Sammendrag

Universitetet i Agder arbeider med psykisk helsearbeid innen både utdanning og forskning. Dette prosjektet har hatt som mål å analysere forskningen innen psykisk helsearbeid. Det er benyttet en kvalitativ innholdsanalyse. Funnene viser at a) psykiatriens historie gir grunnlag for å forstå mennesker som er blitt betraktet som marginaliserte, på en ny måte – ontologi, b) ulike kunnskapsgrunnlag for forståelse av helse og lidelse er nødvendig – epistemologi, og c) nye måter å møte mennesker på er inspirert av historiekunnskap og ulike kunnskapsgrunnlag – praktisk arbeid.

Nøkkelord: psykisk helsearbeid, utdanning, forskning, implementering, praksis

Samandrag

Erfaringskunnskap er vesentleg for betring av psykiske helsetenester. Brukarinvolvert forsking kan bidra til slik kunnskap. Gjennom ein litteraturstudie er målet med denne artikkelen å få meir kunnskap om opplæring i brukarinvolvert forsking i Storbritannia, Italia og Norge. Opplæring vert sett i relasjon til korleis brukarinvolvert forsking har utvikla seg, og kva posisjon den har. I litteraturstudien kom det fram at omgrepet brukarinvolvert forsking er mangetydig, og at opplæring er i utvikling. Opplæringsprogram kan ha god effekt på psykisk helse, og kunne vera del av eit generelt helsetilbod innanfor psykisk helsetenester.

Nøkkelord: brukarinvolvert forsking,opplæring,erfaringsbasert kunnskap,brukarforskar

Sammendrag

I den senere tid har det vært økt fokus på poliklinisk dagbehandling innen rusfeltet. Politiske føringer vektlegger helhetlige og integrerte tjenester på lavest mulig effektivt omsorgsnivå, og norske myndigheter understreker at behandlingstilbudet til de som har samtidige rusmiddellidelser og psykiske lidelser må styrkes. I denne studien så vi nærmere på om rusmiddelbehandling for pasienter i et nyetablert 12-trinnsbasert dagbehandlingstilbud opplevde større grad av bedring i psykisk velvære enn pasienter med et tilsvarende døgnbasert tilbud. Resultatene i studien indikerer at dagbehandlingsformen kan være et aktuelt alternativ for enkelte pasienter med sammensatte tilstander av rusmiddellidelser og psykiske lidelser.

Nøkkelord: psykisk velvære, rusmiddelavhengighet, 12-trinnsbehandling, Outcome Rating Scale

Sammendrag

Artikkelen rapporterer fra et klinisk orientert forskningsprosjekt hvor informant og forsker er samme person. Studiens målsetting er å skriftliggjøre aspekt ved ambulant arbeid innen psykisk helsearbeid. En metodisk tilnærming inspirert av Interpersonal Process Recall anvendes. Ni flippoverark generert i et veiledningsforhold anvendes som stimulusmateriale for stimulert gjenerindring hos informanten. Funn i form av en narrativ framstilling av følgende aspekt ved ambulant arbeid framstilles: Organisatorisk plassering, arbeidsmåter, oppstart og kontaktetablering, pragmatisme, rammer, kunnskap og individualisering av behandling, faglig autoritet og konflikt og reparasjon. Det argumenteres for at ambulante team og familieenheter styrker det psykiske helsevernets fleksibilitet, og studiens begrensinger angis.

Nøkkelord: klinisk forskning, stimulert gjenerindring, ambulant arbeid, fleksibel behandling

Sammendrag

Recovery ved samtidige lidelser er lite dokumentert i norsk kontekst. Denne studien baserer seg på individuelle intervjuer med 13 brukere med samtidige lidelser som mottok psykososial oppfølging fra et psykisk helse- og rusteam i en bydel i en stor by i Norge. Intervjuene ble analysert ved hjelp av systematisk tekstkondensering. Hovedfunnet var at deltakernes erfaringer med recovery-orienteringen i tjenesten kunne uttrykkes som Her tar de tingene i henda og gjør noe med det. Funnet antyder at livskvaliteten for brukerne er knyttet til relasjonene og samarbeidet med teamet om de områdene og de målene som brukerne synes er viktige.

Nøkkelord: recovery, samtidige lidelser, helsetjenester, systematisk tekstkondensering

Sammendrag

Involvering av personer med psykiske helseproblemer i forskning er kommet på dagsordenen i ulike land. I artikkelen presenteres situasjonen innen dette området i Storbritannia og Norge. Vi belyser konkrete erfaringer med brukerinvolvert forskning i våre to land og diskuterer likheter og forskjeller, muligheter og barrierer. Brukerinvolvert forskning innebærer en kulturendring innen forskning, og utfordrer det dominerende kunnskapsgrunnlaget. De som kjenner temaet eller fenomenene som utforskes, deltar ideelt sett i hele forskningsprosessen. Samarbeidet kan foregå på ulike vis, og de økonomiske rammer er ofte begrenset. Tid til samtaler om roller og forventninger og demokratisk planlegging er viktig.

Nøkkelord: brukerinvolvering, forskning, kunnskap, psykisk helse, politikk, praksis

Sammendrag

Terapeuter som skoleres i psykoterapeutisk behandling av barn og unge, dyktiggjøres hovedsakelig i tilnærminger som krever kognitiv aktivitet og verbal kommunikasjon. Mange har imidlertid erfart at en del barn har begrenset utbytte av samtaleterapi. De trenger andre prosesser for å finne ordene som uttrykker deres tanker og følelser.

   Avdeling for barn og unges psykiske helse (ABUP) ved Sørlandet Sykehus ønsker å utvikle terapeutiske tilnærminger som inkluderer ulike typer uttrykks- og kontaktmidler som supplement til samtaleterapi. I denne artikkelen presenteres Prosjekt Drømmeanlegget, hvor terapeuter ble invitert til fagutvikling på et personlig og profesjonelt plan gjennom bruk av kunst og kreativitet.

Nøkkelord: fagutvikling, kunst og psykisk helse, samarbeid mellom terapeuter og profesjonell kunstner