Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}

Psykiatridiagnosar - til pasientens beste?



Høgskulen i Volda

tje@hivolda.no

f. 1949

Professor, dr.philos. Høgskulen i Volda

SammendragEngelsk sammendrag

Psykiatridiagnosar vekker tidvis debatt. Ikkje minst fordi det sidan 1980-talet har vore ein jamn vekst i talet på slike diagnosar. Korleis skal ein forstå denne utviklinga? I denne artikkelen blir det hevda at veksten ikkje skuldast eit vitskapleg kunnskapsgrunnlag, eller at desse diagnosane er klinisk effektive. Den diagnostiske ekspansjonen må først og fremst skjønast i ein historisk samanheng som framskunda av ein kombinasjon av to prosessar: psykiatrifaget sin profesjonsambisjon og behov for vitskapleg legitimitet – og kulturelle og samfunnsmessige endringar som både har ført med seg nye utfordringar for enkelmennesket, og nye styringslogikkar i velferdsstaten.

Nøkkelord: psykiatri, diagnose, psykiske lidelser, nyliberalisme, refleksiv styring

Diagnosis in psychiatry is now and then contested. One reason is the steady growth of such diagnosis since the eighties. How can this development be understood? In this article the claim is made that the expansion is not grounded in knowledge and scientific progress, or in clinical effectiveness. The diagnostic expansion must foremost be understood in a historical context, caused by a combination of two processes: the psychiatric profession’s ambition to legitimize itself as scientific; sociocultural changes which have posed new challenges to individuals, and a new logic of governing in the welfare state.

Keywords: psychiatry, diagnosis, mental illness, neoliberalism, reflexive government
149,-
Kjøp
Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon