Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Leder
(side 1)
av Ann-Mari Lofthus og Heidi Bønnhoff
Vitenskapelig publikasjon
(side 110-118)
av Marielle Andersen og Ottar Ness
SammendragEngelsk sammendrag

Sammendrag

Gjennom fenomenologisk-hermeneutisk vitenskapsteoretisk forankring ble data samlet inn ved hjelp av flerstegs fokusgruppeintervju. Studien beskriver helsearbeidernes arbeidsglede i arbeidet med unge voksne med sammensatte proplemer. Gjennom Kvale og Brinkmanns (2009) firetrinns analysemetode ble det identifisert tre hovedfunn: (1) Å ha arbeidsglede er viktig for å gjøre en god jobb, (2) Å ha håp påvirker arbeidsgleden, og (3) Å ha gode arbeidsbetingelser fremmer arbeidsglede. Studien belyser viktigheten av fleksible tjenester for at helsearbeiderne skal føle at de har mulighet til å gjøre en god jobb og opprettholde arbeidsgleden. Samtidig er håp en viktig faktor for arbeidsgleden.

Nøkkelord: ROP-lidelser, psykisk helsearbeid, arbeidsglede, helsearbeidere

Abstract

Through a phenomenological-hermeneutic theoretical approach data was collected using multistaged focus group interviews. The study describes health carers' work engagement in working with young adults with dual diagnosis. Kvale and Brinkmann (2009) four-step method identified three main findings: 1) Having work engagement is important to do a good job, (2) Having hope affects work engagement, and (3) Having good working conditions promote work engagement. The study highlights the importance of flexible services where health carers feel that they are able to do a good job and maintain work engagement. Hope is an important element in work engagement.

Vitenskapelig publikasjon
(side 120-128)
av Didrik Heggdal, Jan Hammer, Trude H. Alsos, Ingrid Malin og Roar Fosse
SammendragEngelsk sammendrag

Sammendrag

Når mennesker tilbringer store deler av sine liv på døgnavdelinger i spesialisthelsetjenesten, er den tradisjonelle forklaringen at de har en «kronisk psykisk lidelse». Slike tilstander kan også være et resultat av en marginaliserende samhandling mellom pasienten og helsevesenet. Dette aktualiserer behandlingstilnærminger som vektlegger ansvar og autonomi. I artikkelen presenteres basal eksponeringsterapi (BET) og data fra en kvalitativ studie om hvordan personer som har gjennomført BET opplevde å få og ta ansvar for eget liv. Funnene som beskrives indikerer at vektlegging av bemyndigelse og overlatelse av ansvar for endring til den som er i behandling, kan være vesentlig for bedringsprosesser.

Nøkkelord: basal eksponeringsterapi, komplementær ytre regulering, ansvar, håp, bedringsprosesser, kvalitativ studie

Abstract

When people spend years of their lives as inpatients in mental health care, the traditional explanation is «chronic mental illness». Alternatively, such conditions may result from marginalizing interactions between the patient and the health care system. Treatment approaches are therefore needed that emphasize responsibility and autonomy. This article presents Basal Exposure Therapy (BET) and data from a qualitative study of how recipients of BET experienced to be assigned responsibility for their own lives. The findings indicate that empowerment and assignment of responsibility for change to the individual in treatment can be essential for recovery.

Vitenskapelig publikasjon
(side 130-138)
av Alette Ottesen og Eline Thornquist
SammendragEngelsk sammendrag

Sammendrag

Med utgangspunkt i en diskursanalyse belyser denne artikkelen hvordan kroppen forstås i styringsdokumenter for psykisk helsearbeid. Hensikten er å drøfte kroppsforståelse som grunnlag for ulike praksiser. Ifølge diskursanalytisk teori legger tekster både betingelser for og gjenspeiler praksis. Studien viser at kroppen og sammenhenger mellom psykisk og fysisk helse er lite tematisert, og at kroppen i dokumentene hovedsakelig knyttes til somatisk helse og fysisk aktivitet. Bare unntaksvis synes den forstått som meningsbærende og uttrykksfull og som kilde til innsikt og endring. Funnene drøftes i lys av perspektiver som utfordrer rådende språk og tenkning, og drøftingen løfter frem en forståelse der kroppens erfaring og meningsdimensjon ivaretas.

Nøkkelord: kroppen, helse, psykisk helsearbeid, diskursanalyse, fysioterapi

Abstract

The Body in Policy Documents regarding Mental Health Care Drawing on discourse analysis, this article explores how the body is understood in policy documents regarding mental health care. The purpose is to discuss conditions for various practices. According to discourse analytical theory, texts set the premise for and reflect practice. This study demonstrates that the body and relationships between mental and physical health are only to a limited extent described in the documents. The body, it seems, is mainly related to somatic health and physical activity and seldom presented as communicative and expressive – as a source of insight and change. Our findings are discussed in light of perspectives that challenge current language and highlight the body’s dimension of experience and meaning.

(side 140-148)
av Tommy Lunde Sjåfjell og Ann-Beate Myhra
SammendragEngelsk sammendrag

Sammendrag

Denne artikkelen setter søkelyset på at tjenesteapparatet må kjenne til empowerment-orienterte verktøy. Selvhjelp og likemannsarbeid er verktøy som er basert på den enkelte brukers potensial og ressurser. Gjennom fellesskap og gjensidige læreprosesser utvikler den enkelte bruker styrke og perspektiver på egne utfordringer og egen situasjon. Dette gir brukerne gode forutsetninger for å lykkes med eget prosjekt. Selvhjelp og likemannsarbeid kan dekke et behov innen rus- og psykisk helse-feltet, og kan være et godt supplement til tjenesteapparatets tilbud.

Nøkkelord: selvhjelp, likemannsarbeid, empowerment, bedring

Abstract

This article focuses on that the public services have to have knowledge about empowerment-oriented tools. Self-help and peer support are tools based on the individual user's potential and resources. Through fellowship and mutual learning processes the individual users develop strength and perspectives on their own challenges and situation. This gives users a good position to succeed with their own project. Self-help and peer support can cover needs in the substance abuse and mental health field, and can represent a supplement to the health services.

(side 150-160)
av Gitta Starckjohann, Vivi Berntsen, Lovise Forset Rannug, Marit Kemp Eriksen og Janne B. Frydenlund
SammendragEngelsk sammendrag

Sammendrag

Artikkelen presenterer prosjektet «Fra utdanning til praksis» som ble gjennomført under videreutdanning i nettverksmøter og relasjonskompetanse. Bruk av åpen dialog og nettverksmøter kan øke brukerens opplevelse av reell brukermedvirkning. Nettverksmøter åpner for involvering av brukerens private nettverk, noe som kan føre til en bedret livskvalitet for den enkelte. Vi har analysert og tolket spørreskjema og fokusgruppeintervju for å få svar på om praksis har endret seg for den enkelte fagperson etter endt utdanning. 86 prosent har oppgitt en endret praksis. Vi vil presentere hva som skal til for å lykkes, og hvilke faktorer som hemmer bruk av åpen dialog og nettverksmøter.

Nøkkelord: åpen dialog, nettverksmøter, utdanning, psykisk helse

Summary

The article presents the project «From education to practice» which was conducted as part of a postgraduate program in network meetings and relational competence. Use of the open dialogue approach and network meetings can increase service users’ experience of participation. Network meetings allow for the involvement of users’ private network, which can lead to an improved quality of life for the individual. Through the analysis and interpretation of questionnaire data and focus group interviews, we investigated whether practice has changed for the individual professional after graduation. 86% of the informants stated a change in practice. We will present what it takes to succeed as well as the factors that inhibit the use of the open dialogue approach and networking meetings.

(side 162-169)
av Liese Recke
SammendragEngelsk sammendrag

Sammendrag

Skandinaviske forskere og professionelle inden for mental sundhed anbefaler recovery som tilgang til behandlingen af dobbeltdiagnosepatienter, herunder deltagelse i 12-trinsbaserede selvhjælpsgrupper. Artiklen illustrerer nogle af de ideologiske modsætningsforhold mellem forståelsen af recovery, som den formuleres af henholdsvis professionelle inden for mental sundhed og i 12-trinsbaserede grupper. Med henvisning til ideologiske forskelle på recoverybegrebet problematiseres en naiv inklusion af 12-trinsideologi i en overordnet recoveryforståelse for behandlingen af dobbeltdiagnosepatienter.

Nøkkelord: recoverybegreb, mental sundhed, 12 trin, afhængighed

Abstract

Mental health researchers and treatment professionals in Scandinavia recommend a recovery approach to the treatment of dual diagnosis patients, including participation in 12-step based mutual help groups. The article presents conceptual dichotomies between the meaning of recovery as defined by mental health professionals and the definition in 12-step based mutual help groups. With reference to the ideological differences, a naive inclusion of 12-step ideology in a general understanding of recovery in the treatment of dual diagnosis patients is questioned.

Et godt eksempel
(side 170-173)
av Lillian Sofie Eng
Kritisk blikk
(side 174-177)
av Tor-Johan Ekeland
Essay
(side 178-180)
av Kin Wessel
Bokanmeldelser
Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon