Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Leder
(side 288-289)
av Hege Sjølie og Kristian Kise Haugland
Vitenskapelig publikasjon
(side 290-301)
av Rita Sørly
SammendragEngelsk sammendrag

Innsikt er et nøkkelbegrep innenfor psykisk helsearbeid, og blir, i en medisinsk tilnærming, forstått som et individualistisk og problemorientert fenomen. Fagansvarlige avgjør om du som bruker har innsikt ved innleggelse, eller i møte med psykisk helsevern. I en studie om brukermedvirkning og innsikt blant 30 brukere av distriktpsykiatriske tjenester i Nord-Norge ble en mer dynamisk definisjon av innsikt fremtredende. Relasjonell innsikt utøves gjennom dialog og er en forutsetning for reell brukermedvirkning. Gjennom en tematisk analyse av intervjuene i studien fremtrer makt, kunnskap, kjønn og ansvar som sentrale begrep i forståelsen av innsikt. Innsikten utøves i daglig, sosial samhandling mellom mennesker. Det presenteres fire utdrag fra intervjuene knyttet til de ulike temaene. Utdragene belyser innsikt som en relasjonell og samarbeidsbasert tilnærming, sett fra brukernes perspektiver. Hensikten med artikkelen er å belyse kompleksiteten ved innsiktsfremmende arbeid i fagfeltet, og å fremme narrativ praksis som en prosessorientert samarbeidsmetode med implikasjoner for psykisk helsearbeid. Dette er et skritt bort fra den individorienterte, medisinske tilnærmingen til innsikt som har eksistert i psykiatrien i lang tid.

Insight is a key concept within mental health care, and is, in a medical approach, understood as an individualistic and problem-oriented phenomenon. Professionals determine whether you, as a mental health service user, have insight when you are admitted or in treatment. In a study on user involvement and insight among 30 users of community mental health services in northern Norway a more dynamic definition of insight became prominent. Relational insight is practiced through dialogue and is a prerequisite to real user involvement. By performing a thematic analysis of the interviews in the study power, knowledge, gender and responsibility became key concepts in the understanding of insight. Insight is exercised in daily social interaction between people. Four excerpts from the interviews are presented in this article, related to the various key concepts. The excerpts illuminate insight as a relational and collaborative approach, seen from the users' perspectives. The purpose of this article is to shed light on the complexity of insight in the field, and promote narrative practice as a process-oriented and collaborative approach with implications for mental health care. An individual-oriented, medical approach to insight has existed within mental health care for a long time. This is a step away from it.

Vitenskapelig publikasjon
(side 302-314)
av Anna-Sabina Soggiu og Stian Biong
SammendragEngelsk sammendrag

Basert på tverrfaglige fokusgrupper og individuelle intervjuer med til sammen 11 sosialarbeidere beskriver denne artikkelen deres arbeidserfaringer med overdoser og overdosedødsfall. Data ble analysert med systematisk tekstkondensering med henblikk på å utvikle en ny beskrivelse av erfaringene. Den nye beskrivelsen samarbeid noen dør med henspeiler på det komplekse i at ansvaret for å forebygge overdosedødsfall dels ligger i sosialtjenesten som struktur, dels hos sosialarbeiderne som fagfolk og dels hos klientene selv. Særlig i akutte kriser så samarbeidet ut til å bli fragmentert og utydelig. Studiens funn drøftes i lys av noen av prinsipper i Ottawa-charteret om helsefremmende arbeid.

Based on multidisciplinary focus groups and individual interviews with 11 social workers, this study describes their professional experiences with overdoses and overdose deaths. Data was analyzed with systematic text condensation. The new description collaboration someone dies by reflects the complexity when the responsibilities for preventing overdose deaths lays partly amongst the social services as a system, social workers as professionals and among the client her-/himself. In times of crises the collaboration was fragmented and blurred. The results are discussed in light of some of the principles for health promotion, as outlined in the Ottawa charter.

«Her er det rom for medmenneskelighet»
Ansattes erfaringer med recovery innen ACT-modellen i Norge og Danmark
Vitenskapelig publikasjon
(side 315-326)
av Eva Skov Meese og Tor-Johan Ekeland
SammendragEngelsk sammendrag

«Assertive Community Treatment» (ACT) har som mål å sikre at pasientene får en bedre kontakt med helsetjenestene, reduksjon av innleggelser og en bedret sosial fungering. Målgruppen er mennesker med alvorlige og langvarige psykiske lidelser, og den faglige tenkningen er recovery-inspirert. Mens vi vet en del om hvordan ACT virker, vet vi lite om fagfolks opplevelse av å arbeide innen en slik modell. Denne studien, som er basert på fokusgruppeintervju med to danske og ett norsk ACT-team, viser at fagfolkene opplever arbeidet som meningsfullt, ikke minst sammenlignet med tidligere arbeid innen psykisk helsevern. Utfordringer i form av nødvendige rammebetingelser blir diskutert.

«Assertive Community Treatment» (ACT) aims to improve patients’ contact with the health services, reduce hospitalizations and improve social functioning. The target group is people with severe and prolonged illnesses, and the therapeutic thinking is recovery-inspired. While we know a great deal about how ACT works, we know little about peer experience of working within such a model. This study, which is based on focus group interviews with two Danish and one Norwegian ACT team, shows that professionals experience their work as meaningful, especially compared to previous work in mental health care. Challenges in relation to the necessary framework conditions are discussed.

Vitenskapelig publikasjon
(side 327-338)
av Jorunn Sørgård og Bengt Karlsson
SammendragEngelsk sammendrag

Artikkelen beskriver en studie om pasienters og pårørendes erfaringer med åpen dialog i nettverksmøter ved en lukket psykiatrisk avdeling. Vår tilnærming bygger på forskningsarbeider om Åpen dialog (OD) i Finland. Denne forskningen fokuserer på nettverksmøter innen 24 timer ved akutte psykiske kriser. Syv prinsipper for arbeidet med Åpen dialog er basert i denne forskningen. Vår tilnærming kalles åpen dialog i nettverksmøter og tilbys pasienter og pårørende ved vår avdeling. Studiens data er skriftlige tilbakemeldinger fra nettverksmøtedeltakerne. Funnene viser at åpen dialog i nettverksmøter er relevant praksis i vår kontekst. Deltakerne erfarer økt medbestemmelse i egen behandling, opplevelser av likeverd samt håp om bedring.

This article describes a study of patients and their family members with Open Dialogue at a closed psychiatric ward. Open Dialogue is a network-based approach, which emerged in Finland. It draws on seven principles. Our approach is based in open dialogue in network meetings and is offered to the patients and their family members at the closed ward. Data derived from written feedback from the participants. The findings shows that the participants felt they had the opportunity to decide on matters relating to their treatment. They also reported experiencing a sense of equality and a hope for recovery. Open Dialogue can be seen as an applicable practice in this context.

(side 339-349)
av Hilde N. Nymoen og Knut I. Solberg
SammendragEngelsk sammendrag

Aksept- og engasjementsterapi vektlegger å hjelpe pasienter til å være mer tilstede i sine opplevelser her og nå. Det søkes at de i større grad skal akseptere ubehagelige opplevelser som en naturlig del av livet. De viktigste personlige verdiene blir brukt som en guide og motivasjonskilde til å endre atferd. Hensikten er at pasienten skal oppleve livet som mer vitalt og meningsfullt. Artikkelens formål er å gi en innføring i terapiformen og gjennom et kasus vise hvordan den kan anvendes i behandling av depresjon.

Acceptance and Commitment Therapy (ACT) emphasizes helping the patients to be present in their experiences in the moment. Unpleasant experiences are seen as a natural part of life. The patients are encouraged to take effective action, guided and motivated by his/her deepest values. Through this action, linked to chosen values, it is possible to create vitality and a meaningful life. The goal of the article is to present ACT and illustrate how it can be applied to the treatment of depression.

Tause menn som snakker
Erfaringer fra gruppetilbudet «Musikkopplevelser»
(side 350-360)
av Lars Tuastad og Hans Marius Solevåg
SammendragEngelsk sammendrag

«Musikkopplevelser» er et gruppetilbud for menn med psykoselidelser som samtidig har musikk som interesse. I artikkelen blir erfaringer fra gruppetilbudet belyst ved hjelp av teori om psykose, selvopplevelse, musikk og identitet og samfunnsmusikkterapi. Vi konkluderer med følgende tre funn: For det første tilrettelegges det i «Musikkopplevelser» for å styrke selvopplevelser i relasjonen til andre. For det andre gir gruppetilbudet «tause menn» muligheten til å åpne seg og snakke ved hjelp av musikk og trygge rammer og tilretteleggelse. For det tredje har «Musikkopplevelser» satt i gang ringvirkninger i livet til deltagerne, og flere har også fått utvidet det sosiale nettverket.

«Music Experiences» is the name of a therapy group for men with psychotic disorders who also have music as an interest. The article explores themes from the therapy group illuminated by theory of psychosis, self-experience, music and identity and community music therapy. The conclusion is summarized by three findings: Firstly, the therapy group strengthens the participants self-experiences. Secondly, the therapy group offers 'silent men' the ability to open up and talk through music and song listening in a safe community. Thirdly, participating in «Music Experiences» initiated ripple effects and also extended the participants social network.

Essay
(side 361-365)
av Gunnhild Ruud Lindvig
(side 366-373)
av Solgerd Bakke og M. (anonym)
Fortelling
(side 374-379)
av Sandra Tangen Gundersen

Årgang 14

www.idunn.no/tph

Tidsskrift for psykisk helsearbeid utgir fire utgaver i året.

Redaktører

Ragnhild Fugletveit, Høgskolen i Østfold

Hege Sjølie, Høgskolen i Oslo og Akershus

Redaksjonssekretær

Aud Aasen

Redaksjonsråd

Kristian Kise Haugland, Mental helse ungdom

Fagråd

Trond Hatling, Nasjonalt kompetansesenter for psykisk helsearbeid

Adrian Lorentsson, Mental Helse Ungdom

Tor Helge Tjelta, Norsk forening for psykisk helsearbeid

Helge Ramsdal, Høgskolen i Østfold

Redaksjonens adresse

E-post: redaksjonen.tph@gmail.com

Post:

Tidsskrift for psykisk helsearbeid

v/Hege Sjølie, P32, Høgskolen i Oslo og Akershus

Postboks 4, St. Olavs plass

0130 Oslo

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon