Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Leder
(side 2-3)
av Hege Sjølie og Ragnhild Fugletveit
Vitenskapelig publikasjon
(side 4-15)
av Trond F. Aarre og Kim Øivind Larsen
SammendragEngelsk sammendrag

Denne artikkelen drøftar kva klinisk nytte me har av psykiatriske diagnosar. Ein grunnleggjande premiss for drøftinga er at diagnosane ikkje er gyldige, og at dei då i det minste bør vere til praktisk nytte for pasientar og fagfolk. Vår gjennomgang tyder på at det er heller lite spesifisitet i behandlinga av psykiske lidingar og at diagnostikken hjelper oss lite i å stille prognose og planleggje behandling. Me konkluderer med at den kliniske nytten er mindre enn mange trur. Det mest lovande alternativet til tradisjonell diagnostikk er kanskje å definere psykiske problem utan å hevde at pasientane har dysfunksjon eller defektar.

Nøkelord: diagnose, klassifikasjon, psykiske lidingar, nytte

In this article, we discuss how useful psychiatric diagnoses are in clinical practice. We start by pointing out that since the diagnoses are not valid, they should at least be useful to patients and clinicians. We show that there is little specificity in the treatment of mental disorders, and that the diagnoses do not help much in prognostics and treatment. We conclude that the clinical utility of psychiatric diagnoses is less than expected. The most promising alternative to traditional diagnosis may be identification of mental problems without the implication that patients have dysfunctions or defects.

Vitenskapelig publikasjon
(side 16-24)
av Anna Luise Kirkengen
SammendragEngelsk sammendrag

Artikkelen presenterer et kunnskapskondensat fra et bredt fagfelt som utforsker hvordan langvarig belastning, særlig i barndommen, beskatter kroppens sentrale systemer for bevaring av vitalitet og helse. Fagfeltet som omfatter psykologi, nevrologi, endokrinologi, immunologi, genetikk, epigenetikk og nevroradiologi konvergerer mot budskapet om at tidlig, skjult og langvarig krenkelseserfaring innebærer en høy risiko for senere sykdom. Denne kunnskapen blir speilet i tre autentiske sykdomshistorier som presenteres i ulike former. De er basert på stemmene til de angjeldende personene. Derved tydeliggjøres hvordan erfaring transformeres til sykdom via det forskerne nå omtaler som multisystemisk fysiologisk dysregulering.

Nøkkelord: krenkelseserfaring, barndomsforgiftning, levd kropp, kroppslige innskrifter, allostatisk load, multisystemisk fysiologisk dysregulering

The present paper presents condensed evidence from a broad field of research that interrogates how long-term strain, particularly in childhood, taxes the body’s central systems that maintain viability and health. The field, encompassing psychology, neurology, endocrinology, immunology, genetics, epigenetics, and neuroradiology, converges toward the message that early, concealed and longstanding violation of integrity implies a high risk of later sickness. This knowledge is reflected in three authentic sickness histories that are presented in various ways. These are based on the voices of the actual persons. These make it obvious how experience transforms into sickness by means of what researchers now term multi-systemic physiological dysregulation.

Vitenskapelig publikasjon
(side 25-41)
av Ole Jacob Madsen
SammendragEngelsk sammendrag

Sammendrag

I denne artikkelen vil jeg gi en oversikt over problemet med psykiatriske diagnoser hva angår validitet og reliabilitet, samt påståtte negative konsekvenser som «innsnevring av normaliteten», «tingliggjøring» og «stigmatisering». Tross denne kritikkens stadige relevans, vil jeg vise at kritikken liksom diagnosene den kritiserer ofte hviler på et tvilsomt kunnskapsgrunnlag, og selv er blitt gjentatt så mange ganger at de er blitt til «sannheter». Avslutningsvis antyder jeg «en tredje vei» der man verken aksepterer diagnoser som universelt gyldige kategorier eller feilaktige konstruksjoner, men som en foretrukken måte å organisere lidelse på som pragmatiske verktøy som både kan og ikke kan være hensiktsmessig.

Nøkkelord: diagnoser, diagnosekritikk, sykeliggjøring, normalitet

Abstract

In this article I will provide an overview of the problem of psychiatric diagnoses in terms of validity and reliability, as well as supposedly negative consequences like «narrowing of normality», «reification» and «stigma». Although this critique is still relevant, I will show that the critique, like its object of critique, rests on a dubious foundation of knowledge, and has been repeated so many times that it has become «truths». In conclusion, I suggest «a third way» where one neither accepts diagnosis as universally valid categories or erroneous constructions, but as a preferred way to organize disorder as pragmatic tools that both can be and not be suitable.

Vitenskapelig publikasjon
(side 43-53)
av Tor-Johan Ekeland
SammendragEngelsk sammendrag

Psykiatridiagnosar vekker tidvis debatt. Ikkje minst fordi det sidan 1980-talet har vore ein jamn vekst i talet på slike diagnosar. Korleis skal ein forstå denne utviklinga? I denne artikkelen blir det hevda at veksten ikkje skuldast eit vitskapleg kunnskapsgrunnlag, eller at desse diagnosane er klinisk effektive. Den diagnostiske ekspansjonen må først og fremst skjønast i ein historisk samanheng som framskunda av ein kombinasjon av to prosessar: psykiatrifaget sin profesjonsambisjon og behov for vitskapleg legitimitet – og kulturelle og samfunnsmessige endringar som både har ført med seg nye utfordringar for enkelmennesket, og nye styringslogikkar i velferdsstaten.

Nøkkelord: psykiatri, diagnose, psykiske lidelser, nyliberalisme, refleksiv styring

Diagnosis in psychiatry is now and then contested. One reason is the steady growth of such diagnosis since the eighties. How can this development be understood? In this article the claim is made that the expansion is not grounded in knowledge and scientific progress, or in clinical effectiveness. The diagnostic expansion must foremost be understood in a historical context, caused by a combination of two processes: the psychiatric profession’s ambition to legitimize itself as scientific; sociocultural changes which have posed new challenges to individuals, and a new logic of governing in the welfare state.

Vitenskapelig publikasjon
(side 54-65)
av Rikard Eriksson og Hans Ek
SammendragEngelsk sammendrag

Utgangspunktet for denne teoretiske artikkelen er altså at forståelsen av menneskers eksistensielle lidelser og sosiale problemer, deres psykiske helse, domineres for mye av språkstilen og virkelighetsoppfatningen i psykiatrien. Hensikten med artikkelen er å presentere noen teoretiske resonnement, kunnskapsteoretiske utgangspunkter og forskningsspørsmål som kan anvendes ved sosiokulturelle studier av psykisk helse. Gjennom å analysere psykiatriens indre logikk og ytre berøringspunkter skapes kunnskap som kan anvendes for å finne en måte å forstå og hjelpe mennesker med dårlig psykisk helse bortenfor psykiatrienes kjappe løsninger med diagnoser og legemiddel. Den nye kunnskapen kan åpne muligheten for at forståelsen av menneskers eksistensielle lidelse og sosiale problemer kan føres tilbake til hverdagslivet hvor de leves ut.

Nøkkelord: medikalisering, psykiatrisering, psykisk helse, hverdagsliv, sosiokultur, konstruksjonisme, dynamisk nominalisme

The starting point for this theoretical article is that the understanding of peoples’ existential suffering and social difficulties and their mental health, are dominated too much by the language style of psychiatry. The purpose of this article is to present some theoretical reasoning, epistemological aspects and research issues that can be used for future socio-cultural studies on mental health. By analyzing psychiatry’s internal logic and external points of contact, knowledge is created that can be used to find ways to understand and help people with mental illness beyond psychiatry’s quick solutions with diagnoses and medication. The new knowledge could open up the possibility that the understanding of peoples’ existential suffering and social difficulties can be utilized in their everyday lives.

Essay
Diagnose psykose – den problematiske linken mellom kunnskapsgrunnlag og retningslinjer for behandling
- En kritisk refleksjon rundt diagnoser og diagnostiske praksiser, med utgangspunkt i Helsedirektoratets manual for Utredning, behandling og oppfølging av personer med psykoselidelser
(side 66-72)
av Børge Baklien, Gyri Aksnes, Arild Granerud, Elisabeth Hals, Unni Rølsåsen og Ragnfrid Kogstad
(side 73-79)
av Arne Klyve
Kritisk blikk
(side 87-90)
av Gisle Roksund
Tidsskrift for psykisk helsearbeid

1-2017, årgang 14

www.idunn.no/tph

Tidsskrift for psykisk helsearbeid utgir fire utgaver i året.

ISSN online: 1504-3010

Redaktører

Ragnhild Fugletveit, Høgskolen i ØstfoldHege Sjølie, Høgskolen i Oslo og Akershus

Redaksjonssekretær

Aud Aasen

Redaksjonsråd

Bente Hasle, Høgskolen i VoldaKristian Kise Haugland, Mental helse ungdomTruls I. Juritzen, Høgskolen i Oslo og Akershus

Fagråd

Trond Hatling, Nasjonalt kompetansesenter for psykisk helsearbeidAdrian Lorentsson, Mental Helse UngdomTor Helge Tjelta, Norsk forening for psykisk helsearbeidHelge Ramsdal, Høgskolen i Østfold

Redaksjonens adresse

E-post: redaksjonen.tph@gmail.com

Post:

Tidsskrift for psykisk helsearbeidv/Hege Sjølie, P32, Høgskolen i Oslo og AkershusPostboks 4, St. Olavs plass0130 Oslo
Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon