Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Leder
(side 190-191)
av Hallgeir Elstad og Reidar Hvalvik
Vitenskapelig publikasjon
(side 192-204)
av Bernt Torvild Oftestad
SammendragEngelsk sammendrag

Luthersk konfesjon og kirkeliv var et aspekt ved norsk nasjonal identitet etter 1814. Det var nødvendig å sikre og utvikle denne identiteten i Den norske kirke. Presten M.B. Landstad fikk i oppdrag å lage en ny kirkesalmebok. Han var en konfesjonell lutheraner som var inspirert av nasjonalromantikken, velkjent innsamler av folkediktning og en anerkjent salmedikter. Salmeboken, som ble godkjent for kirkelig bruk i 1869, ble derfor preget både av klassisk luthersk lære og nasjonalromantiske idealer slik at den knyttet sammen luthersk kristendom, kirke og folk. Landstads salmebok ble «den norske kirkesalmeboken», som preget norsk kirke og kultur i over 100 år.

In independent Norway, which had separated from the union with Denmark in 1814, the Lutheran confession and Lutheran state church represented aspects of national cultural identity. The Church of Norway found it necessary to develop national identity, and the minister, M. B. Landstad, was given the task of composing a new hymn book. Landstad was a hymn writer and collector of popular poetry. Theologically, he was a committed Lutheran. In his hymn book, we find a synthesis of the Lutheran tradition and Christian National Romanticism. In 1869, the Government authorized his hymn book («Kirkesalmeboken») as the official one.

Vitenskapelig publikasjon
(side 208-225)
av Merethe Roos
SammendragEngelsk sammendrag

Denne artikkelen tar for seg to sentrale tekster fra tidsskriftet Folkevennen og diskuterer det syn på lesing og danning som kommer frem i disse tekstene. Folkevennen ble utgitt av Selskabet for Folkeoplysningens Fremme i Kristiania fra 1852 og fremover. Artikkelen retter særlig fokus på Ole Vigs tekst «Lidt om Læsning og Bøger», som ble trykket i tidsskriftets første årgang. Artikkelen viser at ideen om lesing fungerer på to plan i Vigs tekst. Lesing er for det første en aktivitet som øker den boklige lærdom, men også noe som bringer erkjennelse av en dypere dimensjon som er felles for alle mennesker. Ved å sammenligne med tekster fra 1700-tallet vises det til hvordan det fellesmenneskelige nå blir begrunnet i mennesket selv, og ikke i det religiøse. Dette kan ses i sammenheng med hva samfunnet i overordnet forstand tillot av bevegelser rundt, ikke minst hva gjelder trykkefrihetsbestemmelser.

This article addresses two key articles from the periodical Folkevennen, and discusses the view of reading and culture that is present in these texts. Folkevennen was published by Selskabet for Folkeoplysningens Fremme (“The Society for the Promotion of Public Enlightenment”) in Kristiania from 1852 onwards. The article focuses particularly upon Ole Vig’s “Lidt om Læsning og Bøger”, which was published in the periodical’s first volume. The article demonstrates that the idea of reading works in two ways in Vig’s text. Reading is on the one hand an activity that improves formal learning, but on the other, something providing recognition of a deeper dimension that is common to all people. By comparing texts from the 18th century the article demonstrates how this dimension is given a human, rather than a religious, explanation. This can be seen in relation to what was accepted in social and intellectual surroundings, not least with regard to regulations on press freedom.

Vitenskapelig publikasjon
(side 228-245)
av Thomas Gudbergsen
SammendragEngelsk sammendrag

Artiklen arbejder med tre forskellige teologiske syn på seksualitet i henholdsvis 1 Mos 1, 3 Mos 15 og i Højsangen. Læsningerne anvendes pastoralteologisk på samlivet mellem par i dag. Overordnet set kan seksualitetens udtryk i 1 Mos 1 og 3 Mos 15 tilsammen siges at promovere livet. Højsangen ses i forhold til det som en erotisk teologisk udlægning. Wasf-digtene i Højsangen fremstiller mand og kvinde som skabt i Guds billede som erotiske væsner. Seksualitetens teologi overføres endvidere på parret som type og på udtrykket kroppens gavmildhed. Der argumenteres for, at det erotiske er eksistentielt grundlæggende hos et menneske.

The article focuses on three differing theological views of sexuality represented respectively in Gen 1, Lev 15, and in Song of Songs. By applying pastoral theology, the readings look at cohabitation between couples today. Generally speaking, the views on sexuality in Gen 1 and Lev 15 together can be said to promote life. Relative to that, the Song of Songs is regarded as an erotic theological interpretation. The wasf-poems in Song of Songs represent man and woman, created in God’s image, as erotic beings. Furthermore, the theology of sexuality is assigned to the couple as a pattern, and to the idea of the generosity of the body. The essay argues that sexuality is existentially fundamental for humans.

Vitenskapelig publikasjon
(side 248-259)
av Safet Bektovic
SammendragEngelsk sammendrag

Hvad betyder islamisk teologi, og hvilken rolle har den i nutidig islam? Det spørgsmål kan besvares på vidt forskellige måder, alt efter hvordan man definerer islamisk teologi. Men uanset hvordan man gør det, kan der argumenteres for, at drøftelse af teologiske spørgsmål i islam netop i dag er yderst relevant. Denne artikel diskuterer betydningen og hovedperspektiver af islamisk teologisk tænkning med et udgangspunkt i refleksion over 1) muslimske interaktioner med kristen og græsk tradition i middelalderen og moderne interaktioner med vestlig filosofi, 2) teologiens position i forhold til rationalistisk filosofi, sharialoven og etik, 3) den samfundsmæssige kontekst og 4) de aktuelle udfordringer for islam. Målet er at påvise, at islamisk teologi har en vigtig rolle at spille i nutidige islamdiskurser, både internt og eksternt, da den på en gang står i relation til islamisk normativitet/ortodoksi og de radikale krav til islamreform, der er initieret udefra og af islam som sådan.

What is Islamic theology and what is its role in the -contemporary Islam? That question can be answered in -different ways, depending on how one might define Islamic theology. But no matter how it is done, it can be argued that the discussion of theological issues in Islam, especially now, is highly relevant. This article discusses the importance and main perspectives of Islamic theological thought with a starting point reflecting on: 1)Muslim interactions with Christian and Greek traditions during the medieval period, and their contemporary interactions with Western philosophy; 2) the position of theology in relation to the rationalist philosophy, sharia law, and ethics; 3) the societal context, and 4) current challenges to Islam. The aim is to demonstrate that Islamic theology has an important role to play in contemporary Islamic discourses, both internally and externally, since it must relate simultaneously to Islamic normativity/orthodoxy and the radical demands for Islamic reform that are initiated from outside of orthodox Islam.

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon