Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Leder
Åpen tilgang
(side 79-80)
av Hallgeir Elstad & Reidar Hvalvik
Artikler
Åpen tilgang
Vitenskapelig publikasjon
(side 81-97)
av Cathinka Dahl Hambro
SammendragEngelsk sammendrag

Denne artikkelen foretar en lesning av Augustins utlegning om erindringen i bok 10 av Confessiones (Bekjennelser). Jeg foreslår at Augustin selv opererer med en implisitt hermeneutisk tilnærming til sin fortid, til minnet og til seg selv i denne delen av verket. Ved hjelp av Ricoeurs hermeneutiske modell illustrert som en bue fra overfladisk fortolkning via ulike erkjennelsesetapper til dyp forståelse, viser jeg hvordan Augustin undersøker og fortolker det han finner i sin erindring, på veien mot en dypere erkjennelse i sin søken etter Gud. Med denne lesningen ønsker jeg å se på tre dimensjoner av Confessiones 10: 1) den erkjennelse av seg selv Augustin tilegner seg ved hjelp av sin utlegning om minnet, 2) den erkjennelse av Gud han tilegner seg ved samme utlegning, og til slutt 3) kort hvordan leseren tilsvarende tas med på en hermeneutisk reise i Augustins indre univers som potensielt kan bidra til nye erkjennelser på et personlig plan.

This article undertakes a reading of Augustine’s interpretation of memory laid out in book 10 of his Confessions. I suggest that Augustine operates with an implicit hermeneutical approach to his past, to memory and to his own self in this part of his work. By applying Ricoeur’s hermeneutical model, illustrated as an arch from superficial understanding through various stages of interpretation to deeper understanding, I demonstrate how Augustine explores and interprets what he finds in his memory on his way toward deeper knowledge in his search for God. With this reading, I aim to explore three dimensions of Confessions 10: 1) the self-understanding that Augustine appropriates through his interpretation of memory, 2) the understanding of God that he acquires through his interpretation of memory, and finally and briefly 3) the way in which the reader is similarly taken on a hermeneutical journey inside Augustine’s internal universe, which may potentially contribute to new self-understandings on behalf of the reader.

Åpen tilgang
Ansigtet bag teksten
– metodiske overvejelser om Bibelens brug i sjælesorgen, tekstens ’da’ og menneskets ’nu’ – i lyset af Martin Bubers Jeg-Du-filosofi
Vitenskapelig publikasjon
(side 98-114)
av Thomas Gudbergsen
SammendragEngelsk sammendrag

Studiet er optaget af de bibelske skrifters brug i sjælesorgen og den kløft, der er mellem den gamle tekst og det moderne menneske. For at overkomme den kløft hentes metodisk inspiration hos den jødiske filosof Martin Buber, som argumenterer for, at man bør møde sin næste som den, man er. Sådan må man også nærme sig den bibelske tekst. Kun når læseren står ved sin verdenserfaring, kan der blive tale om en duelig tilegnelse af de bibelske tekster. Tekstens autenticitet skjuler sig i grundord, som markerer Jeg-Du-forholdet mellem Skaber og skabning. I forholdet til disse er det, at læseren må stille sin autentiske verdensfølelse, og teksten kan da få en egentlig hjælpende funktion for den hjælpsøgende.

The study aims at the biblical texts’ usage in pastoral care, and the gap, which exists between the biblical testimony and modern man. To overcome this gap methodically inspiration finds their roots with the Jewish philosopher Martin Buber, who argues that as one should meet one’s neighbour with one’s own true self. In the same way, man may approach the biblical text. Only when the reader stands close to his own world experience, there can be suitable application of the biblical testimony. The text’s authenticity hides in keywords marking the I-You-relationship Creator and creation in between. It is in relation to such keywords that the reader may read his own experience of the world. Then the biblical text may have its positive impact on the help-seeking person.

Vitenskapeling publikasjon
Åpen tilgang
Hartvig Nissen og N.F.S. Grundtvig
Grundtvigianske aspekter i norsk skoletenkning rundt midten av 1800-tallet. Polemikken mellom Hartvig Nissen og Frederik Bugge i Morgenbladet 1845
Vitenskapelig publikasjon
(side 115-129)
av Merethe Roos
SammendragEngelsk sammendrag

Denne artikkelen ser nærmere på den unge Hartvig Nissens virke, og belyser særlig hvordan Nissens forståelse av skole og utdanning er relatert til impulser han mottok som student i København på slutten av 1830-tallet. Ikke minst utgjorde N.F.S. Grundtvig et viktig forbilde for det studentmiljø han var en del av under oppholdet i den danske hovedstaden, og Grundtvigs tenkning er da også synlig i Nissens tekster, i langt større grad enn man har fremhevet i tidligere forskning. Artikkelen vil dermed nyansere den etablerte forestillingen om at den danske nyhumanisten Johan Nicolai Madvig utgjør den viktigste bakgrunnen for Hartvig Nissens skole- og utdanningstenkning.

This article sheds light on the young Hartvig Nissen, and enlightens how Nissen’s understanding of school and education relates to impulses received during his study days in Copenhagen at the end of the 1830’. Not least, N. F. S. Grundtvig played an important role in the study environment of which he was a part during his stay in the Danish capital. Grundtvig’s texts play a more important role in Nissen’s works than what has been thought thus far. This article will thus nuance the established understanding of Johan Nicolai Madvig as the most important background for Hartvig Nissens ideas.

Artikler
Åpen tilgang
Åndsfridomens intoleranse?
Perspektiv på religionsfridom i Noreg i endring, ca. 1900–1935
Vitenskapelig publikasjon
(side 130-146)
av Frode Ulvund
SammendragEngelsk sammendrag

Artikkelen tar føre seg skiftande perspektiv på religionsfridom i Noreg i første halvdel av 1900-talet. Frå først og fremst å handle om løyve til religiøs praksis utanfor statskyrkja, førte kampen mot ateisme og blasfemi i mellomkrigstida til nye meiningslag ved at det særleg handla om å verne mot å bli krenkt religiøst. Det førte til ei forskyving i perspektivet på religionsfridom, frå å verne om minoritetsreligionar til å verne majoritetsreligionen mot uønskt livssynskonkurranse. Frå slutten av 1900-talet har minoritetsvernet igjen fått ein sentral plass i forståinga av religionsfridom.

The article address how the concept of religious freedom has changed in Norway since the beginning of the 20th Century. Until the 1930s, the discourse of religious freedom was centred on the question of religious practise outside the established church. Under the impression of increasing atheism and blasphemy, religious freedom came to be connected with considerations for individual religious feelings. Thus, the perspective of religious freedom was shifted, from primarily protecting minority religions to emphasis on protecting Protestantism from competing life stance. From the end of the 20th Century, the protection of minorities was again pivotal in how the concept was understood.

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon