Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}

Fontenehusets betydning for unge medlemmer

The Importance of Clubhouses for Young People

f. 1968

McS, helsesøster, sykepleier. Høgskolelektor, VID – Diakonova


f. 1956

PhD, cand. san., helsesøster, sykepleier. Professor, OsloMet – Storbyuniversitetet


f. 1954

PhD, cand. san., sykepleier. OsloMet – storbyuniversitetet

Unge mennesker med psykiske helseutfordringer kan stå i fare for å falle ut av skole og arbeid. Fontenehuset er en medlemsorganisasjon for mennesker med psykiske helseutfordringer hvor fokuset er støtte til en gjenvinning av muligheter til aktiv samfunnsdeltagelse. Funnene etter intervjuer med 12 medlemmer (22–33 år) viser at deltagelse sammen med likeverdige andre beskrives som å gå fra ensomhet til et inkluderende fellesskap, fra ensformige hverdager til meningsfullt arbeid, og fra å være syk til frisk på egne premisser. Funnene antyder at Fontenehuset har stor betydning for unge medlemmer, og at meningsfullt fellesskap med likeverdige unge kan gi en mykere overgang tilbake til et samfunnsengasjement.

Nøkkelord: Fontenehus, psykisk helse, unge voksne, aktivitet

Young people with mental health challenges are at risk of dropping out of school and of work. The Clubhouse is a member organization for people with mental health challenges focusing on active social participation. Findings from the interviews of 12 members (22–35 years) showed that participation with peers is described as going from loneliness to social life, from monotonous to meaningful everyday activity and changing their mind from illness to healthy views on their own terms. This suggests that the participation at the Clubhouse has a great impact on young members, and meaningful activity performed together with peers may contribute to a softer transition to society.

Keywords: clubhouse, mental health, young adults, activity

Introduksjon og bakgrunn

Psykiske helseutfordringer blant unge mennesker er et økende problem i dagen samfunn (Bakken, 2017). Årsaker til dette kan være dårlig sosialt nettverk og familieforhold, opplevd mobbing og lignende beskrives som viktige årsaksforhold til psykiske lidelser. Bakken (2017) viser til at dette kan føre til frafall i skolen, økt risiko for en løsere tilknytning til arbeidsmarkedet, økonomiske problemer og vansker i nære relasjoner. Annen litteratur viser til at jevnlig kontakt med venner og opplevelse av å ha det godt er de sterkeste forutsetningene for et godt psykososialt liv i ung alder (Poulin & Chan, 2010). Unge som «faller utenfor», har ofte behov for tverrsektorielle tiltak (Arbeids- og velferdsetaten, 2013; Lauveng, Tveiten, Ekeland, & Ruud, 2017) som bygger på metoder og teorier om mestring av utfordringer (stressorer), troen på egen mestring og mening i livet for å oppnå god helse og samfunnsdeltagelse (Antonovsky, 2012; Pernice-Duca, Markman, & Chateauver, 2013).

Medlemsorganisasjonen Fontenehus (Clubhouse) er nettopp et tiltak for mennesker som selv mener å ha psykiske helseutfordringer og hvor fokuset er å mestre daglivets utfordringer (Fontenehus Norge, 2018). Fontenehusene startet på 1940-tallet i USA og er en ideell organisasjon som fungerer som et medlems- og arbeidsfellesskap for mennesker med psykiske helseutfordringer (Bonsaksen, Fekete, & Nordli, 2018; Bonsaksen et al., 2016; Garbo & Jackbo, 2012). I 2018 er det 14 Fontenehus i Norge (Fontenehus Norge, 2018). I den norske, som i den internasjonale Fontenehus-modellen, er det frivillig å bli medlem, det koster ingenting og medlemskapet kan avsluttes når som helst (Fontenehus Norge, 2018; The International Center for Clubhouse Development, 2018). Modellens verdier er «frivillighet, relasjoner og likeverd» hvor medlemmer og ansatte arbeider sammen for å løse oppgaver. Det sentrale i modellen knyttes til rehabilitering (recovery) og tilbakeføring til aktivt samfunnsliv (Hancock, Bundy, Honey, Helich, & Tamsett, 2013). Modellen bygger på en myndiggjøring (empowerment) av medlemmene som skal definere sine egne problemer og finne sine egne løsninger i fellesskap med andre (Garbo & Jackbo, 2012). Frivilligheten sammen med myndiggjøring, rehabiliteringen av helsesvikt og brukermedvirkning er grunnleggende forutsetninger for å komme tilbake til en aktiv samfunnsdeltagelse og en god helse (Fontenehus Norge, 2018). Medlemmer rekrutteres gjennom andre medlemmer eller at de blir kjent med tiltaket på annen måte (Fontenehus Norge, 2018). Helse- og sosialtjenestene søker ikke personen inn i Fontenehuset, men de informerer om tiltaket, og ikke sjelden følger de personen til Fontenehuset.

Det er lite forskning på hvordan de yngste medlemmene opplever Fontenehuset. Imidlertid viser flere litteraturstudier betydningen av klubbhusmodellen generelt for medlemmer. Battin m.fl. (2016) undersøkte 77 studier og fant at klubbhusmodellen viste moderat påvirkning på livskvalitet, sysselsetting og sykehusinnleggelse og lav påvirkning på symptomer og sosial funksjon. Imidlertid hadde studiene ulike design og ulike utfallsmål, noe som gjør det vanskelig å sammenligne virkningen på tvers av studiene. De færreste studiene er randomiserte. Det var heller ingen longitudinelle studier i det inkluderte utvalget. McKay m.fl. (2018) fant i 52 studier holdepunkter for at klubbhusmodellen kan bidra til å fremme sysselsetting, redusere sykehusinnleggelse, forbedre livskvaliteten og støtte utdannelse og sosial aktivitet. Også i denne studien var det ulike design og ingen longitudinelle studier. En svensk litteraturstudie (N=21, hvorav seks norske) fra Norden om «recovery» hvor også Fontenehus inngår, viser til at klubbhusmodellen er evidensbasert, og etterlyser derfor flere klubbhus (Schön & Rosenberg, 2013). Forfatterne fant at de inkluderte studiene pekte på betydningen av sosiale relasjoner, faktorer i omgivelsene (skole, utdanning) og prinsippet om likeperson som viktig i «recovery». Forfatterne pekte på at det er mange internasjonale studier, særlig fra USA. Men i lys av forskjellig samfunnsstrukturer mellom USA og Norden, er det behov for flere nordiske studier. Schön og Rosenberg (2013) framhevet også det helsefremmende aspektet ved klubbhusmodellen og henviste til teorien om salutogenese.

Til tross for at psykiske helseutfordringer er utbredt blant unge mennesker, nevner ingen av studiene ovenfor denne gruppen eksplisitt. Frafall fra skolen har vist seg å være en av grunnene til at ungdom trenger hjelp (Ingul & Nordahl, 2013). Det er derfor interessant at i litteraturstudien til Mckay m.fl. (2018) var utdanning undersøkt kun i tre (fem prosent) av studiene. Likevel konkluderte forfatterne med at klubbhusmodellen potensielt kunne bidra positivt til gjennomføring av utdanning enten ved kurs på Fontenehuset, utdanning tilrettelagt i psykisk helsevern eller støtte til å gjennomføre ordinær utdanning. To andre studier fant at aktuelle tiltak for unge medlemmer var velkomsttiltak for nye, sosiale arrangementer, utdanningsstøtte, arbeidssøking, arbeidstrening, hjelp til å finne bolig og botrening, samt å bruke kommunikasjonsteknologien som dagens unge benytter (McKay, Nugent, Johnsen, Eaton, & Lidz, 2018; Stone, Delman, McKay, & Smith, 2015). Riktignok var dette i USA, men det er likevel rimelig å tro at også norsk ungdom ønsker å bli møtt på lignede måte, selv om helse- og sosialtjenesten i USA og Norge er svært ulikt oppbygd.

Kunnskap om hvordan unge opplever å delta i arbeidsfellesskapet på Fontenehus i Norge, kan være nyttig for å utvikle et tilpasset tilbud i det norske samfunnet. Hensikten med denne studien er derfor å utforske hva unge medlemmer opplever som viktig for dem på norske Fontenehus gjennom følgende forskningsspørsmål:

  • Hva betyr Fontenehuset for unge medlemmer?

  • Hvordan bidrar medlemskapet i Fontenehuset i de unges hverdag?

  • Hvilke erfaringer har unge medlemmer på Fontenehus?

Metode

Design

Denne beskrivende studien har en fenomenologisk-hermeneutisk tilnærming inspirert av Brinkmann og Kvale (2015). Formålet har vært å forstå informantenes erfarte virkelighet om viktigheten av Fontenehuset gjennom individuelle intervjuer og fortolkning av deres meningsytringer. Individuelle intervjuer gir en mulighet til dybdeintervju hvor hendelser, hendelsesforløp, meninger, forståelser, vurderinger, argumenter, beslutninger, tiltak eller utviklingstrekk kan utdypes samt at synspunkter av mer personlig eller privat karakter kan komme fram (Brinkmann & Kvale, 2015; Malterud, 2011; Polit & Beck, 2017).

Kontekst og utvalg

Vi henvendte oss til tre Fontenehus i tre byer i Norge. Alle tre er akkrediterte ut fra den internasjonale organisasjonens krav og arbeider således ut fra de samme overordnede retningslinjer (The International Center for Clubhouse Development, 2018). Andreforfatter tok kontakt på mail med leder ved hvert sted. Foruten å gi en kort informasjon om studien, spurte vi dem om å rekruttere informanter. Kontaktpersonen i Fontenehuset inviterte aktuelle deltagere ved muntlig informasjon basert på informasjonen i mailen. Medlemmer i alderen 18–35 år som hadde vært aktive på Fontenehuset minimum et halvt år, ble invitert til å delta. Aktiv psykotisk tilstand og/eller ruspåvirket tilstand var eksklusjonskriterier. Tolv medlemmer (åtte kvinner, fire menn) i alderen 22–33 år meldte sin interesse, og alle ble intervjuet. Ingen av informantene hadde vært medlem lenger enn fire år. Sju av dem var uten ordinært arbeid/studier, tre var studenter og to var sykemeldt.

Datasamling og intervjuguide

Intervjuguiden er utarbeidet på grunnlag av metodelitteratur (Brinkmann & Kvale, 2015), og litteratur om Fontenehus (Bonsaksen et al., 2018; McKay et al., 2018) og samtaler med ansatte og medlemmer på Fontenehuset Oslo Øst.

Informantene ble spurt om hva som gjør at de kommer på Fontenehuset, hvordan de opplever det sosiale miljøet og hva de tenker Fontenehuset kan hjelpe dem med videre med hensyn til jobb og utdanningsmuligheter. Vi spurte også hva som var bra for dem på Fontenhuset. Selv om vi hadde en intervjuguide, var det viktig at informanten fikk snakke ut og ikke ble avbrutt av vårt perspektiv. En åpen innstilling fra forskeren i å møte informantens opplevelser og erfaringer med oppfølgende spørsmål gir en mulighet til økt forståelse og horisontutvidelse. Dessuten bidrar det til en kommunikasjon som tar hensyn til asymmetrien som ofte er mellom informant og forsker (Bourdieu, 2007). Alle ble intervjuet av andreforfatter og i egnede lokaler i informantens eget Fontenehus. Intervjuer kjente ingen av informantene fra før. Intervjuene ble gjennomført våren 2015, varte fra 30 til 45 minutter, ble tatt opp på digitalopptaker og transkribert av et profesjonelt byrå.

Analyse

Analysen ble gjennomført inspirert av Brinkmann og Kvales (2015) tre tolkningskontekster. Både datasamlingsmetode, intervjuguide og utvalget kan sees som en del av analysen i den forstand at det har betydning for hvordan funnene kommer fram (Brinkmann & Kvale, 2015). Alle forfatterne leste alle intervjuene flere ganger og la dem vekk en tid for så lese dem på nytt. Intensjonen var å forstå meningsinnholdet i hva informantene sa. På grunnlag av dette ble teksten videre grovsortert i en tolkningskontekst (trinn én). Disse enhetene ble deretter fortettet til meningsbærende enheter (trinn to). Siste trinnet i analysen var å rette et reflekterende blikk på informantenes utsagn og utvikle sentrale temaer på et høyere abstraksjonsnivå enn i de foregående trinnene. Tabell 1 viser et eksempel på disse tre trinnene. I analyseprosessen arbeidet forfatterne enkeltvis med materialet og møttes til felles møter og ved mailutveksling for å komme fram til en felles forståelse.

Tabell 1. Eksempel på analysetrinnene

1. Hva snakkes det om2. Meningsbærende enheter 3. Tema
Hvordan livet før var uten eller lite kontakt med andre.
Dagene var ensomme før,
Deltagelse på Fontenehus sammen med andre
Ensomhet
Fellesskap
Fra ensomhet til et inkluderende fellesskap

Etiske vurderinger

Prosjektet er godkjent av personvernombudet. Ingen av forfatterne deltok i rekrutteringen av informanter eller kjente dem som deltok. Dette for å unngå at informantene skulle føle seg presset av forskerne til å delta. Andreforfatter informerte alle informantene om studien, om samtykke (signert) og om adgangen til å kunne trekke seg fra studien til enhver tid uten begrunnelse og uten at det fikk noen konsekvenser for deres medlemskap i Fontenehuset. Intervjuer var under hele intervjuet oppmerksom på informantens reaksjoner på spørsmålene. Intervjuet ble avsluttet straks intervjuer opplevde at samtalen døde ut. Eksempelvis var det satt av én time til intervjuet, men ingen varte så lenge. Gjennomføring av intervjuene på informantens Fontenehus bidro til at informanten kunne ha andre medlemmer og ansatte å snakke med etter intervjuet. For å sikre anonymitet ble det ikke etterspurt informasjon om informantenes bakgrunn med hensyn til psykisk sykdom, type skole og arbeid. Likeledes er funnene mest mulig anonymisert med få sosiodemografiske kjennetegn.

Studiens gyldighet

Intervju med unge fra flere Fontenehus kunne ha bidratt med utfyllende data om opplevelse av å delta i medlemsfellesskapet på Fontenehus. Vi ser at utvalget er selektert, siden de som var fornøyd med å bruke Fontenehuset, var de som ønsket å delta. Det kan være at leder (vår kontakt på Fontenhusene) rekrutterte de som var mest engasjert i og begeistret for Fontenehus, samtidig som det også kan være at de som var mindre positive til Fontenehus, ikke ønsket å delta. Det kan være at disse ville ha gitt mer utfyllende svar på forskningsspørsmålene. Det er ikke tilgjengelig informasjon om hvor mange medlemmer i aldersgruppen 18–35 år det var på de utvalgte Fontenehusene i prosjektperioden. Alle tre forfatterne har via egen utdanning, egen yrkesutøvelse og via studenter kjennskap til unge voksnes helseutfordringer som kommer fram i studien. Denne førforståelsen kan ha bidratt til en bedre utforskning av problemstillingen og en mulighet til å forstå informantene bedre. Som lærere erfarer forfatterne at unge studenter kan fortelle om sine livsutfordringer. Dette kan ha bidratt til å forstå bedre viktigheten av tiltak for å overvinne psykiske helseutfordringer blant unge mennesker. Videre har første- og sisteforfatter forskning innen tema psykisk helse både i forhold unge og eldre. Men på den annen side kan førforståelsen ha påvirket det vi har sett etter i analysen om hva som er viktig for unge medlemmer i Fontenehus. Andreforfatter var parallelt veileder (lærer) for en gruppe bachelorstudenter i sykepleie som var praksis på et Fontenehus. De positive møtene studentene hadde med medlemmene, kan ha bidratt til at alle forfatterne ble farget av dette. Alt i alt la vi vinn på å være oppmerksomme på vår førforståelse både i planleggingen, gjennomføringen og analysen av studien.

Funn

Viktigheten av Fontenehus for informantene oppsummeres i tre hovedtema: 1) medlemskapet på Fontenehuset betyr at de går fra en tidligere ensom tilværelse til et fellesskap, 2) medlemskapet bidrar til en hverdag med meningsfulle aktiviteter, og 3) informantene erfarer at de får en myk overgang fra syk til frisk på egne premisser.

Fra ensomhet til et inkluderende fellesskap

Det ble ikke stilt direkte spørsmål om informantenes fortid, likevel kom det fram at de fleste av dem hadde hatt begrenset sosial kontakt før de ble aktive medlemmer på Fontenehuset. Flere bruker ordet «ensom» og beskriver det sosiale nettverket før de kom til Fontenhuset som lite og at de selv har hatt sosiale begrensninger relatert til sykdom. En informant sier det slik:

Mer, kanskje, på fritidsprogram, faktisk, sånn sett. Eller ... ja, for det har vært en del snakk om at ... på kvelden og sånt, at vi kan gå på kino og ... og at vi har en del rabatter, jeg vet ikke jeg. Tror mange av de yngre, spesielt, har lyst til å ... til å gjøre noe på kvelden, gjerne, også. Det er jo mange som kommer hit, da, på grunn av at de ikke har så mye å gjøre om dagene når de er ensomme. Det vet jeg. Og det er jo en av grunnene til at jeg har begynt å komme hit mye. For jeg har ikke hatt jobb, ikke hatt så mye om dagene, og var ensom. Og det vet jeg, at mange andre har det samme problemet. Og da hadde det vært, sikkert, bra for mange – både de yngre og kanskje eldre også, men yngre ... ja – å gjøre noe om kveldene sammen. Så hører jeg alt snakket om at sånt som det har vært tidligere på Fontenehuset, at gjerne noen medlemmer kan få nøkkel og ... og ha et ansvar, da. Og være her om kvelden også. For det er jo masse sånn brettspill og kortspill og bøker og alt slags mulig som vi kunne ha brukt nede, og så ... ta opp og få lov til å bruke huset sånn utenom arbeidstid, da.

Også andre informanter sa at de ønsket seg mer aktivitet på fritiden. Mange av informantene bruker ord som «åpent», «inkluderende», «forståelse», «bli sett» og det å «forberede seg» (til mer sosialt liv) om det sosiale miljøet på fontenehuset. Samtidig framheves viktigheten av å få være seg selv, slik en sier det:

at det er aksept for å kunne ha dårlige dager Det viktige er … at det er rom for å være den man er, på en måte. At man kan ha dårlige dager og gode dager, og at det blir akseptert, da. Og ... og at folk aksepterer hverandre og inkluderer hverandre, det er viktig ... ja.

Å bli inkludert i det sosiale også på de dagene en ikke orker så mye, går igjen hos mange av informantene og er av stor betydning for dem. En informant sier:

… Men [så] kom vi til det som var enda kjekkere; det var at alle var inkluderte. At de skulle på tur, og jeg ... med én gang, altså, det var så lavterskel for å komme inn. Så ble jeg så inkludert med én gang, i alle aktiviteter, alt som foregår.

Et ytterligere eksempel på viktigheten av Fontenehuset kommer fram når to informanter sammenligner Fontenehuset med å være en storfamilie.

Hverdagslivet fra ensformige dager til meningsfullt arbeid

Flere informanter beskriver hverdager med få daglige aktiviteter før de begynte på Fontenehuset. En forteller det slik:

Det som er bra, det er at jeg får brukt litt ... jeg får gjort noe meningsfullt, og føle at det ... jeg får brukt dagene til noe. Ikke bare sitte på café og ... når man ikke jobbe så blir det jo fort at ... at dagene blir litt ensformige». Samme informant fortsetter: «Så det er bare det at du har noe å gå ... stå opp til, og litt sånn fast holdepunkt, da. Jeg kan alltids dra hit, på en måte. Det har hatt veldig stor betydning, helt klart. Ja, jeg vet ikke hva jeg skulle gjort uten Fontenehuset etter jeg ble utskrevet, faktisk.

Å ha noe gå til eller «mening» ble ofte brukt av informantene når de omtalte tilbudet på Fontenehuset. Flertallet av informantene beskriver at deltagelse og det å være til nytte i den daglige driften på Fontenehuset er en kilde til et bedre liv. En informant uttrykker det slik;

Jeg har mindre depressive perioder, for nå får jeg faktisk gjøre noe meningsfullt med livet mitt. I stedet for å bare sitte hjemme og ... ja, stirre i veggen. Ja. Så det har jo påvirket både mitt forhold til samboeren min på en positiv måte og ... ja, det ... ja, rett og slett. Det ... det er jo det psykiske som har blitt ... bedret seg veldig mye..

Dette understrekes også av en annen slik:

Det å på en måte bidra med noe. Være en plass hvor man ... hvor man ... ja, kan bidra litt etter å ha vært ... vært hjemme ... vært syk, vært veldig mye syk. Og så vært ufør og bare fått dagene til å gå i en ti-tolv år så kunne man komme en plass hvor man var en del av noe. jeg vet at det jeg kan bidra med, det hjelper faktisk Fontenehuset til ... og driften, da. Så da føler jeg at det er litt mening, for da gjør jeg noe for ... ja, at jeg faktisk gjør ... er litt til nytte, da. For det er veldig viktig for meg å føle at jeg er litt til nytte, da. Jeg ønsker jo å bidra med å få driften til å gå.

En annen sammenlignet Fontenehuset med dagsenter hvor man «liksom» ikke er med på noe fordi det er strikking og håndarbeid, men på Fontenehuset deltar de i et spesifikt arbeide for å få driften av huset til å gå. Både informanter som var sykmeldte fra jobb eller utdanning og uføretrygdede vektlegger det å ha noe fylle dagen med som de opplever er meningsfullt og nyttig.

Fra syk til frisk på egne premisser – en myk overgang

Det tredje hovedtema vektlegger deltagelse og utviklingen fra den enkeltes premisser. Deltagelsen i aktivitetene på Fontenehuset beskrives av flere som en gradvis endring til selvopplevd bedre helse og myk overgang til ordinært arbeid eller studier. Informantene forteller om at de er på vei til «noe» og at den aktive medlemstiden på Fontenehuset blir et mellomrom på veien til noe annet ut fra hva de selv opplever er godt for dem. Altså at det blir en overgang som de styrer selv. En sier dette slik: «Det har vært en sånn fin plass å være i mellomtiden, sånn at man ikke går rett over fra å ikke gjøre noen ting (... )men at man har en litt sånn overgang. En perfekt overgang, har det vært». Informantene snakker om overgangen mellom syk og frisk og i det hele tatt begynne å ha noen forpliktelser utenfor hjemmet enten det er på veien mot utdanning, arbeid eller det å være aktiv uføretrygdet. Uansett er det denne glidende overgangen fra syk til frisk det fortelles om:

Det er derfor jeg ikke har lyst eller tør helt å gå rett i jobb nå, fordi at jeg vet at jeg kan få en dårlig dag, og jeg har ikke lyst til å ha noe fravær og sånt. Så det passer bedre at jeg går her og ser om jeg klarer det. Og en annen peker på overgangen fra behandling til frisk i eget tempo og uten press: «... jeg var i en sånn overgangsfase mellom behandling og å bli bedre. Så når jeg så at det var et sted hvor man kunne arbeide litt i sitt eget tempo, at det var på en måte små oppgaver man kunne gjøre og engasjere seg i, så tenkte jeg at dette skal jeg prøve fordi jeg trenger noe å gjøre på dagtid, men jeg vet ikke hva. Og det er ikke noe press på når man kan komme, og hvis for eksempel jeg blir syk igjen, da, så kan Fontenehuset være et sånt springbrett igjen for å komme tilbake igjen til andre rutiner.» Arbeidet på Fontenehuset blir en mer ufarlig jobbsituasjon enn ute i det åpne arbeidsmarkedet. Samtidig er det mer enn bare å være hjemme: «… jeg vært innlagt, og så er jo planen at jeg skal tilbake i jobb igjen. Men jeg føler meg ikke helt klar for det ennå. Og da må jeg ha noe å gå til. Jeg kan ikke bare sitte hjemme, på en måte. Og dette synes jeg er litt bra, for her får man arbeidet litt, da. Hvis man har vært sykemeldt lenge så blir det ikke sånn veldig stor overgang å skulle begynne å jobbe igjen.

Fontenehuset fungerer som et sted på veien mot frisk og en hjelp til å forbli frisk. Det er et sted med trening til å forholde seg til rammer som tid og sosialt samvær i en jobb eller studiesituasjon. En informant sier det slik: «For meg i første omgang handler det om å trene meg selv opp til å komme opp til faste tider og komme hit. Og så det å trene meg til å være sosial og kunne omgås med folk». En annen kaller tilbudet på Fontenehuset det rette til rett tid for å klare å begynne med studier. Også denne informanten løfter opp aspektet om å gå fra noe vanskelig til noe bedre og sier det slik: «Fontenehuset var liksom bare ... at det var på rett plass til rett tid, og at man ... og det gjorde at man ble enda friskere. Så ... så det hadde nok vært vanskeligere å begynne på studiet uten dem».

Jobbtreningen på Fontenehuset beskrives som et sted på veien mot noe mer, som arbeid og utdanning. Fontenehuset er en støttepilar og kan forbli det hele livet:

Jeg ser for meg at jeg kommer til å være medlem for alltid. Jeg tror ikke jeg kommer til å melde meg ut. Men det kommer jo helt an på. Etter at jeg har hatt den overgangsarbeidsplassen da håper jeg jo at jeg finner en ... en annen jobb (...) gjerne en overgangsarbeidsplass, fordi jeg jo går fra å være ufør til før, da. Til arbeidsfør. Det er jo det jeg håper på. Det er jo det jeg ønsker.

Diskusjon

Denne studien beskriver hva som er viktig for unge medlemmer på norske Fontenehus. Dataanalysen resulterte i tre temaer som diskuteres fortløpende: fra ensomhet til et inkluderende fellesskap, hverdagslivet fra ensformige dager til meningsfullt arbeid, fra syk til frisk på egne premisser –en myk overgang.

Ensomhet blant unge mennesker er et kjent fenomen som kan gi helseutfordringer for den enkelte (Folkehelseinstituttet, 2014; Normann, 2010). Våre informanter beskriver ensomhet og i tillegg mentale vanskeligheter fra barne- og/eller ungdomstiden, som de har med seg inn i det unge voksenlivet. Det frivillige fellesskapet med andre medlemmer bidrar til helse for dem. I teorien om salutogenese kan nettopp sosial støtte og sosiale relasjoner være salutogene (helsebringende) faktorer som kan bidra til god helse (Antonovsky, 2012). Annen litteratur viser at vennskap bidrar til god helse (Nicolaisen & Thorsen, 2017). Samvær med andre likesinnede medlemmer har lange tradisjoner i Fontenehusene (Fontenehus Norge, 2018). Mckay m.fl. (2012) peker på særlige tiltak for unge medlemmer. Eksempelvis anbefales det at rekruttering av nye unge medlemmer ledes av jevngamle og at kontakten er på de unges premisser. Litteraturen beskriver at nettopp det frivillige aktive valget om å oppsøke medlemsfellesskap er en god støtte i hverdagen på veien fram til aktiv sosial deltagelse i samfunnet (Coniglio, Hancock, & Ellis, 2012; Schönebaum & Boyd, 2012). Medlemmene er «likepersoner» for hverandre både i felles daglige gjøremål og som samtalepartnere. Det å ha «følt lignede på kroppen» understrekes som verdifull kunnskap og erfaring å bringe til andre (Roth, 2017).

Hverdager fylt med driftsoppgaver, jobb eller skole gjør at informantene kommer på Fontenehuset. De etterlyser likevel flere meningsfulle oppgaver og da gjerne fritidsaktiviteter. Ifølge Antonovsky (2012) kan meningsfulle aktiviteter bidra til at livsopplevelser får karakter av en indre sammenheng og en mening i tilværelsen på veien mot god helse. Dette er knyttet til meningen i det å delta i prosesser som former ens eget liv ut fra hverdagens erfaringer. Studier om klubbhusmodellen i Fontenehusene peker på at frivillig deltagelse i et fellesskap med likeverdige andre kan bidra til et bedre liv både i USA og i Norden (Battin, Bouvet, & Hatala, 2016; McKay et al., 2018; Schön & Rosenberg, 2013). Frivilligheten i klubbhusmodellen (Fontenehus Norge, 2018) understreker og støtter opp under personens egen drivkraft til å ta del og finne mening i tilværelsen. Ifølge Antonovsky (2012) kan frivillighet forstått som bestemmelse over eget liv, ytterligere bidra til at livsopplevelser får karakter av en indre sammenheng. Fontenehus kan på denne måten være et aktiv samarbeidspartner i satsningen på å bringe unge tilbake til utdanning og arbeid (Arbeids- og velferdsetaten, 2013) og ikke minst bidra til å styrke den positive trenden med stadig flere som fullfører videregående utdanning siden Kunnskapsløftet ble iverksatt i 2006 (Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet, 2017; St. Meld. 26 (2016–17))

Medlemmene i Fontenehuset velger selv hvilke aktiviteter de ønsker å være med på. Nettopp muligheten til selv å velge aktivitet og selv å legge premissene for den, er vesentlig for informantene i vår studie. De beskriver sitt liv i en fase fra syk til frisk. For noen er tiden på Fontenehuset en overgang eller mellomstasjon fra noe til noe annet, som et fristed, hvor det er mulig å være selv også på «dårlige» dager. Antonovsky`s (2012) forståelse av helse på et kontinuum støtter måten informantene våre beskriver sin reise mot god helse og styrket «opplevelse av sammenheng i tilværelsen». Gjennom å velge oppgaver de tror de mestrer, kan det bidra til at det styrker deres selvbilde og tro på å klare oppgaver i arbeid og samfunn senere i livet.

Konklusjon

Fellesskapet med likepersoner på Fontenehuset er av stor viktighet for å gjenvinne helse og aktiv deltagelse i samfunnet med arbeid og eller utdanning. Det å ha meningsfulle aktiviteter å fylle hverdagen med ut fra egen kapasitet og ut fra hvilket behov den unge har, gjør at den unge deltar på Fontenehuset. Livet før og etter møtet med Fontenehuset beskrives fra ensomt til inkluderende fellesskap med likeverdige medlemmer, fra ensformige hverdager til meningsfull aktivitet på egne premisser samt en opplevelse av å utvikle en stadig bedre helse. Ut fra våre funn kan det å vektlegge aktivitetstilbudet ut fra de unges premisser legge til rette for rekruttering av flere unge mennesker og bidra til at unge er likepersoner for hverandre. Dette kan være en anbefaling til videre arbeid for unge medlemmer. Forskning som følger unge menneskers erfaringer med medlemskap i Fontenehus over tid, er sterkt ønskelig. Slike studier kan bidra til å avdekke hva som gir effekt av medlemskap i Fontenehuset for hele gruppen og for subgrupper av unge.

Det rettes en takk til informantene som deltok i studien, til ansatte i Fontenhus Norge som bidro i rekrutteringen og til medlemmer og ansatte ved Fontenehuset Oslo Øst som samtalepartner i planlegging av studien. Studien er finansiert av Samarbeidsmidler og forskningstid fra OsloMet – Oslo storbyuniversitet.

Referanser

Antonovsky, A. (2012). Helsens mysterium: den salutogene modellen. Oslo: Gyldendal akademisk.

Arbeids- og velferdsetaten. (2013). Ungdom og psykiske helseproblemer. Hentet fra https://www.nav.no/no/Person/Arbeid/Ungdom/ungdom-og-psykiske-helseproblemer--346076.

Barne- ungdoms- og familiedirektoratet. (2017). Gjennomføring og frafall i skolen. Oslo: Regjeringen. Hentet fra https://www.bufdir.no/Statistikk_og_analyse/Oppvekst/Barnehage_og_skole/Gjennomforing_og_frafall_i_skolen/.

Battin, C., Bouvet, C. & Hatala, C. (2016). A systematic review of the effectiveness of the clubhouse model. Psychiatric Rehabilitation Journal, 39(4), 305–312. DOI: http://dx.doi.org/10.1037/prj0000227.

Bonsaksen, T., Fekete, O.R. & Nordli, H. (2018). Tilfredshet med å delta på et klubbhus for personer med psykisk sykdom. Ergoteraputen, (1), 48–53.

Bonsaksen, T., Fouad, M., Skarpaas, L., Nordli, H., Fekete, O. & Stimo, T. (2016). Characteristics of Norwegian clubhouse members and factors associated with their participation in work and education. British Journal of Occupational Therapy, 79(11), 669–676. DOI: http://dx.doi.org/10.1177/0308022616639977.

Bourdieu, P. (2007). Forståelse. I S. Glasdam, L. Kolbæk & V. Lorentzen (red.), Livshistorieforskning og kvalitative interview (Vol. 52–78). Viborg: Forlaget PUC.

Brinkmann, S. & Kvale, S. (2015). Interviews: learning the craft of qualitative research interviewing (3rd ed. ed.). Thousand Oaks, Calif: Sage.

Coniglio, F. D., Hancock, N. & Ellis, L. A. (2012). Peer support within clubhouse: A grounded theory study. Community Mental Health Journal, 48(2), 153–160.

Folkehelseinstituttet. (2014). Folkehelserapporten 2014. Hentet fra https://www.fhi.no/globalassets/dokumenterfiler/moba/pdf/folkehelserapporten-2014-pdf.pdf

Fontenehus Norge. (2018). Hentet fra http://www.fontenehus.no/fontenehusmodellen.

Garbo, G.L, & Jackbo, A. (2012). En kilde til vekst. Fontenehuset – et arbeidsfellesskap for mennesker med psykiske utfordringer. Hentet fra http://www.fontenehuset.no/om-oss/boken-en-kilde-til-vekst/.

Hancock, N., Bundy, A., Honey, A., Helich, S. & Tamsett, S. (2013). Measuring the Later Stages of the Recovery Journey: Insights Gained from Clubhouse Members. Community Mental Health Journal, 49(3), 323–330. DOI: http://dx.doi.org/10.1007/s10597-012-9533-y.

Ingul, J. M. & Nordahl, H. M. (2013). Anxiety as a risk factor for school absenteeism: What differentiates anxious school attenders from non-attenders? Annals of General Psychiatry, 12, ArtID 25, 12.

Lauveng, A., Tveiten, S., Ekeland, T.-J. & Ruud, T. (2017). How can context and discourse affect teachers' and mental health professionals' interactions with adults with mental illness? Social Work in Mental Health, 15(4), 435–456. DOI: http://dx.doi.org/10.1080/15332985.2016.1231155.

Malterud, K. (2011). Kvalitative metoder i medisinsk forskning. En innføring. Oslo: Universitetsforlaget.

McKay, C. E., Nugent, K. L., Johnsen, M., Eaton, W. W. & Lidz, C. W. (2018). A Systematic Review of Evidence for the Clubhouse Model of Psychosocial Rehabilitation. Administration and Policy in Mental Health and Mental Health Services Research, 1–20. DOI: http://dx.doi.org/10.1007/s10488-016-0760-3.

Meld. St. 26 (2016–2017). Lærelyst – tidlig innsats og kvalitet i skolen. Oslo: Regjeringen. Hentet fra https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld.-st.-21-20162017/id2544344/sec1.

Nicolaisen, M. & Thorsen, K. (2017). What are friends for? Friendships and loneliness over the lifespan from 18 to 79 years. The International Journal of Aging & Human Development, 84(2), 126–158.

Normann, T. M. (2010). Svekket helse – mindre sosial kontakt. Samfunnspeilet (5–6).

Pernice-Duca, F., Markman, F. & Chateauver, H. (2013). Recovery in the Clubhouse environment: applying ecological and social cognitive theories. International Journal of Self-Help and Self-Care, 7(2), 151–165. DOI: http://dx.doi.org/10.2190/SH.7.2.d.

Polit, D. F. & Beck, C.T. (2017). Nursing Research : generating and assessing evidence for nursing practice (10th ed. ed.). Philadelphia: Wolters Kluwer.

Poulin, F. & Chan, A. (2010). Friendship stability and change in childhood and adolescence. Developmental Review, 30(3), 257–272. DOI: http://dx.doi.org/10.1016/j.dr.2009.01.001.

Roth, G. (2017). Perspectives from Within the Clubhouse: A Qualitative Investigation into a Peer-to-Peer Vocational Support Program for Adults with Serious Mental Illness. Journal of Psychosocial Rehabilitation and Mental Health, 4(1), 5–17. DOI: http://dx.doi.org/10.1007/s40737-016-0070-9.

Schön, U.K. & Rosenberg, D. (2013). Transplanting recovery: Research and practice in the Nordic countries. Journal of Mental Health, 22(6), 563–569.

Schönebaum, A. & Boyd, J. (2012). Work-ordered day as a catalyst of competitive employment success. Psychiatric Rehabilitation Journal, 35(5), 391–395.

Stone, R. A., Delman, J., McKay, C. E. & Smith, L. M. (2015). Appealing Features of Vocational Support Services for Hispanic and non-Hispanic Transition Age Youth and Young Adults with Serious Mental Health Conditions. The Journal of Behavioral Health Services & Research, 42(4), 452–465.

The International Center for Clubhouse Development. (2018). Clubhouse Directory. Hentet fra http://clubhouse-intl.org/what-we-do/international-directory/

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon