Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}

Opplysningsånd og romantisk reaksjon – religionsvitenskapens spenningsfylte arv - Noen faghistoriske betraktninger

F. 1944. Dr. philos. et theol. Professor emeritus ved Institutt for kulturstudier og orientalske språk, UiO. sigurd.hjelde@ikos.uio.no

  • Side: 360-378
  • Publisert på Idunn: 2013-11-28
  • Publisert: 2013-11-28

Sammendrag

Spenningen mellom et «innenfra»- og et «utenfra»-perspektiv er et sentralt spørsmål i religionsvitenskapelig metodologi. Den kommer til uttrykk i aktuelle diskusjoner om forholdet mellom en «essensialistisk» og en «reduksjonistisk» religionsforståelse og lar seg spore tilbake til den moderne religionsvitenskapens motsetningsfylte røtter i opplysningstidens religionskritikk på den ene siden og den romantiske reaksjonens sans for religionen som en egen «dimensjon» i menneskelivet på den andre. Etter religionsfenomenologiens glansperiode omkring midten av det forrige hundreåret ser avvisningen av dens «essensialisme» nå ut til å finne nesten allmenn tilslutning i fagmiljøet. Spørsmålet er bare om man dermed faktisk også står i fare for å undergrave religionsvitenskapens stilling som et eget, selvstending akademisk fagfelt.

Nøkkelord: Religionsvitenskapens historie, religionsvitenskapelig metodologi, innenfra/utenfra-perspektivet, opplysningstiden, romantikken

Abstract

The tension between the «insider» and «outsider» position is an important question in the methodology of Religious Studies. It is reflected in current discussions on the relationship between an «essentialistic» and a «reductionistic» concept of religion and can be traced back to the contradicting roots of Religious Studies in the Enlightenment and its criticism of religion on the one hand, and the Romantic appreciation of religion as a peculiar «dimension» in human life on the other. After the heyday of the Phenomenology of Religion around the middle of the 20th century, the rejection of its «essentialism» now seems to be shared by almost all historians of religion. The question is, however, if they in this way run into the danger of undermining the position of Religious Studies as an autonomous field of academic study.

Keywords: History of Religious Studies, methodology of Religious Studies, the insider/outsider problem, the Enlightenment, Romanticism
Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon