Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
(side 2-3)
av Kristian Kise Haugland og Hege Sjølie
«Viktig å se mennesket bak dommen»
Fagpersoners erfaringer med mennesker dømt til tvungent psykisk helsevern
Vitenskapelig publikasjon
(side 4-15)
av Heidi Gelius, Erlend Løwe og Inger Beate Larsen
SammendragEngelsk sammendrag

Et økende antall personer dømmes til tvungent psykisk helsevern (TPH). Tjenestetilbudet i helseforetakene og kommunene utfordres, og samhandling mellom tjenestene er under press. Ved hjelp av deltakende observasjon og fokusgruppeintervju har denne studien forsøkt å belyse hvordan ansatte fra begge tjenestene opplever arbeidet med de dømte, og hva de mener er et godt tilbud. Resultatene avdekker stor usikkerhet om pasientgruppen blant de profesjonelle. De dømte erfares som ukjente, og ansatte opplever frykt. Informantene etterlyser en bedre organisering av tjenestene og vektlegger at likeverd og dialog mellom helseforetak og kommuner er nødvendig for å kunne gi pasientgruppen et godt tilbud.

A growing number of patients are sentenced to compulsory mental health care (TPH). This challenges the service in hospital units and municipal health service. Interaction between service lines is under pressure. Participant observations and focus group interviews are carried out to highlight experiences from employees in both services to get knowledge about their practice and what they think is the optimal service. The results emphasize insecurity among the professionals related to these patients. The sentenced patients are experienced as a new group, and the employees experience fear. The informants ask for better organization, and emphasize that equality and dialogue between service lines must be premises for providing a good service.

Vitenskapelig publikasjon
(side 16-26)
av Camilla Christine Holm, Simen Alexander Steindal, Berit Foss og Alfhild Dihle
SammendragEngelsk sammendrag

Håp anses som en viktig faktor for personlig recovery innen psykisk helsearbeid, men det er ikke enighet om hva dette betyr i praksis eller hva håp innebærer. Hensikten med studien var å få kunnskap om hvordan helsepersonell innen psykisk helsearbeid erfarte og forsto ulike uttrykk for håp hos brukere i kommunehelsetjenesten. Et deskriptivt og eksplorerende kvalitativt design med bruk av flerstegs fokusgruppeintervjuer ble benyttet. Fem helsearbeidere ble intervjuet to ganger. Systematisk tekstkondensering ble anvendt i analysen. Tre temaer ble identifisert: håp knyttes til menneskets eksistens, å fremme verdier og ansvarliggjøre, og å være brukerens følgesvenn. Vi diskuterer innholdet i ulike uttrykk for håp, og diskuterer disse i relasjon til andre fenomener, og hvilke komponenter som fremmer håp eller bidrar til håpløshet.

Hope is considered an important factor within the field of mental health care. However, there is disagreement about what this means in general, as well as in in clinical practice, or what hope consists of. The study aimed to gain knowledge about how mental healthcare professionals in community healthcare experienced and expressed hope, using a descriptive and exploratory design with multistage focus group interviews. Five healthcare professionals were interviewed twice and systematic text analysis used. Three themes emerged: Hope is related to human existence; to enhance values and responsibility; and to be the user’s companion. We discuss the contents of different expressions of hope, and discuss hope expressions in relation to other phenomena and the components that enhance hope or contribute to hopelessness.

«Jeg ville dø, men er jo glad jeg lever»
En studie av pasienters refleksjoner etter selvmordsforsøk
Vitenskapelig publikasjon
(side 27-39)
av May Vatne og Dagfinn Nåden
SammendragEngelsk sammendrag

Artikkelen presenterer funn fra en studie hvor hensikten var å utforske pasienters erfaringer i etterkant av selvmordsforsøk. Forskningsspørsmålet var: Hva tenker personer om selvmordsforsøket de har gjennomført? Studien har anvendt Gadamers hermeneutikk. Datamaterialet er samlet inn gjennom forskningsintervjuer med ti deltagere i alderen 21 til 52 år, rekruttert fra to akuttpsykiatriske avdelinger og et ambulant akutteam. Gjennom tematisk fortolkning fremkom tre temaer: «ønsket om å avslutte lidelsen», «tanken på gjentagelse som både skremmende og forlokkende» og «selvmordsforsøket – reelt eller ‘bare’ et rop om hjelp?». Selvmordsforsøket kan forstås ulikt, sett innenfra eller utenfra. Forskning på erfaringer fra personer som har overlevd selvmordsforsøk er derfor essensielt for å utvikle en mest mulig helhetlig forståelse.

The paper presents findings from a study in which the purpose was to explore persons’ experiences in the aftermath of suicide attempts. The research question was: What thoughts do persons have about the attempted suicide? This study has been carried out employing Gadamer’s hermeneutics. The data is collected through research interviews with ten participants, aged 21–52, recruited from two emergency psychiatric units and one crisis resolution team. Through a thematic interpretation three themes emerged: A wish to terminate the suffering; the thought of repetition as both frightening and alluring; the suicide attempt – reality or ‘merely’ a cry for help? Suicide attempts can be understood intrinsically and extrinsically. Research on the experiences from persons in the aftermath of a suicide attempt is therefore essential to develop the most comprehensive understanding.

Vitenskapelig publikasjon
(side 40-51)
av Leiv Einar Gabrielsen, Else Beate Storsveen og Reidun Kerlefsen
SammendragEngelsk sammendrag

Artikkelen handler om hvordan terapeuter opplever å bruke naturen som arena for å drive gruppeterapi. Fem erfarne fagpersoner i et friluftsterapeutisk behandlingsopplegg i spesialisthelsetjenesten er individuelt intervjuet. Informantene har også erfaring fra mer tradisjonell poliklinisk behandling. Viktige temaer som blir tatt opp, er 1) terapeutenes økte opplevelse av tilstedeværelse i naturen, 2) økt helhet i behandlingen som følge av mer tid sammen med klienten, 3) opplevelsen av mindre kontroll som følge av naturens lunefullhet og endrede forutsetninger for å drive terapi, og 4) flere roller og dermed en dypere relasjon til klienten.

This paper deals with therapists’ experience of using nature as their stage for conducting group therapy. Five experienced professionals in a wilderness therapy treatment program within specialized health care are individually interviewed. The informants also have experience from ‘traditional’ outpatient treatment. Important themes that emerge are (1) the therapists’ increased notion of being present in nature, (2) an increased wholeness in treatment due to more time spent with the client, (3) the experience of less control due to shifting conditions in nature and altered therapeutic prerequisites, and (4) more roles and thus a deeper relation to the client.

(side 52-62)
av Ole Martin Nordaunet og Ellen Andvig
SammendragEngelsk sammendrag

Studiens bakgrunn var en evaluering av et kommunalt Housing First-tilbud som tilbyr bolig og oppfølgingstjenester til personer med psykisk helse- og rusproblemer. Skadereduksjon er et av flere prinsipper i Housing First (HF) som har til hensikt å redusere negative konsekvenser av rusmiddelbruk. Det stilles ikke krav om rusfrihet. To flerstegs fokusgruppeintervjuer med ansatte ble gjennomført. Kvalitativ innholdsanalyse av datamaterialet resulterte i temaene helhetlig syn på skadereduksjon, betydningen av relasjonsarbeid og oppstøtting om trygge boforhold. Studiens konklusjon er at skadereduserende arbeid innen HF-modellen kan være et viktig bidrag til å stabilisere hverdagen for personer som sliter med psykiske helse- og rusproblemer.

This study is an evaluation of a municipal Housing First (HF) program. The program offers assertive community treatment to persons with dual disorders. One of the principles in HF is harm reduction. The aim is to reduce negative consequences related to addiction. There are no criteria for abstinence. Two focus group interviews were conducted. A qualitative content analysis of the transcriptions resulted in three themes: a holistic view on harm reduction, importance of therapeutic relations and supporting safe housing. The study concludes that harm reduction in HF can contribute to a more stable everyday life.

(side 63-73)
av Anne-Sofie Egset og Øystein Salhus
SammendragEngelsk sammendrag

Bakgrunnen for artikkelen er eit FOU-prosjekt på Høgskulen i Volda. I tre kommunar nytta helsearbeidarar (som vi har kalla koordinatorar) tilrettelagt musikk til personar med demens i grupper med veiledning av musikkterapeut. Målet med prosjektet var å utvikle ein modell for å kvalifisere personalet i demensomsorga til å bruke tilrettelagt musikk i kvardagen. Etter åtte veker med musikksamlingar hadde vi fokusgruppeintervju med koordinatorane. Kva fann vi? 1) Pasientane vart vakne og deltakande og viste fram nye sider av seg sjølv under musikksamlingane. 2) Det var utfordrande å få innpassa musikksamlingane i kvardagen. 3) Støtte og oppfølging var avgjerande for vidareføring.

The background for this article is a project in which three health care workers (coordinators) were trained to use selected music for persons with dementia in groups. The project’s objective was to develop a model which could qualify dementia care staff in the use of individualized music on an everyday basis. After eight weeks of music intervention, we conducted focus group interviews with the coordinators. Our findings: 1) The patients grew more aware, participated actively and displayed new aspects of their personalities during these musical encounters. 2) Fitting this activity into a busy schedule was challenging. 3) Support and follow-up was needed to continue the project.

Godt eksempel
«Bare i vannet er jeg normal»
Vanntilvenning – bassenggruppers positive påvirkning på flyktningers psykiske helse – med fokus på stabilisering. Erfaringer fra Flyktningkontoret i Bærum kommune
(side 74-81)
av Hilde Masvie Ydstebø, Anne-Grethe D. Myklebust og Kari Margrethe Kepple
Kritisk blikk
(side 87-89)
av Bror Just Andersen

Årgang 15

www.idunn.no/tph

Tidsskrift for psykisk helsearbeid utgir fire utgaver i året.

Redaktører

Ragnhild Fugletveit, Høgskolen i Østfold

Hege Sjølie, OsloMet – storbyuniversitetet

Redaksjonssekretær

Aud Aasen

Fagråd

Trond Hatling, Nasjonalt kompetansesenter for psykisk helsearbeid

Kristian Kise Haugland, Mental helse

Helge Ramsdal, Høgskolen i Østfold

Tor Helge Tjelta, Norsk forening for psykisk helsearbeid

Redaksjonens adresse

E-post: redaksjonen.tph@gmail.com

Post:

Tidsskrift for psykisk helsearbeid

v/Hege Sjølie, P32, OsloMet – storbyuniversitetet

Postboks 4, St. Olavs plass

0130 Oslo

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon