Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}

Medisinsk simulering som metode i psykisk helsevern

– en kvalitativ studie av psykisk helsearbeideres erfaringer med simuleringstrening
Medical simulation as a method in mental health care
– a qualitative study of mental health professionals’ experiences with simulation training

f. 1969

Høyskolelektor og PhD-stipendiat, Høgskolen Innlandet.


f. 1961

PhD og spesialrådgiver, Sykehuset Innlandet og Nasjonal kompetansetjeneste for samtidig rusmisbruk og psykisk lidelse, Kjonerud Kompetansesenter, Ottestad.


f. 1984

Master i psykisk helsearbeid, miljøterapeut ved Kringsjåtunet Sykehuset Innlandet, Lillehammer.

Denne studien undersøker erfaringer med medisinsk simulering ved tre akuttenheter i psykisk helsevern. Gjennom en fenomenologisk-hermeneutisk tilnærming og et deskriptivt og eksplorativt design, har vi brukt fokusgruppeintervju til å undersøke ansattes erfaringer med simuleringstrening. Resultatene viser at medisinsk simulering erfares nyttig for å forbedre kliniske ferdigheter. Samtidig avhenger læring av at treningssituasjonen oppleves som trygg, og at treningen har faglig kvalitet og kan utfordre deltagerne på deres handlingsmønstre. Deltagere i treningen er oftest miljøterapeuter, bare unntaksvis deltar leger og psykologer. Noen deltagere problematiserte dette fordi idealet er en tverrfaglig praksis. Andre opplevde seg friere i treningssituasjonen når leger og psykologer ikke deltok. Brukererfaringer var lite integrert i simuleringstreningen. Studiens konklusjon er at det som regnes som «best practice» må utfordre klinisk arbeid og utvide ansattes kompetanse hvis medisinsk simulering skal bedre pasienters behandlingstilbud. I dette arbeidet har leder et hovedansvar.

Nøkkelord: simuleringstrening, læring, kunnskap, læringsmetode, psykisk helsevern, akuttenheter

This paper examines experiences of medical simulation at three emergency units within mental health care. Using a phenomenological-hermeneutical approach and a descriptive and exploratory design, focus group interviews were conducted in order to examine the staff’s experiences with simulation training. Results show that staff experience medical simulation as useful for improving their clinical skills. At the same time, learning depends on whether participants feel comfortable in the training situation, and whether training has a professional quality which challenges the participants in their habitual patterns of action. Participants are usually milieu therapists, while doctors and psychologists rarely participate. Some participants found this problematic, pointing to an ideal of interdisciplinary practice. Others experienced more freedom in the training situation in the absence of physicians and psychologists. User experiences were insufficiently integrated in the simulation training. The study concludes that what is considered «best practice» must challenge current clinical work and expand staff competence if medical simulation is to improve patients’ treatment options. In this work, the manager has a main responsibility.

Keywords: Simulation training, learning, knowledge, learning method, mental health care, emergency units
Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon