Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Leder
(side 213-215)
av Johanna Laue & Rita Sørly
Vitenskapelig publikasjon
(side 216-226)
av Özel Despina Hansen
SammendragEngelsk sammendrag

Denne studien utforsker kulturens rolle i terapeutisk alliansebygging når pasient og terapeut kommer fra ulike kulturer, med utgangspunkt i pasientens erfaringer. Fem immigranter med ikke-europeisk bakgrunn som hadde gått til terapi i Norge ble intervjuet om sine erfaringer. Resultatene viste at de fleste terapeutene ifølge informantene hadde problemer med å overkomme kulturforskjeller, og forsøk på å ta hensyn til kulturelle faktorer var ofte ikke vellykket. Men når terapeuten evnet å sette individuelle bakgrunnshistorier inn i en kulturell kontekst der det var relevant, ble terapien mer suksessfull.

This study examines the role of culture in therapeutic alliance building when patient and therapist come from different cultures, with a focus on the experiences as reported by the patient. Five non-European immigrants who had sought therapy in Norway were interviewed about their experiences. The results revealed that most of the therapists, according to the informants, had difficulties bridging the cultural gap. Several attempts to address cultural factors were unsuccessful. However, successful therapy resulted from the ability to take into account the patients’ own individual backgrounds, setting them in a cultural context only where relevant.

Vitenskapelig publikasjon
(side 227-238)
av Synne Gulliksen, Ingvill Hekne, Marit Råbu & Marianne Opaas
SammendragEngelsk sammendrag

Flyktningers subjektive erfaringer av behandling er lite representert i forskningslitteraturen. De studiene som foreligger, har vektlagt betydningen av tillit i terapi. Mistillit er en vanlig konsekvens av alvorlig traumatisering, representerer en utfordring for behandlingsrelasjonen og for endringsprosesser i terapi. Denne studien bruker fortolkende fenomenologisk metode for å undersøke flyktningepasienters opplevelse av tillit i terapi. Materialet består av 31 semistrukturerte intervjuer med 8 mannlige pasienter. Resultatene viser at til tross for at deltagerne hadde liten tillit til seg selv og strevde med å stole på andre, ble terapeuten i stor grad unntatt denne mistilliten, og de opplevde terapien som hjelpsom. Deltagerne beskrev ikke stor symptomlette, men oppnådde et økt funksjonsnivå. Stor symptomreduksjon kan være vanskelig å oppnå i behandling av traumatiserte flyktninger. Overdreven oppmerksomhet på symptommål kan kamuflere annen viktig endring, som økt evne til å delta i arbeidsliv og i relasjoner.

Research has shown that traumatized refugees often do not show the same rate of improvement after therapy as the general population. Furthermore, there is limited research exploring how refugee patients experience therapy. The studies that have been undertaken, emphasize trust as a critical component. Mistrust is a common consequence of complex traumatization and may hinder therapeutic alliance and healing. The present study uses Interpretative Phenomenological Analysis (IPA) to investigate the refugee patients’ experience of trust in therapy. The analysis is based on 31 semi-structured interviews with 8 male patients. The results show that despite limited trust in self and others, the participants experienced the therapy as helpful and viewed their relationship with the therapist as important. The patients reported limited symptomatic improvement, but important functional changes.

Vitenskapelig publikasjon
(side 239-251)
av Hildegunn Marie Tønnessen Seip
SammendragEngelsk sammendrag

Kunst og kultur er helseressurser som ifølge Verdens Helseorganisasjon inviterer til tverrsektorielt samarbeid. Artikkelen presenterer eksempler på slikt samarbeid i det flerkulturelle musikkprosjektet Fargespill utfra feltarbeid, intervjuer og spørreskjema. Fargespill skaper en arena hvor minoritetsbakgrunn kan snus fra å være begrensende til en ressurs i kreativt samspill. Funnene fra denne tematiske analysen viser at mange deltakere forteller om prosjektet som et avgjørende fellesskap, et fristed hvor de kan være seg selv. Videre peker analysen på hvordan Fargespill medvirker sammen med andre mikrosystemer i deltakernes liv, som familie, skole og psykisk helsevern. Konstruktivt samspill gir deltakerne muligheten til å bevege seg fra utenforskap til aktørskap. Lærerne og terapeutene som inviterte dem med, gjorde dette mulig. Artikkelen drøfter hvordan strukturer og relasjoner kan tilrettelegge for de unges aktive deltakelse. Helsefremmende sammenkoblinger på tvers av sektorer kan med fordel både systematiseres og improviseres.

The arts provide health resources that, according to the World Health Organization, invite cross-sectorial collaboration. The article presents examples of such collaboration from the multicultural music project Kaleidoscope (Fargespill), based on fieldwork, interviews and survey material. Kaleidoscope provides an arena in which minority background is turned from a limitation into a resource in creative interaction. The findings of this thematic analysis show that many participants experience this as an important community, a sanctuary where they are free to be themselves. The analysis also shows how Kaleidoscope interacts with other microsystems in participants’ lives, such as family, school and mental health care. Constructive interaction provides participants with opportunities to move from being outsiders to main characters in their own lives. The teachers and therapists who invited them to join made this possible. The article discusses how structures and relationships can facilitate active participation. Health-promoting connections across sectors may well be both systematized and improvised.

(side 252-265)
av Ana Krašna & Astrid Gramstad
Sammendrag

The article uses the scoping studies approach to explore the current literature on group occupation with adult asylum seekers. Two research questions related to this topic are addressed: whether group occupation has the potential to promote occupational engagement, and whether it is meaningful for adult asylum seekers. In order to answer these questions, we referred to the Canadian model of occupational performance and engagement (CMOP-E) and its description of the interaction between environment, group occupations and asylum seekers. We conclude that group occupation both promotes occupational engagement and is meaningful for the participants, as the group is a regular occupation which provides relevant activities, a place to learn, create social bonds, experience happiness and a sense of being understood.

(side 266-276)
av Elin Okkenhaug Bratland & Hilde Mjøs
SammendragEngelsk sammendrag

Siden 2016 har Arendal voksenopplæring og Familievernkontoret i Arendal samarbeidet for å gjøre familievernet til en mer relevant og tilgjengelig tjeneste for flerkulturelle familier. Dette har vært en pionervirksomhet, hvor Familievernkontoret i Arendal, som det eneste familievernkontoret i landet, ukentlig har hatt utekontor på Arendal voksenopplæring. Etter fire år har det som startet opp som et prosjekt, blitt en fast praksis. Gjennom godt planleggingsarbeid, god forankring og en gjensidig tillit og respekt, har to offentlige aktører gjort en fremmed og ukjent tjeneste relevant og mer tilgjengelig for flerkulturelle familier.

Since 2016, Arendal Adult Learning Centre and Arendal Family Counseling Center have worked together to make the Family Counseling Center more relevant and available for multicultural families. This has been pioneer work, where the Family Counseling Center, as the only service of its kind in the country, has established an offshoot service at the Arendal Adult Learning Centre. After four years, what started as a project has now become an integrated part of the regular service offered. With good planning, solid grounding and mutual trust and respect, two public agencies have made an unknown service relevant and more accessible to multicultural families.

(side 277-286)
av Zemir Popovac
SammendragEngelsk sammendrag

Vansker som innvandrere og flyktninger opplever i landet de kommer til har en stor innvirkning på deres psykiske helse. Traumer opplevd under flukt, krig og forfølgelse setter naturligvis sitt preg på den enkeltes helse, men er ikke nødvendigvis hele årsaken til helseforverringen. Forskning på psykisk helse viser oss at påkjenninger som innvandrere og flyktninger utsettes for i mottakslandet bidrar omtrent like mye til utviklingen av psykiske vansker. Dette er kunnskap som vi må ta på alvor.

Difficulties that migrants and refugees experience in the country they come to have a major impact on their mental health. Traumas experienced during escape, war and persecution, of course affect the individual’s health, but this is not necessarily the whole cause of the health deterioration. Research on refugees’ mental health shows us that the stresses that refugees are exposed to in the host country contribute significantly to the development of psychological difficulties. This is knowledge that we must take seriously.

Godt eksempel
(side 287-288)
av Esperanza Diaz
(side 289-290)
av Kristine H. Onarheim, Marte E. S. Haaland & Sarah Hawkes
(side 291-292)
av Elin Sofia Andersson, Ane-Marthe Solheim Skar & Tine Jensen
(side 293-294)
av Gina Sæle Masters, Malin Seim, Raquel Herrero Arias & Ragnhild Hollekim
(side 295-296)
av Sindre Nordaker, Teresa Svebak & Valeria Markova
Jasmin kvinnenettverk
Migrasjonskonferanse 2020 – abstract 5
(side 297-299)
av Ana Maria Silva-Harper
Flerkulturell doulastøtte i svangerskapsomsorgen
Et eksempel på hvordan mennesker med flukt-, migrasjons- eller minoritetsbakgrunn kan bidra i utviklingen av helsetjenester
(side 300-306)
av Linn Markussen, Marit Stene Severinsen, Anniken Førland Schwamborn, Cathrine Holst Salvesen & Aliaksandra Safonava
Tilhørighet og deling av historier bryter ned stigma og fremmer livsutfoldelse
Våre erfaringer i møte med asylsøkere og migranter som lever med hiv
(side 307-312)
av Unni Mortensen
Essay
(side 320-322)
av Jeswanthiny Pushparajah Mayooran
Uten tid og sted
En flyktnings møte med et lavterskeltilbud for mennesker med rusproblematikk
(side 323-325)
av Nina Haarklou
(side 326-331)
av Camilla Johansen
Fortelling

Årgang 17

www.idunn.no/tph

Tidsskrift for psykisk helsearbeid utgir fire utgaver i året.

Redaktør

Rita Sørly, Seniorforsker, NORCE, avd. samfunn, Tromsø

Redaksjonssekretær

Aud Aasen

Fagråd

Turid Møller Olsø, Nasjonalt kompetansesenter for psykisk helsearbeid

Kristian Kise Haugland, Mental helse

Vår Mathisen, Universitetet i Tromsø

Tor Helge Tjelta, Norsk forening for psykisk helsearbeid

Redaksjonens adresse

E-post: redaksjonen.tph@gmail.com

Post:

Tidsskrift for psykisk helsearbeid

v/Rita Sørly

NORCE avdeling samfunn

Postboks 6434, 9294 Tromsø

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon