Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Leder
Foreldreskap og rus – den tause skammen
Barn som har foreldre i rusbehandling blir i liten grad invitert til barne- og familiesamtaler
Vitenskapelig publikasjon
(side 5-15)
av Turid Wangensteen, Sigrun Dalsaune Jansen og Astrid Halsa
SammendragEngelsk sammendrag

Barn som har foreldre med rusmiddelavhengighet er sårbare. Helsepersonell har plikt til å følge opp barn som pårørende til foreldre eller søsken med psykisk sykdom, rusmiddelavhengighet eller somatisk sykdom/skade. Syv foreldre/pasienter og 18 barneansvarlige ble intervjuet om erfaringer knyttet til barne- og familiesamtaler innenfor tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB). Funnene viser at barrierer knyttet til både behandlerne, pasientene og organisatoriske forhold gjorde at pasientenes barn i liten grad ble invitert til slike samtaler. Funnene blir diskutert med utgangspunkt i teori om stigma og skam knyttet til foreldreskap og rusmiddelavhengighet.

Children with substance using parents are vulnerable. Health professionals have a duty to follow up children who are next of kin to parents or siblings suffering from mental illness, substance use disorder, or somatic illness/injury. Seven parents/patients and 18 child responsible personnel were interviewed about their experience with conversations between substance users, their children, and health professionals within interdisciplinary specialized substance treatment. Findings show that obstacles connected to health professionals, patients, and organizational conditions, led to children seldom being invited to participate in such conversations. Findings were discussed on the basis of theory on stigma and shame linked to parenthood and substance use disorder.

Medisinsk simulering som metode i psykisk helsevern
– en kvalitativ studie av psykisk helsearbeideres erfaringer med simuleringstrening
Vitenskapelig publikasjon
(side 16-27)
av Nina Therese Øversveen Svamo, Bjørn Stensrud og Ann-Mari Lofthus
SammendragEngelsk sammendrag

Denne studien undersøker erfaringer med medisinsk simulering ved tre akuttenheter i psykisk helsevern. Gjennom en fenomenologisk-hermeneutisk tilnærming og et deskriptivt og eksplorativt design, har vi brukt fokusgruppeintervju til å undersøke ansattes erfaringer med simuleringstrening. Resultatene viser at medisinsk simulering erfares nyttig for å forbedre kliniske ferdigheter. Samtidig avhenger læring av at treningssituasjonen oppleves som trygg, og at treningen har faglig kvalitet og kan utfordre deltagerne på deres handlingsmønstre. Deltagere i treningen er oftest miljøterapeuter, bare unntaksvis deltar leger og psykologer. Noen deltagere problematiserte dette fordi idealet er en tverrfaglig praksis. Andre opplevde seg friere i treningssituasjonen når leger og psykologer ikke deltok. Brukererfaringer var lite integrert i simuleringstreningen. Studiens konklusjon er at det som regnes som «best practice» må utfordre klinisk arbeid og utvide ansattes kompetanse hvis medisinsk simulering skal bedre pasienters behandlingstilbud. I dette arbeidet har leder et hovedansvar.

This paper examines experiences of medical simulation at three emergency units within mental health care. Using a phenomenological-hermeneutical approach and a descriptive and exploratory design, focus group interviews were conducted in order to examine the staff’s experiences with simulation training. Results show that staff experience medical simulation as useful for improving their clinical skills. At the same time, learning depends on whether participants feel comfortable in the training situation, and whether training has a professional quality which challenges the participants in their habitual patterns of action. Participants are usually milieu therapists, while doctors and psychologists rarely participate. Some participants found this problematic, pointing to an ideal of interdisciplinary practice. Others experienced more freedom in the training situation in the absence of physicians and psychologists. User experiences were insufficiently integrated in the simulation training. The study concludes that what is considered «best practice» must challenge current clinical work and expand staff competence if medical simulation is to improve patients’ treatment options. In this work, the manager has a main responsibility.

Hvordan kan vi forstå den subjektive opplevelsen av risikoen for overdose?
How can we understand the subjective experience of overdose risk?
(side 28-38)
av Sverre Nesvåg, Therese Salte og Silje Gundersen
SammendragEngelsk sammendrag

I Norge forekommer det ca. 260 fatale og over 5000 ikke-fatale overdoser i gjennomsnitt pr. år, i hovedsak blant rusmiddelbrukere som injiserer opioider. Mange overdoser forekommer i perioder der rusmiddelbrukeren føler håpløshet og likegyldighet til om han/hun overlever eller dør. I tidligere forskning er dette blitt tolket som et resultat av at rusmiddelbrukeren bevisst fornekter risikoen eller har en bevisst vilje til å ta en høyere risiko. I denne artikkelen blir denne fortolkningen utfordret i lys av brukererfaringer og forskning om hvordan alvorlig avhengige rusmiddelbrukere i perioder preget av total likegyldighet, ikke har noen opplevelse av framtid. Uten noen opplevelse av framtid kan de heller ikke ha noen bevisst opplevelse av risiko. Risiko blir irrelevant.

In Norway 260 fatal and over 5 000 non-fatal overdoses occur on average each year, mainly among drug users who inject opioids. Many overdoses occur in periods when the drug user feels hopeless and indifferent to whether he/she survives or dies. In previous research, this has been interpreted as a result of a conscious denial of risk or as a conscious will to take higher risks. In this article, this interpretation is challenged, in the light of user experiences and research on how severely addicted drug users in periods characterized by total indifference, don’t have any experience of the future. Without any experience of a future, they can neither have any conscious experience of risk. Risk becomes irrelevant.

Fysisk aktivitet som verktøy i det helsefremmende arbeidet opp mot rus og psykisk helse:
en brukerundersøkelse i FIRE – Stiftelsen Ett skritt videre
Vitenskapelig publikasjon
(side 39-51)
av Ingvild Sellereite, Monika Haga og Håvard Lorås
SammendragEngelsk sammendrag

FIRE – Stiftelsen Ett skritt videre er et ettervernstilbud innen frivillig sektor, for mennesker med helseproblemer knyttet til bruk av rusmidler og/eller psykiske lidelser. Formålet med brukerundersøkelsen var å få frem medlemmenes opplevelse av mestring, tilhørighet og delaktighet i et helsefremmende perspektiv. Det ble også undersøkt om 16 antatte betydningsfulle faktorer (familie, venner, økonomi og lignende) endret seg etter deltagelse, og om eventuelle endringer i noen grad kunne tillegges FIRE. Utvalget besto av 71 voksne medlemmer av FIRE. Sett fra et brukerperspektiv antyder resultatene at tilnærminger som FIRE kan være et helsefremmende og supplerende tiltak innenfor rus og psykisk helsearbeid.

FIRE is an organization based upon volunteering that has its work targeted at people with various health problems originating from substance abuse and/or poor mental health. The current study set out to survey potential changes in important factors that FIRE members attribute to participation (or not) in FIRE’s various activities. Furthermore, the respondents also answered questions that targeted health-promoting aspects of perceived competence and relatedness. Seventy-one adult members participated in the on-line survey. The results indicated that FIRE activities had a positive and health-promoting effect on the participants. Organizations like FIRE might thus be a supplementary intervention in the treatment and aftermath of substance abuse and/or mental health problems.

Essay
Her er jeg. Hvem er du?
Om jeget i verden og i terapirommet
(side 52-57)
av Erik Tresse

Årgang 16

www.idunn.no/tph

Tidsskrift for psykisk helsearbeid utgir fire utgaver i året.

Redaktør

Rita Sørly, Seniorforsker, NORCE, avd.samfunn, Tromsø

Redaksjonssekretær

Aud Aasen

Fagråd

Kjetil Orrem, Nasjonalt kompetansesenter for psykisk helsearbeid

Kristian Kise Haugland, Mental helse

Helge Ramsdal, Høgskolen i Østfold

Tor Helge Tjelta, Norsk forening for psykisk helsearbeid

Redaksjonens adresse

E-post: redaksjonen.tph@gmail.com

Post:

Tidsskrift for psykisk helsearbeid

v/Rita Sørly

NORCE avdeling samfunn

Postboks 6434, 9294 Tromsø

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon