Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Leder
(side 3-4)
av Ragnhild Fugletveit og Hege Sjølie
Vitenskapelig publikasjon
(side 5-14)
av Rikard Eriksson og Maria Carlsson
SammendragEngelsk sammendrag

Sammanfattning

Syftet med studien var att undersöka hur ungdomar med ADHD (AttentionDeficit/Hyperactivity disorder) upplever sitt vardagsliv. Tolv ungdomar, 6 pojkar och 6 flickor 15–17 år, intervjuades om upplevelserna att leva med ADHD. Tre fjärdedelar av ungdomarna diagnostiserades under högstadiet (14–16 år). Samtliga ungdomar hade blivit hjälpta av medicinering avseende kärnsymtomen i ADHD och flertalet kunde koncentrera sig bättre i skolan. Några av ungdomarna upplevde negativa personlighetsförändringar av medicineringen. Ungdomarna umgicks med vänner och hade kärleksrelationer. Stödet från mamman var centralt i livet. Stödet i grundskolan varierade från assistent till nästan inget stöd alls och för flera av ungdomarna minskade stödet i gymnasieskolan. Ungdomarna hade låg grad av uthållighet när de var engagerade i fritidsaktiviteter. En del av ungdomarna oroade sig inför körkortet. De hade planer för ett vuxenliv med arbete och familj.

Nøkkelord: ADHD, ungdomar, vardagsliv, koncentration, social interaktion, uthållighet, framtidsplaner

Abstract

The purpose of this study was to investigate how adolescents with ADHD (Attention deficit / hyperactivity disorder) experience their everyday lives. Twelve youngsters, six boys and six girls, aged 15–17, were interviewed about their experience of living with ADHD. Three-fourths of the adolescents were diagnosed during middle school, aged 14–16 years old. All the adolescents had been helped by medication regarding the core symptoms of ADHD, and the majority could concentrate better in school. Some of the adolescents experienced negative personality changes due to the medicine. Adolescents socialized with their friends and had boyfriend / girlfriend relationships. The support from the mother was central in life. The support in primary school ranged from having an assistant to almost no support at all; moreover, for several of the adolescents, the support declined in secondary school. The adolescents had a low degree of endurance when they were engaged in recreational activities. Some of the adolescents had concerns about getting their driver’s license. They had plans for an adult life with work and family.

Vitenskapelig publikasjon
(side 15-23)
av Kaare Torgny Pettersen
SammendragEngelsk sammendrag

Sammendrag

Artikkelen baserer seg på et empirisk materiale innsamlet ved intervju av ledere ved 19 av de 20 incestsentrene i Norge samt intervju av 13 ansatte ved ett av sentrene. Forskningsspørsmålet er: Hva kjennetegner det psykiske helsearbeidet som utføres ved de norske incestsentrene? Studien viser at alle sentrene har fokus på den utsattes krenkede verdighet, og det psykiske helsearbeidet kjennetegnes ved seks forhold: trygghet, nærhet, kjærlighet, tilhørighet, anerkjennelse og respekt (Pettersen, 2013).

Nøkkelord: norske incestsentre, seksuelle overgrep, verdighet, psykisk helsearbeid

Abstract

Abstract: The empirical data used in this article is based upon interviews with leaders from 19 of the 20 incest centres in Norway and interviews with 13 workers from one of these centres. The research question is: what characterises the mental health work carried out in these centres? The study shows that they all focus on a violated dignity, and their mental health work rests on by six factors: security, intimacy, love, belonging, recognition, and respect (Pettersen, 2013).

Vitenskapelig publikasjon
(side 24-33)
av Marianne Einbu og Inger Beate Larsen
SammendragEngelsk sammendrag

Sammendrag

Studien beskriver hva mennesker som har vært tvangsinnlagt i akuttavdelinger i psykisk helsevern, mener har bidratt til at de var truende eller utagerende, og hvordan tvangsmiddelbruk kunne vært unngått. Fem personer som hadde vært innlagt ved akuttavdelinger i Norge, ble intervjuet. Funnene er: a) Enkelte regler ble betegnet som meningsløse og provoserende, og kunne utløse truende atferd/utagering. b) Tiltak som skulle hjelpe pasienten, slik som skjerming, tvangsmedisinering eller beltelegging, ble beskrevet som provoserende og kunne resultere i trusler eller utagering. c) Alle informantene savnet mellommenneskelig kontakt i form av omsorg og samtaler, noe som ble løftet fram som alternativer til tvangsmidler.

Nøkkelord: akuttpsykiatri, utagering, tvang, pasienterfaringer, skam, kvalitative intervju

Abstract

The study describes what people who had been involuntarily admitted to acute mental health wards thought what had made them threatening and aggressive, and how physical restraint could have been prevented. Five persons formerly involuntarily admitted in Norway were interviewed. The findings are: (a) Some of the rules were regarded as unnecessary and could result in threatening/aggressive behavior; (b) actions intended to help the patient, such as seclusion, compulsory medication or restraint, were described as provocative and could result in verbal threats or acting out; (c) all the respondents missed interpersonal contact in the form of care and conversations, which was suggested as an alternative to physical restraint.

Vitenskapelig publikasjon
(side 34-44)
av Leiv Einar Gabrielsen, Jarle Føreland, Janne Rommetveit og Iris Anette Olsen
SammendragEngelsk sammendrag

Sammendrag

Bålplassen er fellesbetegnelsen på Kristiansand kommunes psykososiale friluftstilbud til mennesker med psykiske helseutfordringer. I 2013 ble det gjennomført en vinterkryssing av Hardangervidda. Denne artikkelen, basert på en casestudie, presenterer opplevelsene og refleksjonene til én av deltakerne på denne ekspedisjonen. Han forteller hvordan utfordringene og slitet på vidda gradvis åpner opp for nye innsikter og økt mestringstro, noe han drar nytte av den dag i dag. Temaer som fremkommer i intervjuene, er naturens rolle, den indre reisen, mestring, overføringsverdi og emosjonell nærhet.

Nøkkelord: natur, psykisk helse, friluftsliv, mestringstro, Bålplassen

Abstract

The Kristiansand municipality program of outdoor psychosocial activities offered to people with mental health challenges is collectively labeled Bålplassen. In 2013, a winter crossing of the Hardanger Plateau was conducted. This paper is based upon a case study and presents the experiences and reflections of one of the participants in this expedition. He tells how challenges and hardships on the mountain plateau gradually opened the way to new insights and increased self-efficacy, something he benefits from to this day. Emerging interview themes are: the role of nature, the inner journey, mastery, transferability and emotional closeness.

Vitenskapelig publikasjon
(side 45-56)
av Anders Johan W. Andersen, Terje Emil Fredwall og Inger Beate Larsen
SammendragEngelsk sammendrag

Sammendrag

I denne artikkelen analyseres tolv norske lærebøker i psykiatrisk sykepleie og psykiatri, publisert i perioden 1877–2012. Studien viser at lærebøkene jevnt over benytter psykiatrihistoriens grusomheter til å legitimere dagens praksis. Lærebøkene framstiller også i stor grad sykepleiere som underordnet legene. Til tross for at sykepleierne på ulikt vis tilstreber selvstendighet og knytter til seg andre fag enn psykiatri, er den gjennomgående kunnskapen som formidles, et psykiatrisk syn på psykiske lidelser. I artikkelens siste del diskuteres disse funnene i lys av pasienthistorier om krenkelser og manglende omsorg.

Nøkkelord: makt, yrkesautonomi, psykiske lidelser, psykiatrihistorie, profesjoner

Abstract

This article analyses Norwegian textbooks in psychiatric nursing and psychiatry, published between 1877 and 2012. The study shows that the textbooks mainly make use of the dark history of psychiatry to legitimize the practice of today. The textbooks also generally present nurses as subordinate to physicians. Despite the nurses’ striving for independence by emphasizing other subject areas than psychiatry, the knowledge is characterized by a psychiatric perspective on mental health problems. In the final part of the article, these findings are discussed in light of patients’ experience of insulting treatment and lack of care.

Vitenskapelig publikasjon
(side 57-67)
av Torunn Helen Eidså, Eli Anne Haraldstad og Inger Beate Larsen
SammendragEngelsk sammendrag

Sammendrag

Artikkelen setter søkelyset på kommunale bofellesskap og dagsentre beregnet for mennesker med psykiske lidelser. Målet er å få kunnskap om hvilken betydning disse stedene kan ha for sosial integrering, normalisering og levekår. Gjennom deltakende observasjon kommer det frem at brukerne trives og er mindre ensomme, men stedene bærer preg av en videreføring av de tidligere institusjoners tilbud. Studien viser at stedene er med på å gi mennesker som trenger hjelp, en bedre hverdag, men at det fortsatt er en vei å gå med tanke på sosial integrering, normalisering og bedring av levekår.

Nøkkelord: bofellesskap, dagsenter, integrering, normalisering, levekår, psykisk helse

Abstract

This article looks at supported housing and day centres for people with mental health problems. The aim is to investigate the importance these places might have for social integration, normalization and living conditions. Data collected from participant observation show that people are satisfied and less lonely, but that the places appear as a continuation of the former institutional care. The study shows that the places contribute in making everyday life better for people but there is work remaining to reach the goals of social integration, normalization and improved living conditions.

(side 68-76)
av Jens Christoffer Skogen, Geir Scott Brunborg og Ann Kristin Knudsen
SammendragEngelsk sammendrag

Sammendrag

Debut og økning i alkoholbruk er vanlig i ungdomstiden, og de fleste vil ikke utvikle vedvarende problemer knyttet til bruken av alkohol. Like fullt har mange ungdommer et forbruksmønster som kan karakteriseres som problematisk, og dette kan få omfattende negative konsekvenser både på kort og lang sikt. Denne fagartikkelen tar for seg forskning på utvikling av alkoholbruk i ungdomstiden, hva som er typisk utvikling, og hva som kan kjennetegne en problematisk utvikling av alkoholbruk. Avslutningsvis drøfter vi kort tiltak for forebygging av problematisk alkoholbruk.

Nøkkelord: alkoholbruk, alkoholproblemer, ungdomstid, utvikling

Abstract

Debut with, and increased use of, alcohol is common in adolescence, and most will not develop long-lasting problems associated with the use of alcohol. Nevertheless, many adolescents will have a consumption pattern that may be problematic, with negative short- and long-term consequences. This paper presents research on the development of alcohol use during adolescence, and describes typical developmental patterns and characteristics that may be indicative of development of problematic alcohol use. Prevention of problematic alcohol use among adolescents will also be discussed briefly.

(side 77-86)
av Terje Olsen og Aida Tesfai
SammendragEngelsk sammendrag

Sammendrag

Brukermedvirkning er både et lovkrav og «moteord» på flere velferdsområder. Likevel viser det seg at god og aktiv brukermedvirkning i mange tilfeller er vanskelig å få til i praksis. Ikke minst gjelder dette i tilfeller der tjenestene er rettet til ungdom. Artikkelen drøfter erfaringer fra Mental Helse Ungdom (MHU) og deres utviklingsprosjekt rettet mot å dyktiggjøre unge mennesker i å medvirke i ulike typer av råd, brukerforum og utvalg innen velferdstjenestene. Artikkelen diskuterer hvordan slik opplæring kan gjøre unge mennesker med brukererfaring oppmerksomme på de mange ulike former for åpne og skjulte maktmekanismene som møter dem i rollen som brukermedvirkere.

Nøkkelord: unge, psykisk helse, brukermedvirkning, deltakelse, innflytelse, makt

Abstract:

User participation is a buzzword as well as a legally established principle in the planning and implementation of most public welfare services. This principle is, however, not necessarily easy to live up to in practical life. In particular, we see that there are problems in involving young people with mental health problems in this role. This article discusses the results from a program targeted to train and prepare young people with personal experience of mental health services to be competent user participants.

(side 87-96)
av Eilin Høgmann Dehli
SammendragEngelsk sammendrag

Norsk sammendrag

Denne artikkelen omhandler filosofiske samtaler og hvordan disse kan bidra til å fremme bedring av psykisk helse og psykisk lidelse. Et godt eksempel på slike samtaler er å finne i utøvelsen av filosofisk praksis, et samtaletilbud der et tema eller en utfordring blir gjenstand for filosofisk refleksjon. Sentrale etiske prinsipper er respekten for den andres autonomi, likeverd og at vi alle møter verden med de samme grunnvilkår. Gjennom en analyse av muligheter, verdier og sentrale eksistensielle begreper kan brukere finne mening i livet på tross av sykdom eller lidelse.

Nøkkelord: filosofiske samtaler, filosofisk praksis, terapi, bedring

Abstract

This article discusses philosophical dialogues, and how these can promote recovery from mental illness. A good example of such dialogues exists in the exercise of philosophical practice: a counselling service where a topic or problem becomes the subject of philosophical reflection. Key ethical principles are: respect for the other's autonomy, equality, and that we all face the world with the same basic conditions. Through an analysis of opportunities, values and key existential concepts, users of mental health services can find meaning in life despite illness or disorder.

(side 97-106)
av Heidi Susann Emaus, Karina Sebergsen og Ingvild Hegstad Dahl
SammendragEngelsk sammendrag

Sammendrag

Samarbeid mellom brukeren av psykisk helse- og rustjeneste, pårørende og helsepersonell er dokumentert som god kvalitet i behandling. Dette kan tilbys gjennom nettverksarbeid. I artikkelen beskrives utvikling av et registreringsverktøy for nettverksarbeid. Forfatterne spør: Kan registrering av nettverksarbeid anvendes i behandling innenfor psykisk helse- og rusarbeid til voksne personer, og kan registreringen bli en kvalitetsindikator? Registreringen informerer og dokumenterer i hvilken grad nettverksarbeid tilbys i behandling. Resultatene fra registreringen kan bidra til å utvikle behandlingstilbudet som inkluderer nettverksarbeid. Registreringen kan implementeres som en prosessindikator for kvalitet i behandlingen.

Nøkkelord: kvalitetsindikator, nettverksarbeid, relasjonell tilnærming, nettverksorientert tilnærming

Abstract

It is documented that cooperation between users of mental health care, their family members and health professionals insures good quality of treatment. Such cooperation can be offered in a network treatment approach. This article describes the development of registration of such treatment. The authors’ questions are: can registration of a network treatment approach be used in treatment of adults, and can such registration become a quality indicator of treatment? This registration informs and documents the extent to which a network treatment approach is offered. The results contribute to improving treatment that includes a network treatment approach. This registration can be implemented as a process indicator for the treatment quality.

(side 107-116)
av Nina Beate Andfossen, Kari Kirkbakk Fjær og Birgitta Hedelin
SammendragEngelsk sammendrag

Sammendrag

Sykepleiestudenter er usikre, opplever angst og har fordommer i møte med det psykiatriske fagfeltet, et fagfelt i stadig endring og utvikling. Å forberede studenter for dette virksomhetsfeltet er en utfordring for høgskolen, og mangel på kommunikasjon fører til en kløft mellom utdanning og praksis. Sykepleieveiledere i det psykiatriske praksisfeltet mener at studentenes forberedthet før praksisstudier må forbedres når det gjelder teoretisk kunnskap og ikke-instrumentelle ferdigheter som kommunikasjon og samarbeid. Artikkelen beskriver en aksjonsforskningsprosess mellom en høgskole og det psykiatriske fagfeltet der hensikten var å videreutvikle studentenes ferdighetstrening før praksisstudier i det psykiatriske fagfeltet.

Nøkkelord: aksjonsforskning, bachelorutdanning i sykepleie, ferdighetstrening, grunnleggende sykepleie, psykisk helsearbeid

Abstract

Nursing students are uncertain, experience anxiety and display prejudice when encountering the psychiatric field, a field that is constantly changing and developing. Preparing students for the field is a challenge for the university, and a lack of communication leads to a gap between education and practice. Nurse preceptors in the field believe that student preparation before placement must be improved both in terms of theoretical knowledge and non-technical skills, such as communication and cooperation. The article describes an action research process in a university and the psychiatric field where the intention was to develop students' skills training before placement.

(side 117-126)
av Sissel Horghagen
SammendragEngelsk sammendrag

Sammendrag

Artikkelen presenterer resultatet av en analyse av to ulike publiserte studier der asylsøkere og hjemløse ble invitert til å presentere sine historier gjennom teater som metode. I artikkelen reflekteres det over hvordan mennesker i sårbare livssituasjoner kan få økt makt over eget hverdagsliv gjennom deltagelse i teateraktiviteter. Analysen viser at de endringene som skjedde gjennom deltagelse i teateraktivitetene, utspant seg på tre ulike nivå: de personlige, de sosiale og de samfunnsmessige. I artikkelen brukes aktivitetsteorier for å reflektere over hvordan mennesker kan få mer makt over eget hverdagsliv gjennom deltagelse i kulturelle aktiviteter.

Nøkkelord: asylsøker, hjemløs, hverdagsliv, teater, deltagelse

Abstract

This article presents the results of an analysis of two different published studies of asylum seekers and homeless people who were invited to present their stories through theatre as a method. The article reflects upon how people in vulnerable life situations can be empowered in everyday life through participation in theatre activities. The analysis presents and discusses how participants’ engagement in these activities promoted personal, social and environmental transformations. The chosen perspective is theories about everyday life and activities.

Et kritisk blikk
(side 163-166)
av Kathrin Olsen og Anna R. Moxnes
Sammendrag

«Vi får et nytt barn på avdelingen fra neste måned.» Det er avdelingsmøte i barnehagen, og pedagogisk leder fortsetter: «Det er ei jente på tre år, og hun har en diagnose.» En av kollegaene spør: «Følger det med ekstrabemanning?» «Nei, det høres ikke slik ut», svarer pedagogisk leder. «Jeg orker ikke en til med diagnose som vi bare må takle!» utbryter kollegaen.

(side 167-170)
av Hege Helene Bakke, Benedicte Blytt, Werner Fredriksen og Charlotte Elvedal
Et godt eksempel
(side 171-177)
av Daniel L. Collett og Annlaug Bragdø
Bokanmeldelse
(side 178-179)
av Ann-Mari Lofthus
Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon