Gabriels åpenbaring (Hazon Gabriel ) - En moderne forfalskning?

(1) Inskripsjonen har ukjent opphav

Det er alltid betydelige problemer forbundet med artefakter som ikke er blitt funnet i kontrollerte arkeologiske utgravinger,²⁴Det må understrekes at det at vi ikke kjenner inskripsjonens opphav, er et problem i seg selv, uavhengig av om den er ekte eller ikke. Se Rollston, «The Crisis» [se n. 1]: «Although it is readily apparent that ancient (i.e., «genuine») non-provenanced inscriptions often contain valuable data, significant amounts of data are eradicated because of the absence of secure contexts (i.e., provenance, stratum, locus, etc.). For example, discussions of the history, administrative apparatus, and personnel at specific sites require precise data about provenance. Moreover, the fields of dialect geography and palaeography also require reliable data about provenance. The point is that it is indubitable that non-provenanced epigraphs are (with rare exceptions) compromised, and of diminished significance.» For en lengre analyse, se Christopher A. Rollston, «Non-Provenanced Epigraphs II: The Status of Non-Provenanced Epigraphs Within the Broader Corpus of Northwest Semitic», Maarav 11 (2004): 57–79 (59–70). og det er naivt å tro at disse problemene lar seg overvinne ved hjelp av fysiske tester eller paleografiske analyser.²⁵Vi skal merke oss Rollstons svært forsiktige tilnærming, se «The Crisis»: «It is readily apparent that epigraphic materials without secure provenance and without certain antiquity are normally compromised, problematic, and precarious bases for reconstructing the past. Nevertheless, scholars sometimes do continue to base certain conclusions about various aspects of antiquity on non-provenanced materials. [...] Because the potential for forgery is consistently present, scholars must begin to relegate non-provenanced data to a secondary or tertiary position at the very least and must be disinclined to base conclusions regarding history, religion, language, epigraphy, etc., upon such data. The result will be more accurate constructs of antiquity.» Jeselsohns egen beskrivelse av hvordan han fikk tak i Gabriels åpenbaring – med sin lille selvbiografiske snert – gir ikke akkurat ved dørene:

Jeselsohn beskriver anskaffelsen av inskripsjonen nærmest som om den skulle vært kjøpt usett, ja som om den var noe som var med på et større lass.²⁷Se også Neujahr, anm. av Hazon Gabriel (red. M. Henze) [se n. 9]: «The essay includes an account of how the object came into Jeselsohn’s possession: namely, it was one of a number of regular purchases from a Jordanian antiquities dealer. Jeselsohn’s comment that one day a crate arrived containing the stone seems to imply that the artifact was bought sight unseen.» Det hører også med til historien at selgeren, Ghassan Rihani, var en svært kontroversiell skikkelse.

Helt siden Gabriels åpenbaring ble kjent, har det vært et sterkt ønske blant noen forskere om å knytte inskripsjonen til dødehavsrullene. Yardeni begynte tidlig å omtale den som «[a] Dead Sea Scroll in stone», og dette har på mange måter heftet ved den:²⁸Ada Yardeni, «A New Dead Sea Scroll in Stone? Bible-like Prophecy Was Mounted in a Wall 2,000 Years Ago», BAR 34, nr. 1 (2008): 60–61. Se også Claude Cohen-Matlofsky, «Hazon Gabriel: A Social Historian’s Point of View», The Bible and Interpretation, 26.9.2012, http://www.bibleinterp.com/opeds/coh368019.shtml.

Problemet er bare at det ikke er noe som knytter teksten tydelig til Qumran.³⁰Se for eksempel Henze, «Some Observations» [se n. 18], 113f.: «Even though on paleographic grounds the Hazon Gabriel is related to the scripts of the Dead Sea Scrolls, there are good reasons why it is most unlikely that the Hazon Gabriel comes from the Qumran community. These include the frequent use of the name of God and the absence of any explicitly sectarian language or motifs.» Se også Ursula Schattner-Rieser, «Die Vision Gabriels (Hazon Gabriel-HazGab): Ein Steintext vom Toten Meer?», Early Christianity 2 (2011): 517–36. Allerede i 2007 påpekte Stephen Goranson at det er problematisk å omtale Gabriels åpenbaring som en dødehavsrull: «The BAR description ‘Dead Sea Scroll’ may be less than apt since it’s not a scroll and, perhaps, not reliably known to be from near the Dead Sea. It reminds me a bit of the ‘Angel Scroll’ or ‘Visions of Yeshuah Ben Padiah Scroll,’ as Stephen Pfann called it—which has not to my knowledge been authenticated—also supposedly from Jordan.» Jeg siterer her fra James R. Davila, «More on the ‘Vision of Gabriel’», PaleoJudaica.com, 30.12.2007, http://paleojudaica.blogspot.no/2007_12_30_archive.html#9022319719911969801, sitert 22.12.2014. I den senere tid er signalene blitt mer moderate, og man har, i hovedsak på grunn av Gorens studie, sirklet inn østsiden av Dødehavet (Jordan-siden) som opphavssted.³¹Goren, «Micromorphologic Examination» [se n. 20], 228. Vi skal imidlertid merke oss at Gorens indikasjon av opphavssted er temmelig minimalistisk. I det siste avsnitt av artikkelen sin (s. 229), skiller han mellom jordrestene på steinen og selve steinen: «If present-day Israel and Jordan are considered the possible origin of the inscription, the combination of an arid climatic zone, chalk, chert and phosphorite formations, some dolomite, and nearby olivine basalt exposures best suits certain areas east of the Dead Sea, particularly east of the Lisan area. In this area, Coniacian to Campanian chalk, marl, chert, and dolomite of the Wadi Umm Ghudran Formation, and phosphorites of the Amman Silicified Limestone and the Al Hisa phosphorite formations, co-exist in close proximity and below Neogene-Pliocene olivine basalt exposures (Sneh, Bartov and Rosensaft 1998). This combination is specific enough to suggest with some probability that this area was indeed the source of the soil that is attached to the stele. If so, while the geological origin of the stone cannot be determined, the soil attached to it may suggest that it was brought from the area east of the Lisan peninsula, east of the Dead Sea.» Men realiteten er at vi ikke vet hvor inskripsjonen kommer fra. Basert på den informasjonen vi sitter på i dag, kan vi ikke knytte teksten til et bestemt funnsted eller en arkeologisk «site» som vi kjenner.³²Jeselsohns redegjørelse for hvordan han nærmest deduserte seg frem til at inskripsjonen ikke kan ha blitt funnet i Israel (noe som hadde gjort anskaffelsen svært vanskelig, da israelske oldsaksmyndigheter trolig ville ha grepet inn), er eiendommelig: «Because the ink on the stone was generally in a good state of preservation, it was clear to me that the stone must have been preserved in a dry climate, devoid of water, humidity, or vegetation. Taking into account the Hebrew paleography and the Jewish connection, I could think of only one area that could reasonably be considered, namely, the area of the Dead Sea, where the annual precipitation is less than 100 mm. It was also clear to me that the stone could not have come from Israel, that is, from the western side of the Dead Sea, and so it was my conclusion that it must have come from the eastern side» (Jeselsohn, «The Jeselsohn Stone» [se n. 19], 2).

(2) Innskrift med blekk på stein er uten samtidige paralleller

Så vidt jeg vet, kjenner vi ikke til andre inskripsjoner fra denne tiden hvor det er skrevet med blekk på stein.³³Det nærmeste vi kommer er ostraka med blekk skrevet på keramikk. At blekk etter 2000 år skulle kunne bevares så godt som det har på enkelte felter på steinen, anser jeg som svært, svært usannsynlig. Materialet har dessuten flere åpenbare fordeler for en eventuell svindler: Stein kan ikke gjøres til gjenstand for C14-datering, og den ujevne overflaten på inskripsjonen vår gjør at forskere forventer mindre av håndskriften sammenlignet med tekster skrevet på pergament eller papyrus.

(3) Inkonsekvent håndskrift

Spørsmålet om det er mulig å knytte håndskriften i Gabriels åpenbaring til manuskripter med sikker opprinnelse, er så langt uavklart. I motsetning til hva mange forskere synes å tro, har vi faktisk ennå ikke en detaljert paleografisk analyse av håndskriften. Det vi har, er Yardeni og Elizurs studie, som i liten grad sammenligner skriften i Gabriels åpenbaring med andre tekster:³⁴Yardeni og Elizur, «A Hebrew Prophetic Text» [se n. 4], 25–29.

Det er mildt sagt overaskende å finne slurvete håndskrift på en så stor og omfattende inskripsjon.³⁶Elgvins forklaring på uregelmessighetene er vanskelig å forholde seg til: «Both orthography and style are somewhat vulgar, conveying an impression of an immediate prophetic experience, not a crafted literary text» (Elgvin, «Gabriel, Vision of» [se n. 17], 877). Skriften fremstår videre som inkonsekvent,³⁷Se for eksempel Yardeni og Elizur, «A Hebrew Prophetic Text», 28: «Final mem occasionally appears in medial position [...]. The long final mem appears sporadically in the Herodian period and is typical of the ‘Jewish’ script of the Hasmonean period. A clear example of an early form of final mem, still open at its lower left corner, appears, for example, in line 41. In our inscription there are a few cases of a cursive, round final mem (see, e.g., hg’ym in line 13, and ’lhym in line 29; cf. also, e.g., 4Q448 [...].» og skriveren strever med flere av de mer komplekse bokstavene som alef, mem, tsade, qof, šin og taw.³⁸Jf. den paleografiske tabellen i Yardeni og Elizur, «A First-Century BCE Prophetic Text Written on Stone» [se n. 2], 164. Denne forekommer også i Yardeni og Elizur, «A Hebrew Prophetic Text», 26.

(4) Usammenhengende innhold, ukjent sjanger

Teksten fremstår som et ganske tilfeldig lappverk av bibelske fraser og momenter fra senere litteratur: et oppkok av profetiske formularer, «bibelske» uttrykk, tall og prominente skikkelser. Jeg vil gå så langt som å beskrive innholdet som nonsens. Over disse 87 linjene, mange av dem fragmentariske, er det knapt en eneste linje som bidrar med substansielt innhold. Det hele går på tomgang. Dette blir ekstra tydelig når man leser l. 15–26, som faktisk er rimelig godt «bevart». Til tross for at disse linjene så å si er komplette, bidrar de hovedsakelig kun med en opplisting av formularer og fraser samt et sitat fra Hag 2,6:

15. [o]ne, two, three, forty(?) prophets(?) and the returners(?),

16. [and] the Ḥasidin(?). My servant, David, asked from before Ephraim(?)

17. [to?] put the sign(?) I ask from you. Because He said, (namely,)

18. [Y]HWH of Hosts, the God of Israel: …

19. sanctity(?)/sanctify(?) Israel! In three days you shall know, that(?)/for(?) He said,

20. (namely,) YHWH the Lord of Hosts, the God of Israel: Evil has been broken (down)

21. before justice. Ask me and I will tell you what this bad plant is,

22. lwbnsd/r/k (=?) you are standing, the messenger/angel. He

23. … (= will ordain you?) to Torah(?). Blessed be the Glory of YHWH the Lord, from

24. his place. «In a little while,» qyṭuṭ (= a brawl?/tiny?) it is, «and I will shake the

25. … of? heaven and the earth». Here is the Glory of YHWH the Lord of

26. Hosts, the God of Israel. These are the chariots, seven,

Linjene 56–57 er også komplette, men tendensen er den samme der:

57. closed(?). The blood of the slaughters(?)/sacrifices(?) of Jerusalem. For He said, YHWH of Hos[ts],

58. the Lord of Israel: For He said, YHWH of Hosts, the God of

Ut av denne tette tåken er det imidlertid noe som står klart: Teksten lykkes overraskende godt i å signalisere at den handler om en rekke viktige skikkelser og sentrale temaer (med interesse både for moderne jøder og kristne): «min tjener David» (16), «Efraim» (16), «vogner» (merkavah?; 26), «Mikael» (28), «David, Jahves tjener» (72), «tre hyrder» (75), «Gabriel» (77, 80, 83), «prinsenes prins» (81). Uttrykket «i tre dager» kommer også klart frem, faktisk på to steder (19, 80). Disse momentene er perfekte oppspill for spekulasjoner om messianologi, kristologi, dødeoppvekkelse, angelologi, eskatologi, apokalyptikk etc. Og det har på ingen måte manglet på slike spekulasjoner i årene etter at teksten ble kjent.

Leter vi mer spesifikt etter «bibelske» referanser, finner vi innslag fra Haggai (Hag 2,6 siteres som nevnt i l. 24–25), uttrykk fra Sakarja (l. 75 alluderer til Sak 11,8) og Daniel.³⁹Se fremfor alt Daewoong Kim, «The Use of Daniel in the Gabriel Revelation», i Henze, Hazon Gabriel [se n. 3], 153–71. Påfallende mange setninger begynner med stereotype utsagn som «thus/therefore said the Lord/YHWH of Hosts, the Lord of Israel» (l. 11, 13, 17–18, 19–20, 29–30, 57–59, 69).⁴⁰Yardeni og Elizur, «A Hebrew Prophetic Text», 17. Disse fremstår som ekkoer av «bibelske» profetier. Yardeni og Elizur har også funnet momenter fra senere jødiske kilder, slik som Hekhalot-litteraturen, Piyyut, Talmud og Midrasj.⁴¹Ibid., 12–13.

Igjen står vi uten paralleller. Visst reflekterer dødehavsrullene en vital «bibelbruk», men ingen Qumran-tekster – eller andre samtidige skrifter – kommer i nærheten av en så bevisstløs og oppramsende bruk av profetiske formularer og «bibelske» uttrykk som den vi finner i Gabriels åpenbaring. Og særlig merkelig blir det når dette på toppen av det hele blandes med momenter fra senere litteratur.

(5) Hybrid-språk

Allerede på seminaret i 2007 var det forvirring blant forskerne om hva det var vi faktisk leste, og det ujevne språket ble påpekt: Deltakerne så innslag av bibelhebraisk, Misjna-hebraisk og arameisk. Nyere beskrivelser av språket i teksten er også uavklarte. Yardeni og Elizur sier at språket høres mer ut som Misjna-hebraisk enn bibelhebraisk,⁴²Ibid., 17: «[…] although the inscription contains many biblical expressions, the language sounds more like Mishnaic Hebrew than Biblical Hebrew (e.g., there is no use of waw-consecutive to express already finished and still unfinished actions), and it shows some Aramaic influence.» Alexey E. Yuditsky og Elisha Qimron hevder at språket ikke er identisk med noen annen hebraisk tekst,⁴³Alexey E. Yuditsky og Elisha Qimron, «Notes on the Inscription ‘The Vision of Gabriel’» [hebr.], Cathedra 133 (2009): 133–44 (143): «The language of the inscription is not identical with the language of any other Hebrew text. It is most similar to the language of the Dead Sea Scrolls and does not have even one trait typical solely of Mishnaic language. It shows that we are familiar with only a tiny part of the Hebrew language as it was when still spoken» (Jeselsohns oversettelse, jf. Jeselsohn, «The Jeselsohn Stone» [se n. 19], 9). mens Gary A. Rendsburg, i sin store artikkel om språket i Gabriels åpenbaring, påfallende nok avstår fra å kategorisere det:

Samlet sett er språkprofilen i Gabriels åpenbaring unik – nettopp i sin mangel på konsistens. For meg ser teksten ut til å være skrevet av en person som, grunnet begrensede ferdigheter i hebraisk, er avhengig av å «klippe og lime» fraser og uttrykk fra et utall av kilder.