Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Leder
(side 276-277)
av Ann-Mari Lofthus
Vitenskapelig publikasjon
(side 278-287)
av Stian Biong, Eli Jorid Sveipe og Edle Ravndal
SammendragEngelsk sammendrag

Sammendrag

Gjennom systematisk tekstkondensering av data fremkommet gjennom intervjuer og fokusgruppe med åtte pårørende som hadde mistet et familiemedlem i overdose, beskriver denne studien erfaringer knyttet til slike dødsfall. Hovedfunnet er at erfaringene kan beskrives som at alt verker og alt har satt seg fast. Dette handler om både langvarige og akutte følelsesmessige og eksistensielle belastninger. Det handler også om kulturelle og strukturelle forhold som stigma, forholdet til hjelpeapparatet og mangel på uoppfordret støtte og hjelp.

Nøkkelord: Rusproblemer, overdose, pårørende, intervju, fokusgruppe, systematisk tekstkondensering.

Abstract

Using systematic text condensation of data obtained from interviews and focus groups with eight relatives who had lost a member of their family from an overdose, this study describes experiences related to such deaths. The main finding was that these relatives’ experiences can be described as I hurt all over and feel all tied up in knots. This is about both long-term and acute emotional and existential strain. The study is also about cultural and structural factors such as stigma, one’s relationship to the caring services and lack of unsolicited support and help.

Vitenskapelig publikasjon
(side 288-297)
av Gro Frøyen og Rob Bongaardt
SammendragEngelsk sammendrag

Sammendrag

Venn1 er et undervisningsprogram for ungdom som formidler kunnskap og fremmer åpenhet om psykisk helse. Studien besvarer spørsmålet: På hvilke måter fører undervisningsprogrammet Venn1 til økt innsikt og forståelse av psykisk helse blant elevene? Feltarbeidet er utført i elevenes klasserom ved en videregående skole. To funn ble identifisert. Det første funnet handler om strukturen i Venn1 som gjør at meningsforståelse utfolder seg trinnvis gjennom tre perspektiver på psykisk helse. Objektive, subjektive og intersubjektive perspektiver utfyller hverandre. Det andre funnet viser at det er avgjørende at Venn1 ledes av en som håndterer de stadige perspektivskiftene og intervenerer utover manualens rammer.

Nøkkelord: Undervisningsprogram Venn1, ungdom, feltarbeid, andrepersons-perspektiv, intersubjektivitet.

Abstract

The goal of the psycho-educational program Venn1 is to disseminate knowledge and increase openness about mental health. How does Venn1 increase insight and understanding of mental health among students? We did fieldwork during Venn1 workshops in a high school, and found that the structure of Venn1 generates a gradual unfolding of the understanding of mental health. Three perspectives, the objective, subjective and intersubjective, complement each other. We also found that the facilitator plays a decisive role. He or she should master continuous shifts of perspective and be able to intervene beyond the manual’s guidelines in order to catalyze intersubjective sharing amongst students.

(side 298-306)
av Grethe Marit Delås
SammendragEngelsk sammendrag

Sammendrag

Artikkelen tar utgangspunkt i en kvalitativ intervjustudie av åtte voksnes oppvekst i familier med alkoholproblemer og skamfølelse. Årsakene til informantenes skamfølelse hadde vært opplevelser av familiens negative annerledeshet og følelsen av uverdighet. Informantene hadde opplevd skam i sosiale situasjoner hvor foreldrene hadde vært alkoholpåvirket, og samtidig bar de på mange negative følelser som kan ha vært overlappende eller blitt forvekslet med skam. Informantene hadde vansker med å beskrive sine negative følelser; de ble beskrevet som noe konkret og ubehagelig inne i kroppen. Ingen av informantene hadde hatt skyldfølelse for foreldrenes alkoholproblemer.

Nøkkelord: Barn, foreldre, alkoholproblemer, skam.

Abstracts

The article’s findings come from interviews with eight adults growing up in families with alcohol problems and the feeling of shame. The reasons for the shame were the experiences of the parent’s negative otherness and unworthiness. The informers had drastic thoughts and wishes about how their life could change. They had experienced shame in situations where their parents had been alcohol-affected, and they lived with a psychological pain that could have been shame, but was overlapped by or misnamed with other negative feeling. The informers described these as unpleasantness inside the body. Nobody had felt guilt for their parent’s alcohol problems.

(side 307-316)
av Kjetil Frøyland
SammendragEngelsk sammendrag

Sammendrag

Denne artikkelen reflekterer over uttrykket «å stå langt frå arbeid». Uttrykket framstår som godt innarbeida blant politikarar, byråkratar, forskarar og praktikarar, og synest vera knytt til følgande førestilling: Personar med psykiske eller andre helsevanskar må løyse utfordringane deira før dei kan inkluderast i ordinært arbeid. Bruk av uttrykket – sjølv om det ikkje er tenkt slik – kan bidra til å skape eit bilete av at visse grupper «står langt frå arbeid», sjølv om forsking konkluderer motsett. Forfattaren argumenterer med støtte i Supported Employment og Recovery-forskinga for å adressere inkluderingsevna til fellesskapet og hjelpeapparatet i staden for å individualisere utfordringane med arbeidsinkludering.

Nøkkelord: Supported Employment, Recovery, arbeidsinkludering, arbeidsklar.

Abstract

This article discusses the Norwegian term «å stå langt frå arbeid» («to be far from employment»). The term seems well established among politicians, bureaucrats, researchers and practitioners and is associated with the following idea: people with mental or other health difficulties must resolve their challenges before they can be included in the job market. Use of the term – even if not intended – can create the image that certain groups cannot actually participate in open employment, even if research concludes the opposite. The author argues by referring to Supported Employment and Recovery research that one should address the inclusion skills of helpers and community instead of individualizing the challenges of work inclusion.

(side 317-324)
av Gjertrud Husøy
SammendragEngelsk sammendrag

Sammendrag

Denne artikkelen setter søkelyset på brukermedvirkning innen helsevern for psykisk syke i Norge. Store endringer har skjedd i Norge på samme måte som i mange andre vestlige land i løpet av de siste hundreårene, fra bygging av asyl til utvikling av et distriktspsykiatrisk helsevern. Det kommunale helsevernet for psykisk syke har utviklet seg sterkt fra 1980 fram til nå, og brukerperspektivet har gradvis fått større oppmerksomhet både på det individuelle planet i form av forskrifter, lov og offentlige dokumenter i denne perioden. Dette i den hensikt å styrke den sosiale og helsemessige velferden for mennesker med psykiske plager.

Nøkkelord: Brukerperspektiv, psykisk helse, historisk, omsorg, Norge.

Abstract

This paper will develop a discussion related to the user perspective in mental health care in Norway. In Norway, as in most western countries, the services for patients in mental health care have gone through major changes during the last decades, from building asylums in the eighteenth century to mental health care institutions and outpatient departments in the nineteenth. The Community Mental Health Centre evolved during the late 1980s and 1990s, and there was a strong emphasis on community-based mental health care. User perspective has gradually gained a strong position in public documents that are expected to be prerequisite in social welfare and health care.

(side 325-335)
av Ane Moltke
SammendragEngelsk sammendrag

Resume

I arbejdet for et sundt hverdagsliv er der ofte fokus på forandring. Artiklen omhandler forandringsprocesser omkring sundhedsvaner. Der defineres et teoretisk vanebegreb, dannet som en syntese af en fænomenologisk og en marxistisk inspireret hverdagslivsteori. Vanebegrebet anvendes i analysen af en case fra et etnografisk feltarbejde i tilknytning til en livsstilsintervention.

Artiklens pointe er, at et begreb om vaner kan bidrage til at forstå forandringsprocessers indbyggede kompleksitet og ambivalens. Vaner, der forekommer usunde, kan være meningsfulde for den enkelte. En forståelse af vaner kan mindske frustrationen hos både professionelle og mennesker, der søger at ændre deres hverdag.

Nøkkelord: Hverdagsliv, sundhedsfremme, vaner, livsstil, skizofreni.

Abstract

Everyday life habits are an important perspective in health promotion. The article is about processes of change. A theoretical concept about habits is created based on phenomenological and Marxist-inspired theories about everyday life. This conceptualization of habits is used in analyzing a case from ethnographic fieldwork in relation to a lifestyle intervention.

The point of the article is that a theoretical conceptualization of habits can be fruitful in an understanding of the complexity and ambivalence in processes of change. Habits which seem unhealthy can contain subjective meaning for the individual. Such a way of thinking has the potential to minimize frustration among professionals and individuals who intend to change habits in everyday life.

(side 336-344)
av Joar Tranøy
SammendragEngelsk sammendrag

Sammendrag

Innføring av terapeutisk samfunn og miljøterapi utfordret den tradisjonelle pleierrollen som var preget av bevoktning og avstand. En ny pleierrolle med vekt på mellommenneskelige relasjoner skapte uklarhet og utfordringer i psykiatrien. Intervju med pleiere avdekker utrygghet, ulike typer brytninger og konflikter. Gjennomføring av demokratiske reformer synes å ha skapt avstand mellom pleiere og pasienter, mens maktforholdet til behandlingsekspertene ikke ble forandret. Behandlingsspesialistene styrket sin legitimitet ved utvikling av diagnostisk kultur.

Nøkkelord: Pleier, rolle, kontroll, relasjon.

Abstract

The introduction of therapeutic community and milieu therapy challenged the relationship between psychiatric staff and patients. A new staff role based on establishing better relations between the personnel and patients shaped unclear expectations and challenges in the psychiatric system. Interviews with former psychiatric staff show certain problems, such as insecurity, resistance and conflicts. Democratizing the hospital society by flattering the hierarchical pyramid of authority to promote interaction between patients, staff and doctors failed. The legitimacy of the specialists seemed to be strengthened by the development of diagnostic culture.

Essay
(side 345-351)
av Gro Harestad
(side 352-356)
av Inger-Lill Nylehn Portaasen, Mette Haaland-Øverby, Sven Liang Jensen, Solveig H. H. Kjus og Irene Norheim
Fortelling
(side 363-367)
av Linda Garvik
(side 368-371)
av Thea Kristine Finstad
Kritisk blikk
(side 372-375)
av Harald Sommerin Simonnæs
Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon