Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}

En ny start i livet med natur- og gårdsaktiviteter


f. 1963

Antropolog. Universitetslektor, stipendiat, NTNU-Gjøvik


f. 1953

Sosiolog, dr. Philos, professor i psykisk helsearbeid, avdeling for folkehelsefag, Høgskolen i Innlandet


f. 1968

Antropolog, PhD. 1. amanuensis, Høgskolen i Bergen


f. 1973

Spesialutdannet sykepleier, master i psykisk helsearbeid. DPS Aust-Agder døgnenhet, Arendal

Artikkelen viser hva Grønne tjenester kan bety for unge som står i fare for sosial ekskludering. Vi intervjuet 14 ungdommer fra 16 til 27 år på seks ulike tiltak. Sentralt i studien har vært hvordan ulike aktiviteter knyttet til natur og landbruk kan styrke håp, mestring, mening og verdighet og dermed bidra til sosial inkludering. Lederens evne til å skape en god gruppeatmosfære er viktig her som i annet miljøarbeid. Studien viste at ungdommene la stor vekt på tid til samtale, kontakt med dyr, å kunne velge arbeidsoppgaver selv, omsorg for dyr og mennesker, gruppesamhold og stillheten i naturen.

Nøkkelord : grønne tjenester, ungdom, sosial inkludering

The article describes the meaning Green Care can have for young people who are at risk of social exclusion. We interviewed 14 young people from 16 to 27 years of age at six different facilities. Central to the study is how the 'green' could strengthen important recovery factors such as hope, coping, meaning and dignity. The ability of the facility’s leader to create a positive group atmosphere was important here as in other therapeutic activities. In addition, adolescents emphasised the importance of time to talk, contact with animals, self-chosen tasks, caring for animals and other persons, group cohesion and the tranquility of nature.

Keywords : green care, youth, social inclusion, recovery

Introduksjon

Artikkelen er en presentasjon på norsk av resultater fra en intervjuundersøkelse i Hedmark og Hordaland, tidligere publisert i International Journal of Environmental Research and Public Health (Kogstad et al., 2014). I tillegg inneholder denne artikkelen nye data fra en studie blant ungdom i Agder (Sollesnes, 2013). Samme intervjuguide ble brukt i Hedmark, Hordaland og Agder. Hensikten var å utforske muligheten for sosial inkludering av ungdom som står i fare for å falle ut av skole og arbeidsliv ved hjelp av Grønne tjenester. Vi bruker her Grønne tjenester som samlebetegnelse for det som ellers kalles Grønt arbeid, Grønn omsorg eller Inn på tunet. Tiltak med Grønne tjenester skjer på arenaer der mennesker kan jobbe med dyr, land- og skogbruk eller andre naturrelaterte oppgaver.

Marginalisering og sosial ekskludering av unge er knyttet til flere faktorer, som krefter i arbeidsmarkedet, nasjonal økonomisk politikk og i hvilken grad det finnes alternative, fleksible og personorienterte veier for unge mennesker som av ulike grunner ikke fullfører utdanningen på vanlig måte (Halvorsen et al., 2012; Aaboen Sletten & Hyggen, 2012). Drop-ut fra ungdomsskole og videregående skole øker risikoen for sosial ekskludering. Opp mot 25 prosent av ungdom i de nordiske landene har ikke fullført videregående opplæring. Andelen som fullfører på fem år, ligger i Norge på rundt 70 prosent. Norge har i likhet med de fleste vestlige land kompenserende velferdsordninger som gjør at bare rundt fem prosent står helt utenfor jobb, opplæring eller annen aktivisering (OECD, 2012). I denne gruppen finner vi for eksempel personer som etter eget ønske har tatt en pause fordi de vil reise eller som aktivt ønsker å distansere seg fra samfunnet. De fleste i gruppen har imidlertid droppet ut i den forstand at de er uten jobb og er dårlig inkludert i samfunnet, noe som innebærer sterk risiko for varig marginalisering. Personer som ikke oppnår studie- eller yrkeskompetanse i løpet av videregående skole, vil senere være overrepresentert i trygdesystemet, og de stiller svakt på arbeidsmarkedet (De Ridder et al., 2013).

De økonomiske kostnadene for hver person som dropper ut av skolen er anslått til totalt minst syv millioner kroner (Falch et al., 2009). Det betyr at så sant man klarer å få én person av de 30 prosent som ikke fullfører, gjennom videregående opplæring, er det lønnsomt rent økonomisk å bruke inntil syv millioner kroner på denne personen.

Det diskuteres om den beste løsningen er å holde alle i skolen, eventuelt plassere personer direkte inn i ordinære jobber og sette inn ekstra tiltak der, heller enn å satse på alternative arenaer der de kan få en spesiell støtte til å utvikle selvtillit og kompetanse i trygge og nøytrale omgivelser. I denne undersøkelsen tar vi ikke stilling i disse aktuelle debattene, men har i stedet valgt å fokusere på nettopp alternative arenaer, og særlig arenaer hvor også det grønne har en spesiell rolle.

Tidligere studier av Grønn omsorg har generelt vist positive effekter når det gjelder fysisk helse, stressreduksjon, sosiale ferdigheter og allmenntilstand, samt selvtillit, evne til problemløsning, opplevd mening og ansvarsfølelse (Hassink & Dijk, 2005; Kaplan, 1995; Irvine & Warber, 2002; O’Brian & Murray, 2007; Steigen et al., 2015).

Når det gjelder evalueringer av strategier for å redusere frafall i videregående skole, er funnene mer tvetydige. Som Bredgaard et al. (2011) sier, bør kanskje det realistiske målet være å finne ut hvorfor noe virker for noen. Wollsheid & Noonan (2012) konkluderer på sin side med at ingen av de forsøkte enkelttiltakene til nå har skilt seg ut som bedre enn de andre når det gjelder å redusere frafall i videregående skole, men at det som betyr noe, er at tiltakene har nok kompetanse og ressurser, at de er lokalt tilpasset og at de blir skikkelig implementert. Samtidig sier de at tiltak virker, det vil si at det fungerer å gjøre noe. I likhet med Bredgaard et al. (2011), er deres viktigste konklusjon at ulike ting virker for ulike personer og under ulike betingelser.

Noen kjernefaktorer for suksess kan vi likevel identifisere i kvalitative studier, også når det gjelder ungdom og frafall fra videregående skole. Det gjelder tett individuell oppfølging, individuell tilrettelegging, tverrfaglig samarbeid, positive sosiale relasjoner, en helhetlig tilnærming og ubyråkratiske strukturer som inviterer til kontakt og som gir rask respons (Rambøll, 2009). Andre faktorer som nevnes er den administrative forankringen av strategiene, dedikerte entreprenører, varierte oppgaver med ulik vanskelighetsgrad og nøytrale arenaer (Frøyland, 2012), pluss tid, stabilitet og kontinuitet (Lyng et al., 2010; Kristiansen & Skårberg, 2010; Follesö, 2010).

Et spesielt trekk funnet hos ungdom som dropper ut, er deres opplevelse av manglende anerkjennelse (Follesø, 2010). Skolesystemets konkurransegrunnlag bidrar, om enn uintendert, til at noen grupper føler seg mindreverdige. Studier har også vist hvordan denne følelsen skaper en ond sirkel der eleven slutter å anstrenge seg og skylder dårlige resultater på manglende egeninnsats. På denne måten prøver eleven å beskytte sin egen verdighet; en er ikke dum, har bare ikke gjort skolearbeidet (Skaalvik, 1989).

En hovedutfording blir dermed å skape arenaer der ungdom kan føle seg kompetente og igjen oppleve anerkjennelse. Enkle årsak-virkning-studier kan neppe gi svar siden det er avgjørende å forstå hvordan ulike faktorer virker sammen for å gi det ønskede resultat. Vi valgte en arena der vi kunne studere ulike faktorer, hvilken rolle «det grønne» spiller, og hvordan samspillet mellom ulike faktorer kan fremme sosial inkludering.

Metode

Datamaterialet består av intervju og observasjoner ved seks ulike tiltak i Hedmark, Hordaland og Agder. Vi intervjuet både ledere og deltakere. I alt ble 14 ungdommer av begge kjønn intervjuet. Av praktiske årsaker ble to av dem intervjuet bare én gang, mens resten ble intervjuet to til fire ganger. Informantene var mellom 16 og 27 år, hadde i utgangspunktet droppet ut av skolen, og hadde negative erfaringer knyttet til en opplevelse av å være mislykket og ekskludert i skolen. Bortsett fra dette hadde de problemer av ulik alvorlighetsgrad relatert til stoffmisbruk, selvskading, angst og selvmordsforsøk i nær fortid. Flere av dem hadde også manglet stabile voksenpersoner i barndommen og bar på traumatiske erfaringer fra tidligere år.

Tiltakene ble valgt ut fra et ønske om geografisk spredning. Det var en lang prosess å komme i kontakt med tiltak som hadde ungdom i vår målgruppe, noe som tyder på at det ikke finnes mange slike tiltak i de tre valgte fylkene.

Alle lederne hadde flere års erfaring fra arbeid med utsatt ungdom, men i liten grad formell kompetanse innen pedagogikk, helse- eller sosialfag. De kan beskrives som entreprenører, men også som veiledere i kraft av sin mangfoldige kunnskap om landbruk, håndverk, dyr og natur.

De seks tiltakene følger ikke et standardisert program, og opplegget leder ikke til noen formelle kvalifikasjoner. Det er lagt opp til at deltakerne jobber bortimot seks timer per dag, inkludert lunsjpause og noen steder frokost, fem dager i uken. De hadde selv valgt å delta i tiltaket etter diskusjoner rundt ulike muligheter med en rådgiver, som oftest i NAV, og syntes å ha en indre motivasjon for nettopp denne aktiviteten.

De fire forskerne hadde ansvar for hver sine tiltak, men vi besøkte også hverandre og diskuterte likheter og forskjeller. Det ble gjort lydopptak av en del av intervjuene. I de andre tilfellene ble det tatt notater. Intervjuene varte i 30 til 60 minutter. De ble utført enten på et eget rom eller i mer uformelle sammenhenger som på hesteryggen eller ute på tur, alt etter hva som syntes å gi mest trygghet i situasjonen. Noen av ungdommene fikk også lese intervjuutskriftene i etterkant for å se om vi hadde fanget opp det de ønsket å formidle. De bekreftet at de hadde fått formidlet det de ønsket.

To av ungdommene ble intervjuet hele fire ganger, over en toårsperiode, fem ble intervjuet tre ganger over en periode på ett til to år, fem ble intervjuet to ganger, og to ble intervjuet bare én gang. Alle intervjuene foregikk i perioden 2010–2013.

Vi møtte ungdommene i ulike stadier. Noen hadde akkurat begynt ved tiltaket, mens andre nærmet seg avslutning og overgang til andre aktiviteter, som utdanning eller mer ordinær jobb. Å sammenligne grupper i dette feltet er ikke enkelt. Alle ungdommene er inne i individuelle prosesser, og dessuten er det stor variasjon mellom tiltakene (gårdens størrelse, hvilke dyr, aktiviteter, dagsprogram osv.). Suksesskriteriene er også sammensatte og ser ut til å handle om alt fra lederens personlighet, omgivelsene, aktivitetene og gruppeatmosfæren, til støttesystemet utenom selve tiltaket. Men som vi skal se, er det likevel mulig å si noe om prosessen.

Dataene ble analysert ved hjelp av kvalitativ innholdsanalyse, i tråd med Graneheim & Lundman (2004). Intervjuene ble lest gjennom flere ganger, og hver forsker foreslo en kategorisering av materialet før dette ble diskutert i fellesskap.

Etikk

Alle ungdommene ble rekruttert via tredjepart, det vil si via bonden eller tiltaksleder. NAV hjalp i noen tilfeller med å opprette kontakt med tiltaket. Ungdommene hadde samtykket skriftlig på fritt grunnlag til deltakelse før vi tok kontakt med dem direkte. Intervjuguiden hadde fokus på ungdommenes egne oppfatninger om aktiviteter og hvilke faktorer som hadde betydd mest for dem, hva som hadde endret seg i livssituasjonen mens de var der, og hva de tenkte om fremtiden.

Prosjektet ble godkjent av NSD, som har fullmakt delegert fra Datatilsynet til å godkjenne forskning der sensitiv personinformasjon er involvert.

Resultater

Nøkkelord for hva deltakerne sa de hadde oppnådd i løpet av tiden på tiltaket var: mestring, anerkjennelse, motivasjon, en følelse av ro, selvdisiplin, realisme, selvrespekt, selvinnsikt, evne til å stå opp for seg selv, bedre egenomsorg, gjennomføringsevne, optimisme, høyere ambisjoner, nye ferdigheter, uavhengighet, tillit, styrke, bedring i forhold til psykiske problemer og en følelse av å ha blitt mer sosial. De fleste hadde også planer for utdanning og deltakelse i et mer ordinært arbeidsliv. I tabellen under viser vi stikkordene for hva som kom fram fra den enkelte, i komprimert form. Der tar vi også med stikkord for det ungdommene beskrev som viktigst for deres prosess på gården eller tiltaket.

Tabell 1: Betydningsfulle, virksomme faktorer i Grønn omsorg og ungdommenes beskrivelser av resultater

InformanterBetydningsfulle elementerResultater av oppholdet
1En leder som ikke fordømmer
Å bli lyttet til
God veiledning
Jobbe med oppgaver en mestrer
Lystbetont å gå på jobb
Lært selvdisiplin og selvrespekt
Ser lysere på livet
Er på vei tilbake til skole og jobb
2En leder som skaper trygghet
Ærlighet
Lært ferdigheter hun manglet
Lært å fullføre oppgaver
Mestrer mer – selvtillit
Lært å stå opp for seg selv
Har tatt opp igjen skolegangen
3En leder som aldri dømmer
Lov å feile
Tid til samtaler
Møte respekt, tillit, klare verdier
Gruppesamhold
Jobbe med dyr
Blitt mer sosial
Fullfører vg, topp resultater
Fått mål: Jobbe med unge, de skal ikke glemmes når de sliter
4Få støtte, aksept og dytt framover
Leder som er klok og ser en
Leder som ikke dømmer
Tid til samtaler
Ikke-stigmatiserende arbeid
Dyr som kan gi trygghet
Selvinnsikt
Lært å håndtere dyr
Blitt tryggere, også på mennesker
Lært å sette realistiske mål
5Leder som er god å snakke med
Som har erfaring og aksepterer
Støtten fra gruppen
Det praktiske gårdsarbeidet
Opplever å kunne hjelpe andre
Kan nyte å være ute
Fått hjelp med psyk. problemer som var forårsaket av dramatiske hendelser
6At det er dyr der
At en kan være i fred med egne ting
Gården har reddet henne,særlig dyrene
7Trives med lederen, anerkjennes
Dyr, og særlig hester
Opplevd sosialt fellesskap
Mestrer å ta seg av besøkende
Lært å innrømme feil
Lært å holde ut vanskelige situasjoner, snart klar for jobb ute
8Beundrer lederen, at de feirer ting sammen, spiser sammen
Muligheten til å snakke
Mestring og å få ansvar
Lært praktiske ferdigheter inkl. personlig hygiene
Kan vise omsorg for dyr og mennesker (fast jobb på tiltak)
9Lederens vennlighet og tillit
Varierte oppgaver, kjenne seg kompetent
Gruppefellesskap
Dyrene
Være alene og kjenne fred
Finner tilbake til seg selv, som en tung sky som forsvinner
Tar vare på seg selv og andre
Tryggere og sterkere
Snart klar for egen leilighet og videre skolegang
10Gode, tålmodige ledere
Være sammen med dyr
Ansvar for nødvendige oppgaver
VennskapTid til samtaler
Bestemme oppgaver selv
Ser lysere på livet
Lært å ta ansvar og følge opp
Flinkere til å arbeide
11Ledere som stiller opp, gir trygghet
Tid til samtaler
Jobbe med dyr/hester
Velge oppgaver selv
Lært å holde ut
12Natur, fred og ro
Erfarne, forståelsesfulle ledere
Bestemme oppgaver selv
Oppgaver som må utføres
Dyr (som ikke dømmer)
Kjenner seg frisk
Mer positiv innstilling
Lært at en må møte det vanskelige
Sette av tid til å jobbe med seg selv
Starter på skole førstkommende høst
13Vennlighet
Bestemme oppgaver selv (bygger enveldig opp)
Tryggheten når bonden er der
Får god energi
Jobbe bort frykt
Bygget seg opp
Ikke redd mennesker lenger
Ser lyst på tilværelsen
Lært seg selv å kjenne
Fortsetter å jobbe på gården
14Samtaler, støtte, oppmuntring
Andre som sliter med det samme
Ansatte med taushetsplikt
Mestringsfølelse
Blir bedre og bedre

Til en viss grad ser resultatene ut til å speile hvor lang tid ungdommene hadde vært på tiltaket, men selvsagt spiller også situasjonen de var i da de startet, en rolle. Blant de vi intervjuet etter ett til to års opphold på tiltaket, var alle i gang med jobb eller skole utenfor tiltaket, bortsett fra én som hadde fått fast, tilrettelagt jobb på gården. De som hadde vært på gården/tiltaket rundt ett år, var enten i gang med skole, eller uttrykte håp og planer for å komme videre. De som hadde vært der kortest tid, la mest vekt på muligheten til å være for seg selv, kjenne fred i naturen og sammen med dyrene, og oppleve tilfredsstillelsen ved å mestre ulike oppgaver.

De viktige elementene i Grønn omsorg-tiltak slik ungdommene beskrev dem

Det klart viktigste for ungdommene var bondens anerkjennende holdning. Majoriteten beskrev helt konkret det å bli møtt av en ikke-fordømmende holdning som avgjørende. Ærlighet, tålmodighet, vennlighet og pålitelighet er egenskaper som ble knyttet til denne holdningen. Videre nevnte flere betydningen av at bonden hadde tilegnet seg innsikt og klokskap gjennom livserfaring, og snakket med dem som medmenneske og ikke profesjonell.

Tid til samtaler kom på andreplass. Det var viktig å bli lyttet til, at lederen hadde tid, og at samtalene kunne være uformelle og spontane, det vil si at de kunne finne sted når det oppsto en naturlig situasjon eller ungdommene ønsket det. Ved observasjon så vi at lederne kunne være svært direkte og ta opp alt fra personlig hygiene til konsekvenser av rusbruk, forhold til foreldre og eventuelle barn, motivasjon og selvdisiplin. Dette ble tatt godt imot av ungdommene så lenge de samtidig opplevde en uforbeholden omsorg og anerkjennelse.

På tredjeplass finner vi betydningen av å være sammen med dyr. For mange har samværet med dyrene vært avgjørende i en fase der de ikke hadde tillit til mennesker. «Dyrene dømmer ikke», var det flere som sa, og det kunne like gjerne handle om kaninen de hadde på fanget som hesten de stelte og red på. Samtidig ser det ut til at hesten spilte en særlig viktig rolle for mange av ungdommene.

For å oppleve mestring var det også viktig at arbeidsoppgavene var tilpasset den enkelte. Opplevelsen av å mestre gradvis mer krevende oppgaver, ble nevnt av flere. Det kom f.eks. utsagn som at «jeg har opplevd å kunne mestre mer enn jeg tidligere trodde jeg var i stand til». Den store variasjonen i arbeidsoppgaver som kan være på en gård, ser ut til å gi ekstra gode betingelser for individuell tilrettelegging.

Gruppesamholdet har også vært viktig for flere. Det har betydd mye å møte andre i lignende situasjoner, få et sosialt nettverk og støtte hverandre i gjennomføringen av arbeidsoppgavene. Men dette samholdet kommer ikke automatisk. Som én sa: «Gruppen er det viktigste, men det er lederens fortjeneste at den fungerer. Det er han som skaper den gode atmosfæren som gjør at gruppen kan ha en slik støttende rolle».

På den andre siden fantes det også noen som gjerne ville ha tid alene og være i fred, i alle fall for en periode. En som hadde vært på ungdomsinstitusjon og i perioder blitt fotfulgt døgnet rundt, fortale om roen hun fant i naturen og sa: «Det er som om en sky forsvinner».

Sist, men ikke minst nevnte flere hvor viktig det var at noen trengte dem. Det var viktig å kunne velge oppgaver, men like viktig å kjenne at de gjorde noe som var nødvendig for dyrene eller de andre på gården, og at det ikke var likegyldig om de var borte en dag. Denne opplevelsen gjorde at flere lærte å ta ansvar for arbeidsoppgaver og holde struktur på hverdagen, selv om formen kanskje ikke var på topp.

Diskusjon

Vi har her et knippe av suksessfaktorer som også finnes igjen i andre studier. Som nevnt innledningsvis har flere studier vist betydningen av tett individuell oppfølging og tilrettelegging, dedikerte voksenpersoner, varierte oppgaver, tid og stabilitet (Rambøll, 2009; Lyng et al., 2010; Kristiansen & Skårberg, 2010; Follesø, 2010; Frøyland, 2012; Aaboen Sletten & Hyggen, 2012). Utfordringen er hvordan disse suksessfaktorer kan «mainstreames», eller med andre ord: Hvordan kan den individuelle oppfølgingen og tilretteleggingen tilpasses en byråkratisk logikk der standardisering av behovsdefinisjoner, tiltak og støtteordninger er viktig av hensyn både til effektivitet og kvalitetskontroll? Et svar er kanskje å åpne for en flora av ulike tiltak basert på utvikling av partnerskap mellom offentlig og frivillig sektor med gode systemer for oppfølging og kvalitetskontroll, og et byråkrati som har oversikt og kan finne fram til tiltak som passer til den enkeltes behov og interesser. Da er det også viktig at tiltaket og de offentlige hjelpetjenestene samarbeider slik at ungdommene blir tatt vare på i overgangen fra tiltaket og til andre mer ordinære arbeidsplasser, eller skole og utdanning.

Aktiviteter på gård trenger ikke å begrenses til tradisjonelt gårdsarbeid, de kan også inkludere håndverk, mekanikk, kunstnerisk arbeid, matlaging, meditasjon og andre aktiviteter. Men selv om gården som arena betyr muligheter for et bredt spekter av aktiviteter, er det viktig å være bevisst på at aktiviteter som er knyttet til gårdsdrift ikke trenger å passe for alle. Deltakerne i denne undersøkelsen hadde selv valgt å ta imot aktivitetstilbud på gård. Valgmuligheter kan være en forutsetning for at tilbudet støtter utviklingsprosesser.

I dette prosjektet har «caset» vært Grønn omsorg. Vi har sett at det som har betydning for ungdommene utover gruppesamhold, gode ledere, tid og varierte oppgaver, er dyrene. Som levende vesener kan dyrene hjelpe ungdommene til å utvikle tillit og ansvarsfølelse. En gård med dyr innebærer også større variasjon i oppgaver enn hva en finner de fleste andre steder, i tillegg til mulighet til stillhet og kontakt med naturen. Ungdommene opplever en reetablering av en forbindelse som ifølge biofilia-hypotesen (Kahn & Kellert, 2002; Grinde & Patil, 2009) er naturlig og nødvendig for mennesket. Kaplan (1995) hevder på sin side at naturomgivelsene med sin rikdom – i kontrast til den strømlinjeformede informasjonsverdenen vi til daglig forholder oss til – har helt unike restorative egenskaper. Myrvang (2003) understøtter dette i sin studie der hun viser at fysisk aktivitet i naturomgivelser har bedre effekt på deltakernes psykiske helse enn bare fysisk aktivitet.

Avslutning

Materialet som er presentert i denne artikkelen viser at Grønn omsorg kan være et viktig supplement til de ulike tiltakene som er etablert for å hjelpe ungdom tilbake til et tilfredsstillende liv og meningsfulle roller i samfunnet. Som flere oversiktsstudier viser, er det umulig å finne én modell som passer for alle. Noen grunnelementer er kjent, som den lokale og individuelle tilpasningen, kompetanse og ressurser. Men elementenes kjennetegn er nettopp at de ikke kan strømlinjeformes eller standardiseres. Ulike ting virker for ulike personer, og i arbeidet med å finne hva som passer for den enkelte, er det en fordel med et bredt utvalg av tiltak å velge mellom. Vår undersøkelse viser at tiltak basert på Grønn omsorg har mange kvaliteter som kvalifiserer dem til en plass i dette utvalget av tiltak.

Referanser

Bredgaard, T., Jørgensen, H. H., Madsen, R., Rye Dahl, M., & Hansen, C. (2011). Hvad virker i Aktiveringsindsatsen? ForskningsCenter for Evaluering. Beskæftigelsesregion Nordjylland.

De Ridder, K. A. A., Pape, K., Cuypers, K., Johnsen, R., Holmen, T. L., Westin, S., & Bjørngaard, J. H. (2013). «High school dropout and long-term sickness and disability in young adulthood: a prospective propensity score stratified cohort study (the Young-HUNT study)». BMC Public Health, 13, 941. Hentet fra http://wwwbiomedcentral.com/1471-2458/13/041

Falch, T., Ström, B., & Johannesen, A. B. (2009). Kostnader av Frafall i Videregående Opplæring. Trondheim: Senter for Økonomisk Forskning.

Follesö, R. (2010). Ungdom, risiko og anerkjennelse. Hvordan støtte vilje til endring? Tidsskrift for Ungdomsforskning, 10, 73–87.

Frøyland, K. (2012). Inkludering av Ungdom i Skole eller Arbeid. Oslo: Arbeidsforskningsinstituttet.

Grinde, B., & Patil, G. G. (2009). Biophilia: Does visual contact with nature impact on health and wellbeing? International Journal of Environmental Research and Public Health, 6(9), 2332–2343.

Halvorsen, B., Tägström, J., & Hansen, O. J. (2012). Unge på Kanten: Om Inkludering av Utsatte Ungdommer. København: Nordic Council of Ministers.

Hassink, J., & van Dijk, M. (2005). Farming for Health: Green-care Farming across Europe and the United States of America. In Proceedings of the Frontis Workshop on Farming for Health of the Conference, Wageningen, the Netherlands, 16–19 March 2005, s. 357.

Irvine, K., & Warber, S. L. (2002). Greening healthcare: Practicing as if the natural environment really mattered. Alternative Therapies in Health and Medicine, 8, 76–83.

Kahn, P., & Kellert, S. (2002). Children and Nature: Psychological, Sociocultural and Evolutionary Investigations. MIT Press: Cambridge, MA, USA, s. 153.

Kaplan, S. (1995). The restorative benefits of nature: Toward an integrative framework. Journal of Environmental Psychology, 15, 169–182.

Kogstad, R. E., Agdal, R., & Hopfenbeck, M. S. (2014). Narratives of Natural Recovery: Youth Experience of Social Inclusion through Green Care. International Journal of Environmental Research and Public Health ISSN 1660-4601. Hentet fra www.mdpi.com/journal/ijerph.

Kristiansen, I. H., & Skårberg A. (2010). Utsatte Unge 17–23 år i Overgangsfaser: Sluttevaluering av Utviklingsarbeidet. Oslo: Norsk Institutt for Forskning om Oppvekst, Velferd og Aldring.

Lyng, S. T., Legard, S., Bergene, A. C., Anker, N., Jessen, J. E., & Reichborn-Kjennerud, K. (2010). Tilbake til Framtiden? En Studie av Alternative kvalifiseringstiltak for Ungdom utenfor skole og Arbeidsliv: Kjennetegn, Resultater, Suksessfaktorer og Utfordringer. Oslo: Arbeidsforskningsinstituttet.

Myrvang, A. (2003). Naturopplevelser. En veg til Bedre Psykisk Helse (masteroppgave). Institutt for samfunnsmedisin, Universitetet i Tromsø.

O’Brian, L., & Murray, R. (2007). Forest school and its impact on young children: Case studies in Britain. Urban Forestry & Urban Greening, 6, 249–265.

OECD Education at a Glance. I Highlights. OECD Publishing: Paris, France, 2012.

Rambøll Management Consulting (2009). Kartlegging av Ungdomstiltak. Oslo: NAV Drift og Utvikling.

Skaalvik, E. M. (1989). Verdier, Selvoppfatning og Mental Helse: En Undersøkelse Blant Elever i Videregående Skole. Trondheim: Tapir.

Sollesnes, V. K. (2013). Grønn omsorg i Agder, Møter med ungdom som deltar i Inn på tunet (masteroppgave). Fakultet for helse- og idrettsfag.

Steigen, A. M., Kogstad, R., & Hummelvoll, J. K. (2005). Green Care services in the Nordic countries: an integrative literature review. European Journal of Social Work, 1–24.

Wollscheid, S., & Noonan, E. (2012). Tiltak mot frafall i videregående skole virker! Bedre skole, 2, 37–41.

Aaboen Sletten, M., & Hyggen, C. (2012). Ungdom, Frafall og Marginalisering Program for Velferd, Arbeidsliv og Migrasjon. Oslo: Norwegian Research Council.

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon