Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}

Hvilken plass har erfaringskonsulenter i tjenestene innenfor psykisk helse?

f. 1955

Videreutdanning i samarbeidsbasert forskning, Sosialpedagogikk, Kunst- og håndverk og flergenerasjonell psykotraumatologi. Tidligere erfaringskonsulent og prosjektmedarbeider, Nasjonalt senter for erfaringskompetanse innen psykisk helse

siv@erfaringskompetanse.no

f. 1951

Klinisk sosionom, familieterapeut og kunst og uttrykksterapeut. Seniorrådgiver og prosjektleder, Nasjonalt senter for erfaringskompetanse innen psykisk helse

eva@erfaringskompetanse.no

  • Side: 368-376
  • Publisert på Idunn: 2014-12-05
  • Publisert: 2014-12-05

Sammendrag

Denne artikkelen omhandler erfaringskonsulenter og deres rolle i de psykiske helsetjenestene. Artikkelen tar opp hvilken plass erfaringskonsulentene har i disse tjenestene, og hvilke forutsetninger som må til for å utnytte de ressursene disse representerer. For å belyse denne problemstillingen har vi presentert noe av den kunnskapen vi har skaffet fra samlinger med erfaringskonsulenter og deres arbeidsgivere, funn fra en undersøkelse blant erfaringskonsulenter som er tilsatt i offentlig tjeneste i psykisk helsefeltet, og gjennomgang av noe av den litteraturen som finnes om bruk av erfaringskonsulenter i tjenestene. Ut fra materialet konkluderes det med at erfaringskonsulentene representerer en viktig ressurs for både tjeneste- og kunnskapsutviklingen i psykisk helse.

Nøkkelord: erfaringskonsulenter, medarbeidere med brukererfaring, erfaringskompetanse, erfaringskunnskap, brukererfaringer, forskning

Summary

This article revolves around peer-support workers within the service of mental health. The article aims to bring focus on which role and function these have within this field and the prerequisites, which are necessary to harness the resources these represent. To address this issue we have presented some of the knowledge gathered from peer-support workers and their employers. Additionally a survey of peer-support working within the field of mental health was examined. Lastly, parts of the literature surrounding the use of peer-support workers within this field have been reviewed. Based in the material we conclude that peer-support workers represent an important source for development of service and knowledge in the field of mental health.

Keywords: peer-support workers, service users as co-workers, service user experience, experiencebased knowledge, service user knowledge, research

Innledning

I denne artikkelen brukes begrepet erfaringskonsulent for de som er ansatt på bakgrunn av sin brukererfaring i offentlig tjeneste på psykisk helseområdet. Erfaringskonsulenter som arbeider i eget foretak, er ikke med i vårt utvalg. Medarbeidere med brukererfaring (MB-ere) brukes når det er snakk om ansatte som har en utdanning tilrettelagt for medarbeidere med brukererfaring. Ellers blir også brukeransatte anvendt. Bruker og pasient blir brukt for tjenestemottaker i psykisk helse henholdsvis i kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten.

Nasjonalt senter for erfaringskompetanse innen psykisk helse (Erfaringskompetanse) har siden oppstart i 2006 arbeidet for å styrke bruker- og pårørendeperspektivet og bygge bro mellom fag og erfaring. Fra Stortinget har vi fått et mandat til å samle, systematisere og spre erfaringsbasert kunnskap fra bruker- og pårørendeerfaringer til fagfeltet og utdanningsinstitusjonene. Vi arbeider for at denne kunnskapen skal få en sterkere posisjon i kunnskapsutviklingen og i praksisutøvelsen.

Siden 2006 har stadig flere mennesker med egenerfaring engasjert seg som erfaringsformidlere og erfaringskonsulenter innen psykisk helse. Noen få har blitt ansatt i kommuner og spesialisthelsetjenesten. Flere av disse ønsket et møtested og en oversikt over andre erfaringskonsulenter, og ba Erfaringskompetanse om å invitere til nettverksmøte. Det første møtet ble arrangert i 2011.

I 2013 mottok vi midler fra Helsedirektoratet til prosjektet Kultur og holdningsendringer innen tjenestene på psykisk helsefeltet for å arrangere nettverksmøter. Målsetningen har vært todelt. Vi ønsket å skape en arena der erfaringskonsulenter samles fra hele landet for å utveksle erfaringer og få faglig påfyll. Erfaringskompetanse har samlet og systematisert erfaringer både fra erfaringskonsulentene og deres arbeidsgivere. Denne artikkelen er en del av det arbeidet vi gjør for å synliggjøre erfaringskonsulentens plass i tjenestene.

Metode

Artikkelen bygger på materiale innsamlet fra tre ulike kilder. Vi har gått gjennom referater og PowerPoint-presentasjoner fra fem nettverkssamlinger. På to av samlingene har også arbeidsgivere deltatt. Gjennomsnittlig har det vært 30 deltakere hver gang. I 2013 gjennomførte vi en spørreundersøkelse blant de erfaringskonsulentene som vi har oversikt over (totalt 51 pr. 2013). Undersøkelsen ble sendt ut på quest-back. Fordi vi så på det som en intern undersøkelse uten direkte etiske dilemmaer, ble den ikke meldt inn til Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste. I ettertid har vi vurdert det slik at den skulle vært innmeldt. Til tross for at det er et lavt antall respondenter (21 av 51), mener vi at undersøkelsen gir oss gode antydninger om hvilken plass erfaringskonsulentene har i tjenestene. Vi har også gått gjennom litteratur som har fokus på erfaringer med bruk av erfaringskonsulenter i tjenestene, alt fra masteroppgaver, prosjektrapporter og artikler. Når vi sammenholder vår undersøkelse, erfaringer fra samlinger og annen litteratur, får vi et ganske godt bilde av dagens situasjon.

Utdanning og ansettelser

Sosial- og helsedirektoratets rapport Brukermedvirkning – psykisk helsefeltet. Mål, anbefalinger og tiltak i Opptrappingsplan for psykisk helse (2006) tok for seg brukermedvirkning og omhandlet også ansettelse av personer med brukererfaring. Med midler fra direktoratet startet Rådet for psykisk helse opp arbeidet med prosjektet Med livet som kompetanse. Det ble blant annet foretatt en kartlegging av satsingen på erfaringskonsulenter. Prosjektet ble avsluttet med en konferanse hvor det fra Arbeids- og velferdsetaten (NAV) sin side ble forespeilet en større satsing på utdanning for denne målgruppen. Utdanning av medarbeidere med brukererfaring ble gjennomført i Bærum og Nedre Buskerud i en kortere periode. Utdanningen i Nedre Buskerud ble anbefalt gjennom en forskningsbasert evaluering, men ble nedlagt på grunn av manglende økonomisk støtte (Biong, Fugletveit & Lofthus, 2012).

Helsedirektoratet formidler på sin nettside at MB-utdanningen er etablert, men denne utdanningen er kun tilgjengelig i Bergen, hvor de startet opp i 2006.

I forbindelse med utlysning av midler til Kultur og holdningsendringer innen tjenestene på psykisk helsefeltet i 2012 står det:

Det er etablert en «MB-opplæring» (AMO-kurs) som gir brukere av den psykiske helsetjenesten en opplæring/bevisstgjøring i hvordan egne erfaringer og ressurser kan tas i bruk i arbeid med andre psykisk syke. Utdanningen er ingen forutsetning for å bli ansatt som medarbeider med brukererfaring/erfaringskonsulent (Helsedirektoratet, 2012).

Myndighetene har gitt signaler om hva hensikten med ansettelse av erfaringskonsulenter bør være.

I 2011 kom heftet Medarbeider med brukererfaring – en ressurs med råd til de som vil ansette erfaringskonsulenter/medarbeidere med brukererfaring: «Tilsetting av medarbeidere med brukererfaring er én av flere måter å styrke brukerperspektivet og brukermedvirkning i tjenestene på» (NAV/Helsedirektoratet, 2011, s. 3).

Erfaringskonsulentenes plass i tjenestene

På landsbasis utgjør stillingene som erfaringskonsulenter antagelig ikke mer enn ca. 50 årsverk. Av 21 personer i vår undersøkelse svarer fem at de har full stilling, og åtte at de har halv stilling eller mer. Det kan stilles spørsmål om dette er representativt, men hvis det er tilfellet, kan vi kan anta at det er omkring hundre erfaringskonsulenter ansatt i ulike stillingsstørrelser pr. 2013. De vi har kontakt med, er eksempelvis ansatt i helseforetak, kommuner, akademia, brukerstyrte sentre og NAV.

Totalt er det til sammen 28 611 årsverk innen spesialisthelsetjenesten og psykisk helsearbeid i kommunene pr. 2012. Av disse er det 11 942 årsverk i kommunalt psykisk helsearbeid (Sintef, 2013) og 16 669 innen psykisk helsevern (Helsedirektoratet, 2012). Antallet erfaringskonsulenter utgjør med andre ord en svært liten andel av det totale antall stillinger innen psykisk helsetjenester.

Når det gjelder ansettelsesforhold, svarte 71 prosent av våre respondenter at de var ansatt i engasjementsstillinger. 29 prosent hadde faste stillinger. Noen ønsker utvidelse av stillingsstørrelsen, mens andre var fornøyd med å ha deltidsstilling. I vårt materiale er flertallet av erfaringskonsulentene ansatt i helseforetak. Et mindretall er ansatt i kommunene. Vi var også opptatt av å finne ut i hvilken grad erfaringskonsulentene hadde forankring i brukermiljøene. De fleste hadde formell kontakt, da spesielt gjennom brukerråd og andre typer faste møter. Noen hadde bare ad hoc-kontakt. Oftest ble Mental Helse nevnt som samarbeidspart. Mange uttrykte at deres rolle er å medvirke til at brukerorganisasjonene i større grad blir involvert i tjenestene for å øke brukermedvirkningen. 4 av 21 svarte at de hadde liten eller ingen kontakt med brukerorganisasjonene.

Undersøkelsen viser at arbeidsoppgavene er varierte. En av våre respondenter beskrev sin rolle slik:

Jeg er ansatt delvis for å øke samarbeidet mellom klinikk og organisasjonene, og jeg opplever at dette har effekt på systemnivå. På tjenestenivå fungerer jeg selv som erfaringsformidler, men henter inn andre, f.eks. til personalundervisning, når de trenger undervisning om noe som ligger utenfor min erfaringskunnskap. Ellers tilbyr jeg pasientene samtaler som noen ganger gjør dem bedre i stand til å medvirke i egen behandling.

Flertallet arbeider på systemnivå og med undervisning, som oftest i tillegg til andre oppgaver, som direkte bruker-/pasientkontakt, administrasjon og forsknings-/utviklingsarbeid. Av konkrete oppgaver nevnes: Hjelp med klagesaker, følge til advokat, snakke med innlagte pasienter, uttale seg i media, deltakelse i kvalitetsråd og ved ansettelser, psykiatrifagråd, kompetansegruppe, intern og ekstern kommunikasjon, likemannsrelaterte oppgaver, medforskning og nettbaserte tilbud. Vår oppfatning både fra undersøkelsen, litteratur og samlingene er at det er stor variasjon i hvordan man fyller rollen som erfaringskonsulent i offentlige stillinger.

På spørsmål om veiledning, mentorordning og opplæring i stillingen svarte de aller fleste at de ikke hadde ekstern veileder eller mentor, mens de fleste fikk noe intern opplæring. Det ble uttrykt behov for et mer systematisk opplæringstilbud, og da spesielt i forbindelse med systemkunnskap og lovverk.

Når det gjelder arbeidsbeskrivelser, har flere savnet dette. Mange har selv utarbeidet sine egne. De fleste som var ansatt i engasjementstillinger på åremål, ønsket fast stilling. Angående utdanningsbakgrunn har vi inntrykk både fra vår undersøkelse og litteraturen at de fleste har fullført videregående og har høyere utdanning. I vår undersøkelse svarte 80 prosent at de hadde utdanning på høgskole eller universitetsnivå. Å komme i arbeid etter en lengre sykemelding og eventuell uførepensjon kan være vanskelig for mange. Det å få muligheten til å bruke sin erfaringskompetanse i stillinger som erfaringskonsulenter, har for noen betydd at de faktisk har kommet inn i arbeidslivet igjen (Erfaringskompetanse, 2013).

Sammenholdt med rapporten Med livet som kompetanse, hvor man har sett på hvordan disse stillingene kan virke yrkeshabiliterende, stemmer dette godt:

Brukeransettelser kan snu en avgjørende hindring for sysselsetting, det at man har vært lenge borte fra arbeidslivet, til en viktig kompetanse, at man har god «innenfrakjennskap» til helsetjenester for psykiske lidelser (Rådet for psykisk helse, 2008, s. 6).

Erfaringskonsulenter – en viktig ressurs

To erfaringskonsulenter har skrevet artikler om hvordan de fyller sine stillinger innen psykisk helsevern. Sundfør beskriver hvordan han har utviklet og gjennomfører «I-samme-båt-samtaler», der han møter brukere alene. Videre har det på institusjonen blitt opprettet et «Kulturhjørne», der det er mulig for organisasjonene å komme inn for å informere både brukere og ansatte (Sundfør, 2012).

Jørgensen har beskrevet hvorfor erfaringskonsulentene er viktige for tjenestene. Hun skriver at erfaringskonsulenter kan gi fagmiljøet større tilfang av kunnskap fra et bruker- og pårørendeperspektiv og bidra til økt og mer systematisk bruk av erfaringskunnskap. Videre mener hun at de kan være med på å sikre at brukernes rettigheter blir ivaretatt etter intensjonene i lovverk og sentrale føringer. De kan representere en motvekt til den evidensbaserte kunnskapen som eneste gyldige kunnskapskilde. «Hva skal jeg gjøre nå, begynne å jobbe i ei pølsebu?» (Jørgensen, 2013, s. 16). Dette var noe Jørgensen fikk formidlet fra en behandler ved et annet distriktpsykiatrisk senter i forbindelse med at det ble ansatt en erfaringskonsulent (Jørgensen, 2013).

Hva som anses som et av de viktigste bidragene fra erfaringskonsulentene i møte med den som sliter, kommer også til syne i vår undersøkelse. Flere av erfaringskonsulentene sier at noe av det viktigste de gjør er å formidle håp. De er levende eksempler på at det går an å komme seg etter å ha vært gjennom tøffe livserfaringer. Forutsetningen er at de kan formidle sine erfaringer på en måte som er avklart og ryddig. En av erfaringskonsulentene uttalte:

Man må ha bearbeidet sin egen historie og være svært god på selvavgrensning. Dette trenger man i møte med skepsis og sårbarhet hos fagfolk og i møte med menneskers «livssmerte». Så lenge dette er nybrottsarbeid, er det en stor fordel om formidlingsevnen er god både muntlig og skriftlig (Erfaringskompetanse, 2013).

Forskning viser til at erfaringskonsulentene legger større vekt på problemstillinger som brukerne og pasientene er opptatt av, på grunn av egen erfaring fra svikt i tjenestene (Rådet for psykisk helse, 2008).

Dette stemmer overens med det arbeidsgivere i våre samlinger har formidlet.

Tidlige erfaringer fra Bærum

I perioden 2000–2007 hadde Bærum kommune ansatt fire erfaringskonsulenter. Erfaringene derifra ble oppsummert slik:

Brukermedvirkning ble på mange måter et bærende prinsipp for planleggingen av psykiske helsetjenester i Bærum i denne perioden. Det er derfor interessant å se hvilke konsekvenser denne medvirkningen fikk for tjenestetilbudet i kommunen, spesielt rette fokus på de sakene som ble regnet som spesielt viktig for brukermiljøene (Elvemo, 2008, s. 339).

Villa Walle, et brukerstyrt hus, ble opprettet i 2004, en brukerstyrt reisekafé som drives etter likemannsprinsipper, og Møllabussen, der «bruker kjører bruker», kom i gang takket være konsulentene. Brukermedarbeiderne ble sentrale i å få til bedre informasjonsflyt om hva det innebærer å ha en psykisk lidelse, brukernes rettigheter, tjenestetilbud og om aktuelle brukerorganisasjoner. Prosjektene «Ny giv – uføre som en ressurs» og «MB-prosjektet» er eksempler Elvemo gir i sin artikkel, og avslutter med følgende:

Mange kommuner, helseforetak og lokallag av brukerorganisasjoner sliter med å finne felles arenaer for dialog og samhandling. Å ansette personer med brukerbakgrunn i administrasjonen og i klinisk arbeid vil bety å angripe denne problemstillingen, samtidig som viktig kompetanse bringes inn. Det bør derfor være en målsetting at erfaringskompetanse skal vektlegges og nyttegjøres på lik linje med faglig kompetanse (Elvemo, 2008, s. 343).

Internasjonal forskning

I en artikkel i Tidsskrift for psykisk helsearbeid blir internasjonale erfaringer med brukeransettelser presentert. Vi vil trekke fram noen momenter derifra: Ansettelse av erfaringskonsulenter kan bidra til holdningsendringer i samfunnet. Det er ikke noe som tyder på direkte negative konsekvenser ved ansettelse av erfaringskonsulenter. De kan bidra til å holde fokus på viktige problemstillinger når det gjelder svikt i tjenestene. Og kan bidra til å bedre behandlingsresultatene og utgjøre en viktig forskjell i kvalitetsutviklingsarbeid. Noen forutsetninger som ligger til grunn for å lykkes, er klare arbeidsinstrukser med tydelig og realistiske forventinger (Nyttingnes, 2008).

Viktige forutsetninger som bør være til stede

Elvemo beskriver hvilke råd tidligere kollegaer med erfaringskompetanse gir i forbindelse med ansettelse av erfaringskonsulenter. Noe av det de vektla, var at arbeidsgiver må finne en balanse mellom krav, forventninger, utfordringer, trygghet og ressurser. De fremhevet fordelen ved at det blir tilsatt to eller flere på hver arbeidsplass. Medarbeiderne må få nødvendig opplæring og kollegaer, og arbeidsgivere må vektlegge medarbeidernes ressurser, erfaringer og arbeidsevne, og ikke problemer og begrensninger (Elvemo, 2008).

Nødvendigheten av opplæring og faglig støtte kommer også fram i evalueringsrapporten «Brukertilsetting som virkemiddel for å bringe inn brukerperspektivet i senterets virksomhet og en arbeidsmetode for kvalitetsheving og kvalitetssikring av tjenestene».

Om brukertilsetting uttales følgende: «For å lykkes med brukertilsetting er det viktig at virksomheten er beredt på å gi den tilsatte faglig og sosial støtte» (Universitetssykehuset i Nord-Norge HF, 2010, s. 16).

Ved Sørlandet sykehus ble den første erfaringskonsulenten ansatt i 2006. I 2013 er det ansatt syv erfaringskonsulenter ved forskjellige avdelinger. Erfaringene herfra viser at stillingene er viktige for å ivareta bruker- og pårørendeperspektivet i fagmiljøet. Det styrker institusjonens kontakt med brukerorganisasjonene. En mulig forutsetning for at erfaringskonsulentene skal fungere som endringsagenter når det gjelder å styrke brukerperspektivet og brukermedvirkningen, er at de har en forankring i brukermiljøet.

For å lykkes med ansettelse av erfaringskonsulenter er gode rammebetingelser nødvendig. I det ligger også utdanning, støtte og veiledning. Dette samsvarer med funn fra vår undersøkelse, erfaringer gjort på samlingene og annen litteratur. En del brukeransatte opplevde at det var lite tid og penger til å fylle oppgavene de hadde, og flere steder manglet gode stillingsbeskrivelser. (…) Mulige løsninger er klare stillingsbeskrivelser, men også opplæring av øvrige ansatte om nytten av brukeransettesler (Nyttingnes, 2008, s. 313).

En arbeidsgiver uttalte i sitt innlegg på en av våre nettverkssamlinger:

Stillinger som er mer «odde», krever en større tydelighet og tilrettelegging i organisasjonen. Arbeidsgiver må være «tett» på stilling som erfaringskonsulent og ha en kontinuerlig drøftelse av aktuelle arbeidsoppgaver. Prioritering av oppgaver og ev. tilrettelegging er viktig. Arbeidsgiver må etterspørre erfaringskompetansen og være villig til å ta den med i sine vurderinger (Erfaringskompetanse, 2013).

Drøfting

For at arbeidsforholdene til den enkelte erfaringskonsulent skal bli så god som mulig i framtida, er det visse hensyn som bør drøftes. Det er grunn til bekymring når det gjelder manglende systematisk tilbud om opplæring. Spørsmålet er om det bør være obligatorisk opplæring, og om en utdanningsinstitusjon skal ivareta dette behovet. Et argument for å ha en obligatorisk opplæring er kvalitetssikring i forbindelse med å bevisstgjøre egne historier. Vi ser at erfaringskonsulentene har ulike behov for opplæring, og at det kan være aktuelt med ulike tilbud.

Erfaringskonsulentene understreker nødvendigheten av å ha et bearbeidet og reflektert forhold til sine psykiske helseutfordringer. Vi mener at det bør stilles krav til de som blir ansatt, og at de bør få muligheten til en opplæring/utdanning før de trer inn i stillingene. MB-utdanningen i Bergen er et lokalt NAV-tiltak. Det er imidlertid ikke en aktuell opplæringsmodell for ansatte erfaringskonsulenter i hele Norge. En studie som kan belyse de faktiske behov erfaringskonsulenter har, er noe som peker seg ut. Det bør også undersøkes nærmere hvilke erfaringer man har gjort seg når det gjelder opplæring og veiledning/mentorordninger for eksempel i Nederland og Storbritannia.

Etter vår mening har erfaringskonsulentene en viktig rolle for å endre holdninger og kultur innad i tjenestene. For å ivareta dette på best mulig måte mener vi at de bør ha jevnlig kontakt med brukerfeltet.

Mange erfaringskonsulenter ansettes som den eneste med brukererfaring. Vår egen undersøkelse, artikler og studier om arbeidsforhold for erfaringskonsulenter viser at dette kan være uheldig. For erfaringskonsulentene er det ekstra utfordrende fordi de skal bidra til bevisstgjøring av holdninger, verdier og språk både hos medarbeidere og i ledelsen. Dette er en stor oppgave som det kan være utfordrende å være alene om over tid.

Noen erfaringskonsulenter har blitt headhuntet direkte inn i stillingene. Vi spør om dette kan føre til en uheldig binding til arbeidsgivere. Den ansatte kan lettere komme i en lojalitetskonflikt mellom på den ene siden å representere en kritisk stemme til det bestående og å ivareta brukerperspektivet, og på den andre siden bli en del av systemet og forsterke allerede eksisterende uønskede holdninger. Ved å lyse ut stillingene med klare krav og stillingsbeskrivelser trenger ikke dette å bli noe problem.

Altfor få erfaringskonsulenter har fått tilbud om faste stillinger. Dette kan tyde på at de ennå ikke har fått sin naturlige plass i tjenestene, og at vi er i en prøveperiode. Det er etter vår mening på tide at prøveperioden avsluttes, og at det utarbeides retningslinjer der det stilles krav om ansettelse av erfaringskonsulenter i spesialisthelsetjenesten så vel som i kommunene. At Helsedirektoratet har gitt prosjektmidler til å ansette erfaringskonsulenter i tjenestene, har vært positivt og bidratt til at mange er ansatt i midlertidige engasjementer. I 2013 ble det bevilget fire millioner. Ifølge direktoratet ble det søkt om til sammen 11 millioner. Dette viser at det er vilje til å prøve å ansette erfaringskonsulenter flere steder.

Erfaringskonsulentene representerer noe verdifullt og vesentlig annerledes enn det som fagpersoner kan bidra med både på system- og individnivå. Det trengs derfor en større satsning i årene framover om vi skal lykkes i likestilling mellom erfaring og fag.

Fra brukerne selv etterspørres det større vektlegging innen tjenestene av hverdagsutfordringene som mennesker med psykiske helseproblemer står overfor. Dette er sentralt i en recovery-tilnærming. Vi mener at erfaringskonsulenter bidrar til større vektlegging av recovery og kan være ambassadører for dette i tjenestene. Erfaringskonsulentene har selv understreket hvor viktig formidling av håp er. De har sagt at det ikke bare gjelder i sin kontakt med brukere og pasienter, men også med fagpersoner. Fagpersoner trenger å oppleve at selv de pasientene og brukerne som det har sett helt håpløst ut for, kan bli velfungerende og symptomfrie. Og at mange kan leve et godt liv på tross av symptomer. Takket være erfaringskonsulenter i tjenestene har vi eksempler på at fagpersoner med egenerfaring har turt å løfte frem sine erfaringer, og slik utvikle en dobbelkompetanse. Dette er sentralt for å endre holdninger. Erfaringskonsulentene er levende eksempler på at gode recovery-prosesser er mulig både for andre brukere, pasienter, pårørende og fagpersoner samt ledelse på sine arbeidsplasser. Flere mener at rollen som håpsbærer er den mest sentrale de har. Kanskje er det helt grunnleggende for å komme inn i en recovery-prosess å se at andre har greid å ta kontroll over eget liv.

Konklusjon

Det er ingen grunn for de ansatte i helseforetak og kommuner å frykte at de må finne seg jobb i en pølsebod. Det er svært langt igjen før antallet erfaringskonsulenter vil true andre yrkesgrupper i psykiske helsetjenester. Det er ansatt altfor få erfaringskonsulenter i forhold til annet fagpersonell, og i tillegg er de færreste ansatt i faste stillinger. I årsverk betyr det 100 erfaringskonsulenter mot 28 600 årsverk i andre stillinger.

Etter vår mening bør erfaringskonsulentene få en viktigere rolle i fremtiden. På systemnivå kan de være med på en bevisstgjøring når det gjelder stigma, maktforholdene og det språket som tjenestene er dominert av i dag. De kan bidra til at erfaringskunnskapen også får en mer sentral plass i kunnskapsutviklingen. Dette forutsetter opplæring og veiledning samt trygge rammebetingelser for stillingene. På individnivå er de viktige håpsbærere og forbilder.

Det er gjort tilstrekkelig med forskning som viser at det er virksomt å ansette erfaringskonsulenter. Eventuell videre forskning må dreie seg om hva som skal til for at erfaringskonsulentene får god nok opplæring, veiledning og eventuell mentorordning. En helhetlig satsning må til på alle nivå i tjenestene for å få til en likestilling mellom erfaringskompetansen og fagkunnskapen.

Referanser

Biong, S., Fugletveit, & Lofthus, A-M. (2012). Forskningsbasert evaluering av utdanningen. Medarbeider med brukererfaring – i Nedre Buskerud. Drammen, Høgskolen i Buskerud. Hentet fra http://www.hibu.no/sfiles/1/74/14/15/23/1/file/forskningsrapport-nr.-412-forskningsbasert-evaluering-mb-utdanning-biong-fugletveit-og-lofthus.pdf

Elvemo, O. (2008). Med brukererfaring som spesialkunnskap. Tidsskrift for psykisk helsearbeid, 5(4) 337–344.

Helsedirektoratet (2012). IS-2074 – SAMDATA – Spesialisthelsetjenesten. Hentet fra http://helsedirektoratet.no/publikasjoner/samdata-2012/Publikasjoner/samdata-spesialisthelsetjenesten-2012.pdf

Helsedirektoratet (2013). Kultur og holdningsendringer innen tjenestene på psykisk helsefeltet. Hentet fra http://helsedirektoratet.no/tilskudd/Sider/kultur-og-holdningsendringer-innen-tjenestene-pa-psykisk-helsefeltet-2013.aspx

Jørgensen, C. (2013). Om å bli ansatt i en helt ny rolle og funksjon i et DPS. Dialog nr. 3 (s. 14–20).

Nasjonalt senter for erfaringskompetanse innen psykisk helse (Erfaringskompetanse.no), (2011–2013). Diverse nettsaker om erfaringskonsulenter. Hentet fra http://www.erfaringskompetanse.no/ny-kunnskap/prosjekter/erfaringskonsulenter

Nasjonalt senter for erfaringskompetanse innen psykisk helse (Erfaringskompetanse.no) (2011–2013). Upublisert undersøkelse og upubliserte referater fra samlinger for erfaringskonsulenter.

NAV og Helsedirektoratet (2011). Medarbeider med brukererfaring – en ressurs. Hentet fra http://helsedirektoratet.no/publikasjoner/medarbeider-med-brukererfaring-en-ressurs/Sider/default.aspx

Nyttingnes, O. (2008). Er brukeransettelser mulig og ønskelig? Internasjonale erfaringer med brukeransettelser i psykiske helsetjenester. Tidsskrift for psykisk helsearbeid, 5(4) 310–320.

Rådet for psykisk helse (2008). Med livet som kompetanse. Hentet fra http://www.psykiskhelse.no/novus/upload/file/Medlivetsomkompetanse_lav.pdf

SINTEF-rapport (2011). Kommunale tiltak i psykisk helsearbeid, årsverksstatistikk og analyser av kommunal variasjon. Hentet fra http://www.sintef.no/upload/Helse/Arbeid%20og%20helse/Kommunale%20tiltak%20i%20psykisk%20helsearbeid%202011.pdf

Sosial- og helsedepartementet (1998). St.prp. nr. 63 (1997–1998). Om opptrappingsplan for psykisk helse 1999–2006. Hentet fra http://www.regjeringen.no/nb/dep/hod/dok/regpubl/stprp/19971998/stprp-nr-63-1997-98-.html?id=201915

Sosial- og helsedirektoratet IS-1315 Rapport (2006). Brukermedvirkning – psykisk helsefeltet. Mål, anbefalinger og tiltak i Opptrappingsplan for psykisk helse. Hentet fra: http://www.helsedirektoratet.no/publikasjoner/plan-for-brukermedvirkning-mal-anbefalinger-og-tiltak-i-opptrappingsplanen-for-psykisk-helse/Publikasjoner/plan-for-brukermedvirkning-mal-anbefalinger-og-tiltak-i-opptrappingsplanen-for-psykisk-helse.pdf

Sundfør, K. O. (2012). Fra bruker til erfaringskonsulent. Tidsskrift for psykisk helsearbeid, 9(4) 366–369.

Universitetssykehuset i Nord-Norge HF, Psykiatrisk senter for Tromsø og omegn (2010). Brukertilsetting som virkemiddel for å bringe inn brukerperspektiv i senterets virksomhet og en arbeidsmetode for kvalitetsheving og kvalitetssikring av tjenestene. Hentet fra: http://www.unn.no/getfile.php/UNN%20INTER/Enhet/Allmennpsykiatri_web/PSTK/Sluttrapport%20fra%20brukermedvrikningsprosjekt.pdf

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon