Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Leder
Åpen tilgang
(side 5-6)
av Hallgeir Elstad og Reidar Hvalvik
Artikler
Åpen tilgang
Vitenskapelig publikasjon
(side 7-24)
av Karl Olav Sandnes
SammendragEngelsk sammendrag

Artikkelen behandler Martin Luthers eksegese av Galaterbrevet (Den store galaterbrevs­kommentaren, 1535), med særlig vekt på fortalen og «hovedsaken», og med sideblikk til nyere Paulus-fortolkning. Luther leser Bibelen samlet sett som et vitnesbyrd om menneskehetens grunnsynd, jakten etter egen rettferdighet. Galaterbrevskommentaren er skrevet som et «brev» til de plagede samvittigheter, og minner på denne måten om hensikten med Paulus’ brev. Dette er et egnet utgangspunkt for en meningsfull sammenligning mellom Luther og Paulus.

This paper addresses Martin Luther’s exegesis of Paul’s letter to the Galatians (Lectures on Galatians, 1535), with particular focus on the preamble and argumentum, and with a glance at recent developments in Pauline research. Luther reads the Bible on the whole as testimony to mankind’s fundamental ideal, the quest for righteousness. The commentary is written as a “letter” to troubled consciences, thus evoking the intent of Paul’s letters. This is a suitable starting point for a comparison of Luther and Paul as exegetes.

Åpen tilgang
Rituell reformasjon
Fra ordo sepulturae til luthersk gravferdsskikk
Vitenskapelig publikasjon
(side 25-41)
av Olav Tveito
SammendragEngelsk sammendrag

Artikkelen drøfter overgangen fra katolske til lutherske gravferdsliturgier og begravelsesskikker, i norsk kontekst. Vekten legges på transisjonsfasen, men det trekkes noen linjer både bakover og til praksis i tidlig moderne tid. Utgangspunktet tas i liturgiske og kirkerettslige kilder, som suppleres av diplomatarisk materiale og av en særegen kildetype, de såkalte kirkefunnene. Dette dreier seg om myntfunn under kirkegolv fra tiden før og etter reformasjonen. Forfatteren peker på at det samlede kildetilfanget understreker at konfesjonsskiftet innebar et uttalt brudd når det gjaldt begravelsesriter. På noen områder ses tendenser til en viss kontinuitet – det gjelder primært folkelige forestillinger og skikker.

The article discusses the transition from Catholic to Lutheran funeral liturgies and burial customs in Norway. The emphasis is on the transition phase, but lines are drawn both backwards and to practices in the early modern period. Liturgical and canonical sources constitute the main analyzed material, complemented by diplomas and a distinctive source type, the so-called church findings: discoveries of coins under the floor of churches from the time before and after the Reformation. The author points out that the sources indicate that the Reformation entailed a significant alteration within this area. At some points, tendencies towards a certain continuity can be observed – this concerns not least popular piety performances.

Åpen tilgang
Vitenskapelig publikasjon
(side 42-54)
av Dag Thorkildsen
SammendragEngelsk sammendrag

I løpet av 1500-tallet ble Norden luthersk, i alle fall på det ytre plan, når det gjaldt bekjennelse og kirkeordning. Dessuten ble kirkene en integrert del av statsstyret. I de følgende århundrer kom protestantismen til å sette sitt preg på de nordiske samfunn. Kunnskap om lutherdommen ble spredd gjennom katekisering, skriftemål og husbesøk. I denne sammenheng spilte Luthers Lille katekisme en viktig rolle. Men enda viktigere ble den da man fikk et mer organisert skolevesen med kristendomskunnskap som det viktigste faget. Skolen ble også den viktigste institusjon i nordisk nasjonsbygging på 1800- og 1900-tallet. Men hvis det oppstod konflikt mellom luthersk identitet og nasjonal identitet, var nasjonal identitet den sterkeste. Det 19. århundres kirkelige skandinavisme viste også at felles konfesjonell tilhørighet ikke var sterk nok til å forene de skandinaviske nasjoner.

During the 16th century the Nordic countries became Lutheran, at least in terms of churches and church orders. Furthermore, the churches became an integrated part of the government’s rule. In the proceeding centuries, Protestantism made its mark on the Nordic societies. In this context Luther’s Small Catechism and, from the 19th and 20th centuries, an organized school system, contributed significantly to provide people with knowledge of Lutheranism. At the same time, national identities evolved. In case of conflict between national identity and Lutheranism, national identity won.

Åpen tilgang
Arven må revurderes
Kirkerom og liturgi i Den norske kirke fem hundre år etter reformasjonen
Vitenskapelig publikasjon
(side 55-69)
av Karl Gervin
SammendragEngelsk sammendrag

Martin Luther fant frem til et nyttig redskap for å rense en kirke som trengte reformer. I dag kan det være lenge mellom hver gang det lutherske konseptet kommer tydelig til uttrykk i Den norske kirke. Viktige deler av det bibelske budskapet er ofte ikke til stede. Det har oppstått et vakuum som fylles med ganske hverdagslige ting og gjør kirken ganske lik sin omverden – lite annerledes og tiltrekkende. Dette kommer ikke minst til syne i kirkerommet, i utsmykningen og i liturgien.

Martin Luther identified a useful tool to cleanse a church in need of reform. Today the Lutheran concept of justification is not much in evidence in the Church of Norway. Other important parts of the Biblical message are also often missing. Instead, a vacuum has developed that is frequently filled with mundane objects and concerns, making this church ever more similar to its secular environment – not different, not attractive. This is evident not least in the church interior, in its ornamentation and in its liturgy.

Åpen tilgang
Forfalskninger av dødehavsruller
Om mer enn 70 nye fragmenter – og historien om ett av dem (DSS F.154; 5 Mos 27,4–6)
Vitenskapelig publikasjon
(side 70-83)
av Årstein Justnes
SammendragEngelsk sammendrag

De seneste femten årene har mer enn 70 nye dødehavsrullfragmenter kommet på antikvitetsmarkedet. Fragmentene kommer med storslåtte opphavshistorier, men er alle av usikker opprinnelse. Over 90 % av dem er trolig forfalskninger. Denne artikkelen følger særlig ett av fragmentene, DSS F.154 (5 Mos 27,4–6, også kalt «Har Garizim-fragmentet»), for å vise hvordan en forfalskning lanseres, aksepteres og etter hvert blir en del av datasettet.

In the last fifteen years, more than 70 new Dead Sea scrolls fragments have surfaced on the antiquities market. The fragments come with epic stories of origin, but are of uncertain provenance. Over 90% of these are probably forgeries. This article is particularly concerned with one of the fragments, DSS F.154 (Deut 27:4–6, also called the “Har Garizim-fragment”), and will demonstrate how a forgery is introduced, accepted and eventually becomes part of the dataset.

Nekrolog
Åpen tilgang
(side 84-85)
av Halvor Moxnes, Marianne Bjelland Kartzow og Aud V. Tønnessen
Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon