Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Leder
(side 194-195)
av Anne-Grethe Skjerve og Truls I. Juritzen
Vitenskapelig publikasjon
(side 196-205)
av Gunnar Vold Hansen og Helge Ramsdal
SammendragEngelsk sammendrag

Denne artikkelen bygger på den evalueringen vi har gjort av prosjektet «Forpliktende samhandling om psykisk helse på Romerike» (Romeriksprosjektet) der en av målsettingene var økt brukermedvirkning. Vi har gjennomført dokumentanalyser, intervjuer med deltakere og brukerrepresentanter i prosjektet, og observasjoner av diskusjonene om tiltak og tjenester for brukerne på noen møteplasser i prosjektet. I denne artikkelen bruker vi beslutningsteori for å analysere hvordan målsettingen om brukermedvirkning er ivaretatt. Vi konkluderer med at brukerne i liten grad er representert der de faktiske beslutningene tas. På bakgrunn av dette stiller vi spørsmål om hva satsingen på ulike samarbeidsteam får for brukermedvirkningen.

Nøkkelord: ROP-brukere, samarbeid, team, brukermedvirkning

In this article, the authors analyze a project established between a hospital and seven municipalities, in which these institutions had collaborative teams in mental health, and in which one of the objectives was to increase user involvement. The study is based upon ethnographic methods, with document analyses, interviews with participants and user representatives in the project, and observations of the meeting-places where there was discussion about what kind of services should be provided to the users. Based on the data, the authors conclude that users are rarely represented in forums where actual decisions regarding service provision are made. Based upon these findings, the authors discuss how various collaborative teams might contribute to increased user participation.

Vitenskapelig publikasjon
(side 206-216)
av Hans Ek, Rikard Eriksson og Linda Schnelzer
SammendragEngelsk sammendrag

Sammanfattning

Trots den tydliga begreppsliga avgränsningen av vad stödjande samtal är och inte är, kvarstår det faktum att stödjande samtal som klinisk praxis inom Barn- och ungdomspsykiatrin (BUP) rymmer en mängd olika handlingar och förhållningssätt. Syftet med studien var att undersöka vad kuratorer inom BUP beskriver att de gör i praktiken när de har stödjande samtal med patienter och anhöriga. I denna studie intervjuades 11 yrkesverksamma kuratorer från Barn- och ungdomspsykiatrin (BUP) i västra Sverige. Fyra centrala teman beskrivs i resultatet: 1) Det värdefulla lyssnandet, 2) Arbetsallians, 3) Integrerad arbetsform, 4) Hopp. Det stödjande samtalet kan beskrivas som en behandlingsåtgärd med hög komplexitet. I åtgärden integreras grundläggande samtalsmetodik med aspekter från olika psykologiska teorier och metoder. I åtgärden integreras också kuratorns arbets- och livserfarenheter. Kuratorer inom BUP gör följande när det har stödjande samtal med patienter och anhöriga: De skapar förtroende och tillit mellan behandlare, patient och anhörig. De synliggör och bekräftar patientens psykiska lidande och de vardagsproblem som är knutna till deras svåra situation. De integrerar sina arbets- och livserfarenheter i mötet med patient och anhörig. De har en pragmatisk hållning till psykologisk teori. De inger hopp om förbättring av patientens psykiska lidande och vardagsproblem.

Nøkkelord: kurator, barn- och ungdomspsykiatri, psykologisk behandling, stödjande samtal

Supportive conversation as a clinical practice within the Child and Adolescent Psychiatric Services (CAP) accommodates a variety of actions and attitudes. The aim of this study was to examine what counsellors within CAP do when they have supportive conversations with patients and families. Eleven professional counsellors from the CAP were interviewed. Thematic analysis was chosen as the processing method of data. Four key themes were described in the results: 1) The valuable listening, 2) Work alliance, 3) Integrated working method and 4) Hope. The supportive conversations can be described as a treatment measure with high complexity. The measure integrates basic conversational methods with aspects from various psychological theories and methods. The measure also integrates the counsellor’s work and life experiences. This study introduces the concept of integrative counselling to summarise the counsellor’s work using supportive conversations within the CAP.

Vitenskapelig publikasjon
(side 217-228)
av Jan-Wilhelm Lippestad og Sissel Steihaug
SammendragEngelsk sammendrag

I dette prosjektet utforsker vi hvilke aspekter ved arbeidsrehabilitering som mennesker med en schizofrenidiagnose mener er viktige for å komme i arbeid. Tjueen deltakere er intervjuet om sine erfaringer. Å være i arbeid tillegges stor betydning for verdighet, fellesskap og struktur i hverdagen. For å oppnå arbeid vektlegger deltakerne tett oppfølging over lang tid av en kompetent og trygg hjelper som forstår hva de sliter med, som formidler håp, og som hele tiden har oppmerksomheten rettet mot arbeid. Samarbeid mellom ulike hjelpere er vesentlig. I artikkelen diskuteres hvordan slik oppfølging kan ivaretas innen det norske helse- og velferdssystemet.

Nøkkelord: arbeidsrehabilitering, schizofreni, tverrfaglig samarbeid

In this project the authors explored what aspects of vocational rehabilitation people with a schizophrenia diagnosis see as important to obtain work. Twenty-one participants were interviewed about their experiences. Work is considered important for dignity, sense of community and daily structure. To obtain work the participants emphasized the need for follow-up by competent and trustworthy helpers who understand what they are struggling with, who can convey hope, and who are continuously focused on getting them back to work. Collaboration between helpers is crucial. We discuss how follow-up can be organized within the Norwegian health and welfare system.

Vitenskapelig publikasjon
(side 229-238)
av Signe Hjelen Stige, Vibeke Mathisen Grøtte og Kjersti Utstøl
SammendragEngelsk sammendrag

Ny norsk forskning viser at en av tre har opplevd vold eller overgrep i løpet av livet. Slik eksponering øker risikoen for psykiske og somatiske helseplager. Traumespesifikk behandling er derfor viktig, men kan være utfordrende ved mange distriktpsykiatriske sentre (DPS) på grunn av små fagmiljø. Gruppebasert behandling kan styrke det traumespesifikke behandlingstilbudet ved mindre DPS, men vil også påvirke de kliniske oppgavene til individualbehandlere. De to første årene som traumespesifikk gruppebehandling ble tilbudt ved DPS Vest-Finnmark, gjennomførte vi to fokusgruppeintervjuer for å utforske individualbehandlernes erfaringer med behandlingstilbudet. Funnene belyste opplevde utfordringer som rolleusikkerhet blant individualbehandlerne, men også opplevelser av økt kompetanse og et styrket behandlingstilbud.

Nøkkelord: traume, stabiliseringsgruppe, introduksjon av nytt behandlingstilbud, terapeutperspektiv, helsetjeneste

New research shows that one-third of all Norwegians have been exposed to some type of violence or abuse. Such exposure increases risk of mental and somatic health problems. Trauma-specific treatment is therefore important, but can be challenging in decentralized clinics due to small units. Group-based treatment can improve trauma-specific treatment in smaller clinics, but will influence the clinical tasks of all therapists. The first two years that trauma-specific group treatment was offered at the district psychiatric centre (DPS) of Western Finnmark, two focus group interviews were carried out to explore individual therapists’ experiences with this treatment. Findings pointed to experienced challenges, such as uncertainty of therapist role, but also experienced gains, such as increased competence.

(side 239-248)
av Tarjei Hovden og Trine Lise Bakken
SammendragEngelsk sammendrag

Forskningslitteratur på psykoselidelser hos mennesker med samtidig utviklingshemming og autisme er begrenset, særlig med tanke på psykososiale tilnærminger og miljøbehandling. Artikkelen belyser hvordan sentrale miljøfaktorer innen psykisk helsearbeid kan tilpasses i kommunale tjenester når brukeren har et komplekst lidelsesbilde med utviklingshemming, autisme og schizofreni. Kommunikasjonsferdigheter hos kommunale tjenesteytere inkluderer å tilpasse seg brukerens individspesifikke behov, tilpasse samhandling til personens ulike sykdomsfaser og ha forståelse for stressorer. Suksessfaktorer er knyttet til sensitivitet overfor grad av symptombelastning, dagsformsvingninger og stor tålmodighet med tanke på progresjon.

Nøkkelord: utviklingshemming, autismespekterforstyrrelse, schizofreni, miljøbehandling

Psychoses in people with intellectual disabilities and additional autism has been sparsely studied, especially regarding psychosocial interventions and milieu therapy in particular.

The present article illuminates how factors impacting milieu therapy may be adapted for people with complex conditions receiving local psychiatric services. Communication skills in community caregivers include taking the indvidual client needs into account, adjusting to the client’s shifting phases of illness, and knowledge of stressors. Success criteria encompass sensivity related to symptom burden, daily symptom fluctuations, and being patient in relation to symptom relief.

Fortelling
(side 249-255)
av Gunn Helen Kristiansen
Kritisk blikk
(side 261-264)
av Ann-Grete Dybvik Akre, Karina Egeland, Kirsti Dybvik Garpe, Ania Wiggen Jørgensen og Heidi Sofie Vaskinn
Sammendrag

Samhandlingsreformen (Helse- og omsorgsdepartementet, 2009) la føringer for et mer helhetlig og koordinert helse- og omsorgstjenestetilbud. Med finansiering fra Helsedirektoratet ble Romeriksprosjektet opprettet for å iverksette et systematisk og forpliktende samarbeid i psykisk helsearbeid. Samhandling på tvers av tjenester er nødvendig for å få til et bedre samarbeid rundt brukerne. Dette er imidlertid krevende. Denne artikkelen beskriver samhandlingserfaringene sett fra behandlernes side.

Vox Populi
(side 265-268)
av Ann-Mari Lofthus
Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon