Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Leder
(side 272)
av Hege Sjølie og Ragnhild Fugletveit
Vitenskapelig publikasjon
(side 273-284)
av Anita H. Refsnes og Anne Grete Danielsen
SammendragEngelsk sammendrag

Denne kvalitative studien undersøker hvordan lærere opplever møter med elever som har psykiske plager og lidelser, og hvordan lærerne oppfatter sin rolle i det psykiske helsearbeidet. Deltakerne er syv kontaktlærere ved yrkesfaglige utdanningsprogram i videregående skole. De forteller at de har elever med alvorlige psykiske problemer, og de gir uttrykk for at de føler seg uforberedt og er usikre på hva som forventes av dem. Lærerne opplever både en mangel på organisert støtte i arbeidet på skolen og en mangel på samarbeid med helsetjenesten og andre hjelpeinstanser. Deltakernes erfaringskunnskap fra egen praksis fremstår som den viktigste kilden til deres kunnskap om elevers psykiske helseproblemer.

This qualitative study explores how teachers experience meetings with students with mental health problems, and how teachers perceive their role in mental health care. The participants are seven class teachers in vocational upper secondary school. They indicate that they have students with serious mental problems, but feel unprepared and are insecure about what is expected from them. Teachers perceive both a lack of organized support in the work at school and a lack of collaboration with health services and other support agencies. The participants’ empirical knowledge from own practice appears to be the primary source of knowledge about students’ mental health problems.

Vitenskapelig publikasjon
(side 285-295)
av Liv Halvorsrud, Marianne Ollivier og Lisbeth Gravdal Kvarme
SammendragEngelsk sammendrag

Unge mennesker med psykiske helseutfordringer kan stå i fare for å falle ut av skole og arbeid. Fontenehuset er en medlemsorganisasjon for mennesker med psykiske helseutfordringer hvor fokuset er støtte til en gjenvinning av muligheter til aktiv samfunnsdeltagelse. Funnene etter intervjuer med 12 medlemmer (22–33 år) viser at deltagelse sammen med likeverdige andre beskrives som å gå fra ensomhet til et inkluderende fellesskap, fra ensformige hverdager til meningsfullt arbeid, og fra å være syk til frisk på egne premisser. Funnene antyder at Fontenehuset har stor betydning for unge medlemmer, og at meningsfullt fellesskap med likeverdige unge kan gi en mykere overgang tilbake til et samfunnsengasjement.

Young people with mental health challenges are at risk of dropping out of school and of work. The Clubhouse is a member organization for people with mental health challenges focusing on active social participation. Findings from the interviews of 12 members (22–35 years) showed that participation with peers is described as going from loneliness to social life, from monotonous to meaningful everyday activity and changing their mind from illness to healthy views on their own terms. This suggests that the participation at the Clubhouse has a great impact on young members, and meaningful activity performed together with peers may contribute to a softer transition to society.

Vitenskapelig publikasjon
(side 296-308)
av Maria Charlotte Berge, Vegard Breiseth, Lars Lilja og Tore Aune
SammendragEngelsk sammendrag

Terapeuters evne til å skape positive allianser er essensiell for pasienters selvfølelse og motivasjon til endring. Terapeuter som stoler på egen alliansekompetanse styrker egen profesjonell og personlig tilfredsstillelse. Kompetanseheving innen alliansearbeid kan bidra positivt til pasienten og terapeutens psykiske helse, og bør prioriteres innen psykisk helsearbeid. Denne studien undersøker i hvilken grad utdanning i samtalemetoden Motiverende Intervju påvirker terapeuters opplevde alliansekompetanse. Working Alliance Inventory (WAI-s) og semistrukturert intervju benyttes i et triangulerende mixed method-design. Resultatene indikerer at kurs i Motiverende Intervju kan bidra til at terapeuter kjenner seg faglig sterkere og tryggere i rollen som allianseskapere.

Therapists’ ability to build strong therapeutic alliances is essential to patients’ self-confidence and motivation for change. Therapists who trust their own alliance competence also improve their professional and personal satisfaction. Enhancing competence in alliance development contributes positively to the patients’ and therapists’ mental health, and ought to be a priority in mental health work. This study examines whether acquiring Motivational Interviewing education affect therapists’ own confidence in their ability to build therapeutic alliances. The study employs the questionnaire Working Alliance Inventory – short version (WAI­s) and a semi-structured interview in a triangulated mixed method design. The results show that training in Motivational Interviewing can help therapists feel more competent in their role as mental health professionals and more confident in their ability to establish therapeutic alliances.

Sundhedsprofessionelles begejstring for fortællinger fra levet erfaring
Læringsteoretiske perspektiver på et co-teaching program om recovery
(side 309-322)
av Anne Liveng, Christine Larsen, Mads Lange, Lisa Korsbek, Betina Dybbroe og Lone Petersen
SammendragEngelsk sammendrag

I 2013 etablerede psykiatrien i Region Hovedstaden, Danmark, et undervisningsprogram om recovery for sundhedsprofessionelle. En underviser, der havde levet erfaring som tidligere patient, og en underviser med sundhedsprofessionel og pædagogisk baggrund stod for planlægning og gennemførsel af en-dages workshops for alle ansatte i Region Hovedstadens Psykiatri. Evalueringer af programmet viste et udtalt engagement i den personlige fortælling fra underviseren med levet erfaring. Denne artikel diskuterer, hvordan engagementet kan forstås. Evalueringsmaterialet analyseres ud fra et læringsteoretisk perspektiv og fokuserer på 1) betydningen af fortællingens emotionelle indhold, 2) den rolle-bytning, der, sammenlignet med hverdagen i psykiatrien, fandt sted idet underviseren med levet erfaring på workshoppene fremstod som vidende ”ekspert”, fremfor som støtte-krævende patient, mens den sundhedsprofessionelles rolle i nogen grad blev sekundær, og 3) workshoppene som et læringsrum, der potentielt aktiverer refleksioner over strukturer og organisering af arbejdspraksis.

Co-teaching skaber læringspotentialer for sundhedsprofessionelle. Fortællingen bekræfter de sundhedsprofessionelle i meningsfuldheden i deres arbejde. Kritiske elementer vækker genkendelse og sætter spørgsmålstegn ved det psykiatriske arbejdes organisering.

In 2013 a recovery co-teaching programme for professionals was established in Mental Health Services, Capital Region of Denmark. Evaluations showed an engagement in the narrative presented by the teacher with lived experience. The article discusses this engagement. The material is analysed from a learning theoretical perspective focusing on: (1) The significance of the emotional content of the narrative, (2) The switched roles between the person with lived experience and professionals, and (3) The workshops as a learning space.

Co-teaching creates learning potentials for health professionals. The narrative ensures professionals of the meaningfulness of their work and raises the level of reflectivity.

(side 323-334)
av Karianne Framstad Holden, Jo Magne Ingul, Kjersti Steinsli, Jan Egil Wold og Tormod Rimehaug
SammendragEngelsk sammendrag

Studien undersøkte om en pilot-implementering av Familieambulatoriet i Norge har lyktes med å rekruttere og identifisere sped- og småbarn og deres familier med forhøyet risiko basert på dokumentasjon i sykehusjournal. Familieambulatoriet er en modell for å støtte gravide/småbarnsforeldre med rus- og psykiske problemer og tilbyr oppfølging fram til barnets skolestart.

Resultatene viste signifikante forskjeller mellom brukere av Familieambulatoriet og den generelle befolkningen, og at Familieambulatoriet langt på vei rekrutterer og identifiserer gravide kvinner, sped- og småbarn i risiko for psykisk skjevutvikling, men at modellen trenger økt kvalitetssikring slik at risikofaktorer systematisk blir dokumentert.

The study investigated whether a pilot-implementation of Familieambulatoriet (FA) has succeeded in recruiting and identifying infants and toddlers and their families with increased cumulative risk based on hospital patient records. FA is a model for supporting selected parents and children from pregnancy onward to start of school, based on known risk for addictive or/and psychiatric problems.

Results showed distinct differences between the users of Familieambulatoriet and the general population, and that Familieambulatoriet identifies and recruits pregnant women, infants and toddlers at risk for mental illness, but that the model needs increased quality, assuring that risk factors are systematically being documented.

(side 335-346)
av Kari Standal og Kristin S. Heiervang
SammendragEngelsk sammendrag

Medisinfrie eller medikamentfrie behandlingstilbud betegner i denne artikkelen egne behandlingsenheter/tilbud som er øremerket for å fokusere på alternativer til medisiner ved behandling av psykiske lidelser. Dette er et initiativ som kommer fra brukerorganisasjoner, og målet er å sikre tilgangen til alternativer til medisiner og å virke tvangsreduserende. Dette har fått gjennomslag hos myndighetene, og alle helseforetak er pålagt å opprette egne enheter viet til dette. Tiltaket har vært omdiskutert, men medisinfrie tilbud er nå i gang i alle helseregionene. Artikkelen belyser debatten og kjennetegn ved tilbudene.

Medication-free or drug-free treatment services in this article denote treatment units/services dedicated to focusing on alternatives to medication in the treatment of mental disorders. The initiative comes from user organizations with the goal of ensuring access to alternatives to medications and thereby limiting use of coercion. The Government has approved this and ordered all health regions to develop units for this. The initiative has been debated, but the medication-free offers are now established in all health regions. The article sheds light on the debate and the characteristics of the offers.

(side 347-359)
av Trude Lønning, Marit Emmerhoff Håland, Terje Lie, Sverre Nesvåg og Barclay Stevenson
SammendragEngelsk sammendrag

BrukerPlan er et kartleggingsverktøy som ble utviklet i 2006. Verktøyet kartlegger omfanget og karakteren av den kjente rusmiddelproblematikken samt de psykiske helseutfordringene i kommunene. Denne artikkelen ser på resultatene fra en spørreundersøkelse som ble gjennomført i kommuner som benytter BrukerPlan. Målet var å belyse opplevd nytteverdi av BrukerPlan. Resultatene fra spørreundersøkelsen viser en signifikant forskjell på bruken av dataene fra BrukerPlan på flere områder hos kommuner som har kartlagt med BrukerPlan flere ganger kontra de kommunene som bare har kartlagt én gang.

BrukerPlan is a mapping tool that was developed in 2006. The tool maps the extent and nature of the known drug problem and mental health problems in the municipality. This article looks at the results from a survey that was sent out to those municipalities that are using BrukerPlan. The aim is to determine the perceived usefulness of the tool. The survey reveals that the usefulness of BrukerPlan increases by the number of mappings on multiple sites.

Essay
(side 360-367)
av Lisbet Borge, Truls I. Juritzen og Marit Helene Hem
(side 368-373)
av Camilla Lauritzen
Kritisk blikk

Årgang 15

www.idunn.no/tph

Tidsskrift for psykisk helsearbeid utgir fire utgaver i året.

Redaktører

Ragnhild Fugletveit, Høgskolen i Østfold

Hege Sjølie, OsloMet – storbyuniversitetet

Redaksjonssekretær

Aud Aasen

Fagråd

Trond Hatling, Nasjonalt kompetansesenter for psykisk helsearbeid

Kristian Kise Haugland, Mental helse

Helge Ramsdal, Høgskolen i Østfold

Tor Helge Tjelta, Norsk forening for psykisk helsearbeid

Redaksjonens adresse

E-post: redaksjonen.tph@gmail.com

Post:

Tidsskrift for psykisk helsearbeid

v/Hege Sjølie, P32, OsloMet – storbyuniversitetet

Postboks 4, St. Olavs plass

0130 Oslo

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon