Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Leder
(side 96-97)
av Hege Sjølie
Vitenskapelig publikasjon
(side 98-108)
av Sverre Nesvåg, Britt Ellinor Scott, Hilde Knudsen Holter, Christina Myhre, Mats Moe og Anne Lill Njå
SammendragEngelsk sammendrag

Sammendrag

Tidlige drop out reduserer nytten av planlagte behandlingstiltak. I denne studien var målet å se på forskjeller i tidlig drop out fra et langtids døgnbasert behandlingstiltak for pasienter med ruslidelser og psykiske lidelser, relatert til kjennetegn ved pasientene og behandlingstilbudet. Resultatene viser forskjeller i drop out ut fra flere kjennetegn ved pasientene, som kjønn, alder, utdanningsnivå, boligforhold, anti-sosiale personlighetstrekk og kognitive vansker ved inntak i behandling. Det var mindre forekomst av tidlig drop out for pasienter som hadde mottatt døgnbasert rusbehandling tidligere og for dem som hadde vært i det som defineres som behandlingsforberedende tiltak, i forkant av inntaket i det aktuelle døgntiltaket. Ingen av forskjellene er imidlertid statistisk signifikante. Videre forskning på drop out bør fokusere på hele behandlingsforløpet og ikke bare på enkelt-behandlingstiltak.

Nøkkelord: drop out, rusmiddelavhengighet, langtids døgnbehandling, behandlingsforberedende tiltak

Abstract

Early dropout reduces the benefits of planned treatment. The aim of this study was to look at differences in early dropout from a long term inpatient treatment institution for patients with psychiatric and substance use disorders, related to characteristics of the patients and the treatment program. The results show differences in dropout related to patients’ characteristics, such as gender, age, level of education, housing, antisocial personality traits, and cognitive problems at initiation of treatment. There was less incidence of early dropout among patients who had been in inpatient treatment before or who had been given a pretreatment inpatient programme before the main inpatient treatment. However, none of the differences are statistically significant. It is argued that further research on dropout should focus on the whole treatment trajectory rather then just single treatment programs.

Vitenskapelig publikasjon
(side 109-120)
av Anita Øgård-Repål, Ståle Arvill Strand og Tor-Ivar Karlsen
SammendragEngelsk sammendrag

Sammendrag

Landsdekkende kartlegginger viser at mange elever på ungdomsskolen sliter med depressive tanker og følelser. Det er liten detaljkunnskap om betydningen av kjønn og alder for dette. På bakgrunn av Ungdata-undersøkelsen ved en ungdomsskole i Sør-Norge (n=778) fant vi at jentene, mer enn guttene, rapporterte større negativ følelsesmessig (depressiv) belastning i 9. klassetrinn, sammenlignet med 8. trinn. I et påfølgende fokusgruppeintervju (n=6) av jenter på 9. trinn ble dette forklart med tre distinkte former for press; karakterpress, kroppspress og gjengpress, og at disse tre formene for press samvirket og, særlig viktig, hadde endret seg mellom 8. og 9. trinn.

Nøkkelord: depressive følelser, skole, unge jenter, helsefremmende arbeid

Abstract

Nationwide surveys reveal that pupils in middle school (age between 13–14 and-16–17 years) struggle with depressive thoughts and feelings. There is little detailed knowledge about the importance of gender and age in relation to this. On the basis of a survey in a school in the South of Norway (n=778), we found that girls, more than boys, reported higher negative emotional (depressive) load in the 9th grade, compared to the 8th grade. In a subsequent focus group interview (n=6) of girls in the 9th grade, this was explained with three distinct forms of pressure: grade pressure, body pressure and gang pressure, and that these three forms of pressure interact, and particularly importantly, had changed between the 8th and 9th grade.

Vitenskapelig publikasjon
(side 121-133)
av Eva Bjørg Antonsen, Ingrid Femdal og Margret Lepp
SammendragEngelsk sammendrag

Sammendrag

Sykepleiestudenter i praksis i psykisk helsearbeid kan være usikre i samhandlingssituasjoner med pasientene. Å reflektere over praksis kan hjelpe dem og kan gjøres gjennom forumspill. Studiens hensikt er å beskrive anvendelsen av forumspill som en dramapedagogisk form for refleksjon med fokus på sykepleierstudenters praksiserfaringer i psykisk helsearbeid. Gjennom deltakende observasjon ble forumspill anvendt, beskrevet og analysert. Forumspill anvender virkelighetsnære, selvopplevde fortellinger som skaper engasjement og en følelse av autentisitet. Gjennom intervensjonene blir nye perspektiver som kan lede til empati og nye fortellinger, synlige. Forumspill kan være en pedagogisk form for å reflektere over og diskutere praksiserfaringer i grupper.

Nøkkelord: psykisk helsearbeid, dramapedagogikk, forumspill, sykepleierutdanning, refleksjon, læring

Abstract

To reflect on situations from practice can contribute to nursing students’ knowledge of how to encounter patients and relatives. The aim of the study is to describe the application of Forum Theatre as a drama pedagogical form of reflection focusing on nursing students’ practical experiences in mental health care. Using students’ experienced situations from their practice was of importance as it contributed to their engagement and learning, and resulted in authenticity and new stories. Conclusion: Forum Theatre can be used to enhance nursing students’ reflection and learning about managing situations in alternative ways.

(side 134-144)
av Yasmin Therese Walås
SammendragEngelsk sammendrag

Sammendrag

Artikkelen baserer seg på en kvalitativ undersøkelse om ikke-vestlige innvandreres syn på psykiske lidelser. Det empiriske materialet er innsamlet ved intervju av fire informanter med ikke-vestlig innvandrerbakgrunn. Forskningsspørsmålet er: Hvordan ser ikke-vestlige innvandrere på psykiske lidelser? Studien viser et lavt kunnskapsnivå om psykiske lidelser blant ikke-vestlige innvandrere. Informantene mener at stigmatisering og diskriminering av personer med psykiske lidelser er et alvorlig problem, og at det må arbeides med konkrete tiltak som hindrer stigmatisering (Walås, 2013).

Nøkkelord: psykisk helse, stigmatisering, tabu, innvandrere, ikke-vestlige innvandrere

Abstract

The article is based upon qualitative research interviews with four non-Western informants. The research question is: How do non-Western immigrants feel about mental health? The study shows lack of knowledge among them about mental disorders. Unfortunately, people with mental disorders are stigmatized. The informants think that stigma and discrimination against people with mental disorders are serious problems, and that there is work to be done to prevent stigmatization (Walås, 2013).

(side 145-155)
av Siv Førde
SammendragEngelsk sammendrag

Sammendrag

Artikkelen beskriver oppvekst og livssituasjonen til enslige mindreårige flyktninger i Norge. I min studie fra 2005 om flyktningbarn og resiliens, beskriver fem tenåringer sine opplevelser som flyktningbarn, og hvordan oppveksten og livet i asylmottak påvirker deres psykiske helse og veivalg. Deres opplevelser sammenliknes med situasjonen for enslige flyktningbarn i dag, og artikkelen peker på betydningen av et vennlig oppvekstmiljø for barnas psykiske helse, deres navigering videre i livet og for samfunnet for øvrig.

Nøkkelord: enslige mindreårige flyktninger, resiliens, psykisk helse, navigering, oppvekstmiljø, empowerment

Abstract

The article describes living conditions of separated and unaccompanied minor refugees in Norway. In my study from 2005 about refugee children and resilience, five teenagers described their experiences as refugee children, and how life in refugee centers affects their mental health. Their experiences are compared to the situations of unaccompanied refugee children today, and point to the significance of a friendly environment for development of mental health and the process of resilience.

(side 156-165)
av Børge Baklien
SammendragEngelsk sammendrag

Sammendrag

Dialogen er viktig i psykisk helsearbeid, men forsvinner når psykisk helsearbeidere inntar en ekspertrolle. Hvis vi erkjenner at mennesker først og fremst er dialogiske skapninger og at våre erfaringer og forklaringer springer ut av det som skjer mellom mennesker, fremstår et sporskifte i psykisk helsearbeid som nødvendig. Ved å starte fra en andrepersonposisjon og en utveksling av erfaringer, fasiliteres muligheter for begge parter å artikulere sine tanker, følelser og handlinger i en språkdrakt som er gyldig for fellesskapet – et språk som springer ut av dialogen og som er grunnleggende for vår menneskelige væren.

Nøkkelord: dialog, andrepersonposisjon, subjektivitet, forebygging, behandling

Abstract

Dialogue is important in mental health work; however, it disappears when mental health workers adopt an expert role. If we recognise that humans are first dialogical creatures and that first-person experiences and explanations emerge from what happens between people, then switching track in mental health work seems necessary. By starting from the second person position and an exchange of experiences, we facilitate opportunities for both parties to articulate their thoughts, feelings and actions in a language that is valid for the community. A language that springs from dialogue is fundamental to our humanity.

(side 166-177)
av Bjørn Tschudi Madsen og Dag Willy Tallaksen
SammendragEngelsk sammendrag

Sammendrag

I Norge dør mellom 500 og 600 mennesker i selvmord hvert år. Mange personer med selvmordstanker er i kontakt med NAV. Kurset «Førstehjelp ved selvmordsfare» i regi av VIVAT selvmordsforebygging kan bidra til økt kompetanse i å identifisere og hjelpe personer med selvmordstanker. Studien har til hensikt å utvikle kunnskap om hvilken betydning førstehjelpskurset har og har hatt for NAV-ansatte i møte med personer med selvmordstanker. Funn tyder på at kurset gir informantene en opplevelse av økt mestring. Informantene gir uttrykk for å oppleve økt evne til å ta ansvar i disse relasjonene, men også økt vilje til å følge opp personene over tid.

Nøkkelord: selvmordstanker, NAV-ansatte/offentlig førstelinje, Førstehjelp ved selvmordsfare, mestring, utholdenhet

Abstract

Approximately 550 Norwegians die in suicide every year. Many persons with thoughts of suicide are in contact with Norwegian Welfare Authorities (NAV). The ASIST workshop can help to provide participants with increased competence in identifying and helping persons with suicidal ideation. The study intends to develop knowledge about the impact the workshop has had on NAV employees in meeting people with suicidal ideation. Findings indicate that the training gives the informants an experience of improved professional mastery, and better ability to take responsibility in these relations. They also feel more competent in supporting these persons in a long-term perspective.

Fortelling
(side 194-195)
av Anna Log
Tidsskrift for psykisk helsearbeid

2-2017, årgang 14

www.idunn.no/tph

Tidsskrift for psykisk helsearbeid utgir fire utgaver i året.

ISSN online: 1504-3010

Redaktører

Ragnhild Fugletveit, Høgskolen i ØstfoldHege Sjølie, Høgskolen i Oslo og Akershus

Redaksjonssekretær

Aud Aasen

Redaksjonsråd

Bente Hasle, Høgskolen i VoldaKristian Kise Haugland, Mental helse ungdomTruls I. Juritzen, Høgskolen i Oslo og Akershus

Fagråd

Trond Hatling, Nasjonalt kompetansesenter for psykisk helsearbeidAdrian Lorentsson, Mental Helse UngdomTor Helge Tjelta, Norsk forening for psykisk helsearbeidHelge Ramsdal, Høgskolen i Østfold

Redaksjonens adresse

E-post: redaksjonen.tph@gmail.com

Post:

Tidsskrift for psykisk helsearbeidv/Hege Sjølie, P32, Høgskolen i Oslo og AkershusPostboks 4, St. Olavs plass0130 Oslo
Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon