Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Leder
Åpen tilgang
(side 4-5)
av Hallgeir Elstad og Reidar Hvalvik
Artikler
Åpen tilgang
De liberales misjon?
Karl Ludvig Reichelts Buddhistmisjon i 1920-tallets kirkestrid
Vitenskapelig publikasjon
(side 6-23)
av Notto R. Thelle
SammendragEngelsk sammendrag

Karl Ludvig Reichelts pionerarbeid blant Kinas buddhister på 1920-tallet fikk ord på seg for å være «de liberales misjon». Det skyldtes dels den entusiastiske støtten fra liberale kretser, dels Reichelts avvisning av de konservatives parole om å unngå samarbeid med de liberale, noe som førte til brudd med Det Norske Misjonsselskap. Denne utviklingen gjorde at en annen side av Buddhistmisjonen er blitt underkommunisert, nemlig det faktum at arbeidet i stor grad ble båret frem av teologer og kirkeledere som ikke betraktet seg som liberale, men forente en konservativ teologi med intellektuell og kulturell åpenhet. Artikkelen analyserer disse konstellasjonene i detalj og viser hvordan Reichelts misjonsvisjon og personlige karisma appellerte på tvers av skillelinjene og på mange måter gjorde kirkestriden irrelevant. Ikke minst appellerte arbeidet til mange prester og lekfolk som følte seg hjemløse mellom de liberale og konservative ytterfløyene.

Karl Ludvig Reichelt’s pioneering work among the Buddhists of China in the 1920s gained a reputation for being ʻthe mission of the Liberals’. This was partly due to enthusiastic support from liberal circles and partly to Reichelt’s rejection of the Conservatives’ watchwords of avoiding cooperation with the liberals, which led to a rupture with the Norwegian Missionary Society. This development led to another side of the Buddhist mission being under-communicated, namely the fact that the work was largely borne by theologians and church leaders who did not consider themselves liberal, but who rather united a conservative theology with intellectual and cultural openness. The article analyzes these constellations in detail and shows how the vision of Reichelt’s mission and his personal charisma appealed across the dividing lines, rendering church strife in many ways irrelevant. The work appealed especially to many priests and lay people who did not feel at home between the extremes of liberalism and conservativism.

Åpen tilgang
Den tvetydige morskroppen
Om morskap, transcendens og etikk hos Beauvoir og Levinas
Vitenskapelig publikasjon
(side 24-40)
av Stine Holte
SammendragEngelsk sammendrag

Artikkelen undersøker forholdet mellom morskropp, transcendens og etikk hos Simone de Beauvoir og Emmanuel Levinas. Mens Beauvoir beskriver erfaringen av kroppslig transcendens i graviditet og morskap på en måte som får frem erfaringens tvetydighet, er hennes beskrivelser av etisk transcendens knyttet til et mannlig ideal om å overskride seg selv og være aktiv og handlende. Det oppstår dermed et spenningsforhold mellom det etiske idealet og kvinnens faktiske kroppslige passivitet. Hos Levinas er det derimot ingen motsetning mellom den etiske og den kroppslige transcendensen, som forenes i tanken om morskapet som en universell metafor for det etiske subjektet, et subjekt som forstås som en radikalt ansvarlig bærer av et annet liv. Artikkelen foreslår at begge tenkerne gir viktige bidrag til en etisk kvalifisering av morskroppens fenomenologi, samtidig som de utfordrer hverandre på hver sin måte.

The article explores the relation between the maternal body, transcendence and ethics in Simone de Beauvoir and Emmanuel Levinas. Whereas Beauvoir describes the experience of bodily transcendence in pregnancy and maternity as deeply ambiguous, her descriptions of ethical transcendence are connected to a male ideal of self-transcendence and being active. We thus see a tension between the ethical ideal and the actual bodily passivity of the woman. In Levinas there is no opposition between ethical and bodily transcendence, as the experiences are united in the notion of maternity as a universal metaphor for the ethical subject, understood as a radically responsible bearer of another life. The article suggests that both thinkers give important contributions to an ethical qualification of the maternal body, at the same time as they challenge each other in different ways.

Bokessay
Åpen tilgang
Var korset nødvendig?
En vurdering av Asle Eikrems bok om Jesu død som offer
Vitenskapelig publikasjon
(side 41-54)
av Harald Hegstad
SammendragEngelsk sammendrag

I sin bok God as Sacrificial Love: A Systematic Exploration of a Controversial Notion (2018) analyserer Asle Eikrem den teologiske betydningen av Jesu liv, død og oppstandelse med utgangspunkt i offerbegrepet. Med utgangspunkt i sin egen definisjon av begrepet mener han at Jesu død ikke bør forstås i offerkategorier. Essayet gir en kritisk presentasjon og vurdering av Eikrems resonnement med særlig vekt på hans skille mellom Jesu død i seg selv og måten Jesus døde på, der han mener det første skjedde etter Guds vilje, det andre ikke. I essayet argumenteres det for at en slik skjelning ikke er holdbar, og at idealet om å gi en koherent teologisk framstilling må sees i sammenheng med spørsmålet om autentisitet i kristen og bibelsk forstand.

In his book God as Sacrificial Love: A Systematic Exploration of a Controversial Notion (2018), Asle Eikrem analyzes the theological meaning of the life, death and resurrection of Jesus as it relates to the concept of sacrifice. Based on his own definition of the concept, he argues that Jesus’s death should not be understood as a self-sacrifice. The essay gives a critical analysis of Eikrem’s argument with special regard to his distinction between the death of Jesus in itself, and the way in which it happened. According to Eikrem, while the first happened according to God’s will, the second did not. The essay argues that this distinction is not sustainable. It is also argued that the criterion of theological coherence has to be connected to the question of Christian and biblical authenticity.

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon