Turid Karlsen Seim, vår gode venn og kollega, døde 3. november 2016 etter lengre tids sykdom. Begravelsen ble holdt i Ski kirke ved prest Kari Veiteberg. Mange av Turids kollegaer og venner var til stede for å markere avslutningen på et langt og betydningsfullt liv innenfor teologi og kirke i Norge og internasjonalt.

Med Turid Karlsen Seim er en toneangivende forsker, akademisk leder og en døråpner for kvinner i kirke og akademia gått bort. Hun var en pioner. Seim var den første kvinne som tok teologisk doktorgrad i Norge. Avhandlingen fra 1989, med tittelen Det doble budskap: Avhengighet og avstand mellom kvinner og menn i Lukas-Acta, anga et sentralt anliggende i hennes faglige og politiske arbeid, nemlig kvinners rolle og plass i tekst og tradisjon. Den engelske utgaven, The Double Message: Patterns of Gender in Luke-Acts (T&T Clark, 1994), gjorde henne internasjonalt kjent og anerkjent som en kritisk og konstruktiv tekstfortolker og toneangivende forsker innenfor Det nye testamente. Boken leses ennå som et vesentlig bidrag til Lukas-Acta-forskningen. Med sitt kjønnskritiske kvinneperspektiv klarte hun å kombinere engasjement og saklighet, og fikk gjennomslag for sine banebrytende synspunkter.

Seim var etterspurt og aktiv i viktige internasjonale fora for bibelfortolkning i flere tiår. Hun bygget nettverk og hadde flere internasjonale samarbeidsprosjekt. I 2006–2007 samlet og ledet hun en rekke internasjonale kollegaer i et stort forskningsprosjekt ved Senter for grunnforskning ved Det norske Videnskaps-Akademi, knyttet til temaet forvandling i tidlig kristendom. Hun arbeidet i lang tid med hvilken betydning fødsel som metafor har i Johannesevangeliet, og publiserte flere betydningsfulle artikler om dette de siste årene. Da hun høsten 2015 fylte 70 år, ble hun hyllet og takket for sin mangeårige innsats med et festskrift med bidrag fra gode kollegaer fra inn- og utland. Festskriftet ble redigert av tre av hennes tidligere stipendiater, Anne Hege Grung, Anna Rebecca Solevåg og Marianne Bjelland Kartzow. En syv sider lang bibliografi som avslutter festskriftet, dokumenterer Seims mangfoldige vitenskapelige utgivelser med første tittel i 1972. Hun var en aktiv, kreativ og innsiktsfull teologisk forsker, og en kollega mange var stolte av og glade i.

Seim var første kvinne til å bli dekan ved Universitetet i Oslo og åpnet dører for andre. Hun var en visjonær og handlekraftig leder som formet Det teologiske fakultet. Hun var etterspurt i utdannings- og forskningspolitiske sammenhenger og var kjent for sin brede og solide kompetanse og skjønn. Seim nøt stor tillit og imponerte med sin kunnskap og klokskap, både nasjonalt og internasjonalt.

Hennes rolle i økumenisk samarbeid kan knapt overvurderes. Hun deltok i de luthersk-katolske samtalegrupper i Norge i flere tiår. Mye av hennes teologiske faglighet fikk utløp her. Hun satt i styret for Det økumeniske instituttet i Strasbourg i to perioder og huskes der med varme og takknemlighet. Hun var også medlem av den internasjonale luthersk-katolske samtalegruppen. Der brukte hun sin nytestamentlige kompetanse til å gi bidrag til nytolkning av kirke- og embetsforståelse, et punkt av stor betydning for et bedre forhold mellom de to kirkesamfunn. Det er vemodig å tenke på at da pave Frans var på besøk i Lund i slutten av oktober 2016, forberedte hun seg på sin siste reise.

Seim var en universitetsteolog med trykk på både «universitet» og «teolog». Hun var etterspurt både på grunn av sin universitetsstrategiske kompetanse og sin fagteologiske tyngde. Da hun ble direktør for Det norske institutt i Roma i 2007, var hun den første i stillingen som ikke kom fra kunsthistorie eller arkeologi. I løpet av sine åtte år brukte hun sitt talent for nettverksarbeid og strategisk organisasjonsutvikling til å gi instituttet en bred faglig forankring.

I Lærenemda for Den norske kirke gjorde hun en uvurderlig innsats som bibeltolker, ved å legge et grunnlag for kirkens aksept av homofilt samliv. Etter åtte år som leder for Det norske institutt i Roma (2007–2015) hadde hun sett frem til å få bedre tid til å forske og skrive. Hun gledet seg også til å komme nærmere familie og barnebarn og bruke mer tid med dem. Slik skulle det ikke bli, men hennes mangfoldige arbeidsinnsats er av en slik kvalitet at den har varighet.

Det teologiske fakultet og vårt nasjonale og internasjonale forskerfellesskap har mistet en kjær kollega gjennom mange år, som vil bli dypt savnet. Våre tanker går til hennes nærmeste og i særlig grad døtrene Runhild og Ingrid med familier. Vi deler sorgen og minnes Turid Karlsen Seim i takknemlighet.