Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Leder
(side 97)
av Ragnhild Fugletveit og Hege Sjølie
Vitenskapelig publikasjon
(side 98-111)
av Tonje Lossius Husum, Marit Helene Hem og Reidar Pedersen
SammendragEngelsk sammendrag

Senter for medisinsk etikk ved universitetet i Oslo har gjennomført en nettbasert spørreundersøkelse av helsepersonells erfaringer med etiske utfordringer, tvang og krenkelser innen psykiske helsetjenester. Denne artikkelen presenterer en analyse av svarene som ble gitt på et åpent spørsmål om hva helsepersonell erfarte som etisk utfordrende i arbeidet relatert til bruk av tvang. Totalt 439 ansatte med ulik yrkesbakgrunn beskrev en eller flere etiske utfordringer. Svarene ble analysert med manifest innholdsanalyse og rangert etter hvor ofte de ble nevnt. Følgende etiske utfordringene ble nevnt oftest: 1. Tvil og usikkerhet angående bruk av formell tvang, 2. Andre former for restriksjoner, 3. Tvangsmedisinering, 4. Uenighet mellom berørte parter, 5. Utfordringer relatert til utføring av tvangstiltak, 6. Organisatoriske faktorer og mangelfulle ressurser, 7. Overdreven bruk av makt, maktmisbruk og uegnet personell. Studien bidrar med ny kunnskap om hva helsepersonell innen psykiske helsetjenester opplever som etisk utfordrende i sammenheng med bruk av tvang.

The Centre for Medical Ethics at the University of Oslo has performed a web-based survey of mental health care staff’s experiences of ethics, coercion and humiliation during work. This article presents the answers the staff gave in an open answer field as responses to the question about what staff found ethically challenging in relation to the use of coercion. A total of 439 staff with multiprofessional backgrounds wrote one or more ethical challenges in an open answer field. The answers were analysed using manifest content analysis and categorized according to how often the ethical challenge was mentioned in seven categories: (1) Doubt and uncertainty related to the formal use of coercion; (2) Doubt and uncertainty about other kinds of restrictions and use of force toward patients; (3) Involuntary medication; (4) Disagreement between the parties involved; (5) Implementation of coercion in daily care; (6) Organisational factors and lack of resources and (7) Overuse of force, abuse of power and unsuitable staff. The study provides new knowledge about what staff in mental health care experience as ethically challenging matters related to use of coercion in care.

Vitenskapelig publikasjon
(side 112-123)
av Henning Pettersen og Ann-Mari Lofthus
SammendragEngelsk sammendrag

Hensikten med denne litteraturgjennomgangen var å undersøke brukernes erfaringer med behandling i psykisk helsetjeneste. Åtte oversiktsartikler publisert i perioden 2000–2016 ble gjennomgått. Brukerne vektla hovedsakelig valgmuligheter og partnerskap med behandleren i møtet med psykisk helsetjeneste samt at spesialiserte tjenester ble foretrukket ved akutt sykdom, mens lokalbaserte tjenester ble foretrukket ved langvarige sykdomstilstander. Det er behov for psykiske helsetjenester som i større grad kan dra nytte av brukernes erfaringer og innsikt. Dette behovet kan man dekke ved å ansette flere med egen erfaring med psykisk lidelse i tjenestene, legge bedre til rette for brukerstyrte innleggelser og samvalg og sørge for kontinuitet og sammenheng mellom tjenestenivåene.

The aim of this literature review was to examine how users experience treatment in mental health services. Eight review articles published from 2000 to 2016 were examined. The users emphasized mainly choice and partnership with service providers when receiving services. Users preferred specialized treatment when having an acute mental illness, but mainly preferred locally based treatment when experiencing long-term mental illness. Mental health services need to utilize service users’ experiences better. This they can do by employing more peer workers in the services, preparing for user-led beds in hospitalization and shared decision-making, and securing better continuity of care.

Vitenskapelig publikasjon
(side 124-134)
av Gunnar Vold Hansen
SammendragEngelsk sammendrag

Det er en nær sammenheng mellom pasienters fysiske og psykiske helse. I mange tilfeller har derfor pasienter behov for både fysisk og psykisk helsehjelp. Denne artikkelen bygger på en reanalyse av data fra en undersøkelse av samarbeidet om overføringer av pasienter fra det regionale sykehuset til tre bykommuner som hadde opprettet egne rehabiliteringsavdelinger. Spørsmålet i denne reanalysen er i hvilken grad man også ivaretar pasientenes psykiske helse i en rehabiliteringsprosess der fysisk rehabilitering er sentralt. Undersøkelsen bygger på gruppeintervjuer med ansatte i sykehuset og kommunene. Resultatene viser at de ansatte ser at en stor del av pasientene har behov for hjelp til å håndtere psykiske problemer, men at pasientene likevel ikke får slik hjelp.

There is a close relationship between patients physical and mental health. In many cases, therefore, patients are in need of physical and mental health care. This article is based on a reanalysis of data from a study of collaboration when transferring patients from the regional hospital to three urban municipalities which had established their own rehabilitation departments. The question in this reanalysis is to what degree services also takes care of patients mental health in a rehabilitation process where physical rehabilitation is central.The survey is based on group interviews with employees in the hospital and the municipalities. The results show that employees see that many patients need assistance in dealing with mental health problems, however this is assistance they do not receive.

Pasientperspektiv i innleggelsesskriv for akutt psykisk helsehjelp
En kvalitativ studie av hvordan innleggelsesskriv til akutt psykisk helsehjelp belyser pasientens perspektiv
Vitenskapelig publikasjon
(side 135-147)
av Bente Hamre Larsen og Marianne Storm
SammendragEngelsk sammendrag

Studiens hensikt er å undersøke hvordan innleggelsesskrivene utformet av helsepersonell ved frivillige akuttinnleggelser til et distriktspsykiatrisk senter (DPS) belyser pasientens perspektiv. Det er utført kvalitativ innholdsanalyse av 66 innleggelsesskriv (henvisninger og innleggelsesskriv fra lege og sykepleier ved DPS) utarbeidet i forbindelse med akutt innleggelse av 22 pasienter. Funnene viser at helsepersonell i flertallet av innleggelsesskrivene presenterer pasientens perspektiv på sin nåværende situasjon. Pasientens ønsker og mål for oppholdet i DPS, hvorvidt informasjon er gitt til pasienten og om behandlingsvalg er presentert, blir mangelfullt dokumentert. Dette kan tyde på behov for å bevisstgjøre helsepersonell på å fokusere og dokumentere disse aspektene ved pasientperspektivet i innleggelsesskrivene.

The purpose of this study is to examine how admission notes, written by health professionals at a Community Mental Health Center (CMHC) for patients admitted to acute mental health care, illuminate the patient’s perspective. Sixty-six admission notes for twenty-two patients (referral from medical doctor in primary care, handover notes written by a psychiatrist and nurse) were analyzed using qualitative content analysis. Study results show that the majority of the admission notes presented the patient’s situation. The patient’s wishes, needs and goals for the inpatient stay were insufficiently documented. It was also not clear whether information about medication and treatment alternatives had been presented to the patient. Attention among health professionals to document patient involvement and information about treatment planning in admission notes can be one way forward to support user involvement.

«Det hjelper ikke å si ifra til de voksne»
Barn og unge stoler ikke på at voksne kan hjelpe når de blir utsatt for mobbing
Vitenskapelig publikasjon
(side 148-158)
av Anne Helgeland og Ingrid Lund
SammendragEngelsk sammendrag

Nasjonale og internasjonale studier fremhever at mobbing får negative konsekvenser for barn og unges psykiske helse og livskvalitet. Elevundersøkelsen 2017/2018 viser at 40 prosent av barn og unge ikke sier ifra til voksne om at de blir mobbet (Wendelborg, 2018). I denne undersøkelsen har vi utført en kvalitativ analyse av et utvalg chatter fra den nasjonale chat-tjenesten «Snakkommobbing.no» og intervjuet ungdomsrådet tilknyttet tjenesten. Den overordnede problemstilling er å undersøke og drøfte ungdommenes opplevelse av de voksnes rolle når de blir utsatt for mobbing. Studien viser at ungdommene legger et større ansvar for mobbeproblematikk på lærere og skole enn på foreldrene.

National and international studies emphasize negative consequences of bullying on the health and quality of life of children and youths. Elevundersøkelsen [The Investigation of the Pupils] 2017/2018 reveals that 40 % of children and youth do not tell adults about bullying (Wendelborg, 2018). In this study we have used a qualitative analysis of a selection of chat room conversations from the national chat service «Snakkommobbing.no» and interviewed Ungdomsrådet [The Youth Council] associated with the service. We explore what the youths express about the role of the adults when children and youth are bullied. The youths believe that teachers and the school have a greater responsibility than do the parents for dealing with bullying.

Sterke møter
En kvalitativ studie av hvordan kvinnelige brukere opplever samarbeidet med veiledere i NAV
Vitenskapelig publikasjon
(side 159-169)
av Siw Stenbrenden, Magne Haukland og Ingrid Ruud Knutsen
SammendragEngelsk sammendrag

NAV-reformen (2006) fremhever relasjonen med veileder i brukeres rehabiliteringsprosess og tilbakeføring til arbeid. Litteraturen viser at samhandlingen er preget av dilemmaer, og i studien undersøkes kvinnelige brukeres opplevelse av samarbeidet og betydning av relasjonen med NAV-veilederen i rehabiliteringsprosessen. Åtte kvinner ble intervjuet med kvalitative intervjuer. Studien trekker veksler på Honneths teori om anerkjennelse og viser at kvinnene tillegger veilederne stor betydning i prosessen med tilbakeføring til arbeid. De beskriver sterke møter i polariserte vendinger preget av avvisning og omsorg, å føle seg som en belastning eller en ressurs. Betydningen av anerkjennelse fremstår som sentral i kvinnenes rehabiliteringsprosess.

The NAV reform from 2006 highlights the relation between supervisor and users in the rehabilitation process and return to work. The study investigates female users’ experiences of the collaboration and relationship with NAV supervisors in the rehabilitation process. Eight women were interviewed using qualitative interviews. The study draws on Honneth’s theory of recognition. The findings illuminate that the women attach great importance to the supervisors in the process of rehabilitation. Emotional meetings are described in polarized terms, characterized by rejection or care, feeling either like a burden or a resource. Recognition seems vital in the women’s rehabilitation process.

Vitenskapelig publikasjon
(side 170-179)
av Tore Bonsaksen, Hege Nordli og Orsolya Reka Fekete
SammendragEngelsk sammendrag

En stor andel personer med psykiske lidelser er uten arbeid, og fontenehusene, som er klubbhus for mennesker med psykiske plager, ønsker å bidra til at medlemmene kommer i arbeid. Hensikten med studien var å undersøke andelen personer blant klubbhusmedlemmer som var uten arbeid, andelen uten arbeid som ønsket arbeid, og faktorer som var assosiert med et ønske om arbeid. 94 medlemmer deltok i undersøkelsen, hvorav 79,8 prosent var uten arbeid. Av de uten arbeid ønsket 57,8 prosent å komme i arbeid. Høyere alder var assosiert med lavere sannsynlighet for å ønske arbeid. Det er et gap mellom den lave andelen i arbeid og den høye andelen som ønsker arbeid blant klubbhusmedlemmer.

High unemployment rates among persons with mental health problems/suffering is a general concern, and clubhouses aim to contribute their members’ finding employment. The purpose of this study was to investigate the level of unemployment among clubhouse members, the proportion of unemployed members who wanted employment, and factors associated with wanting employment. Ninety-four members completed the survey, of which 79.8 % were unemployed. Of those not employed, 57.8 % wanted employment. Higher age group was associated with lower chance of wanting a job. There is a continued gap between low employment rates and high rates of work desire among clubhouse members.

En sak for seg – eller en sak for alle?
Helsefremmende og forebyggende psykisk helsearbeid i skolen. Erfaringer fra et utviklingsprosjekt
(side 180-190)
av Elin Borg og Øyvind Pålshaugen
SammendragEngelsk sammendrag

Studien er del av et avsluttet FoU-prosjekt, «Skolen som arena for barn og unges psykiske helse». En av hovedhensiktene med prosjektet er å gi økt kunnskap om hva lærerne gjør og kan gjøre for å forebygge og fremme psykisk helse i skolen. Forskningsdesignet bygger på den skandinaviske tradisjon for aksjonsforskning i arbeidslivet. Studien viser at det ligger et stort potensial for mer systematisk samarbeid mellom lærerne i skolen og at psykisk helsearbeid i skolen bør inngå i skolens strategi for utviklingsarbeid. Arbeidet med psykisk helse er ikke en sak for seg, men en sak for alle ansatte og elever i skolen.

This study is part of a project concerned with promoting the mental health of children and youth in classrooms. The research design in this study is based on the Scandinavian tradition of action research. The study showed that there exists a big potential for more systematic collaboration between teachers in schools, and we propose that working with these matters should be regarded as part of a school development strategy. Working with mental health is not only a health professional issue, but teachers can also benefit from being more conscious of what they can do as teachers to promote mental health in classrooms.

(side 191-201)
av Wigdis Helen Sæther
SammendragEngelsk sammendrag

Prosjektet «Teater gir mestring» og teatergruppa Iteatret er utgangspunktet for denne artikkelen, et samarbeid med personer som hadde vært innlagt ved et distriktspsykiatrisk senter. Hensikten med prosjektet var å utvikle et meningsfullt aktivitetstilbud og en metode for å uttrykke opplevelser og følelser. Erfaringene ble gjenskapt i kunstneriske uttrykk i en teaterforestilling med tekster og sanger laget av prosjektdeltagerne. Etter prosjektslutt ble fire av deltagerne intervjuet. Funnene i studien viser at teateraktivitetene førte til positive endringer, både personlig og sosialt. Noen knyttet dette til en terapeutisk prosess.

This article is based on the project «Theatre gives coping» and the theater group «Iteatret», a collaboration with people who had been hospitalized at a psychiatric center. The aim of the project was to develop meaningful activities and a way to express experiences and emotions. The experience was recreated in artistic expressions; texts and songs in a theater performance, made by the participants. After the project completion, four of the participants were interviewed. The findings show that the theater activities led to positive changes, both personal and social. Some related this to a therapeutic process.

(side 202-213)
av Merethe Holth og May Vatne
SammendragEngelsk sammendrag

Artikkelen har fokus på miljøterapi med utgangspunkt i et bokollektiv for kvinner som søker beskyttelse fra familien grunnet æresrelatert vold. Problemstillingen i studien var: Hvordan arbeide miljøterapeutisk med kvinner utsatt for æresrelatert vold? Oppsummerende synes miljøterapeutisk arbeid preget av anerkjennelse, tilstedeværelse og hjelp til å regulere følelsesmessige impulser å være sentralt for å skape trygghet og tillit til egne ressurser. At ansatte stimulerer til refleksjon over erfaringer og fremstår som gode rollemodeller synes virksomt ved at det bidrar til at kvinnene etter hvert våger å ta selvstendige valg og mestrer hverdagslivet. I denne studien trer det relasjonelle arbeidet fram som det essensielle i miljøterapien.

The paper focuses on milieu therapy based on a shared housing for women who are seeking refuge from coercion, threats or domestic violence. The problem to be addressed was: How to work milieu-therapeutically with women suffering from honor-related violence? Summarizing: Milieu therapy characterized by acknowledgement, personnel who are present, and which helps women to regulate emotional impulses, seems important to create confidence and trust in their own resources. Personnel who encourage reflection upon experience, as well as being good role models, can be helpful for the women in taking their own choices and coping in everyday life. In the study, working based upon relationships emerged as the essential aspect of the milieu therapy.

(side 214-223)
av Turid Nordvik og Rolf Sundet
SammendragEngelsk sammendrag

Artikkelens utgangspunkt er lovverkets pålegg om brukermedvirkning i alle ledd av psykisk helsearbeid og hva dette betyr i praksis. Akutt C ved Blakstad sykehus innførte pasientdeltagelse i skriving av journal på begynnelsen av 2000-tallet. En tekst skrevet av en pasient gir tilbakemelding om fordelene ved deltagelse. I tillegg reises spørsmål om hvorfor det, etter en periode på fem år, ikke er innført ved flere avdelinger. Ut fra denne teksten reflekterer forfatterne over betydningen av brukermedvirkning og hvorfor brukermedvirkning som å skrive egen journal fortsatt synes å være en stor utfordring for psykisk helsevern. Endring i maktforhold foreslås som et svar.

The article's starting point is the legislation's commitment to service user participation in all aspects of mental health work and what this means in practice. Acute C at Blakstad Hospital introduced patient participation in writing in the medical journal around 2000. A text written by a patient gives feedback on the benefits of such participation. In addition, questions are raised about why, after a period of 5 years, it has not been introduced by more departments. Based on this text, the authors reflect on the importance of user involvement and why involvement like writing their own journal continues to be a major challenge for mental health care. Change in power relations is proposed as an answer.

(side 224-235)
av Inger Johanne Elliott og Carl Christian Bachke
SammendragEngelsk sammendrag

Det finnes lite fagstoff som omhandler tjenestesamhandling til personer med både utviklingshemming og psykiske lidelser. Artikkelen belyser hvilke erfaringer foreldre til mennesker med denne dobbeltdiagnosen har med slik samhandling. Resultatene bygger på empirisk materiale innsamlet ved dybdeintervju av fire foreldre. Funnene viser at foreldrene vet lite om samhandling tjenesteytere imellom. Selv om foreldrene gir uttrykk for en bedring i samhandling mellom dem, deres voksne barn og tjenesteytere de senere årene, synes de at tjenestene fremdeles er dårlig koordinerte og vanskelig tilgjengelige. Ifølge foreldrene kan maktbruk og kommunikasjon både fremme og hemme samhandlingen.

Little research has been published regarding the collaboration of services provided to people affected by both intellectual disability and mental illnesses. This article presents parents’ experiences with such collaboration. The findings, based on empirical material collected by interviewing four parents, show that the parents had little knowledge of collaboration amongst the service providers. Although they perceived a recent improvement of the collaboration between themselves, their adult children and the service providers, they felt that the services today are poorly coordinated and not easily accessible. According to the parents, the use of power and communication can promote or restrain collaboration.

Essay
(side 236-243)
av Aslak Syse
(side 244-247)
av Kristian Kise Haugland
Godt eksempel
(side 254-259)
av Trine Andersen
Kritisk blikk
(side 260-262)
av Anika, Jan Marius, Marie Albertine og Sandra
Sammendrag

Om Proffene

PsykiskhelseProffene i Forandringsfabrikken er «proffe» på å være i psykisk helsesystemet. De bidrar med sin kunnskap om hvordan det er å være i systemet, for å utvikle tjenestene for de barna som kommer etter dem.

Om Forandringsfabrikken

Forandringsfabrikken er en nasjonal stiftelse som jobber for å forbedre barnevern, psykisk helsevern, rettssystem og skole i samarbeid med barn.

Bokanmeldelse

Årgang 15

www.idunn.no/tph

Tidsskrift for psykisk helsearbeid utgir fire utgaver i året.

Redaktører

Ragnhild Fugletveit, Høgskolen i Østfold

Hege Sjølie, OsloMet – storbyuniversitetet

Redaksjonssekretær

Aud Aasen

Fagråd

Trond Hatling, Nasjonalt kompetansesenter for psykisk helsearbeid

Kristian Kise Haugland, Mental helse

Helge Ramsdal, Høgskolen i Østfold

Tor Helge Tjelta, Norsk forening for psykisk helsearbeid

Redaksjonens adresse

E-post: redaksjonen.tph@gmail.com

Post:

Tidsskrift for psykisk helsearbeid

v/Hege Sjølie, P32, OsloMet – storbyuniversitetet

Postboks 4, St. Olavs plass

0130 Oslo

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon