Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Leder
(side 92-93)
av Reidar Hvalvik og Tarald Rasmussen
Vitenskapelig publikasjon
(side 95-115)
av Helge S. Kvanvig
SammendragEngelsk sammendrag

Sammendrag

Helge S. Kvanvig har forsket på apokalyptikk i førti år. Artikkelen undersøker et problem som har ledsaget denne forskingen fra dens begynnelse: Hvordan skal vi forstå forholdet mellom bibelsk profeti og apokalyptikk? I artikkelen er undersøkelsen av dette problemet plassert i en narrativ ramme hvor vi følger forfatterens egne utfordringer i denne sammenheng. Vi følger forskningshistorien fra 1970-årene, da de fleste forskere hevdet en rimelig nær forbindelse mellom profeti og spesielt gammeltestamentlig apokalyptikk, og gjennom de dype endringer i forskningen som kom ved publiseringen av de arameiske fragmentene til apokalypsen kalt 1 Henok. En nærmere undersøkelse av disse fragmentene viste at minst de to eldste Henok-skriftene var eldre enn apokalypsen Daniel, og at Daniel i noen tilfeller var avhengig av Henok. Spørsmålet om apokalyptikkens opprinnelse måtte derfor konsentreres om bakgrunnen for Henok-tradisjonene, noe som har ført flere forskere tilbake til babylonsk spådomskunst. Det var ingen direkte forbindelse mellom bibelsk profeti og apokalyptikk; en ny impuls kom imellom.

Nøkkelord: Det gamle testamente, apokalyptikk, profetlitteratur, gammeltestamentlig forskning

Abstract

Helge S. Kvanvig has researched apocalyptic for forty years. This article concentrates on a problem that has accompanied this research from its very beginning: How shall we define the relationship between biblical prophecy and apocalyptic? In this article, the investigation of the problem is placed in a narrative framework following the author’s own challenges in the field. We follow the research history from the 1970s when most scholars maintained a fairly close connection between prophecy and especially Old Testament apocalyptic, through the deep changes in research that came with the publication of the Aramaic fragments to the apocalypse of 1 Enoch. An examination of these fragments showed that at least the two oldest Enochic scriptures were older than the apocalypse of Daniel, and that Daniel in some instances was dependent on Enoch. The search for the origin of apocalyptic accordingly had to follow the development of the Enoch traditions, which has led many scholars back to Babylonian mantic wisdom. There was no direct link between Old Testament prophecy and apocalyptic, a new impulse came in between.

Vitenskapelig publikasjon
(side 117-135)
av Terje Stordalen
SammendragEngelsk sammendrag

Sammendrag

Spenningen mellom bibelske lovtekster og profettekster, og profetenes kritikk av the establishment – som var så viktig for eksempel for Julius Wellhausen og Max Weber – spiller liten rolle i dagens forskning. Noen eksegeter utforsker nå hvordan den bibelske kanon søkte å bygge bro mellom Loven og Profetene. Denne artikkelen behandler dette spørsmålet gjennom et teoretisk perspektiv på kanon og kanonisitet. Forfatteren mener profettekster reflekterer at profetisk sosial kritikk kunne komme fra innsiden så vel som fra utsiden av sin samtids sosiale kanon. Og likevel: En anerkjennelse av «Profetene» som annerledes enn «Moses» – og også et minne om en potensiell konflikt mellom disse to når det gjelder forståelsen av tradisjonell lov (torah) – ligger fortsatt gjemt i profetlitteraturen.

Abstract

In recent times, the tensions between biblical legal and prophetic literature and the prophetic critique of the social establishment – which were so important for instance to Julius Wellhausen or Max Weber – have become less important. Some scholars even explore how the canon managed to bridge the gap between the Law and the Prophets. This essay approaches that complex through a theoretical perspective upon canon and canonicity. Prophetic literature, the author argues, seems to reflect that prophetic social critique could be delivered from the inside as well as from the outside of the social canon of the time. Still, recognition of ‘Prophets’ as different from ‘Moses’, and also the memory of a potential conflict between the two over the interpretation of traditional law (torah), goes deep in prophetic literature.

Vitenskapelig publikasjon
(side 137-156)
av Fredrik Lindström
SammendragEngelsk sammendrag

Artikeln analyserar en av bibelns mest kända och omdiskuterade texter som uttrycker Guds ånger. Hos 11:8–9 kännetecknas både av sitt starka antropomorfa språk och också av sitt (skenbara?) avståndstagande från detta. Med hänvisning till att Israels Gud «inte är människa» motiveras en oväntad sinnesförändring sprunget ur «den Heliges» medkänsla med sitt folk Israel. I fokus för den exegetiska diskussionen står ofta det som sker i JHWHs sinne och hjärta, samt den påstådda kampen mellan vrede och kärlek. Denna artikel föreslår med hjälp av en traditionshistoriskt orienterad typologisk läsning av uttrycket «jag är Gud och inte människa» en ny tolkning av detsamma. Denna tolkning bidrar till att kasta nytt ljus över passagens sista svårtolkade rad: «jag ska inte gå in i staden» (Bibel 2000: «jag kommer inte med skräck»). Den problematiserar också den lutherska traditionens inflytande på den exegetiska förståelsen av passagen som en spegel av en inomgudomlig kamp («Gud mot Gud») för vår skull, dvs. Guds smärta förvandlas till en intern transaktion som kan vara svår att sympatisera och ha «medkänsla» med.

The article analyses the Bible’s most famous and debated texts which express divine repentance. Hos 11:8–9 is characterized by its strong anthropomorphic language and by its (illusory?) disassociation from it. A reference to Israel’s God as ‘not human’ motivates the unexpected change of mind and compassion for God’s Israel. The exegetical discussion habitually focuses on what is going on in YHWH’s mind and heart, but also on the alleged struggle between anger and love. This article is based on a tradition-historical oriented typological reading of the expression ‘I am God and not human’. It suggests a new interpretation of this expression which throws a new light on the notorious difficult conclusion of the passage: ‘I will not enter the city’. The author also problematizes the influence from the Lutheran tradition’s understanding of ‘God against God’ on the exegetical discussion, i.e., the passage is supposed to mirror an inner struggle within the Deity ‘for our sake’. This understanding runs the risk of transforming the pain of God to an internal transaction which is hard to sympathize with and to feel involved with.

Vitenskapelig publikasjon
(side 157-176)
av Kirsten Nielsen
SammendragEngelsk sammendrag

Sammendrag

Artiklen tager udgangspunkt i Helge S. Kvanvigs påvisning af betydningen af den lineære struktur i profetiske tekster i Det Gamle Testamente og i hans påvisning af, hvordan profetierne løsnes fra deres historiske sammenhæng ved gennem nedskrivningen at indgå i en litterær kontekst. Det vises, hvorledes noget tilsvarende sker i de gendigtninger af profetiske tekster, der findes i Den Danske Salmebog i form af salmer af Kingo, Brorson, Grundtvig og Ingemann. Også i de gendigtede salmer findes en lineær struktur, fra fortid over nutid og ind i fremtiden. Salmerne løsnes desuden fra den historiske situation, den gammeltestamentlige profeti er forbundet med, når de får den kristne gudstjeneste eller kirkeåret som kontekst. Salmedigterne tager ofte udgangspunkt i de gammeltestamentlige profetiers billedsprog, men tolker billederne på deres egen måde. Og det sker også, at de tolker bogstavelige udtryk, som om det var billedsprog. Fokus i de gendigtede salmer ligger på den positive fremtid.

Abstract

In his book Historisk Bibel og bibelsk historie. Det gamle testamentes teologi som historie og fortelling, Helge S. Kvanvig demonstrates how Old Testament prophecies are structured along an axis from the past over the present and to the future. He emphasizes that when the prophecies were written down, they became part of a literary context. The historical context thereby lost a great deal of its importance. In this article, Kirsten Nielsen demonstrates that the same happens in the reception of Old Testament prophecies in Danish hymns by Kingo, Brorson, Grundtvig and Ingemann. We find in these hymns the same linear structure: past, present and future. The context of these hymns is the Christian service, and so the historical background of the original prophecy loses most of its importance. One way to re-create a prophecy is to re-use its imagery or to re-interpret literal language as symbolic speech. These four Danish poets focus on the positive future.

Vitenskapelig publikasjon
(side 178-201)
av Olav Tveito
SammendragEngelsk sammendrag

Sammendrag

Artikkelen gir en beskrivelse av nattverdliturgiens utvikling i norsk kontekst fra kristningsperioden og frem til innføringen av den nye gudstjenesteboken i 2011. Tema som ikke er drøftet fyllestgjørende i eksisterende forskningsbidrag, gis særskilt oppmerksomhet. Siste del av artikkelen tar for seg vår nye nattverdliturgi og drøfter dens særtrekk ut fra den liturgihistoriske utviklingen.

Abstract

The present article describes the evolution of the Eucharist liturgy in Norway, extending from the Christianization period to the latest version of the new ‘gudstjenestebok’ (Mass book) 2011. Certain aspects, that supplement existing research on the topic, are emphasized. The last part of the article discusses the liturgical renewal process 2003–2011 and places the changes in the context of the long-term historical development.

Vitenskapelig publikasjon
(side 203-215)
av Anne Hege Grung
SammendragEngelsk sammendrag

Sammendrag

Artikkelen er en drøfting av hvordan NOU 2013:1, Det livssynsåpne samfunn. En helhetlig tros- og livssynspolitikk, forhandler forholdet mellom rettighetene religionsfrihet og kjønnslikestilling. NOU 2013:1 kommer med flere nye forslag som, hvis de blir gjennomført, vil gjøre at Norge i større grad enn tidligere oppfyller CEDAW-konvensjonens krav om en aktivt støttende likestillingspolitikk. Gjennom et sideblikk på NOU 2011:12, Struktur for likestilling, og 2012:15, Politikk for likestilling, samt en gjennomgang av de viktigste argumentene i den pågående norske diskursen om rettighetskollisjoner og rettighetsforhandlinger viser artikkelen at det fortsatt gjenstår mange uløste dilemmaer i dette skjæringsfeltet.

Abstract

This article discusses how the recent NOU 2103:1 suggests implementation of a policy on gender equality regarding religious and life-stance communities in Norway that is more in accordance with the principles of the CEDAW convention. There are, however, still contested as well as blind spots in the intersecting area of politics of gender equality on the one side, and politics of religion on the other, in Norwegian legislation and in the country’s political discourses.

Vitenskapelig publikasjon
(side 218-231)
av Simen Aalvik Simensen
SammendragEngelsk sammendrag

Sammendrag

Den sveitsiske katolske teologen Hans Küng har i de siste par tiårene konsentrert seg om å utvikle en «global etikk» («Projekt Weltethos»), og han har argumentert for denne gjennom en rekke bøker og skrifter. I denne artikkelen vil jeg se hans globale etikk i sammenheng med et begrep som har spilt en avgjørende rolle for Küng: «Grundvertrauen» («grunntillit», «grunnleggende tillit»). Jeg vil analysere dette begrepet, sette det i sammenheng med den teologien Küng har forholdt seg til gjennom sin bakgrunn og i sin samtid, og se nærmere på hvordan dette begrepet i Küngs teologi danner grunnlaget for utviklingen av en allmenn, global etikk.

Abstract

The Swiss Roman Catholic theologian Hans Küng has during the last two decades concentrated on developing a global ethic, and he has written about his vision of such an ethic in many books and articles. This article shall endeavour to view his global ethic in connection with a concept that has played a defining role in Küngs theology: «Grundvertrauen» («basic trust») It shall analyze this concept and view it against the background of the different contemporary theologies that Küng has dealt with. Also, it will try to elucidate how this concept has been the theological background for Küng’s development of a global ethic.

(side 233-234)
av Halvor Moxnes
(side 235-236)
av Reidar Hvalvik
Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon