Det var slik det begynte, det som etter hvert skulle sysselsette en mengde forskere – også i Norge: En gang sent i 1946 eller tidlig i 1947 (man vet ikke nøyaktig når) fant noen beduiner ved en ren tilfeldighet noen forseglede leirkrukker i en hule ved Qumran ved Dødehavet. Det viste seg at krukkene inneholdt skriftruller. Beduinene tok kontakt med en antikvitetshandler i Betlehem, kjent under navnet Kando. Han prøvde straks å få klarlagt hva slags funn det var snakk om, og kontaktet den syrisk-ortodokse erkebiskopen Mar Athanasius Yeshue Samel (eller bare Mar Samuel) ved Markus-klosteret i gamlebyen i Jerusalem. Samuel antok at skriftrullene var svært gamle, og kjøpte flere av dem. Han lot flere forskere se rullene, men ingen var i stand til å bekrefte hans mistanke om deres høye alder. To forskere fra École biblique i Jerusalem identifiserte riktignok den ene rullen som en kopi av Jesajaboken, men så ikke at det var en tekst fra antikken. Det var først da de to jødiske forskerne Eleazar Sukenik og Nahman Avigad i slutten av november fikk tilgang til noen fragmenter av rullene, at det ble fastslått at det var tale om antikke tekster, trolig 2000 år gamle. Sukenik fikk deretter undersøkt to av rullene (senere kjent som Krigsrullen og Takkesalmene) og kjøpte dem.

I februar 1948 fikk John C. Trever ved American Schools of Oriental Research i Jerusalem lov til å fotografere de rullene som var i Samuels besittelse (en Jesaja-rull, Habakkuk-kommentaren og Samfunnets regel). Som en følge av dette ble funnene kjent for en rekke amerikanske forskere, og 11. april skrev professor Millar Burrows om funnene i New York Times. Dermed blir funnene for første gang kjent for offentligheten, men funnene blir feilaktig knyttet til Markus-klosteret i Jerusalem – i tråd med den historien de amerikanske forskerne hadde fått høre.

I januar 1949 ankommer Mar Samuel til USA med flere skriftruller og fragmenter i bagasjen. Etter å ha vært utstilt flere steder i USA blir disse rullene i juni 1954 lagt ut for salg. Følgende annonse blir innrykket i Wall Street Journal: «The Four Dead Sea Scrolls. Biblical Manuscripts dating back to least 200 B.C. are for sale. This would be an excellent gift to an educational or religious institution by an individual or group.» Det ender med at den israelske stat kjøper dem for 250 000 dollar.

Historien om Dødehavsrullene har fått mange nye kapitler etter dette. Et stort antall artikler og bøker ble skrevet om de sensasjonelle funnene. I norsk sammenheng var Arvid S. Kapelrud tidlig ute med sin populære innføring Dødehavsrullene: Funnene som kaster nytt lys over Bibelen og Jesu samtid fra 1956.

Samtidig med at forskerne diskuterte hva slags tekster man hadde funnet, ble det gjort nye funn ved Qumran. Disse ble etterfulgt av kompliserte forhandlinger og transaksjoner mellom beduiner og antikvitetshandlere og mellom antikvitetshandlere og israelske myndigheter og privatpersoner. I dag er det aller meste av det som ble funnet ved Qumran og nærliggende områder, den israelske stats eiendom, og oppbevart i The Shrine of the Book ved Israel Museum, og Rockefeller-museet (tidl. Palestine Archaeological Museum). Andre skriftruller og fragmenter finnes i Jordan, ved noen universiteter i USA og ved Schøyen-samlingen i Oslo (og London). Schøyen-samlingen er den største private manuskriptsamlingen i verden, og siden 1994 har den skaffet seg 115 fragmenter av Dødehavsrullene fra 26 forskjellige skriftruller, pluss en del andre gjenstander fra esseernes senter i Qumran. Fragmentene stammer fra de rullene som ble funnet i hule 1 i 1946/1947, fra hule 4 i 1952 og hule 11 i 1956, og har vært i privat eie og ukjent for forskerne inntil de ble innlemmet i Schøyen-samlingen. Disse fragmentene har de siste årene vært gjenstand for inngående undersøkelser av et forskerteam under ledelse av professor Torleif Elgvin. Man har i den forbindelse tatt i bruk ny og til dels banebrytende teknologi. Et lite innblikk i dette får vi i Elgvins artikkel i dette heftet av Teologisk Tidsskrift. Artikkelen viser at forskningen på Dødehavsrullene langt fra er avsluttet. Som på andre områder er vi vitne til at nye metoder og analyseredskaper kan kaste nytt lys over gamle tekster.