Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Leder
(side 2)
av Ann-Mari Lofthus
Vitenskapelig publikasjon
(side 4-16)
av Anders Johan W. Andersen, Inger Beate Larsen og Erna Ulland
SammendragEngelsk sammendrag

Sammendrag

Universitetet i Agder arbeider med psykisk helsearbeid innen både utdanning og forskning. Dette prosjektet har hatt som mål å analysere forskningen innen psykisk helsearbeid. Det er benyttet en kvalitativ innholdsanalyse. Funnene viser at a) psykiatriens historie gir grunnlag for å forstå mennesker som er blitt betraktet som marginaliserte, på en ny måte – ontologi, b) ulike kunnskapsgrunnlag for forståelse av helse og lidelse er nødvendig – epistemologi, og c) nye måter å møte mennesker på er inspirert av historiekunnskap og ulike kunnskapsgrunnlag – praktisk arbeid.

Nøkkelord: psykisk helsearbeid, utdanning, forskning, implementering, praksis

Summary

The University of Agder is working on community mental health in both education and research. The aim of this project was to analyze the research in community mental health. A qualitative content analysis has been worked out. The findings show that the researchers have a) studied history to be able to understand marginalized people in a different way – ontology, b) different sources of knowledge to understand health and illness are necessary – epistemology and c) inspired by knowledge of history and different knowledge perspectives, new ways of relationships between service users and professionals are suggested – practical work.

Vitenskapelig publikasjon
(side 18-26)
av Olaug Krogsæter
SammendragEngelsk sammendrag

Samandrag

Erfaringskunnskap er vesentleg for betring av psykiske helsetenester. Brukarinvolvert forsking kan bidra til slik kunnskap. Gjennom ein litteraturstudie er målet med denne artikkelen å få meir kunnskap om opplæring i brukarinvolvert forsking i Storbritannia, Italia og Norge. Opplæring vert sett i relasjon til korleis brukarinvolvert forsking har utvikla seg, og kva posisjon den har. I litteraturstudien kom det fram at omgrepet brukarinvolvert forsking er mangetydig, og at opplæring er i utvikling. Opplæringsprogram kan ha god effekt på psykisk helse, og kunne vera del av eit generelt helsetilbod innanfor psykisk helsetenester.

Nøkkelord: brukarinvolvert forsking,opplæring,erfaringsbasert kunnskap,brukarforskar

Abstract

Users’ experiences are of great importance in improving mental health services. User involved research may contribute to this kind of knowledge. By means of a literary review, the goal for this article is to obtain more knowledge about training in user involved research in Great Britain, Italy and Norway. Training is regarded in relation to the development of user-involved research and what its actual position looks like. The literature review shows that both user involved research and training is developing. Training programs might affect mental health in a positive way, and could be a part of a general health program within mental health services.

Vitenskapelig publikasjon
(side 29-38)
av Pål Solhaug, Magnhild Høie og John-Kåre Vederhus
SammendragEngelsk sammendrag

Sammendrag

I den senere tid har det vært økt fokus på poliklinisk dagbehandling innen rusfeltet. Politiske føringer vektlegger helhetlige og integrerte tjenester på lavest mulig effektivt omsorgsnivå, og norske myndigheter understreker at behandlingstilbudet til de som har samtidige rusmiddellidelser og psykiske lidelser må styrkes. I denne studien så vi nærmere på om rusmiddelbehandling for pasienter i et nyetablert 12-trinnsbasert dagbehandlingstilbud opplevde større grad av bedring i psykisk velvære enn pasienter med et tilsvarende døgnbasert tilbud. Resultatene i studien indikerer at dagbehandlingsformen kan være et aktuelt alternativ for enkelte pasienter med sammensatte tilstander av rusmiddellidelser og psykiske lidelser.

Nøkkelord: psykisk velvære, rusmiddelavhengighet, 12-trinnsbehandling, Outcome Rating Scale

Abstract

In recent years there has been an increasing focus on intensive outpatient treatment in the rehabilitation of patients with substance use disorders. Norwegian health authorities emphasize that patients with a co-occurring substance use disorder and a mental disorder must receive treatment of both conditions simultaneously and these services should be strengthened. In this study, we examined whether patients receiving treatment in an intensive 12-step based outpatient unit to a greater extent experienced improvement in mental well-being than patient that were treated in a similar inpatient unit. The findings indicated that the intensive outpatient treatment may be an alternative for some of the patients with co-occurring substance use and mental disorders.

Vitenskapelig publikasjon
(side 40-49)
av Rolf Sundet
SammendragEngelsk sammendrag

Sammendrag

Artikkelen rapporterer fra et klinisk orientert forskningsprosjekt hvor informant og forsker er samme person. Studiens målsetting er å skriftliggjøre aspekt ved ambulant arbeid innen psykisk helsearbeid. En metodisk tilnærming inspirert av Interpersonal Process Recall anvendes. Ni flippoverark generert i et veiledningsforhold anvendes som stimulusmateriale for stimulert gjenerindring hos informanten. Funn i form av en narrativ framstilling av følgende aspekt ved ambulant arbeid framstilles: Organisatorisk plassering, arbeidsmåter, oppstart og kontaktetablering, pragmatisme, rammer, kunnskap og individualisering av behandling, faglig autoritet og konflikt og reparasjon. Det argumenteres for at ambulante team og familieenheter styrker det psykiske helsevernets fleksibilitet, og studiens begrensinger angis.

Nøkkelord: klinisk forskning, stimulert gjenerindring, ambulant arbeid, fleksibel behandling

Abstract

The article reports from a clinical research project where the informant and researcher are the same person. The study's objective is to give an account of aspects of ambulant work. A methodical approach inspired by Interpersonal Process Recall is applied. 9 flip chart sheets generated within a supervision group is used for stimulated recall of the informant. A narrative presentation of the following aspect of the ambulant work is given: Organizational placement, ways of working, start up, establish contact, pragmatism, frames, knowledge and individualization of treatment, professional authority and conflict, and repair. It is argued that ambulant teams and family units strengthen the flexibility of mental health services and the study's limitations are specified.

Vitenskapelig publikasjon
(side 51-60)
av Stian Biong og Anna-Sabina Soggiu
SammendragEngelsk sammendrag

Sammendrag

Recovery ved samtidige lidelser er lite dokumentert i norsk kontekst. Denne studien baserer seg på individuelle intervjuer med 13 brukere med samtidige lidelser som mottok psykososial oppfølging fra et psykisk helse- og rusteam i en bydel i en stor by i Norge. Intervjuene ble analysert ved hjelp av systematisk tekstkondensering. Hovedfunnet var at deltakernes erfaringer med recovery-orienteringen i tjenesten kunne uttrykkes som Her tar de tingene i henda og gjør noe med det. Funnet antyder at livskvaliteten for brukerne er knyttet til relasjonene og samarbeidet med teamet om de områdene og de målene som brukerne synes er viktige.

Nøkkelord: recovery, samtidige lidelser, helsetjenester, systematisk tekstkondensering

Abstract

This study is based on individual interviews with 13 service users with co-occurant disorders who were receiving psycho-social follow-up from a mental health and substance abuse team in a large Norwegian city. The main finding was that the experience of the participants with recovery orientation in the service could be expressed in the following way: Here, they get a grip on things and do something about it. This finding suggests that the quality of life of the service users is connected to the relationships and co-operation of the team within areas and with goals the service users regard as important.

(side 62-70)
av Marit Borg, Therese A. Johnson, Wendy Bryant, Peter Beresford og Bengt Karlsson
SammendragEngelsk sammendrag

Sammendrag

Involvering av personer med psykiske helseproblemer i forskning er kommet på dagsordenen i ulike land. I artikkelen presenteres situasjonen innen dette området i Storbritannia og Norge. Vi belyser konkrete erfaringer med brukerinvolvert forskning i våre to land og diskuterer likheter og forskjeller, muligheter og barrierer. Brukerinvolvert forskning innebærer en kulturendring innen forskning, og utfordrer det dominerende kunnskapsgrunnlaget. De som kjenner temaet eller fenomenene som utforskes, deltar ideelt sett i hele forskningsprosessen. Samarbeidet kan foregå på ulike vis, og de økonomiske rammer er ofte begrenset. Tid til samtaler om roller og forventninger og demokratisk planlegging er viktig.

Nøkkelord: brukerinvolvering, forskning, kunnskap, psykisk helse, politikk, praksis

Abstract

Involving people with lived experiences of mental distress in research is on the agenda in many countries. In this paper we discuss the situation in Great Britain and Norway. We offer some concrete examples of user involved research and discuss similarities and differences, opportunities and challenges in our two countries. User involved research encompass a culture-change in the research communities, and challenge the dominant knowledgebase and traditional discourses. Those who have in-depth knowledge of the topic in focus and the phenomena to be explored participate in the whole research process. There are various ways of collaborative working and the funding is often limited. Providing sufficient time and resources for democratic planning and talking through roles and expectations is important.

(side 72-80)
av Siri Søftestad og Heidi Aasen
SammendragEngelsk sammendrag

Sammendrag

Terapeuter som skoleres i psykoterapeutisk behandling av barn og unge, dyktiggjøres hovedsakelig i tilnærminger som krever kognitiv aktivitet og verbal kommunikasjon. Mange har imidlertid erfart at en del barn har begrenset utbytte av samtaleterapi. De trenger andre prosesser for å finne ordene som uttrykker deres tanker og følelser.

   Avdeling for barn og unges psykiske helse (ABUP) ved Sørlandet Sykehus ønsker å utvikle terapeutiske tilnærminger som inkluderer ulike typer uttrykks- og kontaktmidler som supplement til samtaleterapi. I denne artikkelen presenteres Prosjekt Drømmeanlegget, hvor terapeuter ble invitert til fagutvikling på et personlig og profesjonelt plan gjennom bruk av kunst og kreativitet.

Nøkkelord: fagutvikling, kunst og psykisk helse, samarbeid mellom terapeuter og profesjonell kunstner

Abstract

Therapists educated in the field of child and adolescent mental health are most often trained in approaches that require cognitive activity and verbal communication. Some children, however, have limited benefit from participating in conversation therapy. They need other processes to identify the words that express thoughts and feelings.

   The Department of Child and Adolescent Mental Health at Sørlandet Hospital wants to develop approaches that include different forms of expression and communication as supplements to conversation therapy. We present The Dream Facility Project, where therapists took part in development on a personal and professional level by using art expressions and creativity.

Fortelling
(side 89-90)
av Anonym Forfatter
Kritisk blikk
Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon