Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Leder
(side 312-313)
av Reidar Hvalvik og Tarald Rasmussen
Vitenskapelig publikasjon
(side 314-336)
av Ingunn Folkestad Breistein
SammendragEngelsk sammendrag

Sammendrag

Denne artikkelen presenterer og drøfter de fem modeller for forholdet mellom stat og religion som Stålsett-utvalget tar utgangspunkt i. Rent prinsipielt plasserer utvalget livssynsfeltet inkludert Den norske kirke i det sivile samfunn. Flertallet i utvalget støtter en modell der staten støtter alle livssyn. Utvalget er delt omtrent på midten når det gjelder hvilke følger dette får for statlig styring: et knapt flertall mener at staten kan styre (lett) alle livssyn, mens et knapt mindretall mener at staten ikke skal styre noe livssyn. Utvalget mener at i fremtiden må likebehandlingsprinsippet gå foran historie, tradisjon og størrelse, og går dermed ut over rammene for kirkeforliket.

Abstract

This article presents and discusses five models for the relationship between state and religion that the government appointed committee «Stålsett-utvalget» has used. The committee places the religious and life stance groups in the civil society, included the Church of Norway. The majority in the committee supports a model where the state supports all religions and life views. The committee is divided in the middle when it comes to what this means for the possibility of the government to rule the religious groups: the majority means that the state might govern all life views, whereas the minority means that the state should not govern any life view. The committee means that the principle of equal treatment must be more important than history, tradition and size, and thereby goes beyond the frames of the church compromise (Kirkeforliket).

Vitenskapelig publikasjon
(side 337-359)
av Vebjørn L Horsfjord
SammendragEngelsk sammendrag

Sammendrag

Artikkelen presenterer sentrale trekk ved religionspolitikken i en del vesteuropeiske land med hovedvekt på Frankrike, Storbritannia, Tyskland og Italia. Over hele Europa er dagens religionspolitikk betinget av landenes særegne historie. Videre tar artikkelen opp sentrale trekk ved EUs politikk overfor tros- og livssynssamfunn. Denne peker i en mildt homogeniserende retning der likebehandling mellom trossamfunn får større vekt. Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) gir statene en romslig skjønnsmargin og tillater at religionspolitikken forblir påvirket av landenes ulike historie og pragmatiske vurderinger. I et eget avsnitt viser forfatteren noen av fellestrekkene i måten myndighetene over hele Vest-Europa forholder seg aktivt og pragmatisk til den voksende muslimske befolkningen. Til slutt skisseres relevansen av andre lands politikk for Norge: Snarere enn å foreskrive bestemte løsninger tilsier praksis i resten av Europa at Norge står ganske fritt til å finne sine egne ordninger i skjæringspunktet mellom en historisk gitt kontekst, nye utviklingstrekk i samfunnet og internasjonale forpliktelser.

Abstract

The article presents central features of the policies in the field of religion in a number of Western European countries, primarily in France, UK, Germany and Italy. Across Europe current policies are conditioned by the particular histories of each country. The article also explores important elements of EU policy in the same field. While diversity marks national policies, EU policy points in a mildly homogenizing direction with greater emphasis on equal treatment of all faith communities. The European Court of Human Rights offers the member states a wide margin of appreciation in the field of religious freedom and accepts that member states’ policies are influenced by their particular histories and by pragmatic considerations. In a separate section the author shows some commonalities in the way authorities have handled challenges related to a growing Muslim population. The article concludes with some observations on how the policies in other European countries should influence Norwegian debate: Rather than prescribing specific solutions for Norway, the diversity of European policies suggests that Norway is relatively free to find its own solutions in the intersection between a context that is historically given, new developments and human rights obligations.

Vitenskapelig publikasjon
(side 360-378)
av Sigurd Hjelde
SammendragEngelsk sammendrag

Sammendrag

Spenningen mellom et «innenfra»- og et «utenfra»-perspektiv er et sentralt spørsmål i religionsvitenskapelig metodologi. Den kommer til uttrykk i aktuelle diskusjoner om forholdet mellom en «essensialistisk» og en «reduksjonistisk» religionsforståelse og lar seg spore tilbake til den moderne religionsvitenskapens motsetningsfylte røtter i opplysningstidens religionskritikk på den ene siden og den romantiske reaksjonens sans for religionen som en egen «dimensjon» i menneskelivet på den andre. Etter religionsfenomenologiens glansperiode omkring midten av det forrige hundreåret ser avvisningen av dens «essensialisme» nå ut til å finne nesten allmenn tilslutning i fagmiljøet. Spørsmålet er bare om man dermed faktisk også står i fare for å undergrave religionsvitenskapens stilling som et eget, selvstending akademisk fagfelt.

Abstract

The tension between the «insider» and «outsider» position is an important question in the methodology of Religious Studies. It is reflected in current discussions on the relationship between an «essentialistic» and a «reductionistic» concept of religion and can be traced back to the contradicting roots of Religious Studies in the Enlightenment and its criticism of religion on the one hand, and the Romantic appreciation of religion as a peculiar «dimension» in human life on the other. After the heyday of the Phenomenology of Religion around the middle of the 20th century, the rejection of its «essentialism» now seems to be shared by almost all historians of religion. The question is, however, if they in this way run into the danger of undermining the position of Religious Studies as an autonomous field of academic study.

Vitenskapelig publikasjon
(side 379-393)
av Jan-Olav Henriksen
Engelsk sammendrag

Abstract

By establishing a hermeneutically oriented concept of revelation as a type of experience that is possible to describe as having common features, one can avoid the fundamental contradiction between revelation and experience that currently characterizes parts of the discussion of theological issues. Furthermore, it is necessary to emphasize that normative discussions about the validity of various forms of experience are related to and dependent on the type of experiential dimensions that are involved: the experience of the natural, social and cultural, or «inner» world – or more specific experiences that can be interpreted in a religious manner. It is argued that theology must relate to – and build on – experience in all of these dimensions of experience. A condition for maintaining living Christian faith is to see experience and revelation in unison – and see revelation as a specific kind of experience.

Vitenskapelig publikasjon
(side 396-412)
av Herner Sæverot
SammendragEngelsk sammendrag

Sammendrag

Artikkelen gjør et forsøk på å grave frem sammenhengen mellom religion, etikk og pedagogikk fra glemmeboken. Målet er å berike refleksjonen mellom, på den ene siden, oppdragelse som sosialisering, hvor individet gjennom pedagogiske prosesser innvies i gjeldende normer og regler og, på den andre siden, oppdragelse som subjektivering, hvor an-svaret ligger hos den enkelte snarere enn innenfor en norm eller et system. Denne diskusjonen vil kretse rundt det pedagogiske begrepet «dannbarhet» (Bildsamkeit), det vil si evnen og viljen til å la seg danne. I henhold til den tyske pedagogen Klaus Mollenhauer kan vitenskapen bare gjøre oppmerksom på dannbarhetens apori. Av den grunn henter han frem glemte innslag fra kulturen, som for eksempel poesi, fordi poesien kan antyde hva dannbarhet og dens mysterium kan dreie seg om. Slik er han med på å utvide oppdragelsens sfære, men svakheten ved hans pedagogikk er at oppdragelsen baseres ene og alene på fornuft. Det er grunnen til at denne artikkelen ønsker å gjøre oppmerksom på de glemte sammenhengene mellom religion og oppdragelse, gjennom Kierkegaards begrep om primitivitet. Samtidig settes det fokus på det problem at Kierkegaards utlegninger om kristendommen kan fremstå som en form for onto-teologi, hvor tilgangen til Gud er mer eller mindre direkte. Problemet er at denne onto-teologien er med på å beramme og redusere begrepet dannbarhet og oppdragelse som subjektivering. For å berike refleksjonen om dannbarhet og oppdragelse til subjektivitet refereres det til Emmanuel Levinas’ transcendentale perspektiv på Gud, hvor argumentet tilsier at møtet med denne Gud, via ansiktet til nesten, kan oppvekke fornuften og videre hjelpe den til å være mer enn hva den i utgangspunktet er. Denne bakgrunnen leder frem mot en annerledes religionsdidaktisk fundert undervisning og oppdragelse.

Abstract

This article attempts to bring the relationship between religion, ethics and education out of oblivion. The aim is to enrich the reflection between education as socialization, where education inserts individuals into existing norms and rules, and education as subjectification, where the responsibility lies within the individual rather than within a norm or a system. This discussion will revolve around the educational concept of Bildsamkeit, i.e., the ability and willingness to be educated. According to the German educationalist Klaus Mollenhauer science can only bring attention to the mystery of Bildsamkeit. For that reason, he points to forgotten elements of culture, such as poetry, as poetry can imply what Bildsamkeit and its mystery may concern. As such he extends the educational sphere, but the drawback of his educational theory is that the education must solely be based on reason. That is why this article would like to draw attention to the forgotten connections between religion and education, through Kierkegaard’s concept of primitiveness. However, the problem is that Kierkegaard’s understanding of Christianity can be seen as a form of onto-theology, where the access to God is more or less direct. Due to this onto-theology the concept of Bildsamkeit and the idea of education as subjectification will be reduced. In order to enrich the reflection on Bildsamkeit and education as subjectification the author turns to Emmanuel Levinas’ transcendental perspective on God, where the argument indicates that the encounter with this God, through the face of the Other, can awaken reason, hence helping reason to be more than what it basically is. This background takes us towards a religious teaching and education otherwise.

Vitenskapelig publikasjon
(side 414-429)
av Ole Jakob Filtvedt
SammendragEngelsk sammendrag

Sammendrag

Denne artikkelen tar utgangspunkt i Johannesprologen og de skapelsesmotiv som er å finne der, og spør om det bare er i prologen vi finner skapelsesmotiv brukt for å tolke Jesu gjerning, eller om dette er noe som preger også andre tekster i evangeliet. Er skapelsesmotiv bare brukt for å beskrive Jesu gjerning i fortiden, eller brukes skapelsesmotiv også for å skildre Jesu eskatologiske gjerning, i nåtid og fremtid? For å svare på disse spørsmålene vil jeg forsøke å vise at prologen er skrevet på en slik måte at Jesu deltakelse i skapelsen i fortiden danner bakgrunn for det som senere sies om hans eskatologiske gjerning. Deretter vil jeg se på noen utvalgte tekster i Johannes hvor det kan argumenteres for at Jesu gjerning tolkes med utgangspunkt i skapelsesmotiv.

This article takes its point of departure in the prologue of John’s Gospel, and the creational motifs contained therein. It seeks to investigate whether motifs of creation are operative in the description of Jesus’ eschatological work in John, or if such motifs are isolated to the prologue, and Jesus’ function as partner in God’s primordial act of creation. First I seek to demonstrate that the prologue is written in such a way that it indicates that Jesus’ function as partner in God’s act of creation is not isolated to the past. Then I seek to show that there are several passages in John’s gospel where Jesus’ work is adequately described as an act of re-creation/ new creation.

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon