Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Leder
(side 208-209)
av Kristian Kise Haugland
Vitenskapelig publikasjon
(side 210-220)
av Lene Østby og Kari Stefansen
SammendragEngelsk sammendrag

Denne artikkelen utforsker hvilke reaksjoner, støttende og ikke støttende, utsatte for seksuelle overgrep får fra sitt uformelle nettverk etter at de har vært utsatt for et overgrep. Positiv støtte bidrar til at de utsatte forstår hva som har hendt og at de kan trenge bistand fra hjelpeapparatet. Negative reaksjoner kan innebære at de ikke forstår hva de er utsatt for, opplever skyld og ansvar, og ikke søker hjelp. Artikkelen argumenterer for at fagpersoner bør ha en nettverksorientert tilnærming, der støtte til utsatte for seksuelle overgrep inkluderer direkte og indirekte nettverksintervensjoner.

This article explores positive and negative reactions that victims of sexual abuse receive from their informal network. Positive support contributes to the victim’s understanding of the assault and promotes an inclination to seek professional help. Negative reactions may entail confusion about the experience, feelings of guilt and responsibility, and reluctance to seek professional help. The article argues that professionals should employ a network-oriented approach in which victim support includes both direct and indirect network interventions.

Faglig frihet og uklare rammer
Kommunale fagansattes erfaringer med psykisk helsearbeid
Vitenskapelig publikasjon
(side 221-231)
av Sissel Telnes Orvik og Karl Yngvar Dale
SammendragEngelsk sammendrag

Siden begynnelsen av 1990-tallet har flere lovendringer ført til stadig nye oppgaver for kommunalt fagansatte som arbeider med psykisk helse- og rusarbeid. Hensikten med denne studien var å undersøke hvordan slike fagpersoner erfarer sin arbeidshverdag. Det ble gjennomført semi-strukturerte intervju av syv ansatte. Tre hovedfunn skilte seg ut: 1) De fagansatte beskriver et behov for å synliggjøre og dokumentere egen identitet og praksiskompetanse, 2) de erfarer en følelse av stress og bekymring for fremtiden og med tanke på daglige oppgaver, og 3) de erfarer en stor grad av faglig frihet, glede og motivasjon i sin arbeidshverdag.

Since the early nineties, several regulations have generated more tasks for local community employees engaged in mental health and substance abuse services. This study aimed to explore how such professionals experience their working situation. Semi-structured interviews were conducted with seven professionals. Three primary themes emerged from the interviews: (1) the professionals describe a need to make their identity and work practice publicly known; (2) they also experience a feeling of stress and worry regarding the future and daily tasks, and (3) they experience a strong feeling of academic freedom, joy and optimism in their daily work.

«Vi møtes på tvers og ser hva vi kan få til sammen»
Ansattes erfaringer fra et samarbeidsforum i psykisk helsearbeid
Vitenskapelig publikasjon
(side 232-243)
av Toril Anne Elstad, Stig Antonsen, Helge Tillerli og Marit Storli
SammendragEngelsk sammendrag

Artikkelen er basert på en kvalitativ studie av ansattes erfaringer med å delta i et faglig forum som skal bidra til god samhandling på tvers av ulike tjenester innen psykisk helsearbeid. Tre fokusgruppeintervju ble gjennomført i tverrfaglige grupper med fagansatte innen kommunalt psykisk helsearbeid og et distriktspsykiatrisk senter (DPS) i en norsk by. Fire erfaringsnære tema ble utviklet gjennom kvalitativ innholdsanalyse: 1) Gjensidig informasjon, 2) Koordinering av hjelpetilbud, 3) Læring og faglig utvikling og 4) Møtets form og struktur. Til slutt ble følgende overordnede (latente) tema identifisert: «Vi møtes på tvers og ser hva vi kan få til sammen».

This article is based on a qualitative study of professionals’ experiences from participating in a forum that aims to enhance positive collaboration between different services within mental health work. Focus group interviews were conducted with three multi-professional groups from municipal mental health work and a District Psychiatric Centre in a Norwegian city. Four experience-near themes were developed through qualitative content analysis: 1) Mutual information, 2) Coordination of services, 3) Learning and knowledge development and 4) The structure of the meetings. Last, the following overall (latent) theme was identified: “We meet across services and see what we can develop together”.

To til tango – men hvilke to?
Om resonansbegrebets relevans i en recovery-orienteret psykiatri
(side 244-255)
av Esben Sandvik Tønder
SammendragEngelsk sammendrag

Denne artikel ser på relevansen af begrebet resonans i en recovery-orienteret psykiatri. Inden for recovery-paradigmet prioriteres det højt, at brugere af psykiatrien deltager i alle væsentlige beslutninger omkring behandlingen, og der er fokus på, hvordan psykiatribrugere samarbejder med professionelle. Men undervurderes betydningen af, hvem samarbejdspartneren er?

Artiklen undersøger to cases og viser, at resonans kan være en overset nøgle til øget brugerdeltagelse. Samarbejdet bliver mere ligeværdigt, når brugerindflydelsen også omfatter, hvem brugeren samarbejder med. Artiklen peger derfor på, at det er vigtigt lokalt at skabe en kultur og finde organisatoriske løsninger, der understøtter resonante relationer.

This article examines the relevance of the concept of resonance in recovery-oriented mental health practice. Within the recovery paradigm, participation of service users in all major treatment decisions has a high priority. Focus is on how service users collaborate with professionals. But, is the importance underestimated of who the partner is?

The article examines two cases, and shows that resonance may be an overlooked key to increased user participation. Cooperation becomes more balanced when user influence includes whom service users cooperate with. This article stresses the importance of creating a culture and finding organizational solutions locally that sustain resonant relationships.

(side 256-264)
av Vanja Knutsen Sollesnes, Rita Agdal, Mark Hopfenbeck og Ragnfrid Eline Kogstad
SammendragEngelsk sammendrag

Artikkelen viser hva Grønne tjenester kan bety for unge som står i fare for sosial ekskludering. Vi intervjuet 14 ungdommer fra 16 til 27 år på seks ulike tiltak. Sentralt i studien har vært hvordan ulike aktiviteter knyttet til natur og landbruk kan styrke håp, mestring, mening og verdighet og dermed bidra til sosial inkludering. Lederens evne til å skape en god gruppeatmosfære er viktig her som i annet miljøarbeid. Studien viste at ungdommene la stor vekt på tid til samtale, kontakt med dyr, å kunne velge arbeidsoppgaver selv, omsorg for dyr og mennesker, gruppesamhold og stillheten i naturen.

The article describes the meaning Green Care can have for young people who are at risk of social exclusion. We interviewed 14 young people from 16 to 27 years of age at six different facilities. Central to the study is how the 'green' could strengthen important recovery factors such as hope, coping, meaning and dignity. The ability of the facility’s leader to create a positive group atmosphere was important here as in other therapeutic activities. In addition, adolescents emphasised the importance of time to talk, contact with animals, self-chosen tasks, caring for animals and other persons, group cohesion and the tranquility of nature.

Hvordan reagerer små samiske lokalmiljøer når kvinner forteller om seksuelle overgrep?
Intervju med incestutsatte kvinner fra to ulike samiske lokalmiljøer i Nord-Norge
(side 265-274)
av Gunn-Tove Minde og Astrid Weber
SammendragEngelsk sammendrag

Fjorårets medieomtale av seksuelle overgrep i en nordlandskommune har aktualisert mange spørsmål omkring hvorfor det er så vanskelig å fortelle om overgrep i små samfunn. Hva slags maktstrukturer hindrer at overgrepsutsatte forteller om at de blir utsatt for vold og seksuelle overgrep? Hvorfor forties det av dem som har sett og vet? I denne artikkelen forteller to incestutsatte kvinner fra samiske lokalmiljøer om hvor vanskelig det ble for dem å bli boende i et lite lokalsamfunn etter å ha blitt utsatt for seksuelle overgrep. Derfor må hjelpeapparatet i samiske områder i tillegg til å ha kunnskap om vold i nære relasjoner ha et kulturspesifikt perspektiv for å få et helhetlig bilde av hva incest og overgrep gjør med menneskets psykiske helse.

The media has recently disclosed that 11 women and men have reportedly been subjected to violence and sexual abuse. They all come from one small municipality in Northern Norway. Most of them belong to the indigenous Sami people. In this article, sexually abused women are interviewed about how it is to live in small Sami communities when you have been victims of violence and sexual abuse. You are like a hamster in a cage. The interviews have been done by two bachelor students; this is one of a few articles about violence and sexual abuse among indigenous Sami people in Norway.

Essay
(side 275-279)
av Eline Skår
(side 280-284)
av Thea Røstbakken og Anna Celine Røstbakken

Årgang 14

www.idunn.no/tph

Tidsskrift for psykisk helsearbeid utgir fire utgaver i året.

Redaktører

Ragnhild Fugletveit, Høgskolen i Østfold

Hege Sjølie, Høgskolen i Oslo og Akershus

Redaksjonssekretær

Aud Aasen

Redaksjonsråd

Kristian Kise Haugland, Mental helse ungdom

Fagråd

Trond Hatling, Nasjonalt kompetansesenter for psykisk helsearbeid

Adrian Lorentsson, Mental Helse Ungdom

Tor Helge Tjelta, Norsk forening for psykisk helsearbeid

Helge Ramsdal, Høgskolen i Østfold

Redaksjonens adresse

E-post: redaksjonen.tph@gmail.com

Post:

Tidsskrift for psykisk helsearbeid

v/Hege Sjølie, P32, Høgskolen i Oslo og Akershus

Postboks 4, St. Olavs plass

0130 Oslo

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon