Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Leder
Åpen tilgang
(side 4-5)
av Hallgeir Elstad og Reidar Hvalvik
Artikkel
Åpen tilgang
Vitenskapelig publikasjon
(side 6-24)
av Gunnar Heiene
SammendragEngelsk sammendrag

Den tyske okkupasjonen av Norge 1940–1945 førte til at også Den norske kirke måtte gjennomtenke sitt syn på forholdet mellom staten og kirken og viktige spørsmål innenfor den politiske etikk, især spørsmålet om grensene for lydighet mot staten. I den norske kirkekampen under krigen spilte argumenter hentet fra Martin Luther en viktig rolle for å hevde kirkens frihet og dens rett og plikt til å kritisere statlige brudd på grunnleggende etiske normer. Oslo biskop, Eivind Berggrav, spilte her en sentral rolle både som leder for bispekollegiet og som formidler av viktige perspektiver fra Luthers teologi, især hans lære om de to regimenter. Artikkelen trekker fram hvordan Berggrav formidlet en Luther-tolkning som legitimerte kirkens kamp mot det nazistiske styret. Berggrav var her påvirket av svensk Luther-forskning i mellomkrigstiden, som førte ham til en kritisk holdning til dualistisk tenkning om forholdet mellom kirken og verden. Artikkelen analyserer hvordan Luthers teologi inspirerte til å anlegge et kritisk perspektiv på det nazistiske styre.

The German occupation of Norway 1940–1945 created an urgent need for the Church of Norway to reflect on the relationship between state and church and on important questions within political ethics, especially the issue of obedience towards the state. In the Norwegian “church struggle” during the war, arguments from Martin Luther took a central role when the church claimed the freedom of the church and its right and duty to criticize state violations of fundamental ethical norms. Eivind Berggrav, the leading bishop of the church, played an important part in this, particularly in his efforts to present Luther’s theology and ethics, and especially his understanding of the two “kingdoms” (or “regiments”). The article presents Berggrav’s interpretation of Luther as an inspiration for the church’s struggle against the Nazi government. In this, Berggrav was influenced by contemporary Swedish research on Luther, leading to a critical attitude against a dualist understanding of the relationship between the church and the world. The article analyzes how Luther’s theology inspired the church to establish a critical perspective towards the Nazi regime.

Åpen tilgang
Generalistledelse fremfor fagledelse i Den norske kirke?
Forventninger til prosters kompetanse i ledelsen av prestetjenesten
Vitenskapelig publikasjon
(side 25-45)
av Stephen Sirris
SammendragEngelsk sammendrag

Kirkeordningsarbeidet i Den norske kirke aktualiserer spørsmål om kirkelig ledelse. Ifølge tjenesteordningen leder proster prestetjenesten. Artikkelens mål er å identifisere forventninger til og erfaringer med denne ledelsen. Funn fra en intervjustudie med prester og ledelse i et bispedømme kategoriseres i ulike kompetansetyper. Disse settes i en samfunnsmessig kontekst gjennom teoretisk skjelning mellom generalistledelse og fagledelse, som vektlegger henholdsvis allmenn (generisk) eller kontekstuell ledelseskompetanse. Kompetanseforventningene samles i en helhetlig modell for ledelse av prestetjenesten.

The Church of Norway is preparing a new church order highlighting issues of ecclesial leadership. Addressing a research gap by discussing types of competencies required to lead priests, the article identifies the expectations of and experiences with this leadership. The author analyzes findings from an interview study with priests and a diocesan leadership, placing these findings in a wider societal context by relating them to general and professional leadership and emphasizing generic or contextual leader competencies. The article proposes a holistic model of competencies for leading clergy.

Åpen tilgang
Lambeth-konferansen
En smeltedigel for den anglikanske kirke
Vitenskapelig publikasjon
(side 46-63)
av Andreas Aarflot
SammendragEngelsk sammendrag

Da Det britiske samveldet utvidet sine grenser over hele verden, fulgte den engelske kirke etter, med sin liturgi og historiske tradisjoner. I de nye kolonier vokste det frem selvstendige kirkefellesskap som etter hvert søkte å utforme sin egen identitet og organisatoriske uavhengighet i forhold til moderkirken. Behovet for en samlende overbygning for de forskjellige avgreninger førte til opprettelsen av Lambeth-konferansen i 1867, som et forum for anglikanske biskoper fra alle de tilknyttede kirker. Artikkelen følger historien til dette fellesskapet gjennom de 150 år som organisasjonen har eksistert, og viser hvilken betydning den har hatt for utviklingen av en tydeligere og mer åpen profil i det anglikanske kirkefellesskap.

In the wake of the expanding British Commonwealth in the eighteenth century, the Church of England met new challenges with regard to church work for English citizens and for local people seeking membership in the church. The gradual development of indigenous national churches in different parts of the world called for a broader forum where common issues could be dealt with. The answer was the Lambeth Conference, constituted in 1867, bringing together bishops from all regions of the Commonwealth. The following presentation gives a sketch of the history of the Lambeth Conference through the 150 years of its existence, and shows its important contribution to the identity and profile of the Anglican Communion of today.

Åpen tilgang
Sefarad
Religion, geografi og genealogi
Vitenskapelig publikasjon
(side 64-82)
av Knut Aukrust
SammendragEngelsk sammendrag

«Sefarad» er den hebraiske betegnelsen på Den iberiske halvøya. Navnet oppsto i det muslimske al-Andalus. Dagens sefarder er etterkommere etter jøder fra Spania og Portugal. Målsettingen med artikkelen er å vise hvordan deler av forskningsfronten de seneste årene særlig har løftet fram to perspektiver på sefardenes historie: forholdet til islam og konvertering til jødedommen. Artikkelens kildegrunnlag er bidrag som har tematisert problematikken, med hovedvekt på studier etter 1970 innen feltene iberisk middelalderhistorie samt jødiske og islamske studier. Artikkelen gir også et historisk bakteppe for jødisk tro og liv i Spania.

“Sepharad” is the Hebrew term for the Iberian Peninsula. The name originated in the Muslim al-Andalus. The Sepharads of today are descendants of Jews from Spain and Portugal. The purpose of the paper is to show how scholars in recent years have highlighted two perspectives on the history of the Sepharads: the relationship with Islam, and the conversion to Judaism. The sources used here are contributions that have addressed these issues, mainly studies from 1970 onwards within the fields of Iberian medieval history as well as in Jewish and Islamic studies. The article will also give a historical background of the Jews in Spain.

Debattartikkel
Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon