Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Leder
Åpen tilgang
(side 174-175)
av Hallgeir Elstad og Reidar Hvalvik
Artikkel
Åpen tilgang
Vitenskapelig publikasjon
(side 176-194)
av Harald Hegstad
SammendragEngelsk sammendrag

Forstått som sakramentalt tegn viser dåpen både til Guds gjerning med mennesket i og med selve dåpshandlingen (dåpen som hendelse) og til det Gud vil gjøre i den døptes liv fram mot at tegnet får sin endelige oppfyllelse i Guds rike (dåpen som prosess). I oppgjøret med et baptistisk dåpssyn har luthersk teologi ofte ensidig understreket den første dimensjonen. En fornyet forståelse av tegnbegrepet har de senere årene ført til at ulike dåpsteologiske tradisjoner har kunnet nærme seg hverandre gjennom i større grad å holde disse to dimensjonene sammen. En slik forståelse av sammenhengen mellom dåpen som hendelse og dåpen som prosess finner også støtte i Martin Luthers dåpsteologi.

As a sacramental sign, baptism points towards God’s work in the act of baptism (baptism as event) and towards God’s continuing work in the life of the baptized until the final fulfilment in the coming Kingdom of God (baptism as process). In the critique of a Baptist understanding of baptism, Lutheran theology has often one-sidedly emphasized the first dimension. A renewed understanding of baptism as sign has, in recent ecumenical development, brought churches closer to each other by increasingly holding the two dimensions of baptism together. Such an understanding of the connection between baptism as event and baptism as process also finds support in the baptismal theology of Martin Luther.

Åpen tilgang
Vitenskapelig publikasjon
(side 195-208)
av Knut Alfsvåg
SammendragEngelsk sammendrag

Luther var opptatt av den frigjørende og fornyende kraft i evangeliet om Jesus som frelser. Det gir hans tenkning et narrativt og kristosentrisk preg. Tonaturkristologien er derfor et viktig strukturerende prinsipp i hans teologi, og han er kritisk til det han oppfatter som nestoriansk oppsplitting av det guddommelige og det menneskelige. Her mener han å stå sammen med den kirke som er katolsk i bekjennelsens betydning av ordet. Religiøsitet under moderniteten har normalt et mer teistisk preg som skiller seg fra Luthers insistering på alltid å se det guddommelige og det menneskelige sammen.

The liberating and renewing power of the gospel of Jesus as Saviour was important for Luther. This gives his thought a narrative and Christocentric emphasis. Two-nature Christology is therefore the structuring principle of his theology, and he is critical towards what he considers Nestorian separations of the divine and the human. This corresponds in his view to true catholicity as referred to in the church’s confessions. Religiosity under modernity has a theistic emphasis that differs from Luther’s insistence on always seeing the divine and the human together.

Åpen tilgang
Vitenskapelig publikasjon
(side 209-224)
av Kim Larsen
SammendragEngelsk sammendrag

Denne artikkelen søker å avklare forholdet mellom teologi og spiritualitet med særlig henblikk på den karmelittiske tradisjonen. Forfatteren argumenterer for at det finnes klare forbindelseslinjer mellom den karmelittiske spiritualiteten og patristisk og monastisk teologi. I tillegg undersøker artikkelen hvilke teologiske forutsetninger som ligger til grunn for mye av den endringstenkningen som kommer til uttrykk særlig gjennom Teresa av Avila og Johannes av Korset sine tekster.

This article seeks to examine the relationship between theology and spirituality with special regard to the Carmelite tradition. The author argues that there are clear connections between Carmelite spirituality and patristic and monastic theology. In addition, the article seeks to examine the theological assumptions underlying much of the reasoning for change that is evident especially in the texts of Teresa of Avila and John of the Cross.

Åpen tilgang
De makalause og en makeløs Gud
En ouverture til en utviklingshemmingens teologi med utgangspunkt i en skandinavisk-luthersk tradisjon og Den norske kirkes nye gudstjenesteordning
Vitenskapelig publikasjon
(side 225-241)
av Ådne Njå
SammendragEngelsk sammendrag

Artikkelen skisserer en utviklingshemmingens teologi i lys av Prenter, Løgstrup, Pannenberg og Den norske kirkes nye gudstjenesteordning. Med utgangspunkt i en høymesse hvor De makalause – en gruppe utviklingshemmede – var ministranter, tematiseres menneskesynet, trinitetsforståelsen, liturgibegrepet og nattverdsritualet. Et sentralt metodisk grep er å inkludere radikal kognitiv funksjonsnedsettelse i drøftingene, for dermed å komme ut over den subjektivitetsfilosofien som har gjort utviklingshemmede til et B-lag. Dette samsvarer med et menneskesyn og en trinitetsforståelse hvor personbegrepet er «eksentrisk», og det samsvarer med en liturgiforståelse hvor det må skjelnes mellom liturgiens «innside», som omslutter alle uavhengig av evner, og liturgiens «ytterside», som er et tegn på den guddommelige innsiden.

This article outlines a theology of intellectual disability with regard to Prenter, Løgstrup, Pannenberg and the new order of service of the Church of Norway. Setting out from a service where «De Makalause» – a group of intellectually disabled persons – participated, the article inquires into problems of anthropology, trinitarian theology, the concept of liturgy and the Eucharist. A key methodological approach is to include profound intellectual disability in the discussions in order to exceed the philosophy of subjectivity that has rendered intellectually disabled persons a B-team. This concurs with an anthropology and an understanding of Trinity where the concept of person is «eccentric», and it concurs with an understanding of liturgy which distinguishes between the «interior» of liturgy, comprising everyone regardless of abilities, and the «exterior» of liturgy, which is a sign of this divine interiority.

Åpen tilgang
Den vanskelige forsoningen
Den norske kirke, Kirkens Sosialtjeneste og romanifolket/taterne
Vitenskapelig publikasjon
(side 242-261)
av Hans Morten Haugen
SammendragEngelsk sammendrag

Historien om romanifolket/taterne i Norge er en historie om lidelse. Foreningen til Modarbeidelse af Omstreifervæsenet ble etablert av engasjerte kristne i 1897, og skiftet senere navn til Norsk misjon blant hjemløse, med ansvar for barne- og familiehjem, primært finansiert av norske myndigheter. Videre ble de kommunale vergerådene ledet av sogneprestene. Knyttet til prosessen med å be romanifolket/taterne om tilgivelse rundt 2000 spilte Den norske kirke en aktiv rolle overfor regjering og Storting. Resultatene av arbeidet har imidlertid medført økte spenninger i romanifolket/taterne. Videre skapte etableringen av et fond for en kollektiv oppreisning, det såkalte Romanifolket/Taternes Fond (RT-fondet), nye spenninger og økonomisk rot. RT-fondet mistet statsstøtten og er anmeldt av Kommunal- og moderniseringsdepartementet på vegne av regjeringen. Artikkelen viser kompleksiteten i forsoningsprosesser.

The history of the Roma people (also termed ‘travellers’) in Norway is a history of suffering. An organization was established by committed Christians in 1897 to fight the vagabond lifestyle. After changing name twice, it became known as the Norwegian Mission for the Homeless and operated institutions for children and families, primarily funded by Norwegian authorities. Moreover, the municipal bodies for child welfare were chaired by priests in the Church of Norway. In the context of asking the Roma people for forgiveness around the year 2000, the Church of Norway played an active role towards the Norwegian government and Parliament. The results of these efforts have, however, led to increased tensions with the Roma people. Furthermore, the creation of a fund to manage the collective dimension of the process of restoring Roma culture—called the RT Fund—caused new tensions and economic mismanagement. The RT Fund lost state aid and has been reported to the police by the Ministry of Local Government and Modernisation on behalf of the Norwegian government. The article demonstrates the complexity of reconciliation processes.

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon