringens betydning i systematisk teologi. Likevel var det ingen som slo til lyd for en rent nordisk tolkning av Gud eller forsøkte å tegne et bilde av Nordens Gud. Tendensen gikk snarere i retning av intensivert arbeid med å implantere talen om den treenige Gud i nordisk kultur og kirkeliv. Det forutsetter kontekstuell bevissthet.

TA