Lesing til dannelse - Folkeopplysningsmennenes forståelse av lesing og dannelse på 1850-tallet. Kontekstenes betydning for mening og det språklige uttrykk

Denne artikkelen tar for seg to sentrale tekster fra tidsskriftet Folkevennen og diskuterer det syn på lesing og danning som kommer frem i disse tekstene. Folkevennen ble utgitt av Selskabet for Folkeoplysningens Fremme i Kristiania fra 1852 og fremover. Artikkelen retter særlig fokus på Ole Vigs tekst «Lidt om Læsning og Bøger», som ble trykket i tidsskriftets første årgang. Artikkelen viser at ideen om lesing fungerer på to plan i Vigs tekst. Lesing er for det første en aktivitet som øker den boklige lærdom, men også noe som bringer erkjennelse av en dypere dimensjon som er felles for alle mennesker. Ved å sammenligne med tekster fra 1700-tallet vises det til hvordan det fellesmenneskelige nå blir begrunnet i mennesket selv, og ikke i det religiøse. Dette kan ses i sammenheng med hva samfunnet i overordnet forstand tillot av bevegelser rundt, ikke minst hva gjelder trykkefrihetsbestemmelser.

This article addresses two key articles from the periodical Folkevennen, and discusses the view of reading and culture that is present in these texts. Folkevennen was published by Selskabet for Folkeoplysningens Fremme (“The Society for the Promotion of Public Enlightenment”) in Kristiania from 1852 onwards. The article focuses particularly upon Ole Vig’s “Lidt om Læsning og Bøger”, which was published in the periodical’s first volume. The article demonstrates that the idea of reading works in two ways in Vig’s text. Reading is on the one hand an activity that improves formal learning, but on the other, something providing recognition of a deeper dimension that is common to all people. By comparing texts from the 18th century the article demonstrates how this dimension is given a human, rather than a religious, explanation. This can be seen in relation to what was accepted in social and intellectual surroundings, not least with regard to regulations on press freedom.